Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Undersøkelse om kommunikasjonsfaget i Oslo kommune Oslo kommune Samferdels-, helse- og velferdsetatssamarbeidet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Undersøkelse om kommunikasjonsfaget i Oslo kommune Oslo kommune Samferdels-, helse- og velferdsetatssamarbeidet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Undersøkelse om kommunikasjonsfaget i Oslo kommune Oslo kommune Samferdels-, helse- og velferdsetatssamarbeidet

2 Kort om undersøkelsen Laget og gjennomført av Erlend Tidemann og Erik Valen i redaksjonskomiteen Skaffe dokumentasjon på arbeidsoppgaver og arbeidsforhold for Oslo kommunes kommunikatører. Undersøke Excellence-faktoren i Oslo kommune. Store deler av spørreskjema og teori hentet fra den amerikanske pr-guruen James Grunig Utført i mars 2007, 120 invitert til å svare, 58 har svart. De mest spennende funnene presenteres i dag. Det kommer også en rapport slik at de som har svart kan sammenligne sitt svar med andre. Vi har også mulighet til å ta ut spesielle statistikker hvis noen ønsker det.

3 Excellence-faktoren James Grunig i 1984: Beskriver fire modeller for kommunikasjon. Påstanden er ”bruk den som passer”. James Grunig i 2002: Jeg tok feil, den eneste riktige er to-veis symmetrisk og/eller Excellence- modellen. Vårt spørreskjema tar utgangspunkt i spørreskjemaet til James Grunig. I tillegg til å undersøke arbeidsoppgaver og arbeidsforhold ville vi undersøke i hvilken grad kommunikatørene i Oslo kommune praktiserer Grunigs modeller og prinsipper for ”excellent” kommunikasjon.

4 Grunigs fire modeller (1984)

5 Modell KarakteristikkPublisitetsmodellenInformasjonsmodellenTo-veis asymmetriskTo-veis symmetrisk MålPropagandaDistribusjon av informasjon Vitenskapelig overbevisning Gjensidig forståelse Kommunikasjonens natur En-veis, komplett sannhet ikke så viktig En-veis, sannhet viktigTo-veis, ubalanserte effekter To-veis, balanserte effekter KommunikasjonsmodellAvsender - Mottaker Avsender – Mottaker - Feedback Gruppe - Gruppe Type forskningLite; tellingerLite; lesbarhet, antall lesere Formativ; evaluering av holdninger Formativ; evaluering av forståelse Ledende historisk figurP. T. BarnumIvy LeeEdward L. BernaysBernays, profesjonelle ledere Hvor praktisert i dag (1984) Sport, teater, produktreklame Offentlig virksomhet, ideelle organisasjoner, næringsliv Konkurranseutsatt næringsliv, pr- byråer Regulert næringsliv, pr- byråer Estimert hvor mange prosent som praktiserer i dag (1984) 15 %50 %20 %15 %

6 Symmetri eller asymmetri? Asymmetrisk kommunikasjon: prøver å avstemme atferden til intressentene med hva organisasjonen ønsker den skal være Symmetrisk kommunikasjon: en ganske annen innstilling, kommuniserer med omgivelsene for å komme til en gjensidig forståelse, aksept og felles løsning på eventuelle konflikter

7 Kritikk av symmetrimodellen En utopi: en organisasjon og interessenter vil aldri være likestilt, en org. er f. eks. mer ressurssterk Hvorfor er symmetri bedre en asymmetri? Dårlig råd å be organisasjoner gi slipp på sine egeninteresser Grunig: kritikerne misforstår teorien min. Og jeg lager en ny og enda bedre teori

8 Excellence-modellen

9 Grunigs ni normative prinsipper Disse er gyldige i ALLE kulturer og politiske og økonomiske systemer, dvs. også Oslo kommune. Kommunikatørene er involvert i strategiske prosesser Kommunikatørene deltar i eller rapporterer direkte til organisasjonens ledelse Informasjon & samfunnskontakt er en egen integrert funksjon Informasjon & samfunnskontakt er atskilt fra andre organisasjonsfunksjoner (markedsføring) Kommunikatørene har kompetanse innen både asymmetrisk og symmetrisk informasjon & samfunnskontakt-virksomhet Symmetrimodellen er idealet for organisasjonens informasjon & samfunnskontakt Også den interne kommunikasjonen preges av symmetri Organisasjonens ledere har kunnskap om symmetrisk kommunikasjon Det er mangfold i alle roller: kjønn, etnisk opprinnelse, kultur osv.

10 En excellent kommunelov? § 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning. Excellent versjon: § 4. Dialog om kommunens og fylkeskommunens virksomhet. Kommuner og fylkeskommuner skal ha en aktiv dialog med sine brukere om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for brukermedvirkning og dialog, for å finne felles løsninger i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning.

11 En excellent infopolicy? Prinsipp 1 Oslo kommunes ledere skal ha god dialog med sine brukere. Prinsipp 2 Oslo kommunes kommunikatører skaper arenaer der virksomheten og samfunnsgrupper møtes. Prinsipp 3 Ansatte på alle nivåer i Oslo kommune har ansvar for en god dialog med sine brukere, for å dele informasjon med brukerne, og vurdere brukernes forslag. Prinsipp 4 Oslo kommune skal ha en aktiv dialog med kommunes innbyggere, være endringsvillige, og alltid lete etter nye løsninger for sine tjenester. Prinsipp 5 Kommunikasjonsledere i Oslo kommune er viktige og faste deltagere i virksomhetenes ledergrupper. Prinsipp 6 Oslo kommune skal i sine handlinger og saksbehandling framstå med respekt, redelighet, engasjement og brukerorientering. Prinsipp 7 Oslo kommunes kommunikatører deltar med omverdenanalyser i virksomhetens strategiske prosesser.

12 Oppsummert Grunig mener altså å kunne dokumentere at Excellence-modellen og hans ni prinsipper er den beste måten å jobbe med kommunikasjonsfaget på, uansett tid og sted 1. Arbeidsoppgaver og arbeidsforhold 2. I hvilken grad praktiserer kommunikatørene i Oslo kommune Grunigs modeller og prinsipper, hva er vår Excellence-faktor?

13 Tall og tabeller fra undersøkelsen I alt har 58 personer svart, det er ca. halvparten av dem som fikk forespørsel. 35 fra etat 9 fra bydel 9 fra foretak 5 fra byrådsavdeling

14 Hvem er vi? 1. Demografi mm. Den vanligste informatøren er en kvinne mellom 50 og 59 med bachelor- eller høyskoleutdanning som jobber i en etat med mellom 100 og 200 ansatte i en infoavdeling med 3-5 ansatte. Grunig legger vekt på at virksomheter som kommuniserer godt også har mangfold når det gjelder kjønn, etnisk opprinnelse, kultur osv. Fordelingen av kjønn i undersøkelsen er 55 % kvinner og 45 % menn For informasjonssjefer er kjønnsfordelingen 50/50 En typisk informasjonsrådgiver er en mann fra 30–39 år En typisk informasjonskonsulent er en kvinne fra 40–49 år Når det gjelder etnisitet kan vi snu oss rundt i salen og vurdere

15 Antall informatører i virksomheten 1. Demografi mm.

16 Deltagelse på informasjonsforum? 1. Demografi mm.

17 Krise! 2. Kriseinformasjon Alle er pålagt å ha en krisehåndteringsplan, Likevel svarer 12 % at virksomheten ikke har en slik plan. Halvparten av de som har opplevd en krise sier at krisehåndteringsplanen ikke ble brukt for å håndtere krisa.

18 Hvem opplever kriser? Har du i din nåværende jobb opplevd noe du vil karakterisere som krise? 2. Kriseinformasjon

19 Har dere utført kriseøvelse? 2. Kriseinformasjon Mørkeblå: Bydelene Grønn: Alle spurte

20 I hvilken grad ble det foretatt eller vurdert endringer i organisasjonen etter krisa? 2. Kriseinformasjon

21 Pressgrupper 3. Pressgrupper Håndteringen av pressgrupper er i følge Grunig svært viktig. Ideelt sett skal organisasjonen gå i forhandling med pressgrupper og være villig til endre seg for være tilpasset pressgruppenes behov - finne vinn-vinn-sonen.

22 I hvilken grad vil du anslå at din virksomhet har opplevd press fra grupper i samfunnet? Bruk skalaen 0 – 5 hvor 0 er ikke i det hele tatt og 5 er i stor grad. 3. Pressgrupper

23 Hvordan pleier dere å oppdage press fra grupper? (Kryss av alle som passer) 3. Pressgrupper

24 Bruk skalaen til å beregne i hvilken grad din virksomhet evaluerer sin håndtering av pressgrupper 3. Pressgrupper

25 Ble det utarbeidet en spesiell plan for å håndtere gruppen? 3. Pressgrupper Grønn: Utsatt for mye press fra grupper Mørkeblå: Alle svarene

26 Informatøren rapporterer direkte til øverste ledelse og er involvert i strategiske prosesser 4. representasjon i ledelse og strategi

27 1 Rapporterer kommunikasjonsenheten direkte til virksomhetslederen? Kun 56 % svarer at infosjef sitter i lederteamet 4. representasjon i ledelse og strategi

28 1 Rapporterer ikke til toppleder, men til hvilket ledernivå? 4. representasjon i ledelse og strategi

29 1 Deltagelse i daglig ledelse og i kriseledelse? 4. representasjon i ledelse og strategi

30 1 Deltagelse i daglig ledelse og i kriseledelse i bydelene? 4. representasjon i ledelse og strategi

31 brannmann 4. representasjon i ledelse og strategi

32 Hvem er med i ledergruppa? 4. representasjon i ledelse og strategi

33

34 Informasjonsenhetens bidrag til strategiske beslutninger i virksomheten. 4. representasjon i ledelse og strategi

35 Fire roller for kommunikatører 5. Grunigs roller Grunig deler kommunikasjonsarbeidet inn i fire roller: Tekniker – lager infomateriell, språkvasker, foto og grafikk Pressekontakt – vurdere nyhetsverdi, mediekontakt, medieovervåking, pressepakker m.m. Leder – utvikler strategier, styrer budsjett, leder ansatte m.m. Kommunikasjonskoordinator – Rådgir, planlegger, representerer og utreder

36 Fordeling etter Grunigs roller og oppgitt stilling 5. Grunigs roller

37 Fordeling etter Grunigs roller og virksomhet 5. Grunigs roller

38 Modeller for informasjon og samfunnskontakt 6. Grunigs modeller Publisitets- modellen Informasjons- modellen Toveis asymmetrisk Toveis symmetrisk Historisk utvikling

39 Hvordan mener vi at vi jobber, og hvordan tror vi at toppledergruppa mener vi skal jobbe, fordelt på Grunigs modeller. 6. Grunigs modeller

40 Hva mener vi at vi har mest ekspertise og kunnskap innen, fordelt etter Grunigs modeller. 6. Grunigs modeller

41 Hva vi mener å ha kunnskap om, og hvordan vi mener å jobbe 6. Grunigs modeller


Laste ned ppt "Undersøkelse om kommunikasjonsfaget i Oslo kommune Oslo kommune Samferdels-, helse- og velferdsetatssamarbeidet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google