Pensjonistene i Utdanningsforbundet

Presentasjon om: "Pensjonistene i Utdanningsforbundet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonistene i Utdanningsforbundet
Narvik

2 Tema på møtet: Litt historikk, så om pensjonistarbeidet sentralt/fylke og lokalt. Utfordringer økonomi –vedtekter andre pensjonistorganisasjoner. Pause Så litt om pensjon og skatt. Veien videre – Pensjonistlokallag/region lag i Narvik ????

3 Ledelsen i Utdanningsforbundet
1. nestleder: Haldis Holst Leder: Mimi Bjerkestrand 2.nestleder: Ragnhild Lied

4 Litt historikk om pensjonistene i Utdanningsforbundet
Både i Lærerforbundet og i Lærerlaget var det før fusjonen lokallag med pensjonistaktiviteter Fusjonsdokumentet vedtok at medlemmer som gikk av med pensjon, eller ble trygdet, skulle fortsatt kunne være medlemmer av organisasjonen Det ble oppnevnt et sentralt pensjoniststyre for Utdanningsforbundet

5 Pensjoniststyret 2009 -2012 Eva Nærby, Oslo, leder
Odd Arne Strømnes, Østfold, nestleder Liv Julie Haug, Nord-Trøndelag, styremedlem Ingrid Wisløff Jæger, Vest-Agder, styremedlem Torgeier Pettersen, Nordland, styremedlem Odd Edvard Torp, Hordaland, styremedlem Olaf Baasland, Telemark, vara styremedlem Magne Rydland, sentralstyrekontakt Einar Lid, sekretariatet, styrets sekretær

6 Organiseringsarbeidet
Det ble arbeidet for å opprette pensjoniststyrer i alle fylker Fylkeslaget skulle ha en pensjonistkontakt Det ble arbeidet for å opprette pensjoniststyrer i flest mulige lokallag Alle lokallag skulle ha en pensjonistkontakt Det ble utarbeidet retningslinjer for alle organisasjonsnivåer

7 Pensjonist styret i Utdf. Nordland
Gunn H.Mathisen (Sømna) Fritz Otte (Rana) Kari Sletten (Bodø) Leder. Olav Steinland (Ballangen) Torgeir Pettersen (Lødingen) N.Leder 1. Vara Mari Vetleseter.

8 Formål Formål: Styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet har som formål å ta vare på pensjonist medlemmenes interesser på det organisasjons-messige, økonomiske, sosiale og kulturelle plan. Styret skal bidra til å skape arenaer for debatt om aktuelle saker, og det skal selv være et forum som drøfter og fremmer saker som gjelder pensjonistenes spesielle situasjon.

9 Utdanningsforbundets medlemmer
Barnehage Grunnskole Videregående skole HUK FAS Pensjonister Pedagogstudentene Andre Totalt ca

10 Økonomi Kontingent kr. 432 x 23000 = kr. 9.936.000.-
Kr. 570 pr. medlem til lokallaget Kr. 370 pr. medlem til fylkeslaget Dette disponeres i sin helhet av sentralstyret, fylkesstyret og lokallagsstyret. Sentralt pensjoniststyre får kr pr. år Pedagogstudentene får kr pr. år Pensjonistlag i fylker og kommuner???? (Høyst varierende!)

11 Litt om Unio. Navnet ikke forkorting men betyr no som: ”Eg sameinar”
Følgende organisasjoner er med i Unio. Utdanningsforbundet (151000) Sykepleierforbundet (87083) Forskerforbundet (16659) Politietsfellesforbund (12031) *Fysioterapautforbundet (8992) Ergoterapiforbundet (3286) Universitets-og Høyskoleutd.forbund (2816) Presteforeningen (2586) Det Norske diakonforbund (497) Skatterevisorenes Forening (480)

12 Arbeidsoppgaver for det sentrale pensjoniststyret
Delta i Unios delegasjon under drøftinger om poster i statsbudsjettet som vedrører pensjonister Delta i Unios delegasjon under trygdeoppgjøret, dvs. den årlige revisjon av G-beløpet Være representert i Unios pensjonsforum Delta på det årlige Nordisk Pensjonisttreff Skrive innlegg til ”Utdanning”

13 Kontinuerlig arbeidsoppgave: Organisasjonsutvikling
Avholde styremøter så ofte som økonomien tillater Være representert på Utdanningsforbundets landsmøter og representantskapsmøter Arrangere årlig seminar for pensjonistledere og pensjonistkontakter i fylkene Bistå fylkeslag og lokallag for pensjonister som melder behov Besøke pensjonistlag som inviterer oss

14 Organisasjonsutvikling, forts.
Utarbeide en handlingsplan for styrets arbeid Styrke pensjonistenes plass i organisasjonen gjennom Vedtektsendringer Bedre og mer forpliktende retningslinjer Bedre skolering av arbeidsplasstillitsvalgte om rettigheter for pensjonister Bedre kontakt mellom organisasjonsledd

15 Organisasjonsutvikling, forts.2
Bedret økonomi for pensjonistlagene på alle tre nivåer i organisasjonen Arbeide for mer rettferdig fordeling av statsstøtten til landsomfattende pensjonistorganisasjoner Opprettholde kontakt med andre pensjonistorganisasjoner (NPF, LOP, Seniorsaken, Seniornett, m. fl.)

16 Utdanningsforbundet – en interesseorganisasjon
Vedtektsfestet plikt til å ivareta medlemmenes interesser Engasjere oss i saker som angår medlemmene Påvirke beslutningstakerne Organisasjoner og hovedsammenslutninger Medienes rolle Drøftinger vs. forhandlinger

17 Medlemsfordeler Eksempler på medlemsfordeler: Forsikringer Bankkort
Bensinkort Leiebil Riksteatret Boliglån (NB! ansatte i Utdf.arbeider med dette, men ikke økonomisk belastning for Utdf.(Portefølge))

18 Forslag møteaktiviteter
Sosialt (viktig å ha møteplasser) Informasjon om: Pensjon – skatteendringer – forsikringer – førerkort – Kost – trim osv. (innleder: NAV – skatteetat -Vesta – Politi – helsepersonell osv) Orientering om org.arbeid + innspill. Kulturelle innslag. (bruk medl. + andre) Turer av ymse slag. Fest møter/julemøter m.m.

19 Saker av interesse for vår medlemsgruppe
G-reguleringen i 2010 Pensjonsreformen i sin helhet Vedtaket om ”indeksering” i særdeleshet Forslaget i statsbudsjettet for 2011 om endring av skattereglene for pensjonister

20 Trygdeoppgjør hva fikk vi:
Etter en del møter i mai 2010 (drøftinger) ble partene enige om: Grunnbeløpet økes fra kr til: Fra 1.mai ( snitt økning på 3,77%) NB! Dette er siste drøftingsmøte ang ”G-reg. Fra 2011 underreguleres pensjonen med 0,75% . (eks. lønnsvekst 4% -pensjonistene får 3,25 %)

21 Statsbudsjettet 2011 Endring i reglene for skattelegging av pensjonistinntekter: 1. Skatte skjerpelse for inntekter over ca Uendret eller mindre for de som tjener mindre. 2. Trygdeavgiften økes fra 3 til 4,7 %. 3. Særfradraget bort- 4. Dagens skattebegrensningsregel erstattes med et nytt skattefradrag. (inntil )

22 Begrunnelse for dette! Fordeling av skattebyrdene – Regjeringen har vedtatt ingen skatte økning, men for pensjonistene så er det ikke så nøye. Kostnadene med skattelette for de pensjonistene med lav inntekt ( under ) dekkes med økt skatt på de pensjonister som tjener mer enn ca Kostnader: ca 2.5 milliarder (Pensjonistene belastes med kr. 1.2 milliarder, resten av ”fellesskapet” friske penger. Er dette rettferdig ?

23 Om inntektsskattesystemet
For personlige skattytere består skattegrunnlaget av to deler: a) Personinntekt (pensjon-og lønnsinntekt) b) Alminnelig inntekt: (er en nettoinntekt som inkluderer alle bruttoinntekter – pensjon –lønnsinntekt – næringsinntekt og kappitalinntekt) med fradrag for utgifter til inn- tektens erverv, her under bl.a minstefradrag og renteutgifter. Alminnelig inntekt etter person- og særfradrag skattelegges med 28 prosent.

24 Om inntektsskattesystemet
-Minstefradraget i pensjon utgjør 26% av pensjonsinntekten. (minimum 4000 kr max 62950) -Personfradrag: (-evnt. gjelsrenter) =alminnelig inntekt. Skatt 28% + trygdeavgiften 4,7% så minus det nye skattefradrag. Max Nedtrapping 15,3% (m og så 6% over) Trygdeavgiften på pensjonsinntekten: 4,7%. (På lønnsinntekt 7,8%) Vis div tabeller.

25 Hvorfor levealdersjustering og ”lønnvekst” redusert med 0,75%
Bakgrunnen for disse endringer er imidlertid at de skal motvirke økningen i pensjonistkostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. Regelendringene begrenser eller eliminerer vekst i pensjonistkostnadene som følge av økt levealder. (Reduksjon i folketrygdens utgifter ca20% (16-7%) i forhold til dagens) Se om pensjon.