Hovedtariffavtalen Oppdatert per

Presentasjon om: "Hovedtariffavtalen Oppdatert per"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovedtariffavtalen Oppdatert per 23.6.2011
Hovedtariffavtale Hovedtariffavtalen gjelder for alle arbeidstakere i et fast, forpliktende arbeidsforhold.

2 Hva er en hovedtariffavtale ?
En hovedtariffavtale er en forpliktende avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. En hovedtariffavtale gjelder alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid. En hovedtariffavtale sier noe om lønn, arbeidstid ,rettigheter og plikter. Forklare pkt.2

3 Lov- og avtalesystemet
Stortinget Parter Arbeidsgiver Arbeidstaker Tariffavtaler (kollektive avtaler) Lover Arbeidsavtaler (individuell avtale) Barnehageloven Arbeidsmiljøloven Ferieloven Likestillingsloven Aldersgrenseloven Pensjonsloven Folketrygdloven Arbeidstvistloven Hovedtariffavtalen Lønns- og stillings- bestemmelser Forhandlings- bestemmelser Fellesbestemmelser Pensjonsvilkår Arbeidsmiljøloven § 14-5 og 6 Dette viser sammenhengen mellom lov- og avtalesystemet. Stortinget vedtar lovene, for eksempel barnehageloven, som vi vil komme nærmere inn på i morgen. Arbeidstvistloven, dvs. loven om tvister i arbeidslivet, er grunnlaget for tariffavtalesystemet. Det er partene i arbeidslivet som inngår tariffavtaler. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om lønns- og arbeidsvilkår. Dette er en kollektiv avtale som omfatter alle medlemmene i fagforeningen. Tariffavtalen kan ikke være i strid med lovene. Bestemmelsene i tariffavtaler kan være bedre, men ikke dårligere enn lovene. For å ta et eksempel: Arbeidstida i arbeidsmiljøloven er 40 t per uke, mens den er 37,5 t per uke i de tariffavtalene Utdanningsforbundet har forhandlet frem. En tariffavtale skal være skriftlig. En tariffavtale kan ikke fravikes hvis ikke avtalen selv åpner for det. Det kan ikke avtales dårligere vilkår lokalt enn det som er regulert i den sentrale avtalen. En arbeidsavtale i henhold til arbeidsmiljøloven er en individuell avtale. Det er en avtale mellom arbeidsgiver og den enkelte ansatte. Arbeidstaker har imidlertid rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller en annen representant både ved utarbeidelse og endringer i arbeidsavtalen, jf. AML § Alle arbeidstakere skal altså ha en arbeidsavtale. Hvis ikke arbeidstakeren er omfattet av en tariffavtale, er det enda viktigere å få utarbeidet en omfattende arbeidsavtale med lønns- og arbeidsvilkår. Hvis arbeidstakeren har en tariffavtale, kan ikke arbeidsavtalen være i strid med bestemmelsen i tariffavtalen. Denne økta skal handle om hovedtariffavtalen. Som kjent er det Stortinget som vedtar lovene og partene (Arbeidstaker org. – arbeidsgiver. org) som inngår tariffavtaler. Selv om tilblivelsen av lovene og avtalene er forskjellig, virker de i sammenheng. Det er en viktig oppgave for tillitsvalgte å kunne se sammenhengen mellom lov- og avtalesystemet. Hovedavtalen Medbestemmelse rettigheter og plikter opplæring / personalordninger

4 Hovedtariffavtalen (HTA)
HTA inneholder følgende kapitler: Fellesbestemmelser Pensjonsforhold og personalforsikring Lønnssystem Forhandlingsbestemmelser og alminnelige bestemmelser Lærlinger Varighet – Regulering 2. avtaleår Disse punktene viser de ulike kapitlene i tariffavtalen. Denne gjennomgangen skal i hovedsak dreie seg om lønns- og forhandlingssystemet, men vi kommer også i noen grad inn på de andre temaene.

5 Vedlegg Velferdspermisjon Gruppelivsforsikring Personalforsikring
Pensjon OU-fond Her er oversikten over vedleggene s Disse temaene er i liten grad lagt inn i dette kurset, men dere bør altså vite at de finnes som vedlegg til tariffavtalen. Når det gjelder velferdspermisjoner, vises til kap. 1 Fellesbestemmelsene, pkt. 15 Velferdspermisjon mv. . Her står det at ”det bør utarbeides permisjonsreglement for barnehagene i samsvar med partenes anbefaling, jf. vedlegg 1” (vår understreking). Hvis partene er enige om at vedlegg 1 Velferdspermisjon skal gjelde i barnehagen, er det viktig å undertegne en protokoll. Har man ikke skrevet protokoll om dette, gjelder i prinsippet ikke vedlegg 1. Hva en protokoll skal inneholde, vil vi orientere om senere i denne økta.

6 Kap. 1; Fellesbestemmelsene
Innledende bestemmelser Tilsetting Oppsigelse omplassering Arbeidstid Godtgjøring for særskilt arbeidstid m.m. Overtid – forskjøvet arbeidstid Avtalefestet ferie Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon Lønn under avtjening av verneplikt Ytelser etter dødsfall/ gruppelivsforsikringer Erstatning ved yrkesskade/yrkessykdom Lønnsansiennitet og andre lønnsbestemmelser Stedfortredertjeneste/ konstituering Permisjon Velferdspermisjon mv. Arbeidstøy Fellesbestemmelsene avsluttes med en generell merknad til hele kapitlet. Her ser dere innholdet i fellesbestemmelsene s.2. Ikke la dere skremme, det er ingen som skal kunne disse bestemmelsene utenat. Men det er greit at dere kjenner til overskriftene slik at dere vet hvor dere skal slå opp. Vi kommer til å jobbe med fellesbestemmelser senere i dag. På framtidige kurs vil dere få grundigere opplæring i flere av disse temaene. Tilsetting er også omtalt i hovedavtalens pkt. 3.3 Tillitsvalgtes rettigheter og plikter. Her står det bl.a. at tillitsvalgte har rett til å uttale seg om tilsetting (pkt. f). Dette kommer vi nærmere inn på i økta om hovedavtalen.

7 Noen kjennetegn ved lønnssystemet
Minstelønnssystem. Sentral lønnsfastsettelse er angivelse av minimumsavlønning i stillingen. Det kan inngås avtale om høyere avlønning ved den enkelte barnehage (jf. HTA kap. 3, pkt ) Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig drøfte de alminnelige lønns- og arbeidsforhold med de tillitsvalgte (jf. HA pkt ) Når det er et minstelønnssystem, kan en ikke lønne lavere enn de til enhver tid sentralt avtalte minstelønnssatser. Hvis arbeidsgiver er enig, kan det inngås avtale om høyere avlønning for enkeltpersoner eller grupper av ansatte. Hovedavtalen slår fast at vi har drøftingsrett når det gjelder lønns- og arbeidsforhold i barnehagen.

8 Kap. 3. Lønnssystem, 3.2 Stillingsoversikt
Kategori Stillingstype Lønnsstige/minstelønn Arbeidstakere uten særskilt krav til utdanning Assistent, kontormed-arbeider, renholder, vaktmester Se punkt 3.2.2 Fagarbeidere og barnepleiere Barne- og ungdoms-arbeider, barnepleier Se punkt 3.2.3 Stillinger med krav om høyskoleutdanning uten lederansvar Førskolelærer Se punkt 3.2.4 Stillinger med krav om høyskoleutdanning med lederansvar Pedagogisk leder Se punkt 3.2.5 Stillinger med krav om høyskoleutdanning og krav og ytterligere spesialutdanning Spesialpedagog Se punkt 3.2.6 Styrer med godkjent utdanning Styrer Daglig leder Se punkt 3.2.7 s.41 i Hovedtariffavtalen.

9 Minstelønnssatsene per 1.5.2011
Stillingsgrupper Minstelønn 0 år 4 år 6 år 8 år 10 år 16 år 20 år 3.2.2: Arbeidstakere uten særskilt krav til utdanning 3.2.3: Fagarbeidere og barnepleiere 3.2.4: Stillinger med krav om høyskole-utdanning uten lederansvar 3.2.5: Stillinger med krav om høyskole-utdanning med lederansvar 3.2.6: Stillinger med krav om høyskole-utdanning og krav om ytterligere spesialutdanning Oppjustert i forhold til stillingsoversikt i Hovedtariffavtalen.

10 Minstelønnssatsene per 1.5.2011
Stillingsgruppe Årsverk Minstelønn 3.2.7 Styrer med godkjent utdanning 0,0 – 3,9 4,0 – 6,9 7,0 – 9,9 10,0 – 13,9 14,0 – 16,9 17,0 – 20,9 21,0 – 26,9 27,0 –

11 Hva består lønnen av? Minstelønn (sentralt)
+ Eventuelle tillegg gitt i den enkelte barnehage = Årslønn Minstelønn er som tidligere nevnt det en stilling minimum kan avlønnes i. Minstelønnen som er avtalt sentralt er absolutt det minste. Det kan lokalt avtales lønn utover minstelønn, både individuelt og for en stillingsgruppe, for eksempel pedagogiske ledere.

12 Assisterende styrer Ingen bestemmelse i hovedtariffavtalen om opprettelse og/eller avlønning av assisterende styrer De alminnelige lønns- og arbeidsforhold skal drøftes (HA pkt ) Utdanningsforbundet stilte krav i hovedtariffoppgjøret 2010 om at det skulle tilsettes assisterende styrer i store barnehager. Vi fikk ikke gjennomslag for dette kravet. Imidlertid har den tillitsvalgte drøftingsrett etter hovedavtalens pkt når det gjelder lønns- og arbeidsforhold i barnehagen. Et tema her kan være opprettelse av assisterende styrerstilling og avlønning av denne. Før et slikt drøftingsmøte kan det være en idé å undersøke hvordan sammenlignbare kommunale barnehager har organisert eventuelle assisterende styrerstillinger og hvilken lønnsplassering de har. Tid til ledelse for styrer vil vi komme inn på under økta om arbeidstid. Avlønning av assisterende styrer kan plasseres mellom styrer og ped.leder.

13 Pkt. 3.3.2 Tilleggs-/videreutdanning
”Ansatte i stillinger som krever høgskole-/ fagarbeiderutdanning og som har relevant tilleggs-/ videreutdanning tilsvarende 30/60 studiepoeng (10/20 vekttall), eller fagskole av et halvt/ett års varighet, skal ha minst kr 6 000/ pr. år i tillegg til minstelønn Daglige ledere / styrere som har bestått de fire modulene i ”PBL-lederutdanning” skal ha minst kr pr. år i tillegg til minstelønnen.” (Endringer i 2010-oppgjøret i kursiv) Både førskolelærere, pedagogiske ledere og styrere har krav på kompensasjon for relevant videreutdanning. Daglige ledere / styrere som har bestått de fire modulene i ”PBL-lederutdanning” har i tillegg krav på kompensasjon for denne utdanningen. Disse kronebeløpene kommer i tillegg til vedkommendes minstelønn. Hvis det er uenighet i den enkelte barnehage om hva som er relevant videreutdanning, kan saken løftes via lokal-/fylkeslag til sentralleddet. Saken vil bli vurdert/tatt opp med PBL-A sentralt, som eventuelt vil komme med en tilrådning til den aktuelle arbeidsgiver. Arbeidsgiver kan da velge om de vil følge tilrådningen eller ikke. Det er til slutt arbeidsgivers styringsrett som gjelder i slike saker.

14 Stillingen(e)s arbeids- og ansvarsområde er blitt endret
Kap. 4 Forhandlingsbestemmelser og alminnelige bestemmelser Partene sentralt kan i tariffperioden kreve forhandlinger om avlønning av enkeltstillinger eller grupper av stillinger: Stillingen(e)s arbeids- og ansvarsområde er blitt endret Problemer med å rekruttere og/eller beholde arbeidstakere Partene ved tariffrevisjon er blitt enige om å føre slike forhandlinger s.44. Hvis det for eksempel er problemer med å rekruttere og/eller beholde pedagoger i barnehagen, eller en stillings arbeids- og ansvarsområde er endret, kan Utdanningsforbundet sentralt kreve forhandlinger med PBL-A. Vi forutsetter da at det har vært drøftinger i den enkelte barnehagen og at partene ikke kom til enighet. Det er viktig at det finnes skriftlig dokumentasjon på problemene med å rekruttere og/eller beholde pedagogene i barnehagen hvis sentralleddet skal be om forhandlinger i saken.

15 Eksempler på forhandlinger og drøftinger
Hjemmel i tariffavtalen: Tid til ledelse for styrer (drøftinger, HTA, kap. 1, pkt. 4.6) Ubunden tid ved økt pedagogtetthet (forhandlinger, HTA , kap. 1, pkt. 4.7) Det kan avtales høyere avlønning enn minstelønn (HTA, kap. 3, pkt ) Det bør utarbeides et permisjonsreglement (jf. HTA , kap. 1, pkt. 15) Partene lokalt bør avtale godtgjøring for arbeidstøy (jf. HTA , kap. 1, pkt. 16) Tilpasningsforhandlinger for de ansatte i barnehager som melder seg inn i PBL-A (jf. HA pkt. 6.5). De to første prikkpunktene er områder der vi har drøftings- og forhandlingsrett. Prikkpunkt 1 og 2 blir nærmere omtalt i økta om arbeidstid. Permisjonsreglement vedlegg 1. side 49. Lokal særavtale: Arbeidstøy i Bergen kommune: 150,- Slitasje på eget tøy. Prikkpunkt 3-5 er områder der det kan gjøres avtaler hvis partene er enige om det. Det vil si at hvis arbeidsgiver ikke vil, blir det ingen forhandlinger. Prikkpunkt 6 omhandler tilpasningsforhandlinger for ansatte i barnehager som melder seg inn i PBL-A. Dette er forhandlinger for at ansatte skal beholde rettigheter som er bedre enn dem PBL-A-avtalen hjemler. Bestemmelsene i en slik avtale vil i utgangspunktet gjelde ansatte som er tilsatt i barnehagen på det tidspunktet barnehagen melder seg inn i PBL-A. Dette vil være individuelle rettigheter for disse og ikke gjelde for dem som blir tilsatt i barnehagen etter tilpasningsforhandlingene.

16 Forhandlingsprotokoll (HA pkt. 3.2.3)
Settes opp av arbeidsgiver Skal framgå: hvilke parter som var representert med navngitte personer når forhandlingene fant sted eventuelt hjemmelsgrunnlaget for avtalen avtaleteksten, virkningstidspunktet og varighet ved uenighet: partenes ulike syn i saken Protokollen skal underskrives av en representant fra hver enkelt avtalepart Før en går i forhandlinger med arbeidsgiver lokalt, vil vi anbefale å diskutere saken med lokallaget, ev. fylkeslaget. Fra forhandlinger skal det skrives protokoll som viser hva partene er enige om. Det er viktig å få med virkningstidspunkt og varighet på avtalen. Varigheten er viktig å forholde seg til ved en eventuell oppsigelse av avtalen. Hvis partene ikke blir enige i forhandlingene, skal det lages en uenighetsprotokoll, som viser hva partene er uenige om. Det må foreligge en uenighetsprotokoll hvis Utdanningsforbundet sentralt skal ta opp saken med PBL-A sentralt. Det må være klinkende klart hva uenigheten handler om. Partene formulerer hver sine standpunkt i uenighetsprotokollen. Vær nøye med hvordan dette formuleres – søk gjerne råd hos lokal- eller fylkeslag, slik at vårt syn i saken er uttrykt så presist og utfyllende som mulig. Protokoll sendes via lokal- og fylkeslag til Utdanningsforbundet.

17 Mal protokoll ved enighet
dd.mm.åå (alle datoer for avholde forhandlingsmøter skal framgå) ble det gjennomført forhandlinger etter HTA mellom arbeidsgiver (navn på arbeidsgiver) på den ene siden og Utdanningsforbundet på den andre siden om (tema for forhandlinger, ev. hjemmel i HTA). Til stede: (Opplisting av arbeidsgivers representanter) Kari Olsen, tittel (Opplisting av organisasjonenes representanter) Kari Ås, (tittel på vervet), Utdanningsforbundet Tittel Kari Olsen ledet møtet. Partene ble enige om følgende: Når det gjelder tidsangivelse, kan det i protokollen stå enten hver eneste dato partene har hatt forhandlinger, eller man kan angi tidsrommet: I perioden 20. august – 3. september… ……………………………………… arbeidsgiver ……………………………………… Utdanningsforbundet

18 Mal protokoll ved uenighet
dd.mm.åå (alle datoer for avholde forhandlingsmøter skal framgå) ble det gjennomført forhandlinger etter HTA mellom arbeidsgiver (navn på arbeidsgiver) på den ene siden og Utdanningsforbundet på den andre siden om (tema for forhandlinger, evt. hjemmel i HTA). Til stede: (Opplisting av arbeidsgivers representanter) Kari Olsen, tittel (Opplisting av organisasjonenes representanter) Kari Ås, (tittel på verv), Utdanningsforbundet Tittel Kari Olsen ledet møtet. Partene kom ikke til enighet Arbeidsgivers anførsel/begrunnelse: Arbeidsgivers siste tilbud: Utdanningsforbundets anførsel/begrunnelse Utdanningsforbundets siste krav ……………………………………… arbeidsgiver ……………………………………… Utdanningsforbundet

19 Drøftingsreferat (HA pkt. 3.2.3)
Føres av arbeidsgiver fra alle drøftinger Skal framgå: hvem som var til stede når drøftingene fant sted hvilket saksforhold som har vært drøftet partenes syn i saken hvordan saksforholdet eventuelt skal behandles videre hvilke beslutninger arbeidsgiver eventuelt fattet Selv om det ”bare” er drøftinger, er det viktig at det skrives referat, slik at en synliggjør hva som er drøftet og utfallet av drøftingene. Vi snakket mye om drøftinger da vi gjennomgikk hovedavtalen, og som dere kanskje husker, viste vi en mal på drøftingsreferat (lysark nr. 17). Dersom partene skulle bli uenige om hva som ble utfallet av drøftingene, vil et referat kunne klargjøre dette. Slikt drøftingsreferat er også viktig å ha dersom barnehagen får ny styrer eller Utdanningsforbundet får ny tillitsvalgt. Arbeidsgiver skal grunngi sitt syn dersom de ikke kan ta hensyn til de tillitsvalgtes merknader, jf. HA 3.2.3, punkt 1. Tillitsvalgte og arbeidsgiver undertegner referatet, eller det settes opp som sak og godkjennes i det påfølgende møte.

20 HA pkt. 6.4 Tvistebestemmelser (Rettstvister)
En tvist om tolkningen av bestemmelser i tariffavtalen skal ikke løses ved arbeidsnedleggelse, arbeidsstenging eller annen arbeidskamp, men ved forhandlinger. Forhandlingsmøtet skal holdes innen 14 dager etter at en av de sentrale partene har framsatt skriftlig krav om det. Før en tvist bringes inn for arbeidsretten, skal det foreligge protokoll fra forhandlingsmøtet. Det må være et tvistemøte mellom de sentrale partene før en sak eventuelt sendes til arbeidsretten. Det er sentralleddet som vurderer om saken skal fremmes for arbeidsretten. Før partene sentralt har et tvistemøte i en sak, skal det foreligge en forhandlingsprotokoll undertegnet av de lokale parter der det kommer tydelig fram hva uenigheten lokalt dreier seg om.