Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.

Presentasjon om: "Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et."— Utskrift av presentasjonen:

1 Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et eksempel på utfordringer NVE har relatert til tilpasning til klimaendringer ……... Bakgrunn (Skien kommune, Flomberegninger, Observerte endringer) Scenarier, projeksjoner og usikkerhet Hvordan bruke projeksjoner?

2 Bakgrunn Henvendelse til NVEs regionkontor fra Skien kommune: I en byggesak på Smiøya i Skien har vi sagt at byggehøyde er 3.1 m basert på flomsonekart for 200-årsflom fra NVE –

3 Spørsmål fra kommunen Tar dere hensyn til havnivåstigning og nye tall for mulig stormflo når dere utarbeider flomsonekart? Blir det vurdert hvordan en 200-årsflom og mulig stormflo i 2100 vil virke, om de inntreffer samtidig? Trenger Skien et nytt flomsonekart? Hvis nye tall viser at 1. etg ikke kan benyttes til tenkte formål – hvem vil være erstatningspliktig overfor utbygger? En etasje bort fra prosjektet vil trolig ødelegge økonomien i prosjektet! Bakgrunn Vi ønsker oss en entydig byggehøyde vi kan bruke i slike saker!

4 Usikkerhet i flomberegninger Bakgrunn Noen ubehagelige usikkerheter i dagens beregninger: Usikkerhet i observasjonene Usikkerhet i metoden (antagelsene stemmer ikke) Utvalgsusikkerhet Den enda mer ubehagelige usikkerheten – fremtidens klima

5 Usikkerhet i dagens beregninger Utvalgsusikkerhet Bakgrunn Kilde: Lars A. Roald, NVE

6 Flommer større enn middelflom – Forskjell i ANTALL hendelser 1991-2005 relativt til 1961-90 og 1931-90 Ingen endring Økning Reduksjon Jo større endring jo større sirkel 1961-19901931-1990 Bakgrunn Skjer det endringer i flomforholdene? Kilde: Deborah Lawrence, NVE

7 Statistisk signifikant Ingen forskjell Økning Reduksjon Signifikansniv å : 95%  2 - Signifikanstest - Forskjell mellom perioder 1961-1990 Bakgrunn Skjer det endringer i flomforholdene? Kilde: Deborah Lawrence, NVE

8 Scenarier, A2 eller B2 2071-2100 Dagens utsl. 1961-90 GCM RCM Hydrol. Grensesn. Hydrol. modell Resultat FLOM GlobalSkala Regional Lokal USIKKERHET I ALLE LEDD! GCM – oppløsning 250 km x 250 km Hadley: A2, B2 ECHAM4: B2 RCM – Nedskalering til oppløsning 55 km x 55 km (HIRLAM) evt. 25 km x 25 km Hydrologisk grensesnitt: Tilpasning av regionale verdier til punktverdier eller Hydrologisk modell: Etterlikning av naturen Kilde: Stein Beldring, NVE Projeksjoner og usikkerhet

9 Utslipps-scenarier, endringer i årsmiddeltemperatur Store utslipp (A2) Mindre utslipp (B2) Hadley B2 Hadley A2 Kilde: Rossby Centre, SMHI Usikkerhet i utslipp

10 ERA40~observert 20C_1 20C_3 20C_2 Endring i årsmiddeltemperatur: (1986-2000) - (1961-1990), Daniela Jacobs - MPI Usikkerhet i GCM

11 Sirkulasjons-type SE ”Hadley-type” Sirkulasjons-type W ”Echam-type” Kilde: Tveito og Roald, 2005 Endringer i nedbør avhenger av GCM! Usikkerhet i GCM

12 Ukesmidler for vannføring fra Norge for 1961-1990 og 2071-2100 Rossby Centre RCAO RegClim HIRHAM Usikkerhet i RCM og videre nedskalering

13 - 53% - 69% - 10% - 31% - 39% 0% 11% 27% 19% 13% 37% 29% Utslippsscenario GCM Nedskaleringsmetode HBV parametersett XX % - Forventet endring XX % - Variasjonsbredde (5 til 95 persentil) Endring i middelflom fra 1961-1990 til 2071-2100 Usikkerhet i projeksjoner:

14 Utfordringer ved bruk av klimaprojeksjoner  økt usikkerhet Velge det beste? Vise spredningen ("usikkerheten”) i resultatene? Denne spredningen vil endres når nye projeksjoner foreligger. Tilpasse oss klimaendringer uten å bruke projeksjoner? Hvordan bruke projeksjonene?

15 EUs grønnbok - klimatilpasning Velge ”det beste”? Finnes det og hva hvis vi velger feil? Hvordan bruke projeksjonene?

16 - 53% - 69% - 10% - 31% - 39% 0% 11% 27% 19% 13% 37% 29% XX % - Forventet endring XX % - Variasjonsbredde (5 til 95 persentil) Endring i middelflom fra 1961-1990 til 2071-2100 Hvordan skal kommunen bruke dette? Skal hver enkelt kommune bestemme selv? Hvordan bruke projeksjonene?

17 Uten å bruke projeksjonene direkte Hvordan bruke projeksjonene? Bruke historiske data, men legge inn strengere kriterier  Fra 100- til 200-års hendelsen Ekstra sikkerhetsmargin  Legg på X m i byggehøyde Bruke kunnskap om klimaet, for eksempel varmere  økt sannsynlighet for intense nedbørepisoder lokalt og flere vinterflommer  større fokus på små vassdrag og urbane områder & vintersesongen

18 Hva skal vi svare Skien kommune? Ekstrem sjøvannstand og flomberegninger ligger til grunn for flomsonekartet. Klimaendringers effekt på havnivå og flom er ikke inkludert. For Skien gir 200-årsflommen fra flomsonekartet og et sikkerhetstillegg på 0.5 m en vannstand som er over sjøvannstanden i 2100. NVE arbeider med en strategi for tilpasning til klimaendringer. Der vil vi vurdere hvordan vi kan bruke ”flomprojeksjonene”, for eksempel i flomsonekartene.