Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Siri Eriksen og Lars Otto Næss

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Siri Eriksen og Lars Otto Næss"— Utskrift av presentasjonen:

1 Siri Eriksen og Lars Otto Næss
Klimatilpasning og norsk bistand: koblinger, utfordringer og veien videre Siri Eriksen og Lars Otto Næss CICERO Seminar NORAD, 5. juni 2003

2 Oversikt Del 1 Klimaendringer og utviklingsland: vitenskapelig grunnlag, effekter, sårbarhet og tilpasning Del 2 Bistand og klimatilpasning: koblinger, internasjonale initiativer, mål og strategier for norsk bistand, konklusjoner og anbefalinger for veien videre

3 Hvorfor bør klimatilpasning integreres i norsk bistand?
Klimaendringer påvirker ”alle” bistandsaktiviteter, direkte eller indirekte Avgjørelser tatt i dag vil påvirke sårbarheten i lang tid framover Hvis ikke det tas hensyn til klimaendringer nå risikerer man å binde en økende andel av bistanden i reaktiv krisehjelp Mange mulige synergieffekter i å fokusere på klimatilpasning (synergier med CCD og CBD, koordinering av ulike områder) Utviklingsland vil før eller siden måtte bli involvert i klimatiltak under Konvensjonen – bistandsmidler kan virke som katalysator ved å legge til rette for ”klimavennlige” tiltak som også er fattigdomsreduserende

4 Klimaendringer og utviklingsland:
Del 1 Klimaendringer og utviklingsland: vitenskapelig grunnlag, effekter, sårbarhet og tilpasning

5 Klimaendringer: hva vet vi?
Menneskeskapte utslipp av klimagasser har endret atmosfærens komposisjon og gitt økt drivhuseffekt

6 Drivhuseffekten: Naturlig Viktigste klimagasser:
H2O (Vanndamp) CO2 CH4 N2O Ozon Menneskeskapt økning i drivhuseffekten på grunn av økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren (CO2,CH4,N2O) siden starten på den industrielle revolusjon Naturlig drivhuseffekt Det eksisterer en naturlig drivhuseffekt som holder jordens middeltemperatur ca. 34 °C høyere enn den ville ha vært uten denne effekten. I dag er middeltemperaturen om lag 15 °C. Uten den naturlige drivhuseffekten ville den globale middeltemperaturen altså vært -19 °C. Den naturlige drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser: • Vanndamp (H2O) • Karbondioksid (CO2) • Metan (CH4) • Lystgass (N2O) • Ozon (O3) Klimagassene (også kalt drivhusgasser) og skyer har den egenskapen at de slipper gjennom inngående solstråling relativt uhindret, mens de absorberer utgående varmestråling fra jorda. Denne energien sendes ut igjen som stråling i alle retninger. Noe av dette sendes tilbake til jordoverflaten. Dermed gjør klimagassene at mer av varmen bevares i jordatmosfæren, mens mindre forsvinner ut i verdensrommet igjen.

7 Økning i konsentrasjonen av 3 klimagasser i atmosfæren
Kilde: FNs klimapanel (2001)

8 Menneskeskapte CO2-utslipp

9 This map depicts the unequal distribution of industry in the world
This map depicts the unequal distribution of industry in the world. The significant part of carbon dioxide emissions comes from energy production, industrial processes and transport. The industrialised countries consequently must bear the main responsibility of reducing emissions of carbon dioxide. Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

10 Emissions of carbon dioxide due to changes in land use mainly come from the cutting down of forests and instead using the land for agriculture or built-up areas, urbanisation, roads etc. When large areas of rain forests are cut down, the land often turns into less productive grasslands with considerably less capacity of storing CO2. Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

11 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)

12 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)
Kilde:

13 Over the last 400,000 years the Earth's climate has been unstable, with very significant temperature changes, going from a warm climate to an ice age in as rapidly as a few decades. These rapid changes suggest that climate may be quite sensitive to internal or external climate forcings and feedbacks. As can be seen from the blue curve, temperatures have been less variable during the last years. Based on the incomplete evidence available, it is unlikely that global mean temperatures have varied by more than 1°C in a century during this period. The information presented on this graph indicates a strong correlation between carbon dioxide content in the atmosphere and temperature. A possible scenario: anthropogenic emissions of GHGs could bring the climate to a state where it reverts to the highly unstable climate of the pre-ice age period. Rather than a linear evolution, the climate follows a non-linear path with sudden and dramatic surprises when GHG levels reach an as-yet unknown trigger point Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

14 Atmospheric CO2 has increased from a pre-industrial concentration of about 280 ppmv to about 367 ppmv at present (ppmv= parts per million by volume). CO2 concentration data from before 1958 are from ice core measurements taken in Antarctica and from 1958 onwards are from the Mauna Loa measurement site. The smooth curve is based on a hundred year running mean. It is evident that the rapid increase in CO2 concentrations has been occurring since the onset of industrialization. The increase has closely followed the increase in CO2 emissions from fossil fuels. Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

15 Kilde: FNs klimapanel

16 Klimaendringer: hva vet vi?
Menneskeskapte utslipp av klimagasser har endret atmosfærens komposisjon og gitt økt drivhuseffekt Bred enighet blant klimaforskere om menneskeskapt ”fingeravtrykk” i observerte klimaendringer

17 “There is new and stronger evidence that most of the warming observed
FNs klimapanel (2001): “There is new and stronger evidence that most of the warming observed over the last 50 years is attributable to human activities.”

18 Temperaturutvikling siste 1000 år
Selv om det globale klimaet ikke er stabilt, har klimaendringene de siste hundre årene vært betydelige sett i et tusenårsperspektiv (Se figur 1). FNs klimapanel (IPCC) konkluderer i sin tredje hovedrapport fra 2001 med at det er overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har bidratt vesentlig til den observerte klimaendringen de siste 30 til 50 år. Tegn på dette er blant annet at den globale middeltemperaturen har økt med om lag 0,6 °C over de siste 150 år og at nedbøren har økt med mellom 5 og 10 prosent over de nordlige breddegrader i det 20 århundre. Årlig middeltemperatur på den nordlige halvkule siste 1000 år. Kilde: Mann et al., 1999.

19 Temperature trends: global trends for the last 1000 and 140 years; and the last 100 years for Africa. Africa follows the global trend of recent increases in temperatures. Temperatures in Africa over the last 100 years Observational records show that the continent of Africa has been warming through the 20th century at the rate of about 0.05°C per decade with slightly larger warming in the June-November seasons than in December-May (Hulme et al., 2001). By the year 2000, the 5 warmest years in Africa had all occurred since 1988, with 1988 and 1995 being the two warmest years. This rate of warming is not dissimilar to that experienced globally, and the periods of most rapid warming-the 1910s to 1930s and the post-1970s-occur simultaneously in Africa and the world. Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

20 16. Precipitation has increased over land at high latitudes of the Northern Hemisphere, especially during the cold season. Decrease in precipitation occurred in steps after the 1960s over the subtropics and the tropics from Africa to Indonesia. These changes are consistent with available data analyses of changes in stream flow, lake levels and soil surface. Precipitation averaged over the Earth's land surface increased from the start of the century up to about 1960, but has decreased since about There is a lack of data on precipitation over the oceans. (Source:WG I SAR, TS p.28) Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

21 Over the last 100 years, the global sea level has risen by about 10 to 25 cm.
Sea level change is difficult to measure. Relative sea level changes have been derived mainly from tide-gauge data. In the conventional tide-gauge system, the sea level is measured relative to a land-based tide-gauge benchmark. The major problem is that the land experiences vertical movements (e.g. from isostatic effects, neotectonism, and sedimentation), and these get incorporated into the measurements. However, improved methods of filtering out the effects of long-term vertical land movements, as well as a greater reliance on the longest tide-gauge records for estimating trends, have provided greater confidence that the volume of ocean water has indeed been increasing, causing the sea level to rise within the given range. It is likely that much of the rise in sea level has been related to the concurrent rise in global temperature over the last 100 years. On this time scale, the warming and the consequent thermal expansion of the oceans may account for about 2-7 cm of the observed sea level rise, while the observed retreat of glaciers and ice caps may account for about 2-5 cm. Other factors are more difficult to quantify. The rate of observed sea level rise suggests that there has been a net positive contribution from the huge ice sheets of Greenland and Antarctica, but observations of the ice sheets do not yet allow meaningful quantitative estimates of their separate contributions. The ice sheets remain a major source of uncertainty in accounting for past changes in sea level because of insufficient data about these ice sheets over the last 100 years. Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

22 Over the last 100 years, the global sea level has risen by about 10 to 25 cm.
Sea level change is difficult to measure. Relative sea level changes have been derived mainly from tide-gauge data. In the conventional tide-gauge system, the sea level is measured relative to a land-based tide-gauge benchmark. The major problem is that the land experiences vertical movements (e.g. from isostatic effects, neotectonism, and sedimentation), and these get incorporated into the measurements. However, improved methods of filtering out the effects of long-term vertical land movements, as well as a greater reliance on the longest tide-gauge records for estimating trends, have provided greater confidence that the volume of ocean water has indeed been increasing, causing the sea level to rise within the given range. It is likely that much of the rise in sea level has been related to the concurrent rise in global temperature over the last 100 years. On this time scale, the warming and the consequent thermal expansion of the oceans may account for about 2-7 cm of the observed sea level rise, while the observed retreat of glaciers and ice caps may account for about 2-5 cm. Other factors are more difficult to quantify. The rate of observed sea level rise suggests that there has been a net positive contribution from the huge ice sheets of Greenland and Antarctica, but observations of the ice sheets do not yet allow meaningful quantitative estimates of their separate contributions. The ice sheets remain a major source of uncertainty in accounting for past changes in sea level because of insufficient data about these ice sheets over the last 100 years. Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

23 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)
Kilde:

24 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)
Kilde:

25 Some reports suggest that increase in climate variability or extremes has taken place in recent decades. However, there are inadequate data to determine whether such global changes have occurred consistently over the 20th century. On regional scales there is clear evidence of changes in some extremes and climate variability indicators - for example, fewer frosts in several widespread areas; and an increase in the proportion of rainfall from extreme events over the contiguous states of the USA. It can also be seen that the economic damages from weather related disasters have increased dramatically, although much of this may be attributed to a greater number of people living in vulnerable areas. Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

26 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)
Kilde:

27 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)
Kilde:

28 Klimaendringer: hva vet vi?
Menneskeskapte utslipp av klimagasser siden 1750 har gitt økt drivhuseffekt Bred enighet blant klimaforskere om menneskeskapt ”fingeravtrykk” i observerte klimaendringer Modeller anslår økning i temperatur (1,4-5,8°C) og havnivå (9-88 cm) neste 100 år, og sannsynlige endringer i sesongvariasjon og ekstreme hendelser. Betydelig usikkerhet og store regionale forskjeller

29 Using the IS92 emission scenarios, projected global mean temperature changes relative to 1990 were calculated up to Climate models calculate that the global mean surface temperature could rise by about 1 to 4.5 centigrade by The topmost curve is for IS92e, assuming constant aerosol concentrations beyond 1990 and high climate sensitivity of 4.5 °C. The lowest curve is for IS92c and assumes constant aerosol concentrations beyond 1990 and a low climate sensitivity of 1.5 °C. The two middle curves show the results for IS92a with "best estimate" of climate sensitivity of 2.5 °C: the upper curve assumes a constant aerosol concentration beyond 1990, and the lower one includes changes in aerosol concentration beyond (It is assumed that the Greenhouse effect is reduced with increased aerosols.) Note: In IPCC reports, climate sensitivity usually refers to the long- term or equilibrium, change in global mean surface temperature following a doubling of CO2-equivalent atmospheric concentrations. More generally, it refers to the equilibrium change in surface air temperature following a unit change in radiative forcing (°C/Wm-2) Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

30 Klimaendringer innen 2100, ulike scenarier
FNs klimapanel (2001)

31 Effekter av klimaendringer
Klimaendringer påvirker økosystemer og samfunn gjennom direkte og indirekte (second-order) effekter Konsekvenser avhenger av sårbarheten til de som rammes Klimaendringer bare én blant mange ”stressfaktorer” som påvirker samfunnet Store regionale forskjeller i utfordringer Direkte effekter av temperatur, CO2-innhold, nedbør osv. Eks. på indirekte effekter er dårligere helse pga. økt utbredelse av malaria, økonomiske effekter som følge av dårligere vekstvilkår for kaffe, høyere pris Sårbarhet er et sentralt tema. Sårbarhet bestemmes av eksponering, sensitivitet og tilpasningsevne. Intuitivt skjønner man at en person eller et samfunn som opplever sterk økning i storm vil rammes hardere av klimaendringer enn en som opplever mindre endringer. Det er også intuitivt at et rikt samfunn som Norge vil bli mindre skadet ”pr klimaendringsenhet” enn et fattig samfunn pga. at folk her bor i bedre hus og har penger i banken, er forsikret og/eller får støtte av staten til å reparere skader. Imidlertid ser man i økende grad at rike samfunn kan være mer sårbare i den forstand at man f.eks. bygger i områder det ikke skulle vært hus, og at forsikringsordninger gir folk insentiver til å gjøre seg sårbare (fordi regningen dekkes av andre). Dette ser man blant annet i Norge: 2 år etter storflommen i 1995 ga en mjøskommune tillatelse til å bygge i et område som lå 1,5 m under vann, og slike og andre episoder gjør at forsikringsselskapene saksøker kommuner som har handlet uklokt. I utviklingslandene er dette leddet borte, og man får svi direkte hvis man gjør noe dumt og ikke lærer av tidligere feil. Bruken av lokalkunnskap er mye mer aktiv i utviklingsland. Men hvordan følges dette opp av bistandsorganisasjoner? I hvilken grad tar man hensyn til at akkumulert kunnskap over tusener av år gir svært verdifull innsikt i hvordan u-land kan møte framtidige klimaendringer? Så langt er lokalkunnskap i stor grad oversett. Konsekvensen kan være at selv om ikke klimaet forandrer seg blir skadene større rett og slett fordi sårbarheten øker. Det er viktig å huske at klimaendringer er bare en av mange utfordringer u-land møter. Politisk sett har det vært kontroversielt å snakke om klimatilpasning. Ikke bare fordi det har blitt sett på som en fallitterklæring i forhold til å redusere utslipp men også fordi klimaendringer har blitt sett på som et problem skapt av det rike nord og et luksusproblem i forhold til de umiddelbare problemene u-land står overfor. Dette er nå i ferd med å snu ettersom det i økende grad er klart at klimaendringer skjer i dag. Nevne litt om hvordan klimaendringer vil arte seg annerledes for Afrika, Asia og Latin-Amerika pga. ulike klimaendringer og ulik sårbarhet Humanity’s greenhouse gas emissions are expected to lead to climatic changes in the 21st century and beyond. These changes will potentially have wide-ranging effects on the natural environment as well as on human societies and economies. Scientists have made estimates of the potential direct impacts on various socio-economic sectors, but in reality the full consequences would be more complicated because impacts on one sector can also affect other sectors indirectly. To assess potential impacts, it is necessary to estimate the extent and magnitude of climate change, especially at the national and local levels. Although much progress has been made in understanding the climate system and climate change, projections of climate change and its impacts still contain many uncertainties, particularly at the regional and local levels. z Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

32 Regionale utfordringer: Afrika
Høy utbredelse av HIV/AIDS Ekspanderende områder for malaria og andre insektbårne sykdommer Høy barnedødelighet og analfabetisme Svake institusjoner Internasjonale handelsbetingelser Dårlig infrastruktur Ekspanderende storbyer i kystområder

33 Regionale utfordringer: Asia
Industrialisering og økt forurensning Høy befolkningstetthet i lavtliggende områder Store inntektsforskjeller Økende press på arealressurser Økt frekvens av ekstreme værsituasjoner

34 Regionale utfordringer: Latin-Amerika
Fattige områder i rasutsatte områder Høy utenlandsgjeld Store inntektsforskjeller Avskoging Land i Latin Amerika har en høy sårbharet. Der vann fra isbreer er en viktig vannkilde vil tap av isbreer påvirke vanntilgangen negativt. Hyppig flom og tørke vil redusere vannkvaliteten i mange områder. I perioder med flom vil sedimenttransporten forringe drikkevannskvaliteten. Viktige matavlinger vil reduseres i mange områder, og subsistensjordbruk (dyrking til eget forbruk) vil være spesielt sårbart. I mange land er det urbaniseringsgrad og byene er preget av store slumområder som har liten tilgang til vann og sanitærsystem. Når de får endringer i klimatiske forhold på toppen av det eksisterende presset blir situasjonen forverret.

35 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)
Kilde:

36 Bangladesh, one of the world's poorest nations is also the country most vulnerable to sea-level rise. The population is already severely affected by storm surges. Catastrophic events in the past have caused damage up to 100 km inland. It is hard to imagine to what extent these catastrophes would be with accelerated sea-level rise. Digital terrain modelling techniques have been used to display the Bangladesh scenarios. A three dimensional view of the country has been overlaid with the current coastline and major rivers and potential future sea levels at 1,5 meters. Since this scenario was calculated in 1989, the expected rate of sea level rise has been modified. At present expected rates, this stage will occur in about 150 years from now. ScenarioLand area '000km2Population 1989 '000'000 est.Population 2030 '000'000 est.150 cm22 (16%)17 (15%)34 (15%)Bangladesh tot134 (100%)112 (100%)224 (100%) The data given here are course estimates, using the same parameters as Delft Hydraulics. (UNEP/Delft 1989) Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

37 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)
Kilde:

38 In Uganda, the total area suitable for growing Robusta coffee would be dramatically reduced with a temperature increase of 2 centigrades. Only higher areas would remain, the rest would become too hot to grow coffee. This study show the vulnerabilitty of developing countries, whose economies often rely heavily on one or two agricultural products. Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/) Kilde:

39 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)
Kilde:

40 Kilde figur: GRID Arendal (http://www.grida.no/climate/)
Kilde:

41 Hvorfor fokusere på klimatilpasning?
Økende vitenskapelig enighet om at klimaendringer er ”uunngåelig” og at utslippsreduksjoner ikke er nok Store fordelingsmessige konsekvenser: fattige rammes hardest Mange muligheter for synergieffekter (fattigdomsreduksjon, biodiversitetsbevaring)

42

43 Klimatilpasning: utvikling
FNs klimapanel tredje hovedrapport, 2001: første gang tilpasning eget kapittel Klimakonferanser i Marrakesh 2001 og New Dehli 2002 milepæler Konsekvenser for syn på klimaendringer: Fra miljøspørsmål til utviklingsspørsmål Fra globalt og langsiktig til lokalt og umiddelbart Fra scenariotilnærming til sårbarhetstilnærming

44 Hva bestemmer sårbarhet overfor klimaendringer?
Eksponering Sensitivitet Evne til tilpasning Som sagt har sårbarhet mange aspekter. Bio-fysisk sårbarhet : Referer til den fysiske forholdene i et område og hvilke innvirkning disse har på mennesker eller biologisk mangfold. Sosial sårbarhet: Definerer sårbarhet utfra den politiske, sosiale, og økonomiske situasjonen i eit samfunn. Individuell versus kollektiv sårbarhet. Eksponering overfor klimaendringer er bare en faktor Ofte er hovedfokus på fysiske faktorer, men det er økende erkjennelse av at sosio-økonomiske og institusjonelle kan være vel så viktige Andre er hvor sensitive systemene (natur, samfunn) er overfor klimaendringer Dernest hvor stor evne de har til å tilpasse seg, tilpasningskapasitet Institusjonelle faktorer lokalkunnskap / uformell kompetanse utdanning og formell kompetanse, teknologi uformelle nettverk formelle beredskapssystemer/nettverk robusthet til lokale institusjoner Sosio-økonomiske faktorer arbeidskraft helse tilgang til naturressurser tilgang til alternative inntektsmuligheter Miljømessige faktorer risiko i det ytre miljø (ekstreme værsituasjoner) miljøtilstand avhengighet av ”klimafølsomme” naturressurser fellesressurser

45 Hva kan gjøres? Sårbarhetsanalyse
Redusere sensitivitet og øke evne til tilpasning Tre hovedgrupper: miljømessige faktorer institusjonelle faktorer sosio-økonomiske faktorer

46 Miljømessige faktorer
risiko i det ytre miljø (ekstreme værsituasjoner) miljøets helsetilstand avhengighet av ”klimafølsomme” naturressurser

47 Institusjonelle faktorer
utdanning og formell kompetanse, teknologi lokalkunnskap / uformell kompetanse uformelle nettverk formelle beredskapssystemer/nettverk robusthet til lokale institusjoner

48 Sosio-økonomiske faktorer
arbeidskraft helse tilgang til naturressurser tilgang til alternative inntektsmuligheter

49 Interaksjon og strukturelle prosesser påvirker disse faktorene

50 Bistand og klimatilpasning: koblinger, internasjonale initiativer,
Del 2 Bistand og klimatilpasning: koblinger, internasjonale initiativer, mål og strategier for norsk bistand, konklusjoner og anbefalinger for veien videre

51 Koblinger mellom klimatilpasning og bistand
Koblinger til bistandsarbeid: Klimaendringer kan påvirke bistandsprosjekter og mottakere Bistandsprosjekter kan påvirke sårbarheten til mottakere Bistand kan påvirke utslipp (teknologi og byggemønstre, bruk av biologiske ressurser) Klimavariasjoner er ikke er noe nytt, men setter nye krav til bistand Klimaendringer gir nye utfordringer for utviklingsprosjekter (ekstreme værhendelser, endringer i vekstsesong osv.) Påvirkning på utslipp Påvirkning på bistand og mottakeres sårbarhet Det er viktig å ta med at klimavariasjoner ikke er noe nytt for bistand: utvikling er nærmest per definisjon en høyrisikoaffære, og vær og klima er noe man alltid har måttet ta hensyn til, i stor grad ved hjelp av tekniske løsninger for å minske påvirkningen fra naturlig variasjon i klimaet, for eksempel irrigasjon for å oppveie nedbørsvariasjoner dammer og forbygninger for å hindre flommer matvekster som skal modnes raskt og tåle tørrere situasjoner

52 Klimatilpasning og bistand: nye utfordringer
Klimaendringene kan gi seg utslag i større og raskere variasjoner enn tidligere, og risiko for flere ekstreme hendelser Klimaendringer kommer i en situasjon med mange andre endringsprosesser (globalisering, HIV/AIDS, demografiske endringer) Bindende internasjonale avtaler og forhandlingsprosess: Fordelingsaspekt mellom ansvar for utslipp og hvem som vil oppleve de største konsekvensene, Nord-Sør problematikk Økende erkjennelse av at tekniske løsninger ikke er nok Økende evne til å forutsi endringer (sesongvarsler) Det som er nytt er imidlertid: endringene kan bli større, raskere, hyppigere og mer ekstreme – dvs. at lokale tilpasningsstrategier settes under press. Lokalkunnskap har sine begrensninger. fordelingsaspekt, Nord-Sør problematikk Økende erkjennelse av at tekniske løsninger ikke er nok: noen tilfeller kunne man si at tekniske løsninger kan forverre situasjonen, ved en økende grad av monokultur, dammer som hindrer naturlig gjødsling av flommark, at man skaper en ”falsk trygghet” og at man overser verdien av lokal, akkumulert kunnskap og løsninger som er i overenstemmelse med lokale skikker og tradisjoner. Økende evne til å forutsi endringer for å forberede seg, men har vist seg i praksis at det er lite befolkningen kan gjøre, spesielt de fattige: informasjonen er feil, kommer for seint, i et format som ikke passer, feil kommunikasjonsmåte, og kanskje viktigst: fattige har ingen økonomisk mulighet til å gjøre store endringer (ta opp lån osv.) Bindende internasjonale avtaler og forhandlingsprosess: diskusjonen om hvorvidt, og når, u-land skal bringes inn Klimaendringer kommer i en situasjon med mange andre endringsprosesser (globalisering, HIV/AIDS, demografiske endringer) – sannsynligvis større omveltninger enn tidligere Ta også med Økende konvergens mellom tradisjonelt adskilte fagområder/tradisjoner Risikostyring: krisehjelp, varslingssystemer Natur/ressursforvaltning: biodiversitetsbevaring etc. Fattigdomsreduksjon: Synergier mellom ulike konvensjoner

53 Bistandens rolle og muligheter
Fleksible arbeidsmåter i forhold til Klimakonvensjonen, GEF Økende fokus på samordning og synergier (Millenniumsmål, PRSP) Arbeider lokalt, og har mye kunnskap og erfaring innen mange felt

54 Fattigdom og tilpasning til klimaendringer
Fattige er mest sårbare overfor klimaendringer og har minst evne til å tilpasse seg ’Livelihoods’ som bindeledd: fattiges strategier for å skaffe et levebrød dreier seg mye om å tilpasse seg ytre situasjoner og ”sjokk”, blant annet klimahendelser Livelihoods (livsgrunnlag): evne til å skaffe seg mat og inntekt for å dekke basisbehov Sårbarhet betyr svekket evne til å opprettholde livsgrunnlaget, f.eks ved en klimahendelse Mange tiltak for fattigdomsbekjempelse kan også bidra til redusert sårbarhet, men dette betinger kjennskap til hvem som er sårbare, og overfor hva

55 Klimatilpasning og bistand: Hva gjøres i dag?
Konvensjonene Klimakonvensjonen Koblinger til forørknings- og biodiversitetskonvensjoner Initiativer fra multi- og bilaterale organisasjoner, frivillige organisasjoner Fattigdomsbekjempelse (Verdensbanken, DFID, andre) Naturressursforvaltning (GTZ, IISD, IUCN, andre) Krisehåndtering (UNISDR, Internasjonale Røde Kors)

56 Klimakonvensjonen og FNs klimapanel
FNs GENERALFORSAMLING UNEP WMO KLIMAPANELET ( IPCC ) KLIMAKONVENSJONEN ( FCCC )

57

58 Internasjonale initiativer: klimakonvensjonen og FNs klimapanel
Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyoto-protokollen National Adaptation Programmes of Action (NAPA) Adaptation Policy Framework (APF) Assessments of Impacts and Adaptations to Climate Change (AIACC)

59 Koblinger mellom klimatilpasning og andre ”Rio-konvensjoner”
Mye tematisk overlapp, men ofte lite samarbeid på lokalt nivå Ofte frikoblet fra nasjonal utviklingsagenda Forørkningskonvensjonen (CCD): forverring av forørkningen med klimaendringer tiltak for redusert forørkning vil gavne klimatilpasning og omvendt referanse til koblinger med Klima- og Biodiversitetskonvensjonen i teksten Biodiversitet (CBD): biodiversitet blir mer viktig i et endret klima biodiversitet påvirkes av klimaendringer, liten mulighet for naturlig tilpasning

60 Internasjonale initiativer: multi- og bilaterale organisasjoner, frivillige organisasjoner
OECD Development and Climate Change Project (2002) DAC Guidelines UNDP National Communications Support Programme (2001); Adaptation Policy Framework (2001); Faglig støtte til National Adaptation Programmes of Action (NAPA) Verdensbanken Climate Change Team Caribbean Project on Planning for Adaptation to Climate Change Integrating Adaptation Concerns into Development in Bangladesh UNISDR International Strategy for Disaster Reduction (1999)

61 Internasjonale initiativer forts.
GTZ Climate Protection Programme for developing countries (1993-), adaptation main focus on Fourth Phase ( ) Gjennomgang av prosjekter for koblinger mellom klimatilpasning og utvikling (2001) DFID Poverty Elimination and the Environment (2000) Global Climate Change and Sustainable Development (2002) CIDA Mainstreaming climate change through Country and Regional Development Programming Frameworks Canada Climate Change Development Fund (CCCDF) USAID Climate Change Initiative ( ) SEI/IUCN/ IISD/ Worldwatch Task Force on Climate Change, Vulnerable Communities and Adaptation (2001)

62 Norsk bistand og klimatilpasning: tematiske koblinger
Fattiges sårbarhet vektlagt i overordnet strategi for fattigdomsbekjempelse (2002) Fattige rammes hardest av naturkatastrofer, forurensning og redusert produktivitet Klima som et globalt fellesgode, rike land har et moralsk ansvar p.g.a. høye utslipp av klimagasser Klimaendringer er ikke nevnt eksplisitt i gjennomgåtte sektor/områdestrategier for miljø, likestilling, godt styresett og demokrati, forskning og utdanning, helse, HIV/AIDS, men mange indirekte koblinger

63 Norsk utviklingshjelp og klima: eksempler på tematiske koblinger til sårbarhet
Fattigdom: Skader på fattiges eiendeler og ressurser (helse, vannforsyning, hjem, infrastruktur) Økt press på beredskaps- og krisehåndteringsprogrammer (flom, tørke) Store ressurser bundet i reaktiv krisehåndtering, risiko for økonomiske langtidseffekter Redusert avling, effekt på regional og lokal matvaresikkerhet Miljø, energi og naturressursforvaltning Endringer i struktur og sammensetning av økosystemer Redusert ”miljøhelse” Klimaendringer utenfor tradisjonelle forvaltningssystemers tåleevne Redusert vanntilgang og økt risiko for skogbrann Økt erosjon og ras Skader på kystnære økosystemer

64 Norsk utviklingshjelp og klima: tematiske koblinger forts.
Helse og HIV/AIDS: Økt varmestress og økt utbredelse av vektorbårne sykdommer (malaria, denguefeber) Helseeffekter av redusert vanntilgang/kvalitet Økt risiko for feil- og underernæring pga. redusert tilgang og kvalitet på mat Økt risiko for død som følge av ekstreme værhendelser HIV/AIDS øker sårbarheten til befolkningen ved at den er mest utbredt i de mest produktive delene av befolkningen HIV/AIDS reduserer overføringen av tradisjonell kunnskap mellom generasjonene Forskning og utdanning: Naturkatastrofer reduserer tilgjengelig tid og mulighet for utdanning Viktig å bygge kapasitet til å analysere sårbarhet og forstå klimarelatert informasjon og til å bruke den i en lokal kontekst

65 Norsk utviklingshjelp og klima: tematiske koblinger forts.
Privat sektor: Tilgang på markeder, solide institusjoner, mer allsidig inntektsbase og tilgang på kreditt reduserer marginalisering og øker bufferkapasiteten overfor klimahendelser Global og lokal markedsliberalisering gir vinnere og tapere, problemer med ”dobbelteksponering” for markedsliberalisering og klima Økt klimarisiko reduserer muligheter for privat investering (Foreign Direct Investment), mens bedre risiko/katastrofehåndteringssystemer kan hjelpe til å tiltrekke seg private investorer Godt styresett, korrupsjon: Klimaendringer gir økt stress på varslingssystemer og beredskapshåndtering Institusjoner påvirker holdningen til klimaendringer, hvem som er ansvarlige og hvilke tiltak som blir utført Klimaendringer trenger åpne og fleksible institusjoner med evne til å lære Likestilling: Blant fattige er kvinner og barn mest sårbare overfor klimaendringer og naturkatastrofer. Kvinner har ofte ansvaret for matvaresikkerhet i husholdningen. Økt klimastress kan forsterke kjønnsrollegap og gi mindre tid og færre muligheter til utdanning og deltagelse i samfunnslivet for kvinner

66 Norsk utviklingshjelp og klima: operasjonelle koblinger
Klimakonvensjonen: usikker rolle for bistand (CDM) Synergier med forørknings- og biodiversitetskonvensjonen Miljøkonsekvensanalyser strategiske (SEA) supplert med sårbarhets- og risikoanalyser Koordinering med andre bistandsorganisasjoner Fattigdomsstrategier (PRSP o.l.) Koordinere krisehjelp og langsiktig bistand Globale fellesgoder (Global Public Goods)

67 Strategiske innfallsporter til klimatilpasning

68 Eksempler på innfallsporter
1. Livelihoods (livsgrunnlag): Økonomiske muligheter for de fattigste (inkludert sesongarbeidere) Klimahensyn i utvikling av infrastruktur Tilgang på fellesressurser på lokalt nivå, inkludert biodiversitet Foredling og markedsføring av lokale produkter Kjønnsroller og kvinners situasjon Helse og utdanning

69 Eksempler på innfallsporter forts.
2. Risikohåndtering og varsling: Bedre varslingssystemer (early warning systems) Integrere lokale systemer for krisehåndtering Øke robustheten til flomvoller, avløpssystemer, vannforsyning Sunn forvaltning av beskyttende økosystemer (mangroveskog, catchment forests) Tilpasse sesongvarsler for klima til lokale behov Nasjonale sårbarhetskart og tilpasningsplaner (NAPAs)

70 Eksempler på innfallsporter forts.
3. Lokal kapasitet og sensitivitet: Anerkjenne og integrere lokal/ tradisjonell kunnskap i ulike sektorer (landbruk, ressursforvaltning, helse) Biodiversitetsbevaring, inkludert agrobiodiversitet Koblinger mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Arealbruksforvaltning, infrastrukturplanlegging

71 Eksempler på innfallsporter: områder for norsk bistand
Utdanning: styrking av lokale kompetanse og næringsliv i sårbare områder Naturressursforvaltning: øke bevaring og lokal tilgang på ressurser som er særlig viktige under ekstreme klimahendelser (tørke, flom), bevaring av mangroveskog og “catchment”-skog, bevaring av biodiversitet i plantesorter og husdyr, design av migrasjonskorridorer i naturlige økosystemer Likestilling: Øke tilgang til helsetjenester, utdanning, formell tilgang til naturressurser Helse: HIV/AIDS og andre sykdommer som reduserer arbeidskraften, gir sosiale omveltninger og tap av lokal tilpasningskapasitet Handel: Støtte grupper som er hardest rammet av økonomisk liberalisering (“dobbel eksponering”)

72 Dilemmaer og mulige konflikter
Internasjonal handel, rettferdighet og sårbarhet Nasjonal versus lokal tilpasning til klimaendringer Privatisering av naturressurser Politisk kostnad av å redusere sårbarhet Effekt for de fattige av storskala klimaprosjekter, f.eks. karbonbinding

73 Anbefalinger for norsk bistand og klimatilpasning
Søke samarbeid med initiativer blant andre bistandsorganisasjoner (bi- og multilaterale) Gjennomgang av verktøy og tilnærmingsmåter, for eksempel miljøkonsekvensanalyser Internt informasjonsarbeid og kapasitetsbygging: nedskalering av scenarier og utredning av hva klimaendringer kan bety ”på bakkenivå” Utnytte synergier mellom arbeidsområdene til NORAD og UD Integrere klimatilpasning i landprogrammer og fattigdomsstrategier (PRSP)

74 Anbefalinger for norsk bistand og klimatilpasning, forts.
Støtte nettverksbygging og kapasitetsutvikling i mottakerland Støtte dokumentering og integrering av lokalkunnskap i forhold til klima (ressursforvaltning, værsituasjoner) Støtte tiltak under CDM og evt. tilpasningsfond med fattigdomsorientering Vurdere konsekvenser av handelsliberalisering for klimasårbarhet

75 Konklusjoner Fysiske effekter av klimaendringer varierer mye fra sted til sted, men sårbarhet kan takles gjennom utviklingssamarbeid Faktorer som skaper sårbarhet er lokale og opererer i samspill (institusjonelle, økonomiske og naturressurs-messige forutsetninger for å sikre ’livelihoods’) Strukturelle faktorer skaper sårbarhet

76 Konklusjoner forts. Aktiviteter myntet på tilpasning ligger i skjæringspunktet mellom nødhjelp, naturressursforvaltning og fattigdomsbekjempelse. Her kan risikohåndtering, livelihoods, lokal kapasitet og sensitivitet takles Det finnes en rekke initiativer internasjonalt som omhandler tilpasning i u-land, men de fleste er utredninger heller enn praktiske prosjekter Fattigdomsbekjempelse som hovedmål for norsk bistand ligger nært opp til sårbarhet, og flere av dagens aktiviteter er relevante for tilpasning (men ikke eksplisitt myntet på dette)

77 Konklusjoner forts. Det er likevel dilemmaer og i form av konflikter mellom en del utviklingstrender og forutsetninger for å styrke lokal tilpasning Det er flere innfallsporter til å styrke klimatilpasning i u-land gjennom norsk utviklingssamarbeid


Laste ned ppt "Siri Eriksen og Lars Otto Næss"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google