Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utdanningssamarbeidet i EU Hanna Marit Jahr. EU og utdanning  Utdanning - støttende aktivitet i EU  EU har ingen ”felles utdanningspolitikk”  Landene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utdanningssamarbeidet i EU Hanna Marit Jahr. EU og utdanning  Utdanning - støttende aktivitet i EU  EU har ingen ”felles utdanningspolitikk”  Landene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningssamarbeidet i EU Hanna Marit Jahr

2 EU og utdanning  Utdanning - støttende aktivitet i EU  EU har ingen ”felles utdanningspolitikk”  Landene har ansvar for sine utdanningssystem  For innholdet  For organiseringen  EU-traktatens artikkel 165 og 166:  ”legge til rette for samarbeid”  støtte medlemslandenes bestrebelser (gjennom insentiver)  Den nye traktatforslaget endrer ikke på dette

3 EU samarbeidet skal:  Fremme kunnskap om andre lands språk og kultur - særlig gjennom opplæring i medlemslandenes språk  Fremme mobilitet mellom læresteder og på arbeidsmarkedet gjennom anerkjennelse av kvalifikasjoner  Oppmuntre til samarbeid mellom medlemslandene og mellom utdanningsinstitusjoner  Bidra til at Unionen når målene satt i Lisboa-strategien

4 Lisboastrategien  Gjøre Europa til verdens mest konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomi med bærekraftig sosial og miljømessig utvikling innen 2010  Tre strategiske mål for utviklingen av utdanningssystemene:  Bedre effektiviteten og kvaliteten på utdanningen og yrkesopplæringen i Europa  Legge til rette for at alle får tilgang til utdanning  Åpne utdannings- og opplæringssystemene mot omgivelsene og verden  Fulgt opp jevnlig med rapporter, benchmarks, statistikk o.l.

5 Måloppnåelse2010 MÅL: 85% av årige med fullført vdg. skole innen  Noe økning; fra 76,6% (2000) til 78,1% (2007). Høyere for kvinner (80,8%) enn for menn (75,4%)  Norge: 70.1% - høyere frafall for menn enn for kvinner MÅL: 15% økning i realfagskandidater innen  Økning på 29% siden Kvinneandel økt til 31,6%.  Norge; Økning på 9.8% MÅL: 12,5% av voksne (25-64) deltar i voksenopplæring innen 2010  Noe økning; fra 7,1% (2000) til 9,7% (2007). Høyere for kvinner (10,6%) enn for menn (8,8%).  Norge: 19.3

6 Måloppnåelse på nye områder – tatt med i 2009-rapporten  Deltakelse i førskoletilbud for 4-åringer  Norge: 94.3%EU.gj.snitt90.7%  Andelen åringer med høyere utdanning  Norge 46.2%EU.gj.snitt31.1%

7 EU 2020  Hovedvisjonene for det nye ti-året:  75% av befolkningen alder 20 – 64 i arbeid  3% av BNP investeres i Forskning og utvikling  20 million færre ”at risk of poverty”  Andelen ”early school leavers” under 10%  Minst 40% av den yngre generasjon høyere utdanning  Klimamål 20/20/20

8 Utdanning og EU 2020  Rådet (utdanning) fokuserer på tre områder:  Investering i utdanning – det er et middel for å imøtekomme nåværende og langsiktige utfordringer for samfunnet  Tidligere vedtatte strategier for europeisk samarbeid på utdanningsområdet  Et velfungerende kunnskapstriangel

9 Utdanningsministrene –understreking 2  Grunnutdanningen må utvikles videre med det mål at alle skal kunne utnytte sitt potensiale fullt ut og bli aktive deltakere i kunnskapssamfunnet,  utdanningen skal fremme kreativitet og entreprenørskap blant annet ved samarbeid med aktører utenfor skolen,  utdanningen må legge vekt på utvikle nøkkelkompetanse, inkludert basiskunnskaper i lesing og matematikk

10 Strategier for utdanning – EU 2020  Gjøre livslang læring og mobilitet til en realitet  Forbedre kreativiteten og effektiviteten i utdanningen – sikre at alle unge får nøkkelkompetanse  Fremme likeverd, sosialt fellesskap og aktivt borgerskap  Fremme kreativitet og innovasjon, inkludert entreprenørskap på alle nivåer

11 Education and Training benchmarks  (NY) Mål: Minst 95% av barn mellom 4 år og skolestart skal ha deltatt i førskole  Mål: Andelen av 15-åringer som har svake ferdigheter i lesing, matematikk og realfag skal være under 15%.

12 Education and Training benchmarks  Mindre enn 10% ”early school leavers” innen 2020  Mål: Andelen av åringer som har tatt utdanning etter videregående skole skal være på minst 40%  Mål: 15% av voksne (25-64) deltar i voksenopplæring innen 2020

13 Diskusjonen om høyere utdanning  Dersom man ønsker større mobilitet, hva må gjøres med systemet for anerkjennelse av kvalifikasjoner?  Vil et europeisk rankingsystem av universitetene bidra til bedre info. til studenter og andre?  Vil det bidra til bedre dokumentasjon av kvaliteten i det europeiske høyere utdanningssystemet?

14 Kunnskapstriangelet  Et fullt integrert kunnskapstriangel vil styrke Europas innovasjonskapasitet.  Utfordringer:  Behov for å slå en bru over de kulturelle forskjeller mellom utdanning, forskning og innovasjon  Behov for en mer innovativ kultur på høyere utdanningsinstitusjoner  Behov for bedre kommunikasjon og mobilitet mellom undervisnings/forskningsverden og næringslivet, mobilitet mellom ulike akademiske disipliner  Behov for ytterligere reformer i styrings- og finansieringssystemt i høyere utdanning.

15 Følger for politikkutforming  En sammenhengende politikkutforming  Resultater fra forskning og innovasjon skal føres tilbake til utdanningen  Den tradisjonelle akademiske kulturen må suppleres med en bevissthet om at den spiller en viktig rolle som grunnlag for økonomisk vekst, velstand og livskvalitet.  Det skal tas hensyn til kunnskapstriangelet når det utformes strategier for livslang læring  Erkjenne at høy kvalitet innenfor humaniora og samfunnsvitenskapene er viktig for innovasjon.

16 Jenter og akademia  Jenter overtar akademia i Europa  Gutter er solid representert blant drop-outs – vanskelig å kartlegge grunnen  Utdanning er inngangsbilletten til det globale arbeidsmarkedet – den har jentene  Flere jobber i det fremtidige arbeidsmarkedet vil kreve høyere utdanning  For første gang verdsetter jenter utdanning høyere enn gutter i alle land

17 Faglig utvikling av lærere og skoleledere  Lærere, lærerutdanning og videreutdanning av lærere er høyere på den politiske agenda tidligere.  Dyktige lærere og en dyktig skoleledelse er de viktigste faktorene i forhold til elevenes læring.  Rekruttering av kandidater er viktig, men de må også få en god utdanning


Laste ned ppt "Utdanningssamarbeidet i EU Hanna Marit Jahr. EU og utdanning  Utdanning - støttende aktivitet i EU  EU har ingen ”felles utdanningspolitikk”  Landene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google