Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Oslo vokser Arbeid med ny kommuneplan Finansbyråd Kristin Vinje

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Oslo vokser Arbeid med ny kommuneplan Finansbyråd Kristin Vinje"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oslo vokser Arbeid med ny kommuneplan Finansbyråd Kristin Vinje
Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Oslo vokser Arbeid med ny kommuneplan Finansbyråd Kristin Vinje Etatssjefssamling 10. mai 2012 Byrådet i Oslo skal utarbeide utkast til Kommuneplan Denne skal ha perspektiv fram til 2030, som ligger an til å bli en periode med fortsatt sterk vekst i befolkningen. Utviklings- og kompetanse-etaten la denne uken frem ny befolkningsfremskrivning frem til I hovedalternativet, som anses som det mest sannsynlige, forventes Oslos befolkning å vokse til i overkant av innbyggere i 2030.

2 Oslo og Norge Befolkningsvekst i prosent 2011
Oslo har vokst mer de siste 8 årene ( ) enn i de foregående 53 årene ( ). Befolkningsveksten i perioden har vært personer, mens den i perioden var på personer

3 Scenarier 2030 Ny prognose for Oslos vekst
Befolkningsveksten vi har sett i Oslo de siste årene har vært unik både i nasjonal og europeisk sammenheng. Samtidig som folketallet har økt med over personer de siste 8 årene har økningen vært spesielt stor blant den yngste delen av befolkningen. I motsetning til resten av landet som opplever en økning i antall eldre, preges Oslo av at vi har en ung befolkning. Oslo blir en stadig «yngre» by

4 Kommuneplanen Utfordringer og muligheter
Befolkningspyramide – årskull Blå felt: overvekt av menn Røde felt: overvekt av kvinner

5 Kommuneplanen Utfordringer og muligheter
Ser vi på den demografiske utviklingen fra 2010 til 2030 ser vi at det forventes en særlig stor vekst i den unge delen av befolkningen. Det forventes en stor tilvekst av barn i barnehage og skolealder i tillegg til at befolkningen fra år vil vokse betraktelig. Det forventes et kvinneoverskudd blant de unge voksne mellom 20 og 30 år, mens det forventes et stort mannsoverskudd blant voksne i aldersgruppen år.

6 Inn- og utflytting Perioden 1998 - 2011
Det som har størst effekt på befolkningsutviklingen er flyttemønsteret. Den røde kurven er særlig viktig; innflyttingen fra utlandet. Selv om også utvandringen fra Oslo øker, vokser gapet slik at netto innvandring fra utlandet blir stort, hele 8000 siste år. Med landet ellers har Oslo flyttebalanse

7 Flytting til Oslo – unge mennesker

8 Flytting fra Oslo – etablerte med inntekt > 500 000,-

9 Veksten i barnebefolkningen skjer i Oslo
Den «unge» byen Veksten i barnebefolkningen skjer i Oslo I løpet av de siste ti årene har veksten i barnebefolkningen vært eksplosiv. Det har blitt flere i barnehagealder på 10 år samtidig som rett til barnehageplass er innført. Ingen andre byer i Norge har tilnærmet så stor vekst som Oslo. I landet ellers går barnetallet ned. I planstrategien som nå ligger til behandling i bystyret er det lagt inn krav til staten om at det innføres et nytt kapitaltilskudd til utbygging av skoler og barnehager etter modell av ordningen for eldreomsorgen. Det ligger også inne et krav om at inntektssystemet i større grad må ta hensyn til at utbygging av tjenestetilbud til en voksende befolkning gir vekstkommunene økte finanskostnader.

10 Kommuneplanen Fokusområder i planarbeidet
Kvalitet i kommunens tjenester – økonomi og brukerinnflytelse Levekår, trygghet og sosial mobilitet Nyskaping i en internasjonal næringsby og landets kunnskapshovedstad Kultur og livskvalitet i en skapende by Klimakutt og miljøby Velfungerende storby og hovedstadsregion Økonomisk bærekraft og innovasjon i kommunen. På hvert område er det formulert forventninger til staten. Arbeidet med planutfordringene er sortert i syv fokusområder. Fokusområdene favner bredt, - de går på tvers av kommunens sektorer og omhandler områder hvor kommunen står overfor viktige utfordringer i tiden fremover som; behov for tjenester av god kvalitet, klima/miljø problematikk og behov for verdiskaping og innovasjon. Det har vært gjennomført kommuneinterne verksteder for arbeidet med fokusområdene med deltakere fra byrådsavdelingene, underliggende etater og bydeler. Det er lagt opp til å presentere utkast til mål og strategier på en konferanse før byrådets høringsutkast til ny kommuneplan ferdigstilles. På konferansen legges det opp til bred deltakelse fra ulike aktører i byen. Siden regjeringen skal godkjenne planstrategien, er det tatt inn forventninger til staten under hvert fokusområde. Det er formulert totalt 25 forventninger. Forventningene handler bl.a. om at nasjonale rammer for velferdsreformer avklares i god tid, at reformene blir fullfinansiert og at Staten må bidra til styrking og utvikling av T-banen og nye nødvendige sentrumstunneler – for å nevne noen av forventningene.

11 Veksten skaper behov Store investeringer i infrastruktur
Befolkningsutviklingen fremover mot 2030 stiller krav om en rekke nye tunge investeringer innefor stramme økonomiske rammer. Dette medfører Sterkt press på vanlige kommunale tjenester (skole, barnehage, helse) Stor utfordring for areal til boliger og skole/barnehage bygg Transportutfordring: store krav til kollektivtrafikk også utifra miljøhensyn

12 Mulighetenes by Vekst medfører utfordringer men også mange muligheter
Det er viktig å ikke kun fokusere på utfordringene knyttet til befolkningsveksten. Veksten representerer også en rekke nye muligheter dersom vi bevisst legger til rette for verdiskaping, integrering og sosial og kulturell utvikling. Oslo er en flerkulturell og mangfoldig hovedstad, og mer mangfoldig skal vi bli! Vi må derfor planlegge for en god skole som sikrer alle barn, uansett etnisk opprinnelse, et godt fundament for å lykkes videre i livet. Oslo skal ta vare på de svakeste og gi dem muligheter, men samtidig også dyrke frem talentene og tilrettelegge for samarbeid mellom videregående skoler og universitet/høgskole. Det skal tilrettelegges for arenaer som styrker samhandlingen mellom kunnskapssektoren og næringslivet slik at vi får utviklet et sterkt kunnskapsbasert næringsliv med gode muligheter for verdiskaping. I planstrategien har kommunen stilt krav til staten om å tilrettelegge for positive rammebetingelser og virkemidler for nyskaping som støtter opp om Oslos særlige rolle i norsk verdiskaping, blant annet gjennom prioritering av bedrifter, prosjekter og regioner med størst innovasjonspotensial ved fordeling av midler til innovasjon.

13 Kommuneplanen 2013 Tre separate utredninger
Økonomiske konsekvenser av befolknings-utviklingen (inntekter/utgifter/investeringsbehov) for kommunen (AgendaKaupang) Kommunaløkonomiske konsekvenser av alternative plan- og utbyggingsgrep (AgendaKaupang) Byens sosioøkonomiske utviklingsmønster i lys av ulike byutviklingsstrategier/byplangrep (NIBR) Som en del av planarbeidet har FIN lyst ut 3 separate utredninger. Målet med disse er å få utredet noen mulige konsekvenser av befolkningsveksten og måten vi håndterer denne veksten på. De tre utredningene har noe ulike fokus og gjennomføres av AgendaKaupang og NIBR (Norsk institutt for by og regionsforskning).

14 Kommunens økonomi Fremtidig utvikling i kommunens inntekter og utgifter
Det ene prosjektet ser på de rene økonomiske konsekvensene av befolkningsutviklingen mht inntekter/utgifter/investeringsbehov. Dette prosjektet gjennomføres av AgendaKaupang og skal være ferdig i begynnelsen av juni. Prosjektet har sitt utgangspunkt i det faktum at den kanskje største utfordringen fremover blir å sikre finansiering til utvikling og utbygging av tjenester og infrastruktur med god kvalitet tilpasset ulike befolkningsgruppers behov. Da er det viktig å ha oversikt over fremtidig utvikling i utgifter og inntekter for kommunen. Befolkningsveksten innebærer store investeringsutgifter, økende gjeld, økte rente- og avdragsutgifter og økte pensjonsutgifter. Når det gjelder inntektssiden er den noe mer usikker; skatteinntektene svinger fra år til år og er vanskelige å forutsi lang frem i tid. det råder stor usikkerhet pga finanskrisen og usikkerhet i den internasjonale økonomi. Børsutviklingen påvirker skatteinntektene via skattyternes gevinster og tap ved salg av aksjer.

15 Kommunens arealbehov Økonomiske konsekvenser av ulike byutviklingsgrep
AgendaKaupang gjennomfører også et annet prosjekt for finansavdelingen som ser på hvilke kommunaløkonomiske konsekvenser alternative plan- og utbyggingsgrep vil kunne ha for byen. Prosjektet skal være ferdig i juni. Plan- og bygningsetaten har registrert et mulig boligpotensiale på om lag boliger frem til En stor del av potensialet forutsetter tunge infrastrukturinvesteringer. Blir det t-bane til Fornebu åpner nye muligheter i vest, og mulighetene i Groruddalen og Gjersrud_Stensrud krever også nye baneløsninger. Med en befolkningsvekst på pr. år må vi også realisere ny sentrumstunnel om vi skal unngå kø, kork og kaos. Det er viktig å utnytte eksisterende kapasitet i transportsystemet og videreføre satsingen på indre by og knutepunkter langs banesystemet. Behovene for utbyggingsareal har stor oppmerksomhet i kommuneplanarbeidet og det er svært viktig at kommunen sikrer nok areal til bolig, næring, samferdsel, teknisk og sosial infrastruktur, grønnstruktur etc. Ifm kommuneplanarbeidet er det igangsatt et prosjekt som kalles Arealbehovsprosjektet, ledet av FIN og BYU. Målet er å skaffe en oversikt over sektorenes arealbehov fremover mot 2030 i lys av den sterke befolkningsveksten. Dernest skal kommunen utarbeide en strategi for å erverve seg nok egnet areal i de deler av byen hvor det er behov for det.

16 Levekår i kommunen Sosioøkonomisk utvikling
NIBR (Norsk institutt for By og Regionsforskning) gjennomfører også et prosjekt på oppdrag for Finansavdelingen - en analyse av segregeringstendenser i Oslo og mulige konsekvenser ulike valg av byplangrep og byutviklingsstrategier vil kunne ha på den videre sosioøkonomiske utviklingen i byen. Bakgrunnen for dette prosjektet er at vi i løpet av de siste ti årene har sett en tendens til økende konsentrasjon av innvandrerbefolkningen med ikke-vestlig bakgrunn til spesielt bydelene i Groruddalen og Søndre-Nordstrand. I løpet av de 10 siste årene har andelen personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn blitt fordoblet i flere bydeler. Mens personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i de østlige bydelene, er de med vestlig innvandrerbakgrunn nesten like sterkt overrepresentert i bydelene i Indre by Vest og Ytre by vest. I tillegg til at befolkningen i bydelene på tvers av byen har ulik etnisk sammensetning er det også slik at deler av befolkningen i øst og vest skårer svært ulikt på en rekke levekårsvariabler. Laveste skåre på levekårsvariablene har befolkningen i de mest innvandrertette områdene. Når mange innbyggere med store levekårsutfordringer bor tett sammen på begrensete geografiske områder oppstår såkalte segregeringsmekanismer. En viktig problemstilling i prosjektet er derfor hvilke grep som kan gjøres for å forhindre ytterligere tendenser til bosegregering og øke mulighetene for sosial mobilitet?

17 Kommuneplanen skal sikre bærekraftig vekst
Et viktig perspektiv i kommuneplanarbeidet er at veksten må skje med god kvalitet, på en bærekraftig måte som gir noe tilbake til byen. En bærekraftig utvikling defineres av FN’s kommisjon for miljø og utvikling som: ”En utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.” Det betyr med andre ord at kommende generasjoner skal arve en by som ikke er i en dårligere tilstand enn den er nå i økonomisk, sosial og miljømessig forstand.

18 Demografi-befolkningspyramider (http://demografi.bengler.no/)
Aktuelle lenker Skoleporten: (http://skoleporten.bengler.no/) Demografi-befolkningspyramider (http://demografi.bengler.no/)


Laste ned ppt "Oslo vokser Arbeid med ny kommuneplan Finansbyråd Kristin Vinje"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google