Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om elektroniske læremidler (midlertidig - pr 8.2.07) HiO 9. februar 2007 Fred-Arne Ødegaard.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om elektroniske læremidler (midlertidig - pr 8.2.07) HiO 9. februar 2007 Fred-Arne Ødegaard."— Utskrift av presentasjonen:

1 Om elektroniske læremidler (midlertidig - pr ) HiO 9. februar 2007 Fred-Arne Ødegaard

2 Leveranse  Kunne vurdere og velge elektroniske læremidler  Utvikle vurderingsskjema  Velge et læremiddel, vurdere det og publisere vurderingen  Lage minst ett innlegg i diskusjonsforum under praksisperioden

3 Disposisjon for forelesningen 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

4 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

5 ”Data” er på dagsorden som aldri før  Diskusjonen går langs flere linjer: ”Går det ikke snart over”? Teknologisk spenning mellom elevenes hverdag og skolehverdagen ”Farene” er tydeligere enn før Hvordan kommer lærerne på banen? (Noen utklipp og poenger fra siste ukes avisoppslag (samt noen eldre))

6 Fra Espen Holm – en sentral kritiker r/studier/article ece

7 André Bjerke

8 Leverer ikke ”data” som forventet? Sidney Morning HeraldSidney Morning Herald:  However, research published in the journal Education 3 to 13 has found that pupils who use interactive programs cannot remember stories they have just read because they are distracted by cartoons and sound effects.publishedinteractive  Describing some software as "more entertainment than education", the researchers have warned teachers and parents not to abandon simple storytelling and reading books to young children.

9 Aften Er det realistisk å tro at skolen (fortsatt) har et valg?

10 Engelsk forskning viser Hva skal bevises – hvem har bevisbyrden?

11 En PC til hvert barn - $100 PC ”Har ikke tid til å gå veien om lærerne”

12 Er det noe barna faktisk ikke har fått med seg?

13 Utrolig hvordan noen finner at de kan utnytte nettet  Noen historier fra den gang nettet var noe nytt

14 Trenger barna faktisk hjelp?

15 Sensur/filter vs holdninger

16 Alternative nettsider?

17 Barn og unge driver utviklingen fremover

18 Observasjoner  IKT ikke lenger bare for de spesielt interesserte  IKT ser ut til å få en mer og mer sentral plass i det offentlige rom

19 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

20 Hva sier dagens læreplaner? Norsk  Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er  økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære.  Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.  Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse.  Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk.  Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

21 Fra læreplanen i matematikk Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk dreier seg om å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Det dreier seg videre om å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater.

22 Observasjoner  IKT som en basisferdighet er et gjennombrudd  IKT er systematisk på plass i læreplanene  Utfordring: Er virkeligheten som teorien?

23 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

24 Hva sier den pedagogiske forskningen?  Behaviorisme – (som maskin) Behovet for øvelse og drill undervurdert? Betydning av IKT i spesialundervisningen Var ny matematikk et blindspor?  Konstruktivisme – visjoner (resonnerende) Begrepsdannelse Logo som eksempel  Vygotsky – visjoner (rammebetingelsene) Bruken av IKT i en sosial kontekst

25 Hva har skjedd (i)  70-årene: Programmering (det store amerikanske Platon-prosjektet)  80-årene: Skolemaskiner, Tiki, BBC, Apple, PC Pedagogisk programvare Lærernes kompetanse Forsøk Drill Nye hjelpemidler for funksjonshemmede Datakommunikasjon – oppslagstavler Fortsatt programmering

26 Hva har skjedd (ii)  90-årene: Pedagogisk programvare Bruk av standardprogrammer Internett, kommunikasjon Barna tar i bruk IT – elevenes egenaktivitet Globale spill  00-årene: LMS Digitale ferdigheter IT som verktøy Nye anvendelser (Tar elevene over? – Bør de?)

27 Viktige lærdommer  Ting tar tid  Nye elev-lærer-relasjoner  Mange av våre vaner er endret (IKT har skapt reelle forandringer)  Lærerne og IT-kompetansen (Fortsatt noen som venter på at IKT skal gå over?)  Hvordan skape en bærekraftig IT-utvikling?  Realistene på vikende front – pedagogene i førersetet

28 Hvor står vi i dag?  Standard programvare (Elektroniske læremidler ) Tekstbehandling Regneark Presentasjons- programvare E-post Chat Internett LMS  Læreprogrammer (Pedagogisk programvare) Kommer en ny blomstringstid?  Spill Hva har skolen å lære av spillindustrien?  Programmeringsspråk simulering, roboter På vikende front i skolen, full aktivitet utenfor  (Om universell utforming)

29 Hva sier forskningen?  Morten Søby, ITU: Bedre matematikk-resultater med IKTBedre matematikk-resultater med IKT Forskningsprosjektet viser hvordan et gjennomtenkt og godt designet forhåndslaget digitalt materiale kan bedre studentenes resultater. Studien viser at det avgjørende for gode matematikkarakterer og forståelse av matematikk ikke er hvor ofte datamaskinen brukes, men hvordan IKT inngår i et profesjonelt tilrettelagt læringsmiljø.

30 Observasjoner  Pedagogene er kommet etter  Vi har ikke forstått alt  Elevene er pådrivere og nyskapende  Det er mer land å vinne

31 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

32 Eksempler (i)  Fra

33 Eksempler (ii)  Fra – – fredarnestudent/fredarnestudentwww.cyberbook.no

34 Eksempler (iii)  Fra  MNET 

35 Eksempler (iv)  Fra Alfabetspill Matematikk

36 Eksempler fra Babilani

37 FaktorfallTallknuseren Kasser i havnebyen Steinkjempens talltempel Dragens gåte Tallveien til Babilani Babilanis fire porter

38 Observasjoner  Går det for tregt?  Drill og repetisjon er undervurdert

39 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

40 Når vi skal vurdere programvare  MAKVISE Motivasjon Aktivisering Konkretisering Variasjon Individualisering Samarbeid Evaluering Se eksempler på vurderingsskjemaer

41 I hvilken grad aktiviserer det elektroniske læremiddelet elevene? Bidrar det til egenaktivivtet? Samarbeid? (For eksempel interaksjon i programmene, eller at elevene skriver/tegner, eller at programmene oppfordrer elevene til aktivitet mellom øktene på maskinen? Samarbeid innad i elevgruppa, mellom elever og lærere eller elevgrupper imellom? For eksempel kommunikasjons- og samarbeidssystemer, samarbeid eller konkurranse i spill?) Hvordan kan bruken av det elektroniske læremiddelet evalueres? (Tilbakemeldinger til eleven underveis? Kan lærer få innsikt i elevens arbeid i etterkant eller må være tilstede når det benyttes?) Legg evt inn egne kriterier…. Kan det elektroniske læremiddelet brukes selvstendig, eller som en del av et større undervisningsopplegg? Krever det elektroniske læremiddelet spesiell brukeropplæring før oppstart? (Er opplæringsmateriell tilgjengelig eller må det utvikles?) Finnes det muligheter for brukertilpasning? (form, farger, funksjonalitet, grafisk tilpasning osv) I hvilken grad kan det elektroniske læremidlet motivere/demotivere elevers læring? (For eksempel bruk av PC eller spill som belønning, eller innebygde belønninger i programmene?) Navn på det elektroniske læremiddelet, og hvor det eventuelt kan finnes: Kort beskrivelse av det elektroniske læremiddelet: Hvilke deler av matematikkfaget er det elektroniske læremiddelet er relevant for jfr LK06? Hvilke elever er det elektroniske læremiddelet egnet for? I hvilken grad kan det bidra til tilrettelagt undervisning, tilpasset individuelle behov? (For eksempel ulike nivåer i programmene, forskjellig tekststørrelse, forskjellig input- medium.) Valg og vurdering av elektroniske læremidler i skolen

42 Observasjon  Vi må lære å vurdere programvare, spill, nye internett-fenomener kritisk  Ikke alt er like bra…  Men tar millioner feil???

43 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

44 Et skritt videre – programmering og roboter  Om programmeringen som ble borte  LOGO som eksempel Se her: Laste ned og prøve LOGOprøve LOGO

45 LOGO

46

47

48 LOGO finner du her

49 ”Skilpadder”

50 ”Fischertechnik”

51 LEGO

52 LEGO-programmer

53 Observasjoner  Programmering og roboter: Glemte muligheter? Godt vi er kvitt det? Realistenes forsøk på revansj? Bør vi leke mer?

54 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

55 Simulering applet.html

56 Simulering (mer) Denne er verd å prøve!

57 Simulering – norsk  Oppvarming av rom – NTNUNTNU  Diverse fysikk – SjøkrigsskolenSjøkrigsskolen  Karlstadforhandlingene – SkolenettetSkolenettet  Global oppvarming – Viten.noViten.no  Realfag generelt – viten.noviten.no

58 Simulering - samfunn 

59 Observasjoner  Enda et eksempel på glemte eller undervurderte muligheter?  Studer det fenomenale eksemplet gapminder!

60 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Lego 9.Motforestillingene 10.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 11.Oppsummering

61 Motforestillingene Clifford Stoll:  Over-promotion of technology?  Internet vs film strips… ”For the next hour we didn’t have to think….” ”No learning took place”  ”Computers as a solution to the crisis in the classroom”

62 Clifford Stoll (Silicon Snake Oil)  ”What is the most important in the classroom?” A good teacher interacting with motivated students.  ”Just because a child does something willingly doesn’t mean that it engages her mind.”  ”Lessons are turned into games.”  ”Equating learning with fun says that if you don’t enjoy yourself, you’re not learning.”  ”Learning takes work. Discipline. Responsibility.”

63 En departemental reservasjon  IT løser ikke alle problemer  Skolens og samfunnets læringsmiljøer har alltid vært og skal fortsatt være møteplasser for menneskelig kontakt, læring gjennom erfaring og kreativ utfoldelse.  IT i utdanningssektoren skal derfor ikke erstatte menneskelig kontakt, muntlige tradisjoner eller barns læring gjennom erfaring og kreativitet.  I skole og opplæring legges grunnlaget for demokratiet gjennom dialog og meningsbrytning. IT i utdanningen skal derfor ikke bidra til at barn og unge lever livet pr stedfortreder - gjennom at bildene på skjermen, lyden, det totale inntrykk - kommer i steden for å gjøre egne erfaringer. IT må heller ikke bidra til at elever får uriktige eller urealistiske forestillinger om teknologiens muligheter eller hva datamaskiner faktisk kan.  Bruk av IT i utdanningen kan ikke fjerne det grunnleggende faktum at ting tar tid og læring krever modning, innsats og konsentrasjon. Det tar tid å lære den lille multiplikasjonstabell. Det tar tid å sette seg inn i historiens utvikling. Det tar tid å lære seg engelske gloser og engelsk grammatikk. Det tar tid å sette seg inn i et matematisk bevis. Det tar tid å lese ti sider. All verdens datamaskiner kan ikke fjerne disse grunnleggende fakta. Bruk av IT i undervisning og opplæring kan derfor aldri bli noe trylleformular som automatiserer eller fjerner det sunne strevet med å tilegne seg nye kunnskaper.

64 Observasjon  Det er fortsatt viktig å være kritisk  Det har alltid vært litt strev med teknologi i skolen Skrivemaskinen ble aldri noen ”schlager” Jeg husker kampen om kulepennens plass i forhold til penn og blekk….

65 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

66 1899: Studenten: ”Jeg har tenkt å kaste meg over studiet av naturvitenskap.” Professorens svar:

67 Er IT-revolusjonen over? Gjenstår bare implementering og opprydning?

68 Folksonomies Wikipedia MySpace YouTube Blogging P2P BitTorrent ”I see computers everywhere but in the productivity statistics” Google Flickr ”IT doesn’t matter”

69 For de som tror det er over – er det over Observasjon

70 1.Innledende øvelser 2.IKT i læreplanene 3.Historikk, IKT i pedagogikken 4.Læreprogrammer – eksempler 5.Vurdering av ped programvare 6.Programmering og roboter 7.Simulering 8.Motforestillingene 9.Revolusjonen er ikke over – de nye fenomenene 10.Oppsummering

71 Sammendrag  Generell programvare (tekstbehandling, regneark, Web, bildebehandling chat etc) er nå i førersetet – og vil fortsatt være det  Pedagogisk programvare må gjenvinne sin betydning – øvelse gjør mester  Programmering, roboter og lignende burde igjen komme frem i lyset – det er lov å leke, men dette er mer enn en lek  Og igjen: Det er ikke over…

72 Takk for oppmerksomheten!

73 Donald Knuth::  I have been a happy man ever since January 1, 1990, when I no longer had an address. I'd used since about 1975, and it seems to me that 15 years of is plenty for one lifetime.  is a wonderful thing for people whose role in life is to be on top of things. But not for me; my role is to be on the bottom of things. What I do takes long hours of studying and uninterruptible concentration.  (http://www-cs- faculty.stanford.edu/~knuth/ .html) (http://www-cs- faculty.stanford.edu/~knuth/ .html)


Laste ned ppt "Om elektroniske læremidler (midlertidig - pr 8.2.07) HiO 9. februar 2007 Fred-Arne Ødegaard."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google