Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

LOs syn på finansiering av forskningsinstituttene NTL Forskningsinstitutter, 21. mai 2014 Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling. 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "LOs syn på finansiering av forskningsinstituttene NTL Forskningsinstitutter, 21. mai 2014 Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling. 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 LOs syn på finansiering av forskningsinstituttene NTL Forskningsinstitutter, 21. mai 2014 Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling. 1

2 Innhold Arbeiderbevegelsen bygger forskningssamfunnet. NTL sin kamp for å vinne akademikere og forskere over til LO. LOs forskningspolitikk og særlig forskningsinstituttene. Noen viktige forskningspolitiske hendelser.

3 LO er i dag med på å bygge nye forskningsmiljøer Forsknings- fond

4 Forskningsinstituttene var viktige helt fra starten av: FFI som eks. «Folkeopplysning, vitenskap og kunst: Planen om et eget Universitet i Bergen må realiseres og flere forskningsinstitutter må opprettes.» (LO – 1947) FFI har sine røtter i Forsvarets overkommando i London sitt tekniske utvalg (FOTU) som i 1944 foreslo at det skulle etableres et eget militært forskningsinstitutt underlagt Forsvarsdep. Forslaget møtte motstand, men i 11. april 1946 ga Stortinget tilslutning til opprettelse av Forsvarets forskningsinstitutt.

5 AP politiker Finn Lied og utviklingen av en teknisk-industriell forskning Finn Lied har vært en sentral aktør innenfor norsk forskningspolitikk i etterkrigstiden. I 1947 ble han ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), som han var tilknyttet til han gikk av som instituttets direktør i Finn Lied var opptatt av at vitenskapelig kunnskap og ekspertise skulle utgjøre et grunnlag for politiske beslutninger. Han bidrog sterkt til at APs partiprogram fra 1965 generelt vektla teknologiens og vitenskapens plass i samfunnsutvikling og politikk.

6 AP politiker Finn Lied og utviklingen av en teknisk-industriell forskning Finn Lied bidrog til fremveksten av en politikk for teknisk-industriell forskning. I forlengelse av dette, og som industriminister i Trygve Brattelis første regjering 1971–72, hadde han en sentral rolle i utformingen av en nasjonal strategi for industriutvikling. Finn Lied spilte en sentral rolle for utviklingen av en nasjonal politikk for teknisk-industriell forskning, og bidrog til å omforme forskningsrådet slik at det i større grad ble en del av industripolitikken.

7 FAFO – fagbevegelsens kunnskapsfront Grunnlagt av LO i 1982 som Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon. Men LOs sjefsøkonom Johanne Reutz foreslo allerede i 1940 at LO burde opprette et frittstående forskningsinstitutt utenfor LO, men med arbeiderbevegelsens interesse for øye. Reutz ville ha et planøkonomisk frittstående forskningsinstitutt i samarbeid med andre næringsorganisasjoner. Instituttet skulle samle alt hva det norske samfunn rådde over av vitenskapelig innsikt for å løse de oppgaver landet stod overfor.

8 NTL sin kamp for å vinne akademikere og forskere over til LO.

9 NTL – stiftet for å vinne akademikere? NTL ble stiftet 1. november De mest sentrale initiativtakerne var ledende Arbeiderpartifolk med høy utdannelse som var organisert i Sentraladministrasjonens tjenestemannslag. NTL skulle vinne akademikerne, men…. Hvem var de 3 største foreningene bak NTL? Hva vet dere om logoen?

10 NTL- en suksess og en fiasko… NTL var en suksess! I 1966 hadde NTL medlemmer og var størst i staten NTL hadde 18 av de totalt ansatte i staten! Men NTL hadde få medlemmer ved universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene. Ifølge historikere tapte NTL kampen om akademikersektoren. De vitenskapelig ansatte var knapt regnet med innefor NTLs naturlig område. Konklusjon: NTL stod svakt der mange ansatte hadde høyere utdanning.

11 Så kom 68-erne til NTL NTL vokste fra i 1970 til hele i I denne perioden vokste NTL mer enn i hele perioden Veksten kom blant høyt utdannet arbeidskraft: Skolenes Landsforening (+ 75 %). Sentraladministrasjonens Tjenestemannslag (150 %) UoH og forskningsinstitutter (+ 400 %) NTL hadde endelig ”vunnet frem” blant de med høyere utdannelse.

12 NTL Forskningsinstitutter Opprettet 9.‐ NTL Forskningsinstitutter Organiserer alle de ansatte på forskningsinstitutter, forskningsvirksomheter og undervisnings- virksomheter. Medlemmene jobber i private stiftelser, aksjeselskaper eller statlige institutter. Medlemstall: I 1981 hadde NTL Forskningsinstitutter 1250 medlemmer fordelt på 33 virksomheter. I 2012 har NTL 865 medlemmer fordelt på 39 virksomheter.

13 NTL Forskningsinstitutter Opprettet 9.‐ Representert her i dag: SINTEF Sintef Marintek Samfunnsforskning NTNU samfunnsforskning NSD IRIS NIBR Nina IFE Halden STAMI NILU NOFIMA IFE CICEO Nifu NIBR TØI SIFO NIKU

14 NTL Forskningsinstitutter Opprettet 9.‐ Politisk strategi Arbeide med overordnede tariffpolitiske prinsipper Arbeide med forskningspolitikk og andre fagpolitiske temaer Ha et sterkt fokus på pensjon Arbeide videre med lønnsstatistikk Opprettholde et sterkt fokus på verving og arrangere kurs og konferanser innen relevante temaer Arbeide for å samle alle forskningsinstitutter uansett hovedavtale i Landsforeningen Arbeide for at instituttsektoren skal få best mulig rammevilkår = viktig, for uvær truer

15 Finanskrisen og forskningsinstituttene (Forskerforbundet, 2009) Har ”finanskrisen” endret muligheten for å hente inn ekstern økonomisk støtte det siste året? Mye/litt verre Litt/mye bedre Privat Næringsliv:38 %0,4 % Offentlig sektor:20 %8,4 % På hvilken måte har ”finanskrisen” endret din hverdag som forsker? JaNei Oppsigelser:1 %99 % Stillingsstopp:19 %81 % Usikker jobbfremtid:40 %60 %

16 Dagens situasjon: årlig økonomi, omorganisering og nedbemanning I januar skrev LO-media om at flere forskningsinstitutter har dårlig råd og må redusere staben. Norsk institutt for by- og regionforskning, Norsk Institutt for kulturminneforskning Institutt for energiteknikk og NOFIM reduserer med 54 årsverk. Pål Kjærstad: Vi må få bedre rammevilkår, og grunnfinansieringen er for lav. Lov og avtaleverk er ikke fulgt (§ 9-1), og beslutninger er tatt før IFD-møter. Makt og motmakt.

17 LOs forskningspolitikk og særlig forskningsinstituttene. - Basert på LO Kongressens handlingsprogram - Har vært på høring til forbundene - Skal ferdigbehandles i administrasjonsutvalget og i sekretariatet før sommeren.

18 LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – Hvorfor Forskning? 2. Globale Utfordringer og Horisont 2020 Nærings og samfunnsmessige utfordringer Horisont Samfunnsutfordringer Et bærekraftig samfunn og fornybar energi. Bærekraftig Samferdsel Utfordringer for Velferdsstaten Helse omsorg og velferdssektoren Det gode arbeidsliv Den norske arbeidslivsmodellen

19 LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – Næringsmessig Vekst og Innovasjon Næringsrettet forskning og innovasjon IKT – Vekstfremmende teknologier Resursbaserte næringer Norge – verdens fremste sjømatnasjon Bioøkonomi Mineralnæringen Maritim og offshore Olje og Gass Bygg og anleggssektoren Tjenestenæringer

20 LOs Forsknings- og Innovasjonspolitikk for 2014 – Fremragende Forskning og FoU-system Velfungerende forskningsmiljøer. Forskningsinfrastruktur Kvalitetsutfordringer for høyere utdanning og forskning Kompetanse og forskerrekruttering Instituttsektoren Mål og Rammebetingelser

21 LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene Instituttsektoren er viktig for å innfri forskningspolitiske mål. Instituttene er godt representert i alle deler av landet og er størst på anvendt forskning. Instituttenes hovedoppgave er oppdragsforskning spesielt rettet mot klima, energi, næringslivet og effektivisering av offentlig sektor. De bidrar stekt til å øke Norges innovasjonsevne.

22 LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene Instituttene er internasjonalt orientert og rekrutterer mange utenlandske forskere. De er den sektoren som har største norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram, og mobiliserer bredt til internasjonal deltakelse. Instituttene representerer vår viktigste betingelse for økt norsk deltakelse i Horisont 2020.Derfor mener LO der nødvendig å øke basisbevilgningene til instituttsektoren til samme nivå som tilsvarende utenlandske institutter.

23 LOs forskningspolitikk – om forskningsinstituttene Økt basisfinansiering og bedre rammevilkår vil kunne gi Instituttene strategisk handlingsrom til å bygge målrettet kunnskap og kompetanse og muligheten til å satse langsiktig på viktige samfunnsutfordringer. LO har klare forventninger til at Instituttsektoren blir særskilt ivaretatt i Langtidsplanen og ikke bare blir sett på som en mulig salderingspost i den kommende strukturgjennomgangen av utdannings- og forskningsmiljøene.

24 Både LO og NTL kan gjøre mer Samarbeid mellom LO og NTL (NTL- forskningsinstituttene) LOs forskningspolitiske forum. Bedre kommunikasjon om saker som kommer opp. NTL bør utvikle en fagpolitikk. Som det står i strategien for NTL Forskningsinstitutter: ”Arbeide med forskningspolitikk og andre fagpolitiske temaer”.

25 Viktige forskningspolitiske hendelser foran oss Mai 2014: Regjeringen legger frem en strategi om EU- deltakelse. i mai. Vi skal sørge for at Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont I løpet av våren lanserer vi strategien for norsk deltakelse. Vi skal ha en plan for å motivere hver enkelt forsker til å delta! Høsten 2014: Regjeringen legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten. Planen lar oss gjøre langsiktige, strategiske prioriteringer.

26 Våren 2015: Regjeringens ekspertutvalg for finansiering av Universitets- og høgskolesektoren legger frem sin rapport. Regjeringen har som ma ̊ l at en modell for finansiering skal: - bidra til en mangfoldig sektor med klar arbeidsdeling - bidra til godt samspill mellom universitets- og høyskolesektoren og næringslivet, samt samarbeidspartnere i helse- og instituttsektoren. Viktige forskningspolitiske hendelser foran oss

27 Våren 2015: Regjeringen legger frem en strukturmelding. I forbindelse med meldingen om struktur skal vi også se på NOKUTs rolle. Jeg har allerede satt i gang et lov- og forskriftsarbeid for å vurdere hvordan NOKUTs bidrag til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningstilbud kan styrkes. En annen viktig del av strukturprosessen blir å drøfte forholdet mellom universitets- og høyskolesektoren og forskningsinstituttene. Viktige forskningspolitiske hendelser foran oss

28 Avslutning: Den norske modellen har vært viktig for resultatene ● Velorganisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad ● Samordning av lønnsdannelsen med små lønnsforskjeller ● Faglig politisk samarbeid ● Trepartssamarbeid ● Bygge velferdsstaten gjennom skattefinansiering ● Bygge ut tilbud om utdanning og satse på forskning ● Har skapt en kunnskapsøkonomi der arbeidere har bred kompetanse, god omstillingsevne og høy produktivitet. ● Norske arbeidere har ferdigheter i Europa-toppen (PIAAC). LO er en viktig samfunnsaktør som bruker sin makt til å påvirke samfunnsutviklingen, ikke bare for egne medlemmer – men for hele befolkningen. Det er det ingen av de andre hovedorganisasjonene som på samme måte kan vise til! =

29 LO har medlemmer blant de fleste yrkesgruppene, i alle sektorer, og på alle utdanningsnivåer fra studenter til forskere!

30 LO vil ta samfunnsansvar og bygge fremtidens kunnskaps- og kompetansesamfunn LOs nye forskningspolitikk Instituttsektoren Innovasjon, koble grunnforskning og anvendt forskning.

31 Takk for oppmerksomheten Innspill og kommentarer kan sendes til: epost: 31


Laste ned ppt "LOs syn på finansiering av forskningsinstituttene NTL Forskningsinstitutter, 21. mai 2014 Arvid Ellingsen, Samfunnspolitisk avdeling. 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google