Mo i Rana sentrum Et sentrum for alle?

Presentasjon om: "Mo i Rana sentrum Et sentrum for alle?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Mo i Rana sentrum Et sentrum for alle?
Norges handikapforbund Nord-Norge Av Kirsti Fosshaug, organisasjonskonsulent

2 Innhold Om NHF og NHF Nord-Norge Om NHF og uu Status i Mo i Rana
Diskriminerings og tilgjengelighetsloven (DTL) Håndheving av loven Vanlige reaksjoner Tips til kommunene

3 NHF og NHF NN Norges Handikapforbund (NHF) er en politisk uavhengig interesseorganisasjon som arbeider for full likestilling og samfunnsdeltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelse. Målgruppe: Bevegelseshemmede Ca 300 lokallag 9 regioner 11 landsforeninger Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU) medlemmer Sentralstyre NHF NN – Nordland, Troms og Finnmark 17 lokallag 11 landsforeningslag NHFU NN 2 ansatte 1441 medlemmer NHF Rana v/Eva Aag Isaksen og Randi Bustnes + Regionstyre Helge Jakobsen

4 Om NHF og uu Hvorfor er uu kommet høyt på den politiske dagsordenen?
Manneråkutvalgets utredning – som viser at grunnleggende menneskerettigheter brytes gjennom en systematisk utestengning. Verken politikere, administrasjon eller næringsliv har tradisjon for å tenke tilgjengelighet for alle.

5 Sentrumsprosjektet – fremme uu & gjøre DTL kjent
Vi skulle ha gjort en kartlegging Mo i Rana sentrum – kansellerte fly! Vårt utgangspunkt - ideelt sett uu – men; Kun inngangspartier – kun sett på bevegelsesproblematikk Undersøkelser viser at mange antar at situasjonen er god. 9 av 10 ordførere trodde deres rådhus var tilgjengelig – kun 1 av 10 var tilgjengelig. Hva er status i Mo i Rana? Først noen eksempler – så: Helge orienterer 2004: Antall steder som er kartlagt er 116. På landsbasis: Blant de 1045 spise- og utestedene, kulturhusene, butikkene og andre publikumsbyggene Norges Handikapforbund har undersøkt, er kun 2 av 10 mulig å besøke dersom du bruker rullestol.

6 Rådhuset

7 Rådhuset 2

8 Clinique 82

9 Hobbyhuset

10 Svartisen hotell

11 Helge Fylkesnestleder Helge Jakobsen orienterer om videre status.

12 uu Definisjon Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (Miljøverndepartmentet2007)

13 Universell utforming Bra for alle uavhengig av alder og grad av funksjonsevne. Er en strategi for å oppnå et tilgjengelig og INKLUDERENDE samfunn!

14 uu - tilgjengelighet Forskjellen på tilgjengelighet og universell utforming

15 Hvorfor bør en virksomhet være universelt utformet?
6 gode grunner: 1. Flere kunder / alle innbyggerne kan komme inn – rullestolbrukere, rullator, barnevogn, trillekoffert, redusert gangevne, problemer med trapper. Hvor mange % utgjør disse i din kommune?

16 Fordel 2 2. Samfunnsøkonomisk: Studie om uu:
Oppdrag for Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD): Gjør en analyse av nytte / kost-verdien ved universell utforming. Funn: universell utforming er samfunnsøkonomisk lønnsomt  Se:

17 Et eksempel Dersom et mindre rådhus på 2 etasjer uten heis med 30 ansatte og ca 40 besøkende hver dag, installerer en heis, vil dette gi en samfunnsøkonomisk gevinst på ca kroner. Ut over det kommer mange positive effekter som ikke kan prissettes.  Dette kan være økt likestilling for personer med funksjonsnedsettelser, reduksjon i antall skader og økte muligheter for jobb.  

18 Fordel 3 SKADER SOM FØLGE AV DÅRLIGE LØSNINGER:
-1,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt grunnet trapper eller avsatser grunnet ujevnheter eller hull i gangareal grunnet glassflater (Synovate, 2008) SKADER SOM FØLGE AV DÅRLIGE LØSNINGER:

19 Fordel 4 I fremtiden vil markedet etterspørre bygg og lokaler som er universelt utformet. Flere leietakere! Flere kunder! Flere arbeidstakere! Effektive medarbeidere! (lyd, lys, luft, mindre skader) Vis til eks i Oslo.

20 Fordel 5 Eldrebølgen: Hver 5. nordmann er over 65 år i 2020
SSB: gjennomsnittlig blir vi framover å bruke rullator 15 år av livet.

21 Fordel 6 Noe annet er lovbrudd

22 DTL fra Loven tar for seg to hovedområder av diskriminering: Diskriminering gjennom holdninger Diskriminering gjennom manglende tilgjengelighet § 1 Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. § 9 Plikt til generell tilrettelegging (UU) Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. Mao: Allmennrettede virksomheter skal være universelt utformet for besøkende og eventuelle ansatte med funksjonsnedsettelser

23 § 10 DTL: Plikt til universell utforming av bygg, anlegg og uteområder - går inn i PBL
Krav til uu er presisert i lovens formål Dispensasjonsmuligheter er betydelig begrenset (NHF / funksj. org. har klagerett i disp. saker) Kommunens tilsynsplikt er blitt skjerpet (ssb -15%) Kommunen kan gi bestemmelser om regulerer om bla. krav om tilgjengelighet + boligens utforming der det er hensiktsmessig. Egne foredrag om uu, DTL, og tekniske forskrifter i ny PBL ligger på NHF NNs hjemmeside  Når vi snakker lovverk – en ting til: Knapt 15 prosent av kommunene utførte tilsyn med universell utforming i byggesaker i Til sammen ble det utført 343 tilsyn i 61 kommuner, ifølge kommunenes egenrapportering til Statistisk sentralbyrås Kostra-base. Befaringer utført av NHF viser at det ofte er avvik fra tegninger og beskrivelser til faktisk resultat. Høye dørstokker, trange og tunge dører, feil utført toalett og feilplasserte eller for små parkeringsplasser er gjengangere. Kommunen må ikke ukritisk stole på utbygger, men gjennomføre tilsyn før ferdigattest utstedes.

24 KRFF – en lovpålagt ressurs
Kommunene kan få mye igjen for å bruke og kvalitetssikre KRFF – erfaringer, vet hvor skoen trykker, forankring av vedtak.  og igjen – ikke valgfritt! Kommunene plikter å Legge til rette for medvirkning i planarbeidet via KRFF Innhente synspunkter fra det kommunale rådet. Legge ved uttalelser fra rådet fram til vedtak fattes – ugyldig vedtak uten uttalelser. Bør involvere rådene på et tidlig tidspunkt – dra nytte av erfaringer + unngå sandpåstrøing.

25 Håndheving av DTL 1. Likestillings – og diskrimineringsombudet (LDO) og 2. Likestillings – og diskrimineringsnemnda skal føre tilsyn og medvirke til gjennomføring av loven. Klage sendes LDO som kommer med en uttalelse som ikke er rettslig bindende. Dersom virksomheten ikke retter seg etter uttalelsen kan LDO vurdere å bringe saken inn til vurdering i nemnda innen tre uker. Nemnda kan treffe vedtak om det er brudd på DTL. De kan pålegge stansing, retting eller annet. Dersom vedtaket ikke følges kan de gjøre bruk av tvangsmulkt frem til forholdet er brakt i orden. Eksempler fra klager vedrørende virksomheter i Tromsø: Carlings Emmas Drømmekjøkken Burger king Gullsmed Kristiansen

26 Vanlige reaksjoner på vår vei
Det er ikke jeg som eier lokalene, snakk med byggeier! Dem kan gå til en annen lignende butikk Jeg har nok med de andre kravene – dette nekter jeg å forholde meg til (branntekniske forskrifter etc.) Det er altfor dyrt! Jeg legger ned! Kommunen har ansvar for alt utenfor! Hva blir det neste? (kravstorhet) Vi bruker å hjelpe dem inn – det er ingen problem. Hvorfor oss? Hva med de andre? Noen snur og går Men også generell forståelse og imøtekommenhet – ”Jeg skjønner hva du mener. Dette kan vi prøve å få til” Viktig å forstå at dette handler om lovbrudd – ikke valgfritt!

27 Tips til kommunene: Status: Lag status over tilgjengeligheten i kommunen Politiske mål: Sett klare mål på politisk nivå i kommunen om universell utforming av nye og eksisterende bygg og omgivelser UU som rød tråd: La universell utforming være gjennomgående tema i hele plan- og byggesaksbehandlingen. - Brukerne: Involver funksjonshemmedes organisasjoner. Kommunestyret kan vedta rutiner for varsling av organisasjoner som vurderes å ha rettslig klageinteresse i henhold til brudd/ dispensasjoner fra teknisk forskrift. - Handlingsplan og økonomi: Lag handlingsplan med tidsfrister og sett av penger til å gjennomføre tiltakene og følg opp i praksis. Eier og leier: Både bygg som kommunen eier og leier må inngå i planen. Gi føringer for både kommunale og private utbyggere i reguleringsplanen. UU AS - invester i planleggingen enn dyre etterløsninger.

28 Forts. Trinnfritt framfor ramper: Vær tydelig på at universell utforming betyr at alle skal kunne bruke hovedløsningen. Ved nivåforskjeller kan billass med fyllmasse og asfalt gi trinnfri hovedinngang for alle framfor å lage rampe som ekstraløsning (tilgjengelighet). Også mindre tiltak må følges opp: Mange av hindringene i bygg skyldes små endringer ved ominnredning når nye virksomheter tar over. Trappetrinn opprettes, toalett flyttes og lettvegger settes opp. Dette skjer uten at det byggemeldes fordi det regnes som "små tiltak". Dette skaper stadig problemer og kommunen bør være ekstra oppmerksomme her. Små hindringer stenger like mye ute som store hindringer. Felles erkjennelse og kunnskap hos politikere, adm., brukerrepr.  om hva uu innebærer og prioritere det.

29 Forts. Tips: 1.”Universell utforming for de kommunaltekniske Områdene” (Norsk Kommunalteknisk Forening. 2. 3. Se også Statens bygningstekniske etats kurs på 4. Heftet ”Tilgjengelige bygg og uteområder” i ny versjon 5. Velkommen inn 6. Sjekkheftet for Virksomheter 7. Konferanser på vår hjemmesider 8. Ny konferanse i 2012

30 Helhet, samarbeid, erfaringsutveksling
Samarbeid mellom kommune, næringsliv og representanter fra organisasjonene er avgjørende for å få en helhet som gir alle muligheter til å bruke sentrum. Ikke skylde på hverandre eller utsette arbeidet fordi den andre parten eller andre lignende virksomheter ikke har gjort noe. Huske at man beveger seg sammenhengende når man drar hjemmefra til man kommer hjem igjen – krever gode overganger! Hente ideer og inspirasjon fra andre kommuner – mye forskjellig testes ut og gir verdifulle erfaringer. - En regional erfaringskonferanse for kommuner i Nord Norge høsten 2012 – kartleggingsresultater og erfaringsutveksling.

31 Veis ende…. Takk for din oppmerksomhet.
Du finner oss også på facebook.