Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Konkurranse og etikk Vårkonferansen Norges Handelshøyskole 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Konkurranse og etikk Vårkonferansen Norges Handelshøyskole 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Konkurranse og etikk Vårkonferansen Norges Handelshøyskole 2005

2 Oversikt Tre spørsmål: 1.Er kunnskap om andres normer og verdier et konkurransefortrinn? 2.Er egne normer og verdier en konkurranseulempe? 3.Hva er en god moralsk arbeidsdeling mellom marked og myndigheter?

3 1. Etikk som konkurransefortrinn Er det nødvendig for bedrifter å ha kjennskap til hvilke normer og rettferdighetsidealer folk har? Det tradisjonelle svaret fra litteraturen om bedrifters samfunnsansvar (CSR): –Renommé og merkevarebygging –Fokus på forbrukernes holdninger Viktig også overfor andre grupper –Arbeidstakere –Samarbeidspartnere

4 Ikke et marginalt fenomen Incentiver –Hvorfor kan bruk av incentiver noen ganger slå feil? Blodgivere, dugnad, henting i barnehagen: Effektivitetslønn –En form for gavebytte? Minstelønn –Kan fraværet av minstelønn være en måte å påvirke arbeidsgivernes oppfatning av hva arbeidstakerne forventer i lønn? Skatteunndragelse –Kan skatteunndragelse delvis være en måte å korrigere for urettferdigheter i skattesystemet? Folk er ikke bare opptatt av snever egeninteresse: –Opptatt av å innfri andres forventninger og av å gjøre det de oppfatter som riktig

5 Bare rasjonalisering? Er folk virkelig villige til å ofre økonomisk egeninteresse for å opptre rimelig eller rettferdig? –Opptrer vi rimelig bare fordi vi er redde for reaksjoner eller renommé? En enkel test: diktatorspillet –I diktatorspillet skal en person, under anonymitet, dele en sum penger mellom seg selv og en annen spiller. –Standard økonomisk teori har en enkel prediksjon: alle spillerne vil ta hele beløpet. Bare en minoritet gjør det. –I snitt gir folk 25% til motspilleren. Robust resultat

6 Hvilke rettferdighetsidealer? På NHH har vi nylig gjennomført et eksperiment hvor vi lot studentene fordele penger som de selv hadde bidratt til å produsere. –Bidro med ulik innsats og ulikt talent Hvilken vekt legger studentene på rettferdighetsbetraktninger? –I snitt ga studentene 27% av pengene til sin medspiller –30% tar alt, 30% gir det de mener er rettferdig, 40% gjør en avveining. Hvilket rettferdighetsideal hadde de? –Lik fordeling – uavhengig av både talent og innsats (ca. 40%) –Fordeling i henhold til innsats (ca. 44%) –Gi hver spiller det han/hun har produsert (16%) Hva skjer i mer ”realistiske situasjoner”? –I et annet eksperiment lot vi studentene gjøre en reell arbeidsoppgave. –Andelen som ble gitt til medspilleren økte til 37%

7 2. Kan genuint etiske bedrifter overleve? Påstand: konkurranse mellom bedriftene vil føre til at genuint etiske bedrifter, dvs. bedrifter som gjør det etisk riktige selv når det ikke lønner seg, går konkurs eller blir kjøpt opp –Spesielt med et effektivt eierskapsmarked Svar: Selv i markeder med konkurranse vil det være et visst handlingsrom. –Eiermarkedet ikke alltid effektivt –I enkelte situasjoner kan det å være genuint etisk være et konkurransefortrinn Revisorer og meglere? –Eiere kan akseptere lavere avkastning Det er eierne – ikke bedriftsledelsen – som bør være den primære adressat for krav om økt samfunnsansvar –Passive eiere er et grunnleggende problem

8 Etiske retningslinjer for Petroleumsfondet Tre spørsmål som ligger til grunn for utformingen av etiske retningslinjer 1.Hvem sine interesser skal fondet søke å ivareta? 1.Interessene til fremtidige generasjoner av nordmenn 2.Interessene til personer som blir påvirket av virksomheten til selskapene fondet er medeier i. 2.Hva skal vi bry oss om? 1.Gode konsekvenser av fondets strategi: 1.Avkastning og risiko (også et etisk hensyn) 2.På virksomheten til de selskapene fondet eier 2.Unngå å medvirke til visse typer adferd 1.Produksjon av visse produkter 2.Brudd på menneskerettigheter 3.Hvordan håndtere vi situasjoner med potensiell målkonflikt? 1.Identifisere situasjoner hvor det er sammenfall av interesser 2.Absolutt prioritet til visse type hensyn

9 3. Moralsk arbeidsdeling Moralsk arbeidsdeling – og Adam Smiths usynlige hånd –Forfølgelse av egeninteressen står ikke nødvendigvis i konflikt med allmenninteressen “ By pursuing his own interest he frequently promotes that of society more effectually than when he really intends to promote it.” (WN, s. 456) –Vår blandingsøkonomi er basert på ideen om en moralsk arbeidsdeling mellom myndighet og marked. Ideelt sett skal myndighetene regulerer markedet og sikrer en rettferdig fordeling. Da gjenstår bare én oppgave – å sikre effektiv ressursutnyttelse – og den oppgaven løser markedet best ved å maksimere profitt.

10 Norske bedrifter i svake stater Arbeidsdelingen bryter ofte sammen og fungerer aldri helt –Myndighetene regulerer ikke økonomisk aktivitet effektivt Man kan ikke regulere alle detaljer Man kan ikke alltid ligge i ’forkant’ av utviklingen –Andre aktørers muligheter og vilje vil variere over tid og mellom land Svake nasjonale myndigheter Mangel på informasjon og/eller ressurser Er det blitt viktigere for bedrifter å ta et samfunnsansvar? –For bedrifter i Norge: nei! Utviklingen i forrige århundre var kjennetegnet av at myndighetene tok ansvar for stadig flere oppgaver –For norske bedrifter i utlandet: ja! I en rekke land hvor norske selskaper etablerer seg fungerer ikke den moralske arbeidsdelingen Ikke opplagt at den norske bakgrunnen, og de norske idealene, er et godt utgangspunkt for disse utfordringene.


Laste ned ppt "Konkurranse og etikk Vårkonferansen Norges Handelshøyskole 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google