Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvor er foreldrene? Christian Hellevang 1. Hvem er Christian Hellevang Nestleder i FUG Tidligere sekretariatsleder i ORTRATEK ( Opplæringsrådet for transporttekniske.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvor er foreldrene? Christian Hellevang 1. Hvem er Christian Hellevang Nestleder i FUG Tidligere sekretariatsleder i ORTRATEK ( Opplæringsrådet for transporttekniske."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvor er foreldrene? Christian Hellevang 1

2 Hvem er Christian Hellevang Nestleder i FUG Tidligere sekretariatsleder i ORTRATEK ( Opplæringsrådet for transporttekniske fag) Tidligere nestleder i Norsk Studentunion Har 2 barn; - Anna 18 år – 3.klasse på studiespesialisering - Peter 16 år – 1.klasse på studiespesialisering 2

3 3 Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er et selvstendig rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker om samarbeid mellom skole og hjem. FUG skal arbeide for godt samarbeid mellom skole og hjem, og skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng, jf. forskrift i opplæringsloven § FUG skal videre arbeide for å styrke foreldreengasjement og foreldreinnflytelsen i grunnopplæringen gjennom informasjon, skolering og veiledning overfor foreldre. Utvalget har et spesielt ansvar for å stimulere dialogen mellom hjem og skole. Det er en viktig oppgave for utvalget å bidra til å få alle foreldre med i dette arbeidet. FUG:

4 4 Ny forskrift august 2009 § 20-1 Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova § 1-1 og § 13- 3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring.

5 ”Foreldre er en ressurs i skolen. Skoler som evner å bruke dem, og som samtaler med foreldrene, tror jeg vil utvikle seg raskere enn andre skoler og bevare gnisten” Tor Kristiansen: Foreldrene - skolens nye ressurs. Damm 2004

6 6 Kunnskapsløftet Generell del ”Foreldra har primæransvaret for oppfostringa av barna sine. Det kan ikkje overlatast til skolen, men bør utøvast også i samarbeidet mellom skole og heim. For læringsmiljøet femner også om foreldra.” ”Dersom skolen skal fungere godt, krevst det ikkje berre at elevane kjenner kvarandre, men at også foreldra kjenner både kvarandre og kvarandres barn.”

7 7 Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa ”Foreldre har hovudansvaret for eigne barn og dei har stor innverknad på motivasjonen og læringsutbyttet deira. Samarbeidet mellom skole og heim er sentralt både for å skape gode læringsvilkår for kvar einskild elev og for eit godt læringsmiljø i gruppa og på skolen. Ein føresetnad for godt samarbeid er god kommunikasjon…” ”Samarbeidet mellom skole og heim er eit gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og leggje til rette for samarbeidet… Foreldre skal ha reelt høve til innverknad på eigne barns læringsarbeid fagleg og sosialt.” Læringsplakaten: ”Skolen skal leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre får medansvar i skolen”

8 Valget foregår i skolen Elevene tar valget i skolen Mange foreldre føler avmakt 8

9 Mangel på rollemodeller Der jeg bor er det flest akademikere 9

10 Arbeidsuken Der jeg bor har man arbeidsuke i juni den sommeren man går ut av 10.klasse, dvs etter at man er ferdig med valg av utdanning 10

11 Arbeidslivet er mystisk Mange barn aner ikke hva vi foreldre jobber med Mange barn får ikke sommerjobb Arbeidslivet blir uklart Og man risikerer å gå igjennom hele ungdommen uten å få et bilde av hva arbeidslivet er 11

12 Foreldre som sparringspartnere: Linjevalg, blokkvalg, omvalg, videre utdanning Noen skoler inviterer elever og foreldre sammen til en samtale enten før skolestart eller de første dagene på skolen Foreldre – en ubrukt ressurs! 12

13 Utdanningsvalg – hele skolens ansvar? Utsagnene fra skoleledere med ungdomstrinn om yrkes- og utdanningsveiledningen ved skolen : På vår skole har vi tilfredsstillende kompetanse med hensyn til yrkes- og utdanningsveiledning til ungdom Mulighetene er begrensede med hensyn til å gi elevene et realistisk bilde av hva ulike utdannings- og yrkesvalg vil innebære Det er vanskelig å se at rådgiver med sin erfaring og kompetanse, kan erstattes av andre (i eller utenfor skolen) i utdannings- og yrkesveiledningen av ungdom For at elevene skal få et realistisk bilde av hva et utdannings- eller yrkesvalg innebærer, må videregående skoler og aktører i arbeidslivet bidra i rådgivningen 13

14 fortsettelse Opprustning av kompetanse i yrkes- og utdanningsveiledning er et satsingsfelt ved vår skole På vår skole er vi i stor grad overlatt til oss selv og våre egne ressurser i yrkes- og utdanningsveiledningen av elever Et karrieresenter med spesialkompetanse i yrkes- og utdanningsveiledning av ungdom ville være bedre egnet til å gi elevene slik veiledning enn en skole kan være Det er til beste for elevene om kontaktlærere overtar noen av oppgavene som rådgivere tradisjonelt har hatt i yrkes- og utdanningsveiledningen Foreldre må i større grad involveres i elevenes utdannings- og yrkesvalg 14

15 Ditt livs viktigste valg!

16 16 Du kan gjøre alt! Gjør det DU vil!

17 17

18 Valg av utdanning:Tre kategorier Om kontinuitet og brudd. –Det 13.årige løpet. Utdanningssystemet legger opp til en rasjonell aktør, men på vei inn i voksenlivet er det mye annet som spiller inn. 3 kategorier: Klarer seg uansett. Tar sosialt ansvar. De som strever. 18

19 Valg av utdanning:Tre kategorier De som alltid greier seg: – Noen få har bestemt seg tidlig i skolegangen. » Innflytelse fra foreldre. ”Jeg og mamma satt og så på en film en gang, og eh da var det handlet om ett eller annet med advokater. Eh og da snakket mamma tenk XX hvis du hadde blitt jurist, og da satt jeg bare og tenkte på det. Og etter det så har det bare vært drømmen min egentlig.” (Jente) 19

20 Valg av utdanning:Tre kategorier Tar sosialt ansvar: Spesielle hendelser i familien som preger deres valg. –”Familien betyr veldig mye for meg, og pappa har veldig masse skade i ryggen og sånt og på en måte, han har ikke fått så veldig masse behandling, han bruker ikke tid på seg selv og jeg synes det er veldig dumt, og hvis jeg for eksempel blir fysioterapeut kan jeg kanskje hjelpe han med noe, fordi jeg tror det yrket kan hjelpe han og eller, ja jeg vil hjelpe pappa.” (Jente, 10. klasse) 20

21 Valg av utdanning:Tre kategorier Vil gi noe tilbake: ”Da jeg var yngre så hadde jeg litt problemer med å kunne lære å lese og skrive. Så jeg vet ikke om det hadde noe med skolen jeg gikk på, jeg bodde i xxx før, men de lærerne var ikke veldig tålmodige med meg da. De var sånn; gjenta det jeg har sagt. Så flytta jeg hit til yyy så var det en annen lærer som ga oss spill og sånne ting og virkelig var tålmodig. Så jeg tenkte, gi tilbake på en måte. … Så jeg tenkte hvis jeg blir en lærer så kan jeg gi det tilbake da. Siden det er sikkert barn som er i samme situasjon som meg som tenkte det samme som meg. Ikke noe håp i det hele tatt. Så gi dem det håpet.” 21

22 Valg av utdanning:Tre kategorier Være et godt eksempel: ”Ja jeg har lyst på den veien egentlig. Det var en stund jeg tenkte å komme meg bort fra skolen og ta et friår men så snakket jeg litt med min mor og far så sa de; nei vi anbefaler egentlig ikke friår. Tenkte selv, ja! Så jeg må sette et godt eksempel når det gjelder mine søsken siden mine foreldre ikke har noen høy utdanning. Så hvorfor ikke.” (Jente) 22

23 Valg av utdanning:Tre kategorier Brudd – de som strever med valget. Usikkerhet om valg og egne interesser. –Eksempel: Gutt valgte Medier og Kommunikasjon, men er egentlig ikke interessert i det og vil ikke jobbe i media. Ved siden av skolen har han jobbet som barnepasser på Elexia, og på eget initiativ laget pedagogiske opplegg. Tenker nå på å bli lærer. ”Mamma sa sånn ja hvorfor tok du ikke grafisk, jeg bare nei det har jeg ikke noe interesse av, jeg ville bare ha studiekompetanse. Og det har jeg jo fått.” (Gutt) 23

24 John D. Krumboltz: What-you-should-be-when-you-grow-up need not and should not be planned in advance. Instead career counselors should teach their clients the importance of engaging in a variety of interesting and beneficial activities, ascertaining their reactions, remaining alert to positive opportunities, and learning skills for succeeding in each new activity. 24

25 Når mulighetene sperrer for valget Reflektere over veivalg: forstå mulighetene, redusere valgene Styrke motet til å gjøre det de må gjøre, men ikke vet helt om de tør: Utforske mulighetene, redusere kompleksiteten Utdannelse er en prosess 25

26 26

27 Vad är problemet? Bakom svaren döljer sig också Mobbning i flertalet fall Skolk Känsla av att stå utanför, att inte passa in Bristande självförtroende Läs ‐ och skrivsvårigheter 27


Laste ned ppt "Hvor er foreldrene? Christian Hellevang 1. Hvem er Christian Hellevang Nestleder i FUG Tidligere sekretariatsleder i ORTRATEK ( Opplæringsrådet for transporttekniske."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google