Den skapende institusjon …man må lære av fremtiden!

Presentasjon om: "Den skapende institusjon …man må lære av fremtiden!"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den skapende institusjon …man må lære av fremtiden!

2 ”En gang i tiden anså man en person for lærd, hvis han hadde stor detaljkunnskap, kunne svare raskt på forskjellige spørsmål og ha en rekke oppslagsbøker hjemme i sine reoler. Ingen kan lenger påstå at de vet alt, og man får ikke suksess i livet kun ved at man har omfattende detaljkunnskaper” ”En gang i tiden anså man en person for lærd, hvis han hadde stor detaljkunnskap, kunne svare raskt på forskjellige spørsmål og ha en rekke oppslagsbøker hjemme i sine reoler. Ingen kan lenger påstå at de vet alt, og man får ikke suksess i livet kun ved at man har omfattende detaljkunnskaper” Sahlberg og Leppilampi 2004 (finske forfattere)

3 Skap en innovasjonsprofil på pedagogikkutdannelsen! Viktig at pedagoger særlig fokuserer på innovative og kreative egenskaper. Viktig at pedagoger særlig fokuserer på innovative og kreative egenskaper. Fremtidens samfunn vil være preget av en stadig raskere utvikling, en konstant endring og uforutsigbarhet. Fremtidens samfunn vil være preget av en stadig raskere utvikling, en konstant endring og uforutsigbarhet. Et nøkkelord for den ”kreative klasse” er å satse på mangfold av intelligenser. Et nøkkelord for den ”kreative klasse” er å satse på mangfold av intelligenser. Schuman og Pedersen, University College Nordjylland (2008)

4 Lærende + skapende ”Den beste måten å forutsi fremtiden på er ved å skape den” ”Den beste måten å forutsi fremtiden på er ved å skape den” ”I 90-årene ville svaret på de samfunnsmessige endringene, være organisasjonsutviklingsteorier rundt den lærende organisasjon ”I 90-årene ville svaret på de samfunnsmessige endringene, være organisasjonsutviklingsteorier rundt den lærende organisasjon Det er ikke nok at organisasjonen kun er lærende. I framtidens samfunns skal institusjonen være i stand til å være interaktiv, proaktiv og skape den framtid som den ønsker selv.” Det er ikke nok at organisasjonen kun er lærende. I framtidens samfunns skal institusjonen være i stand til å være interaktiv, proaktiv og skape den framtid som den ønsker selv.” Schuman og Pedersen, University College Nordjylland (2008)

5 Learning from the future ”Learning from the future is vital to innovation. Learning from the future involves intuition. It involves embracing high levels of ambiguity, uncertainty and willingness to fail. It involves opening ourselves to the unthinkable and sometimes attempting to do the impossible. But the fears and the risks are balanced by feeling ourselves part of something important that is emerging that will truly make a difference” ”Learning from the future is vital to innovation. Learning from the future involves intuition. It involves embracing high levels of ambiguity, uncertainty and willingness to fail. It involves opening ourselves to the unthinkable and sometimes attempting to do the impossible. But the fears and the risks are balanced by feeling ourselves part of something important that is emerging that will truly make a difference” Otto Scharmer, 2007

6 En intuitiv læreprosess En intuitiv læreprosess er en læreprosess hvor man begir seg ut i det ukjente og uforutsigbare. (prosjekt?) En intuitiv læreprosess er en læreprosess hvor man begir seg ut i det ukjente og uforutsigbare. (prosjekt?) Den intuitive tenking jobber sammen med den logiske analyse og ikke mot den (divergent & konvergent) Den intuitive tenking jobber sammen med den logiske analyse og ikke mot den (divergent & konvergent) I den intuitive tenking dras langt flere umiddelbare uvedkommende elementer inn og skaper dermed et bredere beslutningsgrunnlag. Men det endelige resultat av prosessen skal bedømmes gjennom analytisk tenking! I den intuitive tenking dras langt flere umiddelbare uvedkommende elementer inn og skaper dermed et bredere beslutningsgrunnlag. Men det endelige resultat av prosessen skal bedømmes gjennom analytisk tenking! ”Gjennom intuitiv tenking vil et menneske ofte være i stand til å nå løsninger på problemer som man ellers overhode ikke var i stand til å løse” Steen Larsen, 1995 ”Gjennom intuitiv tenking vil et menneske ofte være i stand til å nå løsninger på problemer som man ellers overhode ikke var i stand til å løse” Steen Larsen, 1995

7 Utfordringer Takle usikkerhet Takle usikkerhet Tåle å ta feil Tåle å ta feil Tørre å åpne seg for det utenkelige/ det utenkte Tørre å åpne seg for det utenkelige/ det utenkte Av og til prøve det umulige Av og til prøve det umulige ”Yes, jeg har gjort en feil!” ”Yes, jeg har gjort en feil!”

8 Framtidsverksted Starter i framtiden og prøver å skape en tydelig visjon for organisasjonen i framtiden – det er viktig å sette nåtiden og den daglige problemløsning ut av kraft og fremelske ”det lekende visjonære” Starter i framtiden og prøver å skape en tydelig visjon for organisasjonen i framtiden – det er viktig å sette nåtiden og den daglige problemløsning ut av kraft og fremelske ”det lekende visjonære” I fremtidsverkstedet snakkes det som om visjonene allerede var oppfylt. Det frigjør en masse positiv og kreativ energi! I fremtidsverkstedet snakkes det som om visjonene allerede var oppfylt. Det frigjør en masse positiv og kreativ energi! Kan oppleves som en kollektiv flow – tid og sted glemmes og det blir et fullstendig felles fokus på visjon og oppgave, og begrensninger, posisjonering og vanetenking settes ut av kraft. Kan oppleves som en kollektiv flow – tid og sted glemmes og det blir et fullstendig felles fokus på visjon og oppgave, og begrensninger, posisjonering og vanetenking settes ut av kraft.

9 Hva bør en skoleleder lære/prioritere for å stimulere til kreativitet og innovasjon i skolen? 1. Være på utkikk etter de muligheter for skolens utvikling som kan skapes i kontakt med samfunnet 2. Støtte medarbeiderne og elevenes drivkrefter for å skape en kreativ og foretaksom skole. 3. Satse på mange og motsetningsfylte alternativ istedenfor alltid å sikre seg gjennom utprøvde strategier Schuman & Stavnskær Pedersen, University College Nordjylland (2008)

10 Theory U – Scharmer, Otto (2006) 1. Downloading 2. Seeing 6. Prototyping 5. Crystallizing 3. Sensing 4. Presensing 7. Performing

11 Theory U - forklaringer Theory U er en reaksjon på hvordan leder ofte igangsetter endringsprosesser – som ikke skaper endringen som ønskes. De beslutter en forandring som de (ubevisst) igangsetter slik de pleier Theory U er en reaksjon på hvordan leder ofte igangsetter endringsprosesser – som ikke skaper endringen som ønskes. De beslutter en forandring som de (ubevisst) igangsetter slik de pleier Downloading og så rett til performing. Downloading og så rett til performing. Scharmer argumenterer med at endringer bør følge en mer dyptgående prosess Scharmer argumenterer med at endringer bør følge en mer dyptgående prosess De tre første trinn går ned i U`en og uttrykker tre forskjellige måter å forholde seg undrende og undersøkende til ønsket om utvikling (skaper eierforhold) De tre første trinn går ned i U`en og uttrykker tre forskjellige måter å forholde seg undrende og undersøkende til ønsket om utvikling (skaper eierforhold) Downloading (1) – beskrivelse av ønsket om utvikling Downloading (1) – beskrivelse av ønsket om utvikling Seeing (2) – diskusjon og utforsking av ønsket Seeing (2) – diskusjon og utforsking av ønsket Sensing (3) – empatisk dialog om utviklingsønsket (coaching) Sensing (3) – empatisk dialog om utviklingsønsket (coaching)

12 Forts. forklaringer Nede i bunnen av U`en er spørsmålet presensing (4) Nede i bunnen av U`en er spørsmålet presensing (4) Hva er min intuisjon (indre personlighet) Hva er min intuisjon (indre personlighet) Hva er min oppgave Hva er min oppgave Theory U innebærer en mer sanselig undersøkelse av utviklingsønsket der veien går om kreativitet og overskridende læring. Og det skapes tilhørighet og eierforhold til ”det nye”! Theory U innebærer en mer sanselig undersøkelse av utviklingsønsket der veien går om kreativitet og overskridende læring. Og det skapes tilhørighet og eierforhold til ”det nye”!

13 Forts. forklaringr Crystallizing (5) – et svar vil utkrystallisere seg Crystallizing (5) – et svar vil utkrystallisere seg Prototyping (6) – her begynner en å teste ut svaret i handling Prototyping (6) – her begynner en å teste ut svaret i handling Performing (7) – her inntrer den egentlige forandringen Performing (7) – her inntrer den egentlige forandringen U`en kan sees på som en glidende bevegelse som skaper fart nedover for å klare å komme helt opp igjen på andre siden. Men der finnes humper og fallgruber på hvert nivå som kan stoppe prosessen Mellom downloading og seeing kan lederen lytte for mye til egne fordommer; …..hvorfor endre på noe…det pleier vi ikke gjøre her…hva er vitsen med det? Lederen kan også bremses av kynisme; …vi har ikke tid…det har vi ikke penger til. Det kan også komme en ”angstens stemme” som sier; …..det der kan du jo ikke….tror du virkelig at du er god nok.. Dersom lederen klarer å unngå disse fallgropene kan ideene komme; AHA! …. Er det det, det handler om!

14 Hva er dannelses-idealet? Dannelse kan oppfattes på to måter – som en overveiende fri og uendelig prosess, og/eller som en målrettet prosess med klare forbilder og klart opptrukne mål (Gustavsen, 2008) Dannelse kan oppfattes på to måter – som en overveiende fri og uendelig prosess, og/eller som en målrettet prosess med klare forbilder og klart opptrukne mål (Gustavsen, 2008) For å oppnå ytre mål som innovasjonsevne, må det arbeides aktivt med den indre delen (elevenes drivkraft, forestillingsevne og handlingskompetanse) For å oppnå ytre mål som innovasjonsevne, må det arbeides aktivt med den indre delen (elevenes drivkraft, forestillingsevne og handlingskompetanse) En innovasjonsfremmende didaktikk indikerer en økt interesse for elevenes ”indre verden” for å kunne fremme ”ytre mål” En innovasjonsfremmende didaktikk indikerer en økt interesse for elevenes ”indre verden” for å kunne fremme ”ytre mål”

15 Hva sa Grundtvig? Han utfordret eksisterende skole og ”den døde kunnskap”. Inn skulle det levende ord og ”skolen skulle være for livet ikke bare for skolen selv” – det handler ikke bare om kunnskaper for kunnskapens skyld (ytre dannelse), men også en utvikling av allmenndannelse med utspring i en folkelig kultur. Han utfordret eksisterende skole og ”den døde kunnskap”. Inn skulle det levende ord og ”skolen skulle være for livet ikke bare for skolen selv” – det handler ikke bare om kunnskaper for kunnskapens skyld (ytre dannelse), men også en utvikling av allmenndannelse med utspring i en folkelig kultur. Hans mål var at skolen skulle forberede elevene til et ”jevnt og muntert virksomt liv på jorden”. Hans mål var at skolen skulle forberede elevene til et ”jevnt og muntert virksomt liv på jorden”. Han tilla både praktisk kunnskap og utvikling av livskunnskap stor betydning. Han tilla både praktisk kunnskap og utvikling av livskunnskap stor betydning.

16 Forestillingsevne og viten ”Imagination is more important than knowledge. For knowledge is limited, whereas imagination embraces the entire world, stimulating progress, giving birth to evolution” (Einstein) ”Imagination is more important than knowledge. For knowledge is limited, whereas imagination embraces the entire world, stimulating progress, giving birth to evolution” (Einstein) Hva har George B. Shaw sagt? Hva har George B. Shaw sagt? ”All skapelse av fantasi er bygget opp av elementer som hentes fra virkeligheten” ( Vygotsky, 1995) ”All skapelse av fantasi er bygget opp av elementer som hentes fra virkeligheten” ( Vygotsky, 1995) Å kunne tenke annerledes og det å kombinere kjente elementer på nye måter, kjennetegner innovasjon og kreativitet Å kunne tenke annerledes og det å kombinere kjente elementer på nye måter, kjennetegner innovasjon og kreativitet