Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”Program for digital kompetanse 2004-2008” og viktigheten av en helhetlig IKT-satsing Sluttkonferanse ”Innsikt2” 16.09.04 programkoordinator Marit C. Synnevåg,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”Program for digital kompetanse 2004-2008” og viktigheten av en helhetlig IKT-satsing Sluttkonferanse ”Innsikt2” 16.09.04 programkoordinator Marit C. Synnevåg,"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Program for digital kompetanse ” og viktigheten av en helhetlig IKT-satsing Sluttkonferanse ”Innsikt2” programkoordinator Marit C. Synnevåg, UFD

2 2 Utdannings- og forskningsdepartementet Disposisjon: Om Program for digital kompetanse Hvorfor? Begrunnelse Bærende ideer Definisjon Visjon, mål og målgrupper Om de 4 satsingsområdene Utfordringer 2005

3 3 Utdannings- og forskningsdepartementet Hvorfor satse på videre på IKT i utdanningen?(1) Modernisering i offentlig sektor Utdanningssystemet – alle nivåer, utnyttelse av teknologiens muligheter IKT & Innovasjon og verdiskapning –IKT påvirker og stimulerer innovasjon og verdiskaping, jf OECDs vekststudie

4 4 Utdannings- og forskningsdepartementet Hvorfor satse på videre på IKT i utdanningen?(2) Deltakelse og demokrati –Fullverdig deltakelse i informasjonssamfunnet – ”eborgerskap” –Behovet for digital kompetanse for alle –Utdanningssystemet legger grunnlaget: å bruke digitale verktøy –Gi grupper i befolkningen nye sjanser (voksne, funksjonshemmede) Læringsutbytte og læringsstrategier –Empiri fra norske og internasjonale prosjekter –PISA 2000: Norske elever har ikke robuste læringsstrategier

5 5 Utdannings- og forskningsdepartementet Livslangt læringsperspektiv: grunnopplæring, høyere utdanning og voksnes læring IKT – en naturlig og integrert del av opplæringen. Støtte motivasjon for læring IKT går ikke over….selv om noen tror og ønsker det Ikke teknologideterminister- teknologi og pedagogikk MÅ koples IKT som katalysator Bærende idéer Utdannings- og forskningsdepartementet BakgrunnProgram for digital kompetanse

6 6 Utdannings- og forskningsdepartementet To elementer: IKT- som grunnleggende ferdighet (som å lese, skrive og regne): bruke programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra digital kilder mer avanserte ferdigheter må sikre kritisk og kreativ bruk av digitale medier og verktøy: evaluere, utøve kildekritikk, fortolke og analysere digitale sjangre og medieformer Definisjon av digital kompetanse Utdannings- og forskningsdepartementet Definisjon DKProgram for digital kompetanse

7 7 Utdannings- og forskningsdepartementet Digital kompetanse: definisjon og implikasjoner, ITU juni 2003

8 8 Utdannings- og forskningsdepartementet ”Digital kompetanse for alle” Et innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må sette digital kompetanse på dagsorden Alle lærende skal utnytte IKT sikkert, fortrolig og kreativt for å bli fullverdige deltagere i informasjonssamfunnet. ( jf eborger-perspektivet) Programmet er ett av flere virkemidler! Visjon Utdannings- og forskningsdepartementet Visjon og målProgram for digital kompetanse

9 9 Utdannings- og forskningsdepartementet I 2008 skal norske skoler ha infrastruktur av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og Internettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utnyttelse av IKT i undervisning og læring. I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping. 4 hovedmål Utdannings- og forskningsdepartementet Visjon og målProgram for digital kompetanse

10 10 Utdannings- og forskningsdepartementet Viktigheten av helhetlig satsing - 4 satsingsområder Utdannings- og forskningsdepartementet SatsingsområderProgram for digital kompetanse

11 11 Utdannings- og forskningsdepartementet Infrastruktur UNINETT ABC (UNINETT) –anbefalinger for tekniske løsninger til utdanningssektoren –SOLID - veiledningssenter for råd om teknologi og teknologivalg som gjøres ute i sektoren FEIDE (UNINETT) –felles elektronisk identitet for brukere innenfor norsk utdanningssektor HØYKOM-Skole (Forskningsrådet) –Delprogram innefor HØYKOM rettet mot grunnopplæringen. –Overføres Utdanningsdirektoratet InfrastrukturProgram for digital kompetanse

12 12 Utdannings- og forskningsdepartementet Utfordringer – Infrastruktur Internasjonalt – IKT integrert del av utdanningen –Hver elev sin PC? (jf USA, skoler i Norge, ABELIA) –Bærbar PC til lærere (jf England) Framtidas skole og krav til infrastruktur: –Økt PC-tetthet / bredbåndsbehov/ digitale læringsressurser –Skoleeiers innkjøps- og bestillerkompetanse –Velfungerende LMS’er –Frihet/reell konkurranse mht til teknologivalg (Jf Teknologirådet) –Driftssikkerhet for IKT-utstyr –Sikker identifikasjon av brukere (jf FEIDE) InfrastrukturProgram for digital kompetanse

13 13 Utdannings- og forskningsdepartementet Overordnet og sektorovergripende strategi for digitale læringsressurser innen nyttår Standardiseringsarbeidet knyttet til digitalt innhold og LMS’er Læreplanrevisjon – starter NÅ! St. Meld. 30 ”Å beherkse digitale verktøy - en grunnleggende ferdighet Bruk av IKT ved eksamen og ved annen vurdering – digitale mapper. Digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer Utdannings- og forskningsdepartementet Program for digital kompetanse

14 14 Utdannings- og forskningsdepartementet Definisjon : Med digitale læringsressurser menes pedagogiske redskaper som kan brukes til læringsformål og som utnytter IKT for å fremme læring via produkter, tjenester og prosesser. Slike ressurser kan kobles til ulike medier og læringsformer. Pedagogikken må danne grunnlag for arbeidet med digitale læringsressurser.

15 15 Utdannings- og forskningsdepartementet Individuelt og kollektivt – evaluering LærerIKT Skape læringskulturer i sektorens institusjoner – skolen som lærende organisasjon Fra kurs til lokal kompetanseutvikling- nye grep er nødvendig! Nettverk og kunnskapsdeling: i sektoren og på tvers Kompetanseutvikling - digital kompetanse på flere måter Utdannings- og forskningsdepartementet Program for digital kompetanseSatsingsområder

16 16 Utdannings- og forskningsdepartementet ”Vandring” fra etterutdanning i regi av universiteter og høgskoler til etterutdanning i egen regi

17 17 Utdannings- og forskningsdepartementet ”Lærende nettverk” Nytt nasjonalt prosjekt fra I regi av Hovedmål: ”Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanninger bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi” Omfang-04: 12.5MNOK. Alle fylker, 21 nettverk,230 skoler,25 LU’er Planer-05: oppskalering Bruk av virtuelle møteplasser også

18 18 Utdannings- og forskningsdepartementet Hva vet vi? IKT som katalysator - om PILOT PILOT: Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisering og Teknologi Største IKT-satsing med 120 skoler involvert Resultater: IKT forsterker endringsprosesser og stimulerer endring: nye arbeidsformer, nye leve- lærer roller, mer selvstendig arbeid, økt differensiering, økt motivasjon og læring Læringssyn

19 19 Utdannings- og forskningsdepartementet Aktørene i “Lærende nettverk” Utdannings- og forskningsdepartementet Program for digital kompetanseSatsingsområder Skoler: lærere og skoleledere Skoleeiere ( fk og k) Fylkesmannens utdanningadm. LU’ene (U og H) Medspillere: Fylkeskomm. Næringsavd, bedrifter, InnovasjonNorge, KS, NHO lokalt etc Faggruppen - eksterne eksperter

20 20 Utdannings- og forskningsdepartementet Styrke den nasjonale kunnskapsbasen knyttet til IKT&læring ”Nye” ITU- v/ UiO KUL-programmets IKT-modul ”Monitorering”: måling av effekter av IKT ift. læringsstrategier/læringsutbytte Internasjonale nettverk Forskning og utvikling Utdannings- og forskningsdepartementet SatsingsområderProgram for digital kompetanse

21 21 Utdannings- og forskningsdepartementet Kunnskapsdannelse, læring og formidling – på tvers av programmet HVA er kunnskapsdannelse? Læring og formidling for bedre politikkutforming og praksisendring Plan for kunnskapsdannelse Dokumentasjon, aktiv bruk av rapportering, evaluering, analyser, utredninger, konferanser og dialog, work shops, læringsarenaer, strategiske fora m.m

22 22 Utdannings- og forskningsdepartementet Eksemplaer på kunnskapsdannelse Utredninger : pt ”Om digital tilstand i UH- sektoren” ( innen 31.12) Etablering av ProgramForum for Program for digital kompetanse ( des 2004) Konferansen Kjønn og IKT ( 1.11) Skolelederkonferansen: Skolen i digital utvikling ( 18 og 19.11) Eksempelsamlinger God praksis-analyser Evalueringer Problemnotater av ulik art Work shops Bruk av web og virtuelle nettverk

23 23 Utdannings- og forskningsdepartementet Utfordringer 2005 Videreutvikle det helhetlige grepet Læreplanutvikling – grunnleggende digitale ferdigheter Lærende Nettverk – utvikle metoder for samarbeid og kunnskapsdeling, sikre tempo og fremdrift i prosjektet Strategi for digitale læringsressurser skal operasjonaliseres Identitetsforvaltning: Avgjørelse for grunnopplæringen Utdanning.no – økt bruk IKT-drift: Bestiller- og innkjøpskompetanse hos skoleeiere

24 24 Utdannings- og forskningsdepartementet Vellykket bruk av IKT avhenger av en rekke faktorer However it is clear that whether or not ICT does have a positive effect upon learning has at least as much to do with factors that are independent of the technology (the organisation of teachers’ work and how teachers are trained; how educational institutions are organised; and the wider policy frameworks that shape the operation of educational institutions) as it has to do with the technology itself (the nature and quality of the hardware and software). (kilde: ICT: Policy Challenges for Education, bakgrunnsnotat, OECD 2002)

25 Takk for oppmerksomheten! Program for digital kompetanse: satsingsomraade/ikt/index-b-n-a.html


Laste ned ppt "”Program for digital kompetanse 2004-2008” og viktigheten av en helhetlig IKT-satsing Sluttkonferanse ”Innsikt2” 16.09.04 programkoordinator Marit C. Synnevåg,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google