Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Molde 21.2.2011 - Gunnar Rutle.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Molde 21.2.2011 - Gunnar Rutle."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Molde Gunnar Rutle

2 Får pga AFP- ordningen = SPK/KLP 66% av topplønn , folketrygd + tillegg = SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) De tre delene av alderspensjonen fram t.o.m (tjenestepensjon gjelder off. sektor): Gjennomsnittslønn 20 beste år: , alle år: Start yrkesliv 24 årFødt 1943 – 67 i 2010

3 Ny alderspensjon i folketrygden Alleårsregelen erstatter beste/20-årsregelen: Pensjonsformue 18,1% av livslønn Deles på gjenværende levealder: Konsekvens: –lavere pensjon hvis gj.sn.levealder øker –Nøytralitet – gi fra de slitne og fattige til de rike og friske Underregulering av pensjon etter uttak: lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Rett til å gå av ved 62 hvis pensjonen ved 67 overstiger minstepensjonsnivået Kvinnene rammes hardest Fram til 2050: pensjon reduseres ca 28 % Fleksibelt uttak av pensjon et sentralt poeng

4 Regjeringas AFP modell vedtatt: 1.Det er ”naturlig” at alle får AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Konsekvens: Dobbelt så mange får AFP 2.Utgiftene skal bli de samme som før. Konsekvens: halvering av utbetalingene 3.Alle skal få samme totale AFP-utbetaling, enten en går av ved 62 eller seinere, ja sjøl om en har helse til å jobbe til 70 eller Alle sparer altså opp en AFP-formue som deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: Lavest AFP til sliterne

5 Født 1949: Tap Født 1963: Tap Født 1983: Tap Hvordan levealdersjusteringa slår ut

6 Avgang ved 62: Tap , ved 67: Tap , avgang ved 70: Gevinst , ved 75: Gevinst , dvs. pensjon på (93 %) Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut

7 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

8 Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen

9 Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten )

10 Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra

11 To personer En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt , har AFP, 1963-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. ArkitektenKokken Alder ut i jobb28 år20 år Går av med pensjon ved70 år62 år Antall år i jobb42 år Forventet antall år pensjon11 år9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

12 Slik blir pensjonen pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt Kokk Differanse A % over K 39 %69 %34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du. Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike!

13 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

14 Hva dreide forhandlingene om OfTP seg om? Hva var IKKE forhandlingstema: Underregulering og levealders- justering Hva sto på spill: Stabbesteinene 30 – 65 – 66 Arbeidslinja og nøytralitet Alleårsregelen En mye dårligere AFP enn nå – med tap for resten av livet

15 Alleårs- regelen Pensjonssystemet har fire element som kunne redusere pensjonen:Trollet med de 4 hodene. En forhandlet om to: Indeksering/ underregulering Levealder- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) GODTATT

16 Resultatet: beholder dagens OfTP, og ikke minst: AFP ”Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon” … ….OfTP ”levealdersjusteres og reguleres etter nye regler”….

17 Mange spørsmål reises om offentlig tjenestepensjon julen 2010

18 Er kombinasjonsalternativet som regjeringa foreslo bedre? Dagsrevy-oppslag like før og like etter jul: En prest som taper på å jobbe til 70 (21. 12) En kommunearbeider som ville fått mye mer pensjon med regjeringas alternativ (13.1) Leder LO-kommune: Rønning-Aaby (NTB 30.12): ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lav- lønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjusteringer og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor vil kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.”

19 Først: Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen uansett system:

20 Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 62

21 Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 67

22 Kort om ulikheten mellom de to pensjonsmodellene… De skiller seg først og fremst på to områder: 1.Hva skjer om en står lenger i jobb: I vedtatt tjenestepensjon (VT) vil en i utgangspunktet ikke få høyere pensjon om en står lenger i jobb. Det er slik det var før. Jobb lenger enn til 67 kan kompensere for levealdersjusteringen, men heller ikke mer. Til gjengjeld får en ikke lavere pensjon ved avgang før 67 I kombinasjonsalternativet (KA) er antall år i arbeid, og alder ved avgang avgjørende viktig, færre år i arbeid og tidligere avgangsalder gir alltid lavere pensjon og flere år og seinere avgang alltid høyere. 2.Hva skjer hvis en har økende inntekt gjennom livet: VT gir pensjon ut fra sluttlønn (eller høyeste lønn i livet). KA ut fra samlet livsinntekt (gjennomsnittsinntekt)

23 …og om likheten Full pensjon opp til en inntekt på 12 G. Begge systemene kompenserer for at en ikke får folketrygd for inntekter over 7,1 G. Det er slik det også var i den gamle tjenestepensjonen. Begge systemene gir et pensjonsnivå som står i forhold til inntekten. Forskjellen er bare at i KA er det gjennomsnittsinntekten som bestemmer størrelsen på pensjonen, mens i VT er det topplønnen. Begge systemene har full levealdersjustering og pensjonen underreguleres med 0,75 % hvert år fra uttak av pensjon. VT er noe gunstigere for de som tar ut pensjon før 67, fordi de ikke får underregulering før ved 67.

24 Solidarisk tjenestepensjon Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. Her ser vi hva det betyr:

25 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1953

26 Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1983 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet

27 I den vedtatte tjenestepensjonen slapp vi altså nøytraliteten Det er altså et stykke på vei rett det som kom fram i Dagsrevyen , om presten som ikke fikk mer pensjon ved å stå lenger i jobb. Det er som det var før. Det som derimot ikke ble sagt av NRK, var at dette er det vi ”betaler” / ”forsikringspremien” for å få rett til å gå av ved 62 uten å straffes med lavere pensjon resten av livet. Dagsrevyen overdrev – presten ville ikke tape på å stå lenger i jobb. Han ville få akkurat det samme om han gikk av ved 67 og 70 Står presten lenge nok i jobb, vil folketrygden til slutt bli mer enn 66 %. Da er tjenestepensjonen ”tapt”, sies det Men – tjenestepensjonen er vår forsikring for en god pensjon sjøl om vi er utslitt ved 62 Brannforsikring når huset ditt ikke brenner: Er det et tap??

28 Dagsrevyen – hvem var han som ville tjent på regjeringas kombinasjonsalternativ. Jobber fra 17 år til avgang ved 67. Har inntekt på kroner de første 8 årene, deretter Født 1989 Vedkommende vil få ca mer i årlig pensjon med regjeringas kombinasjonsalternativ enn med vedtatt tj.p. MEN! Yrkeskarrieren er ekstremt lang, nesten ingen har så lang yrkeskarriere, hva hvis den er mer normal? Ved avgang ved 62, som er langt rimeligere, ville han komme litt bedre ut med den vedtatte tjenestepensjonen. Ved start jobb ved 24 (i følge NAV gjennomsnittet) ville han ved avgang 67 komme litt bedre ut med kombinasjonsalternativet enn vedtatt tjenestepensjon ved avgang 62 komme mye bedre ut med vedtatt tj.p.

29 Så til det leder i LO-kommune Klemet Rønning-Aaby, tar opp (1) ”Vi kan heller ikke motvirke levealdersjuster- inger og dårligere reguleringer av løpende alderspensjoner ved å stå lengre i jobb” Det som er riktig er det at vi – som sagt før – ikke kan øke pensjonen veldig mye ved å stå lenger i jobb. Til gjengjeld – bra pensjon ved avgang før 67 Men vi kan motvirke levealdersjusteringa opp til 66% ved å stå lenger i jobb – der tar han feil Det bør også sies at fagbevegelsen var uenig med regjeringa i at avtalen skulle forstås slik at det ikke skulle være mulig å få med seg økningen i folketrygden ved å jobbe lenger. Men Regjering og Storting dikterte tolkningen i etterkant.

30 ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” Her tar han helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967 Så å si alle i offentlig sektor får gå av ved 62! Klemet Rønning-Aaby (2)

31 ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Igjen – han tar helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen- sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” Antakelig tror han (som mange) at en ikke får noe fra tjenestepensjonen hvis en får over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden – det er feil Spesielt gunstige samordningsregler gjør at de som jobber deltid får ekstra mye ut av tjenestepen- sjonen, også når alderspensjonen er over 66% Her er noen eksempler: Klemet Rønning-Aaby (3)

32 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

33 Noen helt aktuelle pensjonssaker, for de som tenker å gå av om ikke så veldig lenge

34 + 62 år etter Pensjon - to valg før du er 67 AFP ”Dagens regler” Kan ta delvis AFP i toleranse- beløp som før Du spiser ikke av pensjonsbeholdningen og får full pensjon ved 67 år Fleksibel alderspensjon Tjen så mye du vil ved siden av pensjonen Men: Du bruker av pensjonsbeholdningen fra dag 1 Pensjonsbeholdning deles på ca 20 i stedet for ca 15 og du får mye lavere pensjon etter 67

35 Eksempel: Adjunkt Adjunkt m/funksjonstillegg – 30 års opptjening. Født i desember 1948 og går av Sluttlønn

36 Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: Ved å velge fleksibel alderspensjon: TAP kr Lektor, for øvrig samme data TAP kr

37 Ikke velg ny fleksibel alders- pensjon hvis du går av eller reduserer jobben før 67. Det lønner seg ALDRI, i verste fall taper du mange hundretusener i pensjon Velg AFP!!!!!


Laste ned ppt "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hvor står vi? Fagforbundet og Utdanningsforbundet i Molde 21.2.2011 - Gunnar Rutle."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google