Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

2 Litt om…  Forskningsrådets nordområdesatsing  Nasjonal FoU-statistikk – medisin og helsefag  Rekruttering til medisinsk forskning  Helseforskning i Forskningsrådet  Litt forskningsmelding

3 Hva er nordområdesatsingen? Regjeringens nordområdesatsing omfatter 1. all innsats for ivaretakelse av Norges interesser og ansvar, og en bærekraftig utvikling av Norges muligheter knyttet til  havene i nord  Svalbard  samarbeidet med Nordvest-Russland og  det regionale arktiske samarbeidet 2. samt utvikling av de store mulighetene i den nordlige landsdelen

4 Forskningsrådets nordområdesatsing Brede samfunnsutfordringer: 1.Petroleumsvirksomhet i nord 2.Miljø og marine ressurser 3.Innovasjon og næringsutvikling 4.Livsvilkår i nord 5.Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon samt 6. Nordområdenes unike forskningsmuligheter Tverrgående perspektiver: Næringsutvikling, klima, urfolk og internasjonalt samarbeid

5 Forskningsrådets porteføljeanalyse: Innsatsen fordelt på satsingsområdene Tall i mill. kroner

6 Hvor skjer forskningen? Universitetene: UiB68 mill UiT44 mill UiO43 mill NTNU24 mill UiS 2 mill

7 Budsjettforslag 2010 Totalt 270 mill kroner  Petroleumsvirksomhet i nord – 53 mill kroner  Miljø og marine ressurser – 88 mill kroner  Innovasjon og næringsutvikling – 47 mill kroner  Livsvilkår i nord – 4 mill kroner  Utenrikspolitikk og den arktiske dimensjon – 7 mill kroner  Nordområdenes unike forskningsmuligheter – 71 mill kroner

8 Driftsutgifter til FoU etter fagområde UoH- og instituttsektoren, faste 2005-priser i mill kroner Medisin og helsefag Teknologi Matematikk/naturvitenskap SamfunnsvitenskapLandbruk/fisk/vet.med. Humaniora mill. kr Kilde: NIFU STEP

9 Medisin og helsefag: FoU-utgifter i UoH-sektoren etter utgiftsart (faste 2005-priser, mill kr) Kilde: NIFU STEP

10 Totale FoU-midler i medisin og helse 2007: 4,85 mrd kr Hvor pengene kommer fraHvor pengene går Kunnskaps- departementet mill kroner Helse og omsorgs- departementet 2436 mill kroner NFR 460 mill kroner Foreninger/gaver 281 Andre (bedrifter/utland) 217 Universiteter og høyskoler 2158 mill. kroner Helseforetak med universitetsklinikk- funksjon 1926 mill. kroner Institutter (FHI m. fl.) 770 mill. kroner Kilde: NIFU STEP Forskningsrådet har en liten andel

11 Medisin og helsefag: FoU-årsverk i vitenskapelige/ faglige stillinger fordelt på personalgrupper (UoH) FoU-årsverk UoH- finansierte RHF- finansierte Eksternt finansierte Kilde: NIFU STEP

12 Forskningsmeldingen 2009: ”…..det oppstår tidvis et sprik mellom bildet på aggregert nivå og opplevelsen hos den enkelte forsker. Det er en ledelsesutfordring på alle institusjonsnivåer å prioritere mellom innstasfaktorene i forskningen. Gode forskere må sikres gode arbeidsvilkår…..” Arvid Hallen i Morgenbladet 17. april: ”Vi har fått en kombinasjon av betydelig realvekst og opplevelse av ressurskrise.”

13 Totale FoU-utgifter i medisin og helsefag etter faggrupper (mill kr) Også endret rapportering!

14 Medisin og helsefag: Antall doktorgradstipendiater i UoH-sektoren etter finansieringskilde Totalt Andre (hvorav RHF) UoH Forskningsrådet Kilde: NIFU STEP

15 Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant doktorgradsstipendiater ved universitetene (%) Kilde: NIFU STEP

16 Antall stipendiater med medisinsk grunnutdanning ved universitetene Kilde: NIFU STEP 417

17 Medisin og helsefag: Grunnutdanning blant professorene ved universitetene Kilde: NIFU STEP 55

18 Forskningsrådets finansiering av forskning innenfor temaet Helse mill. kr Prosjektene er både i målrettede satsinger (programmer) og i prosjektporteføljen for øvrig (fri prosjektstøtte, SFF, SFI, utstyr)

19  De viktigste virkemidlene:  Handlingsrettede helseprogrammer (i alt 9)  Fri prosjektstøtte (FRIBIO og FRIMED) og SFF, YFF, SFI  FUGE (funksjonell genomforskning)  BIA (brukerstyrt innovasjonsarena)  Forskningsrådet vil styrke flere av disse virkemidlene – Fri prosjektstøtte (FRIPRO) har særlig fokus i budsjettforslag mill kr fra Forskningsrådet til helseforskning i mill kr 76 mill kr 217mill kr 237 mill kr

20 Forskningsrådets helseforskningsmidler 2008 fordelt på universitetene I alt ble 555 mill kroner bevilget til prosjekter ved universitetene i 2008

21 Kilde: Samarbeidsorganenes sekretariater Samarbeidsorganene RHF-UoH støtter klinisk relevant forskning i egen region med øremerkete midler fra HOD supplert med ”egne midler” fra RHF mill kr Styret i RHF Sør-Øst fordeler selv de egne midlene til strategiske formål, ca 1/3 av vist beløp * * * *

22 Både åpne konkurransearenaer og strategiske satsinger Balanse mellom  åpne konkurransearenaer som kvalitetsmekanisme og  forskning for samfunns- utfordringer i tematisk definerte programmer For begge kategorier:  Forskningsrådet ivaretar nasjonale konkurransearenaer og prioriterer de beste uavhengig av institusjon

23 Fri prosjektstøtte Lav innvilgelsesprosent, stor frustrasjon 2008: 12% av søknadene til FRIPRO fikk støtte

24 Fri forskerinitiert grunnleggende forskning og Forskningsrådets totale budsjett

25 Fri forskerinitiert forskning utgjør 12 % av Forskningsrådets budsjett i 2009 Diverse Infrastruktur og basis- bevilgninger Nettverks- tiltak Programmer SFF YFF Fri prosjektstøtte SFI/FME 7,5 %

26 Virkemidlene har flere funksjoner…. Programmer – rettet mot  bestemte innsatsområder  dagens kjente utfordringer Fri prosjektstøtte – rettet mot  å utvikle bred og langsiktig kunnskapsberedskap  fremtidens utfordringer

27 Helse  Bare 10 % av midlene til fagområdet Medisin og helsefag går via Forskningsrådet (2007)  Forskningsrådets Policy for medisinsk og helsefaglig forskning anbefaler at andelen øker, og at særlig den frie arenaen styrkes  FRIBIO og FRIMED støtter både grunnleggende og anvendt forskning  av stor betydning for morgendagens forebygging og behandling  av stor betydning for innovasjon i helsesektoren

28 Det brede sektoransvaret omfatter også grunnleggende og langsiktig forskning  Fri prosjektstøtte - egnet til å ivareta dette på nasjonalt prioriterte tema- og teknologiområder

29 Fri prosjektstøtte - en av hovedprioriteringene i Forskningsrådets budsjettforslag for 2010  2009: 460 mill kroner  Forslag 2010: samlet vekst på 163 mill fordelt på KD og flere sektordepartementer Forskningsmeldingen 2009 For å utnytte kvalitetspotensialet i norsk forskning best mulig vil regjeringen: -prioritere den frie prosjektstøtten gjennom Forskningsrådet

30 Globale utfordringer Bedre helse og helsetjenester Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet Næringsrelevant forskning på strategiske områder Strategiske mål St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning

31 Bedre helse og helsetjenester  Mål: Norsk forskningspolitikk skal bidra til god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av god kvalitet Tiltak  Videreføre satsingen på helse og medisinsk forskning  Utvikle samspillet mellom helseforskning i vid forstand og den bredere velferdsforskningen  Legge til rette for mer innovasjon i helse- og omsorgsektoren  Videreføre opptrapping av omsorgs- og aldersforskning

32 Utfordringer for norsk medisinsk og helsefaglig forskning  Bedre koordinering og samarbeid nasjonalt  Høyere ambisjoner om internasjonalt samarbeid og deltakelse i EU-forskningen  For mange forskere får avslag på gode søknader, manglende forutsigbar og langsiktig finansiering  Liten tilgang på avansert utstyr og infrastruktur  Rekrutteringsmangel på noen områder

33 Muligheter for norsk medisinsk og helsefaglig forskning  God vekst i ressurser og rekrutter de siste årene  Samle kreftene, bygge ”landslag” innenfor de nasjonale satsingsområdene  Stimulere spissmiljøer (eks nevrovitenskap, immunologi, epidemiologi, kreftforskning, imaging…)  Komparative fortrinn  Befolkningsundersøkelser, biobanker, helseregistre  Gode vilkår for translasjonsforskning; tverrfaglig samarbeid og adgang til utprøving av ny teknologi i sykehusene  God muligheter for (store) kliniske studier

34 Forskningsrådets særlige bidrag i helseforskningen  Åpne konkurransearenaer som gir høy kvalitet, grunnleggende ny kunnskap og nødvendig fundament for god handlingsrettet forskning  Iverksette nasjonale strategier og strukturtiltak som fremmer samordning og arbeidsdeling  Stimulere internasjonalt forsknings- samarbeid  Vi kan ta en større rolle!

35

36 HumSamMat- nat TeknMedLand, fisk, vet SUM Totale FoU- utgifter UoH-sektorens grunnbudsj. (drift) FRIPRO Midler (totalt) fra Forskningsrådet Fagområdenes ”nasjonale” størrelse (2007) sammenholdt med Forskningsrådets midler til fri prosjektstøtte og totalt for fagområdene (2008). Prosent.


Laste ned ppt "Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google