Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009.

Presentasjon om: "Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

2 Litt om…  Forskningsrådets nordområdesatsing  Nasjonal FoU-statistikk – medisin og helsefag  Rekruttering til medisinsk forskning  Helseforskning i Forskningsrådet  Litt forskningsmelding

3 Hva er nordområdesatsingen? Regjeringens nordområdesatsing omfatter 1. all innsats for ivaretakelse av Norges interesser og ansvar, og en bærekraftig utvikling av Norges muligheter knyttet til  havene i nord  Svalbard  samarbeidet med Nordvest-Russland og  det regionale arktiske samarbeidet 2. samt utvikling av de store mulighetene i den nordlige landsdelen

4 Forskningsrådets nordområdesatsing Brede samfunnsutfordringer: 1.Petroleumsvirksomhet i nord 2.Miljø og marine ressurser 3.Innovasjon og næringsutvikling 4.Livsvilkår i nord 5.Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon samt 6. Nordområdenes unike forskningsmuligheter Tverrgående perspektiver: Næringsutvikling, klima, urfolk og internasjonalt samarbeid

5 Forskningsrådets porteføljeanalyse: Innsatsen fordelt på satsingsområdene Tall i mill. kroner

6 Hvor skjer forskningen? Universitetene: UiB68 mill UiT44 mill UiO43 mill NTNU24 mill UiS 2 mill

7 Budsjettforslag 2010 Totalt 270 mill kroner  Petroleumsvirksomhet i nord – 53 mill kroner  Miljø og marine ressurser – 88 mill kroner  Innovasjon og næringsutvikling – 47 mill kroner  Livsvilkår i nord – 4 mill kroner  Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon – 7 mill kroner  Nordområdenes unike forskningsmuligheter – 71 mill kroner

8 Driftsutgifter til FoU etter fagområde 1985-2007 UoH- og instituttsektoren, faste 2005-priser i mill kroner Medisin og helsefag Teknologi Matematikk/naturvitenskap SamfunnsvitenskapLandbruk/fisk/vet.med. Humaniora mill. kr Kilde: NIFU STEP

9 Medisin og helsefag: FoU-utgifter i UoH-sektoren etter utgiftsart (faste 2005-priser, mill kr) Kilde: NIFU STEP

10 Totale FoU-midler i medisin og helse 2007: 4,85 mrd kr Hvor pengene kommer fraHvor pengene går Kunnskaps- departementet - 1427 mill kroner Helse og omsorgs- departementet 2436 mill kroner NFR 460 mill kroner Foreninger/gaver 281 Andre (bedrifter/utland) 217 Universiteter og høyskoler 2158 mill. kroner Helseforetak med universitetsklinikk- funksjon 1926 mill. kroner Institutter (FHI m. fl.) 770 mill. kroner Kilde: NIFU STEP Forskningsrådet har en liten andel

11 Medisin og helsefag: FoU-årsverk i vitenskapelige/ faglige stillinger fordelt på personalgrupper (UoH) FoU-årsverk UoH- finansierte RHF- finansierte Eksternt finansierte Kilde: NIFU STEP

12 Forskningsmeldingen 2009: ”…..det oppstår tidvis et sprik mellom bildet på aggregert nivå og opplevelsen hos den enkelte forsker. Det er en ledelsesutfordring på alle institusjonsnivåer å prioritere mellom innstasfaktorene i forskningen. Gode forskere må sikres gode arbeidsvilkår…..” Arvid Hallen i Morgenbladet 17. april: ”Vi har fått en kombinasjon av betydelig realvekst og opplevelse av ressurskrise.”

13 Totale FoU-utgifter i medisin og helsefag etter faggrupper 2001-2007 (mill kr) Også endret rapportering!

14 Medisin og helsefag: Antall doktorgradstipendiater i UoH-sektoren etter finansieringskilde Totalt Andre (hvorav RHF) UoH Forskningsrådet Kilde: NIFU STEP

15 Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant doktorgradsstipendiater ved universitetene (%) Kilde: NIFU STEP

16 Antall stipendiater med medisinsk grunnutdanning ved universitetene 1983-2007 Kilde: NIFU STEP 417

17 Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant professorene ved universitetene 255 86 55 Kilde: NIFU STEP 55

18 Forskningsrådets finansiering av forskning innenfor temaet Helse 683 820 885 mill. kr Prosjektene er både i målrettede satsinger (programmer) og i prosjektporteføljen for øvrig (fri prosjektstøtte, SFF, SFI, utstyr)

19  De viktigste virkemidlene:  Handlingsrettede helseprogrammer (i alt 9)  Fri prosjektstøtte (FRIBIO og FRIMED) og SFF, YFF, SFI  FUGE (funksjonell genomforskning)  BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)  Forskningsrådet vil styrke flere av disse virkemidlene – Fri prosjektstøtte (FRIPRO) har særlig fokus i budsjettforslag 2010 885 mill kr fra Forskningsrådet til helseforskning i 2008 143 mill kr 76 mill kr 217mill kr 237 mill kr

20 Forskningsrådets helseforskningsmidler 2008 fordelt på universitetene I alt ble 555 mill kroner bevilget til prosjekter ved universitetene i 2008

21 Kilde: Samarbeidsorganenes sekretariater Samarbeidsorganene RHF-UoH støtter klinisk relevant forskning i egen region med øremerkete midler fra HOD supplert med ”egne midler” fra RHF mill kr Styret i RHF Sør-Øst fordeler selv de egne midlene til strategiske formål, ca 1/3 av vist beløp * * * *

22 Både åpne konkurransearenaer og strategiske satsinger Balanse mellom  åpne konkurransearenaer som kvalitetsmekanisme og  forskning for samfunns- utfordringer i tematisk definerte programmer For begge kategorier:  Forskningsrådet ivaretar nasjonale konkurransearenaer og prioriterer de beste uavhengig av institusjon

23 Fri prosjektstøtte Lav innvilgelsesprosent, stor frustrasjon 2008: 12% av søknadene til FRIPRO fikk støtte

24 Fri forskerinitiert grunnleggende forskning og Forskningsrådets totale budsjett

25 Fri forskerinitiert forskning utgjør 12 % av Forskningsrådets budsjett i 2009 Diverse Infrastruktur og basis- bevilgninger Nettverks- tiltak Programmer SFF YFF Fri prosjektstøtte SFI/FME 7,5 %

26 Virkemidlene har flere funksjoner…. Programmer – rettet mot  bestemte innsatsområder  dagens kjente utfordringer Fri prosjektstøtte – rettet mot  å utvikle bred og langsiktig kunnskapsberedskap  fremtidens utfordringer

27 Helse  Bare 10 % av midlene til fagområdet Medisin og helsefag går via Forskningsrådet (2007)  Forskningsrådets Policy for medisinsk og helsefaglig forskning anbefaler at andelen øker, og at særlig den frie arenaen styrkes  FRIBIO og FRIMED støtter både grunnleggende og anvendt forskning  av stor betydning for morgendagens forebygging og behandling  av stor betydning for innovasjon i helsesektoren

28 Det brede sektoransvaret omfatter også grunnleggende og langsiktig forskning  Fri prosjektstøtte - egnet til å ivareta dette på nasjonalt prioriterte tema- og teknologiområder

29 Fri prosjektstøtte - en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets budsjettforslag for 2010  2009: 460 mill kroner  Forslag 2010: samlet vekst på 163 mill fordelt på KD og flere sektordepartementer Forskningsmeldingen 2009 For å utnytte kvalitetspotensialet i norsk forskning best mulig vil regjeringen: -prioritere den frie prosjektstøtten gjennom Forskningsrådet

30 Globale utfordringer Bedre helse og helsetjenester Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Næringsrelevant forskning på strategiske områder Strategiske mål St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning

31 Bedre helse og helsetjenester  Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av god kvalitet Tiltak  Videreføre satsingen på helse og medisinsk forskning  Utvikle samspillet mellom helseforskning i vid forstand og den bredere velferdsforskningen  Legge til rette for mer innovasjon i helse- og omsorgsektoren  Videreføre opptrapping av omsorgs- og aldersforskning

32 Utfordringer for norsk medisinsk og helsefaglig forskning  Bedre koordinering og samarbeid nasjonalt  Høyere ambisjoner om internasjonalt samarbeid og deltakelse i EU-forskningen  For mange forskere får avslag på gode søknader, manglende forutsigbar og langsiktig finansiering  Liten tilgang på avansert utstyr og infrastruktur  Rekrutteringsmangel på noen områder

33 Muligheter for norsk medisinsk og helsefaglig forskning  God vekst i ressurser og rekrutter de siste årene  Samle kreftene, bygge ”landslag” innenfor de nasjonale satsingsområdene  Stimulere spissmiljøer (eks nevrovitenskap, immunologi, epidemiologi, kreftforskning, imaging…)  Komparative fortrinn  Befolkningsundersøkelser, biobanker, helseregistre  Gode vilkår for translasjonsforskning; tverrfaglig samarbeid og adgang til utprøving av ny teknologi i sykehusene  God muligheter for (store) kliniske studier

34 Forskningsrådets særlige bidrag i helseforskningen  Åpne konkurransearenaer som gir høy kvalitet, grunnleggende ny kunnskap og nødvendig fundament for god handlingsrettet forskning  Iverksette nasjonale strategier og strukturtiltak som fremmer samordning og arbeidsdeling  Stimulere internasjonalt forsknings- samarbeid  Vi kan ta en større rolle!

35

36 HumSamMat- nat TeknMedLand, fisk, vet SUM Totale FoU- utgifter 10202110353100 UoH-sektorens grunnbudsj. (drift) 1223189353100 FRIPRO15 397240100 Midler (totalt) fra Forskningsrådet 314214010 98 Fagområdenes ”nasjonale” størrelse (2007) sammenholdt med Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte og totalt for fagområdene (2008). Prosent.