Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse spørsmål II - Thomas Rieber-Mohn

3 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: - Domenenavn - Lenking - Internasjonalt vern - Sanksjoner - Vernetid

4 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Domenenavn Ikke et spørsmål om opphavsrett Ikke en nærstående rettighet To hovedspørsmål: a.Betingelser og prosedyrer for registrering av domenenavn b.Tredjemanns muligheter for å avverge/stanse et domenenavn som krenker allerede eksisterende navnerettigheter (varemerke, firmanavn osv)

5 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Domenenavn (forts.) Ulike toppdomener har ulike regelverk og ulike administratorer Det nasjonale.no -toppdomenet administreres av NORID i henhold til regelverket ”Navnepolitikk for.no” (www.norid.no).www.norid.no De generiske toppdomenene som.com administreres av ICANN i henhold til bl.a. ICANN Uniform Domain Name Dispute Resolution Policy (www.icann.org).www.icann.org

6 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Domenenavn (forts.) Navnepolitikken for.no: -Krav til domenenavnet (hva det kan søkes om) -Krav til søkeren (bl.a. organisasjonsnummer) -Krav til søknaden (bl.a. bruk av registrar) -Regler om klagerett og klagebehandling Liknende regelverk for de øvrige toppdomener

7 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Domenenavn (forts.) Den ”klassiske” domenekonflikten: Selskapet A får registrert et domenenavn som er likelydende med selskapet B’s firmanavn eller varemerke (eks. harrypotter.no, legeforeningen.no, playstation.no) Dette innebærer normalt en krenkelse av B’s navnerettigheter, og etter dagens regelverk kan B klage på domeneregistreringen. Klageorganet kan pålegge stansing av domenet, alternativt pålegge overføring av domenet til B.

8 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking Lenking (bruk av hyperlinks) er ikke særskilt regulert i åndsverkloven. Lenkeproblematikken er i utgangspunktet en praktisk problemstilling, hvor spørsmålet er hvordan lovens regler skal anvendes på et faktisk fenomen; lenking. Den opphavsrettslige problemstillingen i denne sammenheng er hvorvidt det å lenke til websider hvor det finnes opphavsrettsbeskyttet materiale innebærer noen form for krenkelse av opphavsrettigheter.

9 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking (forts.) To spørsmål: Kan lenking i seg selv utgjøre en opphavsrettskrenkelse (ved at lenkehandlingen anses å falle innenfor opphavsmannens eneretter). Kan lenking anses som medvirkning til opphavsrettskrenkelser som er foretatt av andre (for eksempel ved at lenkingen gjør det mulig for andre å laste ned ulovlige filer)

10 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking (forts.) Til første spørsmål: to ”skoler”: 1.Lenking er en handling som faller innenfor opphavsmannens eneretter (som fremføring). MEN: Den som legger ut materiale på Internet må generelt anses å ha samtykket til at andre lenker til materialet (pga samtykket er lenking generelt ingen krenkelse). 2.Lenking er en handling som faller utenfor opphavsmannens eneretter. En slik tolkning av opphavsmannens eneretter er nødvendig, ikke bare av hensyn til ytringsfriheten, men også av hensyn til Internet som medium.

11 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking (forts.) Napster.no-dommen (Eidsivating lagmannsrett ) 1.Lenking kan ikke regnes som fremføring (tilgjengeliggjøring for allmennheten) i åndsverklovens forstand, og er derfor en handling som faller utenfor opphavsmannens eneretter. 2.Lenkingen som ble gjort på/fra napster.no kunne, slik retten så det, ikke anses som medvirkning til andres overtredelse av åndsverklovens bestemmelser.

12 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking (forts.) Nærmere om rettens vurdering av medvirkningsspørsmålet: Tids- linje Opplasting av ulovlige mp3-filer Opplastingen avsluttet Lenke utlegges Brukernes nedlasting Ikke ulovlig p.g.a. § 12 Ikke årsakssammenheng Årsakssammenheng, men ikke ulovlig

13 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse Åndsverkslovens territoriale virkeområde: -Det norske fastlandet -Svalbard -Jan Mayen -Bouvet-øya -Peter I’s øy -Dronning Mauds land

14 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse (forts) Åndsverkslovens umiddelbare anvendelse (jf §57 første ledd): ”Denne lovs bestemmelser om opphavsrett får anvendelse på: a) åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i riket, b) åndsverk som er utgitt første gang her i riket, eller er utgitt samtidig her og i et annet land, c) filmverk og fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete eller er bosatt her i riket, d) byggverk som er oppført her i riket, e) kunstverk og fotografisk verk som er innføyd i bygninger eller faste anlegg her i riket.”

15 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse (forts) Åndsverkslovens middelbare anvendelse: Der hvor loven, som følge av Norges internasjonale forpliktelser, er gitt anvendelse på verk uten tilknytning til Norge.

16 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse (forts) Forskrift til åndsverkloven (2001) kap 6: Bestemmer at åndsverklovens bestemmelser skal gjelde tilsvarende for bl.a. følgende verk: - Verk med nærmere bestemt tilknytning til et land innenfor den europeiske økonomiske samarbeidsområde (§6-1). - Verk med nærmere bestemt tilknytning til et land som har tiltrådt Bernkonvensjonen om opphavsrett eller WTO- avtalen (§6-2). - Verk med nærmere bestemt tilknytning til et land som har tiltrådt Verdenskonvensjonen om opphavsrett (§6-5).

17 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse (forts) Bernkonvensjonen: Prinsippet om nasjonal behandling. Prinsippet om formfrihet. Visse obligatoriske verneregler (minstemål av vern)

18 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO ©

19 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Vernetid Åndsverk er vernet bare i en bestemt periode Ved utløpet av vernetiden opphører de økonomiske enerettene. Enhver kan da fritt fremstille eksemplar og gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. De ideelle rettighetene står imidlertid ved lag (navngivelse, respektretten mv)

20 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Vernetid (forts.) Verk av kjent opphavsmann (jf åvl § 40): 70 år fra utløpet av opphavsmannens dødsår. Fellesverk: 70 år fra utløpet av lengstlevende opphavsmanns dødsår. Filmverk: 70 år etter utløpet av dødsåret til lengstlevende av følgende opphavsmann: hovedregissør, forfatter av filmmanuskript, dialogforfatter og komponist av filmmusikk Utenlandske verk: Vernetiden er normalt ikke lenger enn den vernetiden slike verk har i verkets hjemland.

21 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Vernetid (forts.) Verk uten kjent opphavsmann (jf åvl § 41): 70 år etter utløpet av det år verket først ble offentliggjort. Ikke offentliggjort: 70 år etter utløpet av det år verket ble skapt.

22 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Vernetid (forts.) Nærstående rettigheter (jf kap 5): Utøvende kunstnere: 50 år/fremføringsåret. Lydopptak og film: 50 år/innspillingsåret, men hvis offentliggjort; fra offentliggjøringsåret. Kringkastingsforetak: 50 år/året for første utsendelse av sendingen. Fotografiske bilder: 15 år/fotografens dødsår, men minst 50 år/året bildet ble laget. Katalog-/databasevern: 15 år/fremstillingsåret, men hvis offentliggjort; fra offentliggjøringsåret.

23 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Sanksjoner Spørsmålet om hvilke reaksjoner den som opptrer i strid med åndsverkloven kan møtes med, for eksempel straff, erstatningsansvar mv.

24 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Sanksjoner (forts.) Straffansvar: Overtredelse av åndsverklovens bestemmelser kan, på nærmere vilkår, medføre straffansvar (§§ 54 og 54a) Bøter eller fengsel i inntil ett år (tre år ved særlig skjerpende forhold) Omfatter forsettlig og uaktsom overtredelse Omfatter også medvirkning til overtredelse

25 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Sanksjoner (forts.) Økonomisk ansvar: Overtredelse av åndsverklovens bestemmelser kan, på nærmere vilkår, medføre erstatningsansvar, alternativt ansvar for å utbetale netto fortjeneste samt oppreisningsansvar (§ 55) Erstatning: Det tapet rettighetshaveren har lidt som følge av overtredelsen. Utbetaling av netto fortjeneste: Den netto fortjenesten overtrederen har hatt som følge av overtredelsen Oppreisning: Skal kompensere for ikke-økonomisk tap (tort og svie)

26 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Sanksjoner (forts.) §56. Alle eksemplar av åndsverk eller annet arbeid som ulovlig er fremstilt, innført eller gjort tilgjengelig for almenheten her i riket, kan inndras ved dom til fordel for den fornærmede eller overdras til ham mot vederlag som ikke overstiger fremstillingsomkostningene. Det samme gjelder trykksatser, klisjéer, former og annet som utelukkende kan tjene til ulovlig fremstilling eller bruk av verket eller arbeidet. I stedet for inndragning eller overdragelse kan den fornærmede kreve at gjenstanden helt eller delvis skal tilintetgjøres eller gjøres utjenlig til ulovlig fremstilling eller bruk. Hvis betydelige økonomiske eller kunstneriske verdier ville gå tapt, kan likevel retten efter omstendighetene tillate at fremstilte eksemplar gjøres tilgjengelig for almenheten mot erstatning eller oppreisning til fornærmede. Bestemmelsene i denne paragraf kan ikke anvendes overfor den som i god tro har ervervet eksemplar av verket til privat bruk, med mindre det gjelder avstøpning av skulptur. De gjelder heller ikke byggverk, men den fornærmede kan efter omstendighetene kreve endring, erstatning eller oppreisning. Bestemmelsene gjelder dessuten ikke de i § 44 nevnte pressemeldinger.


Laste ned ppt "© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google