Internasjonal skatterett H10

Presentasjon om: "Internasjonal skatterett H10"— Utskrift av presentasjonen:

1 Internasjonal skatterett H10
Professor Frederik Zimmer

2 Dobbeltbeskatningssituasjoner 1
Stat A bosatt Stat B bosatt (Art 4)

3 Dobbeltbeskatningssituasjoner 2
Stat B kilde Stat A bosatt (Art 5 – 23)

4 CEN og CIN CEN – kapitaleksportnøytralitet: Samme skattlegging i hjemstat uansett hvor inntekt opptjenes CIN – kapitalimportnøytralitet: Samme skattlegging i kildestaten uansett hvor skattyter er bosatt/hjemmehørende

5 Forebyggelse av dobbeltbeskatning
Hjemstat Kildestat A bosatt inntekt 100 Skattesats 40% Skattesats 30% Unntaksmetoden: 100 er ikke inntekt for A i hjemstaten (men progresjonsforbehold). Skatt i kildestat: 30 Kreditmetoden: To trinn: 100 er inntekt for A i hjemstat og i kildestat Skatt på 100 i kildestat fradras i As skatt på inntekten i hjemstaten: Skatt i hj: 40 – 30 = 10. Skatt i ki: 30 Hva hvis skattesats i kildestat 50%?(Begrensning til ordinær kredit)

6 Skatteavtaler og intern norsk rett 1
Folkerett Skatteavtaler Intern norsk rett Lover, dommer osv.

7 Skatteavtaler og intern norsk rett 2
Skatteavtalene - gir ikke hjemmel for skattlegging - gir regler om avkall på nasjonal beskatningsrett Vilkår for skatteplikt i Norge: Norsk intern rett gir hjemmel, og Norge ikke gitt avkall på beskatningsrett i skatteavtale

8 Wienkonvensjonen om traktatretten art. 31.1
General rule of interpretation 1. A treaty shall be interpreted in good faith in accordance with the ordinary meaning to be given to the terms of the treaty in their context and in the light of its object and purpose

9 Tolking av skatteavtaler – Pierre Boulez case
USA Tyskland Utført plateinnspilling Bosatt USA: ”compensation for personal services” kildeskatt i USA Tyskland: royalty => ikke kildeskatt i USA

10 Internprising Utland Norge Corp. AS + 100 - 100 kreves
Korr. endring? godtas

11 Selskaper i lavskatteland - NOKUS
AS 100% Ltd

12 ”Treaty shopping” Ikke kildeskatt – skatteavt. No Sve Ikke kildeskatt
Intern rett

13 Hybrid finansiering Stat A Stat B Betaler Mottaker Renter Aksjeutbytte

14 Holdingselskap Norge Stat A Stat B M dd D
Fritaksmetode Ikke fritaksmetode

15 Bostedsbegrepet i art. 4 Bosatt i begge statene etter deres interne rett, 4.1 Hvis så, 4.2 – hierarki av kriterier: Hvor disponerer fast bolig De sterkeste personlige økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene) Vanlig opphold Statsborgerskap Gjensidig avtale

16 Rt. 2008 s. 577 Sølvik Norge USA Bolig, bortleid på Bor 2 ½ år, i leid
uoppsigelig kontrakt leilighet LK: fast bolig i Norge, ikke i USA HR: fast bolig i USA, ikke i Norge

17 Skatteavtalers typiske innhold
Inntektstype hjemstat kildestat Virksomhetsinnt. Ja, unnt. PE Ja, PE Fast eiendom Nei Ja Aksjeutbytte Ja, men kred Ja, kildesk Renter Ja Nei Royalty Ja Nei Salgsgevinst fast eiendom Nei ja Aksjer Ja, normalt Nei, normalt Arbeidsinntekt Ja unntak Ja hovedr.

18 Fast driftssted Tre hovedvilkår:
(1) Forretningssted, ”place of business” (2) Fast, ”fixed” stedskrav varighetskrav (3) Skattyters virksomhet må drives gjennom det faste driftsstedet, ”through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on”

19 Kommisjonær – fast driftssted for hovedmann?
I eget navn, men for fremmed regning Zimmer UK Zimmer France kunde (Conseil d’Etat ) Art. 5.5: ”an authority to conclude contracts in the name of the enterprise” Kommisjonslov § 56: ”Ved avtale, som kommisjonæren slutter for kommittenten regning, men i eget navn, faar tredjemann fordring kun på kommisjonæren og ikke paa kommittenten.”

20 Struktur i ECJs dommer Diskriminering eller restriksjon
(Skattytere i samme stilling behandles ulikt) Er skattyterne i samme stilling? Direkte og indirekte forskjellsbehandling, ”inngående” og ”utgående” forskjellsbehandling/restriksjon Rettferdiggjørelse ut fra tvingende allmenne hensyn - sikre proveny? - forebygge omgåelse og unndragelse? - sammenheng i rettssystemet? - balansert avgrensning av skattleggingsrett? - fordeler andre steder i systemet? - med mer Treffsikker Ikke mer vidtgående enn nødvendig for formålet (forholdsmessighetsprinsippet)

21 Schumacker Tyskland Belgia All lønn Behandlet som bosatt i utlandet
Ektefelle ikke inntekt

22 Manninen Finland Sverige Telia Manninen Utbytte – Godtgjørelse?

23 Fokus bank Norge UK/Tyskland Kildeskatt Godtgjørelse? Fokus ”Aksjonær”
Utbytte ? Aksjesalg tilbakesalg AS

24 Marks & Spencer UK Utland MS Datter - MS mor + MS Datter --

25 Begrensning til ”ordinær kredit” 1
Utenlandsinntekt (300) Norsk skatt (140) x Samlet inntekt (500) Maksimal kredit: 140 x 300/500 = 84

26 Begrensning til ”ordinær kredit” 2
Ås, som er bosatt i Norge, hadde et år kr i arbeidsinntekt i Norge og kr. i arbeidsinntekt i utlandet . Han hadde gjeldsrenter på kr av gjeld på boliglån. Etter hovedregel: 150’ x 200/400 = 75’ anses å referere seg til utenlandsinntekt, altså Max kredit: norsk skatt x 125/250 Etter unntaksregel: 150 x 400/400 = 0 anses å referere seg til utenlandsinntekt, altså Max kredit: norsk skatt x 200/250

27 E-7/07 Seabrokers Norge UK Seabrokers HK Fast driftssted
Eiendomsinv. skipsmegling Gjeldsrenter 2,8’’ skatt 2,6 ’’ Samlet inntekt 14,8’’ Utlandsinntekt 9,4’’ LK: gjeldsrenter fordelt forholdsmessig til utlandsinntekt  bare kredit for 1,7’’ EFTA-domstol: diskriminering, i strid med Art. 31 om etableringsrett

28 Fordeling på inntektskategorier
Norge: inntekt 100 Stat A: innt. 300, skattesats 40  skatt 120 Stat B: innt. 200, skattesats 10  skatt 20 Generelt begrenset metode, max kredit: (600 x 0.28) x 500/600 = 140. Gjeldende rett, max kredit: Stat A: (400 x 0.28) x 300/400 = 84 Stat B: (300 x 0.28) x 200/300 = 56

29 Tidfestingsforskjeller 1
Skattyters eneste inntekt år 1 er lønn fra stat A på 100, utbetalt i år 2. Tidfestes stat A i år 1 (realisasjonsprinsipp) Tidfestes i Norge i år 2 (kontantprinsipp) År 1: Rett til kredit (§ 16-21,4), men ingen norsk skatt på utenlandsinntekt (fsfin § ) År 2: Norsk skatt på utenlandsinntekt, men ingen rett til kredit. Men fremføring av skatt fra år 1 (§ 16-22)

30 Tidfestingsforskjeller 2
Skattyters eneste inntekt år 1 er en aksjegevinst i stat A på 100, tidfestes i år 1 i Norge, i år 2 i stat A År 1: Norsk skatt på utenlandsinntekt, men ingen rett til kredit År 2: Rett til kredit for skatt i stat A, men ingen norsk skatt på utenlandsinntekt dette år Rett til fremføring av skatt i stat A hjelper lite.

31 Den alternative unntaksmetoden
Utenlandsinntekt (300) Norsk skatt (140) x Samlet inntekt (500) Nedsettelsesbeløp: 140 x 300/500 = 84 Skatt å betale i Norge: 140 – 84 = 56 Sett at utenlandsk skatt er a) 100, b) 60