Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT
Nye energikrav Norsk Innemiljøorganisasjon STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

2

3 LOVVERK:

4 BYGGEFORSKRIFTENE (TEK) SKAL SIKRE BO- OG BRUKSKVALITETER .........
termisk komfort god luftkvalitet konstruksjonssikkerhet brannsikkerhet tilgjengelighet TIL LAVEST MULIG MILJØBELASTNING

5 ENERGIBRUK skadelige utslipp
-- gir opphav til store miljø-og ressursbelastninger: skadelige utslipp utarming av essensielle ressurser (”knapphetsressurser”)

6 Utslipp fra energibruk bidrar til:
Klimaeffektene Forsuring Overgjødsling Dannelse av bakkenært ozon Forgiftning av organismer Lokale forurensningsproblemer

7 ENERGIUTFORDRINGENE:
Arealvekst og økt komfort Nødvendig med både reduksjon og omlegging til nye fornybare energikilder Nødvendig med tiltak i både nye og eksisterende bygg. Nødvendig med tiltak i alle deler av byggets livsløp

8 SEKTOR- ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet- og bør ta et særlig ansvar Alle sektormyndigheter har ansvar for at tiltak og aktiviteter på eget område ikke gir unødige miljøbelastninger

9 Viktige føringer ved revisjon av energikrav
Viktige føringer ved revisjon av energikrav Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv (2002/91) Soria Moria-erklæringen

10 Arbeidsprosessen: 2001: Forprosjekt SINTEF
Arbeidsprosessen: 2001: Forprosjekt SINTEF 2002: Hovedprosjekt SINTEF. Etablering av referansegruppe 2003: SINTEF leverer forslag til nye krav; både kravsinnretning og ambisjonsnivå Våren 2004: Informasjonsmøte om implementering av EU-direktivet Høsten 2004: CIVITAS/Gurigard utarbeider eget forslag, på bakgrunn av SINTEF-utredningen Våren 2005: Erichsen & Horgen kostnadsberegner energitiltakene i SINTEF-forslaget Høsten 2005: Soria-Moria erklæringen Høsten 2005/våren 2006: Mer ambisiøse tiltakspakker kostnadsberegnes Juni 2006: Høring igangsettes

11 Hovedstruktur: Regulering av energibehov Regulering av energiforsyning
Hovedstruktur: Regulering av energibehov Regulering av energiforsyning

12 Hvordan formulere kravet?
Hvordan formulere kravet? Alt. 1 : Krav om at samlet netto energibehov ikke skal overskride et fastsatt rammenivå Alt. 2: Krav om gjennomføring av spesifikke energitiltak Samme miljømessig ambisjonsnivå i begge alternativene.

13 RAMMEKRAVSMODELLEN - Rammenivået uttrykkes i kwh/kvm år
RAMMEKRAVSMODELLEN - Rammenivået uttrykkes i kwh/kvm år Rammenivået er fremkommet ved å beregne netto energibehov for et referansebygg der de listede energitiltakene er gjennomført

14 Rammekravsnivået baseres på:
Rammekravsnivået baseres på: moderat vindusareal (20%) U-verdi yttervegg 0,16 (W/ m2 K) U-verdi tak/gulv 0, “ U-verdi vindu 1, “ Virkning av kuldebroer skal reduseres til et minimum Tetthet 1,5 oms ved 50 Pa Varmegjennvinninggrad 80% SFP-faktor næringsbygg 2/1, bolig 2,5 ( kW/m3s ) solkontroll eller andre tiltak for å unngå lokalkjøling temperaturstyring

15 RAMMEKRAV kWh/ m2 år Småhus 125 Boligblokk 110 Barnehager 130
RAMMEKRAV kWh/ m2 år Småhus 125 Boligblokk Barnehager 130 Kontorbygg 140 Skolebygg 105 Sykehus 285 Sykehjem 220 Hoteller 200 Restaurantbygg 210 Idrettsbygg 160 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 145 Lett industri/ verksteder 155

16 Hvorfor regulere netto energibehov?
Hvorfor regulere netto energibehov? - Unngår favorisering av elektrisitet til oppvarming - Sikrer god bygningskropp (bruk av eksempelvis varmepumpe kan ikke kompensere dårlig isolasjonsnivå)

17 RAMMEKRAVSMODELLEN + Gir stor mulighet for omfordeling
RAMMEKRAVSMODELLEN + Gir stor mulighet for omfordeling + Gir tallstørrelse som kan nyttes i energimerket + Gir incentiv for intelligent /integrert og kostnadsoptimalisert design

18 RAMME- KRAV DATAELEMENTER: ENERGITILTAK KLIMADATA BRUKSAVHENGIGE DATA
DATAELEMENTER: ENERGITILTAK RAMME- KRAV BRUKSAVHENGIGE DATA KLIMADATA

19 BRUKSAVHENGIGE DATA Innetemperaturer Driftstider
BRUKSAVHENGIGE DATA Innetemperaturer Driftstider Energibehov til varmtvann Internvarmetilskudd Energibehov til belysning og utstyr

20 I kontrollberegningen “låses”
I kontrollberegningen “låses” bruksavhengige data klimadata

21 samme isolasjonsnivå i hele landet
“Låste” klimadata samme isolasjonsnivå i hele landet

22 ENERGITILTAKSMODELLEN
ENERGITILTAKSMODELLEN + Enklere dokumentasjonsmetode + Motarbeider ikke målsetning om økt arealeffektivitet

23 OMFORDELING /TEKNISK BYTTE
OMFORDELING /TEKNISK BYTTE Mulig i begge modeller Begrenses av minstekrav til varmeioslasjon (U-verdi yttervegg 0,22 og U-verdi tak/gulv 0,15)

24 REGULERING AV ENERGIFORSYNING
REGULERING AV ENERGIFORSYNING Bygg skal innrettes slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes av andre energiløsninger enn el. og fossile brensler. Plikten bortfaller dersom dette gir urimelig høye merkostnader i et livssløpsperspektiv.

25 VIRKEOMRÅDE UTVIDES: Fritidboliger > 80 kvm

26 MILJØMESSIG EFFEKT 30 % redusert energibehov 5 TWh pr. år
MILJØMESSIG EFFEKT 30 % redusert energibehov Resultat etter 10 års drift: 5 TWh pr. år 1,6 mill. tonn CO2 pr. år

27 Konsekvenser for innemiljø?
balanserte ventilasjonsanlegg gir trekkfri tilførsel av ren og varm luft godt isolert bygningskropp reduserer problemer knyttet til fukt/kondens/muggvekst og tillater lavere romtemperaturer (oppleves “friskere”) gode vinduer eliminerer problem med kaldras solkontroll hindrer overoppheting økt støybelastning?

28 PRIVATØKONOMI Inntjeningstid < 20 år Årskostnader <0
PRIVATØKONOMI Inntjeningstid < 20 år Årskostnader <0 Nåverdi >0 Positive effekter på inneklima er ikke medregnet

29 TIDSPLAN Høringsfrist : 15. 9.06
TIDSPLAN Høringsfrist : Utforming av veiledningsmateriell og kurstilbud: Høsten 2006. Ikrafttredelse: Overgangsbestemmelse: 2 år


Laste ned ppt "Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google