Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Klimatilpasning og norsk bistand: koblinger, utfordringer og veien videre Siri Eriksen og Lars Otto Næss CICERO Seminar NORAD, 5. juni 2003.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Klimatilpasning og norsk bistand: koblinger, utfordringer og veien videre Siri Eriksen og Lars Otto Næss CICERO Seminar NORAD, 5. juni 2003."— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimatilpasning og norsk bistand: koblinger, utfordringer og veien videre Siri Eriksen og Lars Otto Næss CICERO Seminar NORAD, 5. juni 2003

2 Oversikt Del 1Klimaendringer og utviklingsland: vitenskapelig grunnlag, effekter, sårbarhet og tilpasning Del 2Bistand og klimatilpasning: koblinger, internasjonale initiativer, mål og strategier for norsk bistand, konklusjoner og anbefalinger for veien videre

3 Hvorfor bør klimatilpasning integreres i norsk bistand? Klimaendringer påvirker ”alle” bistandsaktiviteter, direkte eller indirekte Avgjørelser tatt i dag vil påvirke sårbarheten i lang tid framover Hvis ikke det tas hensyn til klimaendringer nå risikerer man å binde en økende andel av bistanden i reaktiv krisehjelp Mange mulige synergieffekter i å fokusere på klimatilpasning (synergier med CCD og CBD, koordinering av ulike områder) Utviklingsland vil før eller siden måtte bli involvert i klimatiltak under Konvensjonen – bistandsmidler kan virke som katalysator ved å legge til rette for ”klimavennlige” tiltak som også er fattigdomsreduserende

4 Del 1 Klimaendringer og utviklingsland: vitenskapelig grunnlag, effekter, sårbarhet og tilpasning

5 Menneskeskapte utslipp av klimagasser har endret atmosfærens komposisjon og gitt økt drivhuseffekt Klimaendringer: hva vet vi?

6 Naturlig Viktigste klimagasser: –H 2 O (Vanndamp) –CO 2 –CH 4 –N2O–N2O –Ozon Menneskeskapt økning i drivhuseffekten på grunn av økte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren (CO 2,CH 4,N 2 O) siden starten på den industrielle revolusjon Drivhuseffekten :

7 Økning i konsentrasjonen av 3 klimagasser i atmosfæren Kilde: FNs klimapanel (2001)

8 Menneskeskapte CO2-utslipp

9 Kilde:

10

11

12

13

14

15 Kilde: FNs klimapanel

16 Menneskeskapte utslipp av klimagasser har endret atmosfærens komposisjon og gitt økt drivhuseffekt Bred enighet blant klimaforskere om menneskeskapt ”fingeravtrykk” i observerte klimaendringer Klimaendringer: hva vet vi?

17 “There is new and stronger evidence that most of the warming observed over the last 50 years is attributable to human activities.” FNs klimapanel (2001):

18 Temperaturutvikling siste 1000 år Årlig middeltemperatur på den nordlige halvkule siste 1000 år. Kilde: Mann et al., 1999.

19 Kilde:

20

21

22

23

24

25

26

27

28 Menneskeskapte utslipp av klimagasser siden 1750 har gitt økt drivhuseffekt Bred enighet blant klimaforskere om menneskeskapt ”fingeravtrykk” i observerte klimaendringer Modeller anslår økning i temperatur (1,4-5,8°C) og havnivå (9-88 cm) neste 100 år, og sannsynlige endringer i sesongvariasjon og ekstreme hendelser. Betydelig usikkerhet og store regionale forskjeller Klimaendringer: hva vet vi?

29 Kilde:

30 Klimaendringer innen 2100, ulike scenarier FNs klimapanel (2001)

31 Klimaendringer påvirker økosystemer og samfunn gjennom direkte og indirekte (second-order) effekter Konsekvenser avhenger av sårbarheten til de som rammes Klimaendringer bare én blant mange ”stressfaktorer” som påvirker samfunnet Store regionale forskjeller i utfordringer Effekter av klimaendringer Kilde:

32 Regionale utfordringer: Afrika  Høy utbredelse av HIV/AIDS  Ekspanderende områder for malaria og andre insektbårne sykdommer  Høy barnedødelighet og analfabetisme  Svake institusjoner  Internasjonale handelsbetingelser  Dårlig infrastruktur  Ekspanderende storbyer i kystområder

33 Regionale utfordringer: Asia  Industrialisering og økt forurensning  Høy befolkningstetthet i lavtliggende områder  Store inntektsforskjeller  Økende press på arealressurser  Økt frekvens av ekstreme værsituasjoner

34 Regionale utfordringer: Latin- Amerika  Fattige områder i rasutsatte områder  Høy utenlandsgjeld  Store inntektsforskjeller  Avskoging

35 Kilde:

36

37

38

39

40

41 Økende vitenskapelig enighet om at klimaendringer er ”uunngåelig” og at utslippsreduksjoner ikke er nok Store fordelingsmessige konsekvenser: fattige rammes hardest Mange muligheter for synergieffekter (fattigdomsreduksjon, biodiversitetsbevaring) Hvorfor fokusere på klimatilpasning?

42

43 FNs klimapanel tredje hovedrapport, 2001: første gang tilpasning eget kapittel Klimakonferanser i Marrakesh 2001 og New Dehli 2002 milepæler Konsekvenser for syn på klimaendringer: –Fra miljøspørsmål til utviklingsspørsmål –Fra globalt og langsiktig til lokalt og umiddelbart –Fra scenariotilnærming til sårbarhetstilnærming Klimatilpasning: utvikling

44 Hva bestemmer sårbarhet overfor klimaendringer? Eksponering Sensitivitet Evne til tilpasning

45 Sårbarhetsanalyse Redusere sensitivitet og øke evne til tilpasning Tre hovedgrupper: –miljømessige faktorer –institusjonelle faktorer –sosio-økonomiske faktorer Hva kan gjøres?

46 Miljømessige faktorer risiko i det ytre miljø (ekstreme værsituasjoner) miljøets helsetilstand avhengighet av ”klimafølsomme” naturressurser

47 Institusjonelle faktorer utdanning og formell kompetanse, teknologi lokalkunnskap / uformell kompetanse uformelle nettverk formelle beredskapssystemer/nettverk robusthet til lokale institusjoner

48 Sosio-økonomiske faktorer arbeidskraft helse tilgang til naturressurser tilgang til alternative inntektsmuligheter

49 Interaksjon og strukturelle prosesser påvirker disse faktorene

50 Del 2 Bistand og klimatilpasning: koblinger, internasjonale initiativer, mål og strategier for norsk bistand, konklusjoner og anbefalinger for veien videre

51 Koblinger mellom klimatilpasning og bistand Koblinger til bistandsarbeid: –Klimaendringer kan påvirke bistandsprosjekter og mottakere –Bistandsprosjekter kan påvirke sårbarheten til mottakere –Bistand kan påvirke utslipp (teknologi og byggemønstre, bruk av biologiske ressurser) Klimavariasjoner er ikke er noe nytt, men setter nye krav til bistand

52 Klimatilpasning og bistand: nye utfordringer Klimaendringene kan gi seg utslag i større og raskere variasjoner enn tidligere, og risiko for flere ekstreme hendelser Klimaendringer kommer i en situasjon med mange andre endringsprosesser (globalisering, HIV/AIDS, demografiske endringer) Bindende internasjonale avtaler og forhandlingsprosess: Fordelingsaspekt mellom ansvar for utslipp og hvem som vil oppleve de største konsekvensene, Nord-Sør problematikk Økende erkjennelse av at tekniske løsninger ikke er nok Økende evne til å forutsi endringer (sesongvarsler)

53 Bistandens rolle og muligheter Fleksible arbeidsmåter i forhold til Klimakonvensjonen, GEF Økende fokus på samordning og synergier (Millenniumsmål, PRSP) Arbeider lokalt, og har mye kunnskap og erfaring innen mange felt

54 Fattigdom og tilpasning til klimaendringer Fattige er mest sårbare overfor klimaendringer og har minst evne til å tilpasse seg ’Livelihoods’ som bindeledd: fattiges strategier for å skaffe et levebrød dreier seg mye om å tilpasse seg ytre situasjoner og ”sjokk”, blant annet klimahendelser –Livelihoods (livsgrunnlag): evne til å skaffe seg mat og inntekt for å dekke basisbehov –Sårbarhet betyr svekket evne til å opprettholde livsgrunnlaget, f.eks ved en klimahendelse Mange tiltak for fattigdomsbekjempelse kan også bidra til redusert sårbarhet, men dette betinger kjennskap til hvem som er sårbare, og overfor hva

55 Klimatilpasning og bistand: Hva gjøres i dag? Konvensjonene –Klimakonvensjonen –Koblinger til forørknings- og biodiversitetskonvensjoner Initiativer fra multi- og bilaterale organisasjoner, frivillige organisasjoner –Fattigdomsbekjempelse (Verdensbanken, DFID, andre) –Naturressursforvaltning (GTZ, IISD, IUCN, andre) –Krisehåndtering (UNISDR, Internasjonale Røde Kors)

56 Klimakonvensjonen og FNs klimapanel FNs GENERALFORSAMLING UNEPWMO KLIMAPANELET ( IPCC ) KLIMAKONVENSJONEN ( FCCC )

57

58 Internasjonale initiativer: klimakonvensjonen og FNs klimapanel Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) under Kyoto- protokollen National Adaptation Programmes of Action (NAPA) Adaptation Policy Framework (APF) Assessments of Impacts and Adaptations to Climate Change (AIACC)

59 Koblinger mellom klimatilpasning og andre ”Rio-konvensjoner” Mye tematisk overlapp, men ofte lite samarbeid på lokalt nivå Ofte frikoblet fra nasjonal utviklingsagenda Forørkningskonvensjonen (CCD): –forverring av forørkningen med klimaendringer –tiltak for redusert forørkning vil gavne klimatilpasning og omvendt –referanse til koblinger med Klima- og Biodiversitetskonvensjonen i teksten Biodiversitet (CBD): –biodiversitet blir mer viktig i et endret klima –biodiversitet påvirkes av klimaendringer, liten mulighet for naturlig tilpasning

60 Internasjonale initiativer: multi- og bilaterale organisasjoner, frivillige organisasjoner OECD –Development and Climate Change Project (2002) –DAC Guidelines UNDP –National Communications Support Programme (2001); Adaptation Policy Framework (2001); –Faglig støtte til National Adaptation Programmes of Action (NAPA) Verdensbanken –Climate Change Team –Caribbean Project on Planning for Adaptation to Climate Change –Integrating Adaptation Concerns into Development in Bangladesh UNISDR –International Strategy for Disaster Reduction (1999)

61 Internasjonale initiativer forts. GTZ –Climate Protection Programme for developing countries (1993-), adaptation main focus on Fourth Phase ( ) –Gjennomgang av prosjekter for koblinger mellom klimatilpasning og utvikling (2001) DFID –Poverty Elimination and the Environment (2000) –Global Climate Change and Sustainable Development (2002) CIDA –Mainstreaming climate change through Country and Regional Development Programming Frameworks –Canada Climate Change Development Fund (CCCDF) USAID –Climate Change Initiative ( ) SEI/IUCN/ IISD/ Worldwatch –Task Force on Climate Change, Vulnerable Communities and Adaptation (2001)

62 Norsk bistand og klimatilpasning: tematiske koblinger Fattiges sårbarhet vektlagt i overordnet strategi for fattigdomsbekjempelse (2002) –Fattige rammes hardest av naturkatastrofer, forurensning og redusert produktivitet –Klima som et globalt fellesgode, rike land har et moralsk ansvar p.g.a. høye utslipp av klimagasser Klimaendringer er ikke nevnt eksplisitt i gjennomgåtte sektor/områdestrategier for miljø, likestilling, godt styresett og demokrati, forskning og utdanning, helse, HIV/AIDS, men mange indirekte koblinger

63 Norsk utviklingshjelp og klima: eksempler på tematiske koblinger til sårbarhet Fattigdom: –Skader på fattiges eiendeler og ressurser (helse, vannforsyning, hjem, infrastruktur) –Økt press på beredskaps- og krisehåndteringsprogrammer (flom, tørke) –Store ressurser bundet i reaktiv krisehåndtering, risiko for økonomiske langtidseffekter –Redusert avling, effekt på regional og lokal matvaresikkerhet Miljø, energi og naturressursforvaltning –Endringer i struktur og sammensetning av økosystemer –Redusert ”miljøhelse” –Klimaendringer utenfor tradisjonelle forvaltningssystemers tåleevne –Redusert vanntilgang og økt risiko for skogbrann –Økt erosjon og ras –Skader på kystnære økosystemer

64 Norsk utviklingshjelp og klima: tematiske koblinger forts. Helse og HIV/AIDS: –Økt varmestress og økt utbredelse av vektorbårne sykdommer (malaria, denguefeber) –Helseeffekter av redusert vanntilgang/kvalitet –Økt risiko for feil- og underernæring pga. redusert tilgang og kvalitet på mat –Økt risiko for død som følge av ekstreme værhendelser –HIV/AIDS øker sårbarheten til befolkningen ved at den er mest utbredt i de mest produktive delene av befolkningen –HIV/AIDS reduserer overføringen av tradisjonell kunnskap mellom generasjonene Forskning og utdanning: –Naturkatastrofer reduserer tilgjengelig tid og mulighet for utdanning –Viktig å bygge kapasitet til å analysere sårbarhet og forstå klimarelatert informasjon og til å bruke den i en lokal kontekst

65 Norsk utviklingshjelp og klima: tematiske koblinger forts. Privat sektor: –Tilgang på markeder, solide institusjoner, mer allsidig inntektsbase og tilgang på kreditt reduserer marginalisering og øker bufferkapasiteten overfor klimahendelser –Global og lokal markedsliberalisering gir vinnere og tapere, problemer med ”dobbelteksponering” for markedsliberalisering og klima –Økt klimarisiko reduserer muligheter for privat investering (Foreign Direct Investment), mens bedre risiko/katastrofehåndteringssystemer kan hjelpe til å tiltrekke seg private investorer Godt styresett, korrupsjon: –Klimaendringer gir økt stress på varslingssystemer og beredskapshåndtering –Institusjoner påvirker holdningen til klimaendringer, hvem som er ansvarlige og hvilke tiltak som blir utført –Klimaendringer trenger åpne og fleksible institusjoner med evne til å lære Likestilling: –Blant fattige er kvinner og barn mest sårbare overfor klimaendringer og naturkatastrofer. Kvinner har ofte ansvaret for matvaresikkerhet i husholdningen. –Økt klimastress kan forsterke kjønnsrollegap og gi mindre tid og færre muligheter til utdanning og deltagelse i samfunnslivet for kvinner

66 Klimakonvensjonen: – usikker rolle for bistand (CDM) Synergier med forørknings- og biodiversitetskonvensjonen Miljøkonsekvensanalyser – strategiske (SEA) – supplert med sårbarhets- og risikoanalyser Koordinering med andre bistandsorganisasjoner – Fattigdomsstrategier (PRSP o.l.) Koordinere krisehjelp og langsiktig bistand Globale fellesgoder (Global Public Goods) Norsk utviklingshjelp og klima: operasjonelle koblinger

67 Strategiske innfallsporter til klimatilpasning

68 Eksempler på innfallsporter 1. Livelihoods (livsgrunnlag): – Økonomiske muligheter for de fattigste (inkludert sesongarbeidere) – Klimahensyn i utvikling av infrastruktur – Tilgang på fellesressurser på lokalt nivå, inkludert biodiversitet – Foredling og markedsføring av lokale produkter – Kjønnsroller og kvinners situasjon – Helse og utdanning

69 Eksempler på innfallsporter forts. 2.Risikohåndtering og varsling: – Bedre varslingssystemer (early warning systems) – Integrere lokale systemer for krisehåndtering – Øke robustheten til flomvoller, avløpssystemer, vannforsyning – Sunn forvaltning av beskyttende økosystemer (mangroveskog, catchment forests) – Tilpasse sesongvarsler for klima til lokale behov – Nasjonale sårbarhetskart og tilpasningsplaner (NAPAs)

70 3. Lokal kapasitet og sensitivitet: Anerkjenne og integrere lokal/ tradisjonell kunnskap i ulike sektorer (landbruk, ressursforvaltning, helse) Biodiversitetsbevaring, inkludert agrobiodiversitet Koblinger mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå Arealbruksforvaltning, infrastrukturplanlegging Eksempler på innfallsporter forts.

71 Eksempler på innfallsporter: områder for norsk bistand Utdanning: styrking av lokale kompetanse og næringsliv i sårbare områder Naturressursforvaltning: øke bevaring og lokal tilgang på ressurser som er særlig viktige under ekstreme klimahendelser (tørke, flom), bevaring av mangroveskog og “catchment”-skog, bevaring av biodiversitet i plantesorter og husdyr, design av migrasjonskorridorer i naturlige økosystemer Likestilling: Øke tilgang til helsetjenester, utdanning, formell tilgang til naturressurser Helse: HIV/AIDS og andre sykdommer som reduserer arbeidskraften, gir sosiale omveltninger og tap av lokal tilpasningskapasitet Handel: Støtte grupper som er hardest rammet av økonomisk liberalisering (“dobbel eksponering”)

72 Dilemmaer og mulige konflikter Internasjonal handel, rettferdighet og sårbarhet Nasjonal versus lokal tilpasning til klimaendringer Privatisering av naturressurser Politisk kostnad av å redusere sårbarhet Effekt for de fattige av storskala klimaprosjekter, f.eks. karbonbinding

73 Anbefalinger for norsk bistand og klimatilpasning Søke samarbeid med initiativer blant andre bistandsorganisasjoner (bi- og multilaterale) Gjennomgang av verktøy og tilnærmingsmåter, for eksempel miljøkonsekvensanalyser Internt informasjonsarbeid og kapasitetsbygging: nedskalering av scenarier og utredning av hva klimaendringer kan bety ”på bakkenivå” Utnytte synergier mellom arbeidsområdene til NORAD og UD Integrere klimatilpasning i landprogrammer og fattigdomsstrategier (PRSP)

74 Støtte nettverksbygging og kapasitetsutvikling i mottakerland Støtte dokumentering og integrering av lokalkunnskap i forhold til klima (ressursforvaltning, værsituasjoner) Støtte tiltak under CDM og evt. tilpasningsfond med fattigdomsorientering Vurdere konsekvenser av handelsliberalisering for klimasårbarhet Anbefalinger for norsk bistand og klimatilpasning, forts.

75 Konklusjoner Fysiske effekter av klimaendringer varierer mye fra sted til sted, men sårbarhet kan takles gjennom utviklingssamarbeid Faktorer som skaper sårbarhet er lokale og opererer i samspill (institusjonelle, økonomiske og naturressurs-messige forutsetninger for å sikre ’livelihoods’) Strukturelle faktorer skaper sårbarhet

76 Aktiviteter myntet på tilpasning ligger i skjæringspunktet mellom nødhjelp, naturressursforvaltning og fattigdomsbekjempelse. Her kan risikohåndtering, livelihoods, lokal kapasitet og sensitivitet takles Det finnes en rekke initiativer internasjonalt som omhandler tilpasning i u-land, men de fleste er utredninger heller enn praktiske prosjekter Fattigdomsbekjempelse som hovedmål for norsk bistand ligger nært opp til sårbarhet, og flere av dagens aktiviteter er relevante for tilpasning (men ikke eksplisitt myntet på dette) Konklusjoner forts.

77 Det er likevel dilemmaer og i form av konflikter mellom en del utviklingstrender og forutsetninger for å styrke lokal tilpasning Det er flere innfallsporter til å styrke klimatilpasning i u-land gjennom norsk utviklingssamarbeid Konklusjoner forts.


Laste ned ppt "Klimatilpasning og norsk bistand: koblinger, utfordringer og veien videre Siri Eriksen og Lars Otto Næss CICERO Seminar NORAD, 5. juni 2003."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google