Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 1. samling Grete Sevje

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 1. samling Grete Sevje"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 1. samling Grete Sevje

2 2 Innhold 1. samling Orientering om studiet; portfolio og eksamen Litt pedagogisk teori Lærerrollen Fra pedagogisk teori til lover, forskrifter og læreplanplan Presentasjon og drøfting av Oldenburgdekalogen – 10 kjennetegn på god undervisning Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervising Vurdering av egen undervisning opp mot Oldenburgdekalogen

3 3 Orientering om studiet Portfolio og eksamen To mapper En prosessmappe Dere samler notater og refleksjoner. En presentasjonsmappe på max 8 sider. Dere tar utgangspunkt i prosessmappen. Dere utvikler stoffet videre. Mappen er utgangspunkt for muntlig eksamen.

4 4 Orientering om studiet Portfolio og eksamen Veiledning – skriftlig - to ganger: 1. veiledning på prosessmappen etter tredje samling i desember 2. veiledning på presentasjonsmappen før muntlig eksamen. Dere kan stille spørgsmål diskutere eget læringsmål få hjelp til å koble teori og praksis

5 5 Orientering om studiet Portfolio og eksamen Forslag til arbeid med prosessmappen. Før samlingen: Les litteraturen som er oppgitt for samlingen Gjør notarer Får du noen nye tanker om lærerrollen? Hvilke? Noter. Sett deg et ”læringsmål” for noe du har lyst til å prøve ut i praksis. Hvordan kan teorien hjelpe deg å nå læringsmålet?

6 6 Orientering om studiet Portfolio og eksamen Forslag til arbeid med prosessmappen. Under samlingen: Vi starter hver samling med at dere i mindre grupper Presenterer noe dere ble opptatt av på forrige samling er blitt opptatt av under lesing av litteraturen har prøvd ut i praksis Sørg for å stille spørsmål i gruppen eller plenum som bringer deg videre i forhold til mål du har satt deg

7 7 Orientering om studiet Portfolio og eksamen Forslag til arbeid med prosessmappen. Etter samlingen: Hvordan klarer du å koble teori og praksis? (analyse) Hva fikk du ut av samlingen med henblikk på læringsmålet ditt? (vurdering) Hvordan tenker du deg veien videre i læringsprosessen? (perspektivering) Noter noe du evt. ønsker veiledning på.

8 8 Orientering om studiet Portfolio og eksamen Presentasjonsmappen Dere velger et studietema. Temaet belyses ut fra noen utvalgte tekster i prosessmappen som dere mener belyser læringsprosessen på en god måte. Dere begrunner hvorfor dere har valgt disse tekstene. Tekstenes bindes sammen ved hjelp av refleksjoner over hele læreprosessen.

9 9 Læring i sentrum Litt læringsteori knyttet til Vygotskij Bourdieu Csikszentmihalyi 1934

10 10 Læringsteori Sosiokulturell læring Vygotskij Den optimale læringssituasjonen er der man strekker seg etter et mål man kan nå med assistanse. "Den nærmeste utviklingssonen"

11 11 Oppgaver eleven mestrer alene ut fra modningsnivå Den nærmeste utviklingssonen Elevens potensial: Ferdigheter det er like ved å klare, men trenger hjelp for å mestre Potensiell framtidig utviklingssone Det eleven ennå ikke kan forstå eller mestre, selv med hjelp og støtte

12 12 Læringsteori Konstruktivismen Bourdieu Vi konstruerer og rekonstruerer mening ut fra vår kulturelle kapital

13 13 M. Csíkszentmihályi : Vi ”er i flyt” når det er et harmonisk forhold mellom evner og det aktiviteten krever av oss. Læringsteori Flytsonen

14 14 Kjedsomhet Frustrasjon Utfordringer Forutsetninger Eva Ove Ane Kaj Flytsone

15 15 Læringsteori Språket – et skrekkens eksempel, no trinn Lav grad av måloppnåelse Diskusjon av et samfunnsproblem Få eller ingen detaljer, eksempler eller beskrivelser støtter redaktørens syn OrganiseringTeksten er uorganisert. Teksten mangler innledning og avslutning Tegnsetting og staving Teksten mangler korrekt tegnsetting, store/små bokstaver og avsnitt. Setningene er ufullstendige SpråkbrukTeksten mangler beskrivende adjektiv og adverb SetningsbyggingSetningene varierer nesten aldri i type eller lengde

16 16 Læringsteori Språket – et skrekkens eksempel no 7 HøyMiddelsLav KonfliktHar en konfliktHar konflikt, men ikke tilfredsstillende utviklet Mangler konflikt TittelGod tittel som vekker interesse Har en dekkende tittel Mangler tittel eller passer ikke til innholdet LøsningGod og kanskje overraskende løsning Har en slags løsningHar ikke noen løsning i det hele tatt MoralTydelig moral som henger sammen med handlingen Har en moral, men henger ikke så godt sammen med handlingen Det er uklart hva moralen i fortellingen er

17 17 Læringsteori Språket - et skrekkens eksempel, fr.språk muntlig, HøyMiddelsLav InnholdLiten tekstforståelse Uselvstendig Present asjon Liten sammenheng I presentasjonen SpråkSvært lite ordforråd Svært mange feil som hindrer forståelsen

18 18 Læringsteori Den gode læringssituasjonen Hvis avstanden mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted er for stor, har det negativ virkning på elevenes motivasjon. Når eleven ser det er mulig å nå ønsket ståsted ut fra nåværende ståsted, skapes motivasjon. ”Dette er noe jeg kan klare”

19 19 Hva fremmer læring 1.Egenvurdering 2.God underveisvurdering 3.Etterutdanning av lærere Hattie & Timperley 2007 Lærerens handlinger i klasserommet Nordenbo m. fl. 2008

20 20 Kierkegaard Forholdet mellom hjælperen og den der skal hjælpes, maa være saadan at man, naar det i sandhed skal lykkes en, at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Lærerens betydning

21 21 Lærerens betydning Lærerens personlige intensjon engasjement i undervisningens innhold og eleven respekt for eleven evne til å forholde seg til rammer ”ovenfra” og skape hensiktsmessige rammer evne til samarbeid med kolleger evne til å bruke sin kompetanse vilje til å utvikle sin kompetanse videre – vet at kompetanse kan læres Etter Laursen 2004 og Mehlby 2004

22 22 Lærerens betydning Lærerens handlinger i klasserommet er den faktor som har størst betydning for elevenes læring og er viktigere enn for eksempel klassestørrelse og nivåspredning. Tre avgjørende kompetanser Relasjonskompetanse Ledelseskompetanse Didaktisk kompetanse Nordenbo m. fl 2008

23 23 Lærerens betydning Relasjonskompetanse Læreren viser respekt, empati og interesse for elevene tar hensyn til elevenes forutsetninger legger vekt på det elevene kan er opptatt av elevenes læringspotensiale viser hvordan eleven kan lære mer hjelper elevene til å finne ut hvordan han lærer best gir elevene mulighet til å ta medansvar for egen læring

24 24 Lærerens betydning Relasjonskompetanse Faresonen Risikosonen Sikkerhetssonen Meg selv

25 25 Lærerens betydning Relasjonskompetanse Tegn relasjonssirkelen. Tenk på elevene i den klassen du har flest timer i. Sett elevenes navn inn i sirkelen med blyant. Sikkerhetssonen: De du har god, støttende relasjon til. Risikosonen: De du har svak relasjon til. Faresonen: De du har dårlig /problematisk relasjon til. Ha sirkelen i hodet når du tenker klasseledelse og vurdering - klarer du å flytte flere navn inn i Sikkerhetssonen etter hvert?

26 26 Lærerens betydning Ledelseskompetanse Læreren skaper et godt læringsmiljø etablerer klare regler og rutiner i klasserommet, begrunner dem og følger dem opp støtter læreprosessen ved å sikre sammenheng mellom det elevene kan fra før og nytt stoff repeterer viktig stoff gir hurtig og konkret tilbakemelding

27 27 Lærerens betydning Didaktisk kompetanse Læreren er faglig sterk sørger for at stoffet elevene arbeider med knyttes til andre områder innenfor faget, til andre fag og til situasjoner utenfor skole tilrettelegger ulike aktiviteter etter læringssituasjonen og elevenes behov har klare mål for korte og lange undervisningsforløp gir konkret underveisvurdering tilpasset elevenes læringspotensiale får elevene til å reflektere over egen læring og egen læringsprosess

28 28 Fra læringsteori til lover, forskrifter og læreplaner i norsk skole

29 29 Lover og forskrifter Det skal være klart for elevene hva som er målet for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Underveisvurdering skal være et redskap i læreprosessen og bidra til at eleven øker kompetansen sin. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Det skal dokumenteres at underveisvurdering er gitt.

30 30 Skolens oppgave er å legge til rette for at alle elever lærer mest mulig ut fra sine forutsetninger og kompetansemålene i læreplanen. Elevene skal møte krav og utfordringer som stimulerer til ny læring, alene og sammen med andre. Opplæringens hovedprinsipper

31 31 Læreplanverket Oppbygningen av K06 Oppbygningen av fagplaner Formål Hovedområder Timetall Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering

32 32 Oppdragsbrev En overordnet målsetting med Kunnskapsløftet er å øke læringsutbyttet for alle elever. Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet, Hvordan skal skolen kunne løfte alle elever opp på et høyere faglig nivå?

33 33 Fra OECD-rapporten Manglende vurderingskultur har ført til at elevene ikke blir fulgt opp i tilstrekkelig grad. Dette har redusert deres faglige utviklingsmuligheter. Etableringen av ny vurderingskultur er antakelig den viktigste enkeltstående forandring som må gjennomføres for å heve standarden i undervisningen. Fra OECD-rapporten 2004

34 34 Rundskriv om individuell vurdering ”Lærernes vurderingspraksis har stor betydning for elevenes læring. Vurdering kan både hemme og fremme læring og kan få stor betydning for den som blir vurdert. Regelverket er et viktig virkemiddel for å kunne oppnå en læringsfremmende, rettferdig og likeverdig vurdering både underveis og til slutt.” Nytt rundskriv om individuell vurdering ( )

35 35 Klasseledelse og vurdering Hva fremmer læring? Relasjonen mellom lærer og elev God underveisvurdering tilbakemelding fremmovermelding egenvurdering Didaktiske elementer

36 36 Oldenburgdekalogen Didaktiske elementer som øker kvaliteten på undervisningen Tydelig struktur på undervisningen Effektiv utnyttelse av tiden Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsmåter Systematisk øving Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev Undervisningsklima som fremmer læring Meningsskapende språk i undervisningen Regelmessig bruk av tilbakemelding Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse

37 37 Oldenburgdekalogen Kjennetegnene kan være en hjelp til å vurdere på sterke og svake sider ved egen undervisning. et utgangspunkt for å drøfte undervisningen på den enkelte skole

38 38 Oldenburgdekalogen Alle Arbeid med Oldenburgdekalogen - se utdelte skjemaer Gruppe I - Trine Planlegg et undervisningsforløp for elevene dine. Lag et skjema for deg selv med grader av måloppnåelse knyttet opp mot et eller flere av de ti kjennetegnene i Oldenburgdekalgen Gruppe 2 – Grete Vurderingskompetanse i praksis

39 39 Å ta vare på eleven

40 40 Å ta vare på læreren


Laste ned ppt "1 Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 1. samling Grete Sevje"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google