Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Orientering om Havbruksprogrammet i Norges forskningsråd

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Orientering om Havbruksprogrammet i Norges forskningsråd"— Utskrift av presentasjonen:

1 Orientering om Havbruksprogrammet i Norges forskningsråd
Møre og Romsdals Havbrukslags høstkonferanse Rica Parken Hotell, Ålesund 1. – 2. desember 2004 Orientering om Havbruksprogrammet i Norges forskningsråd Spesialrådgiver Rolf Giskeødegård

2 HAVBRUK – En næring i vekst. Nytt program fra 2006
Forskningsrådet har etablert virkemiddelet Store programmer Programmet HAVBRUK – En næring i vekst er et av 7 Store programmer som nå er etablert i Forskningsrådet

3 Hvorfor Store programmer i Forskningsrådet
Et viktig virkemiddel for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Støtter nasjonale, strategisk viktige prioriteringer Bidrar til synliggjøring nasjonalt og internasjonalt Stimulerer til innovasjon, kommersialisering og verdiskaping Sammen med seks andre temaer er Havbruk etablert som Stort program

4 Store programmer Langsiktige – 10 år, ramme minst 100 mill.
Målgrupper – næringsliv, FoU-miljøer og forvaltning FUGE – Funksjonell genomforskning PETROMAKS – Maksimal utnyttelse av petroleumsressursene NANOMAT – Nanoteknologi og nye materialer NORKLIMA – Klimaendringer og konsekvenser for Norge HAVBRUK – en næring i vekst VERDIKT – Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT RENERGI – Fremtidens rene energisystem

5 Havbruk – En næring i vekst
Overordnet mål: Bidra til å hente ut potensialet i havbruk, og til økt verdiskaping for samfunnet fra havbruksvirksomhet Videreutvikle relevant kompetanse og teknologi Omfatter oppdrett av laksefisk og andre arter i hele verdikjeden inkl. leverandørindustri, fram til markedet Innbefatte satsingene Fiskehelse og velferd Fôrmidler i oppdrett Torsk i oppdrett En internasjonalt konkurransedyktig norsk havbruks-næring er nødvendig for å sikre at sektoren kan bli en viktig bidragsyter til bærekraftig vekst og finansiering av det norske velferdssamfunnet i fremtiden

6 Havbruk – En næring i vekst
Målgrupper Primærleddet i havbruksnæringen Leverandørindustrien Forskningsmiljøer Myndigheter Finansiering Fiskeri- og kystdepartementet Landbruks- og matdepartementet Fondet for forskning og utvikling (UFD) Samarbeidspartnere Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Innovasjon Norge

7 FORESIGHT – Et nytt verktøy i programplanlegging
Foresightmetoder for å skape fremtidsbilder Ikke spådommer! Norsk Havbruk 2020 – Forskningsrådets første foresightprosjekt Samarbeid med Innovasjon Norge Gjennomført med deltakelse fra næring, myndigheter og forskningsmiljøer Foresightmetoden bidrar til åpenhet og dialog, konstruktive ideer og entusiasme

8 HAVBRUK 2020 – utgangspunktet
Norsk havbruk vil møte en rekke store problemer Mangel på marint fôr Nye arter Klima- og miljøproblemer endrer forutsetningene Liberalisering og næringsnøytral politikk …Likevel blomstrer næringen i 2020! Hvilke grep kan vi gjøre nå for at havbruks-næringen skal være viktig for norsk verdiskaping i 2020? Hva slags grep må næringslivet ta? Hva bør myndighetene gjøre? Hva kan forskningen bidra med?

9 Resultater fra HAVBRUK 2020
Oversikt over aktører og faktorer som kan bli viktige i fremtidig havbruksnæring 151 miniscenarier – 5 sammensatte scenarier Ikke vitenskapelige svar – bidrag til dialog om fornuftige strategier for fremtiden Utvidet, felles grunnlag for å kommunisere med ulike aktører Strategiske anbefalinger og tiltak Grunnlag for videre arbeid med programplan og handlingsplan Anbefalinger til næringslivet, myndighetene og forskningen

10 Eksempler på miniscenarier
Trygg mat i en usikker verden Laks – den sunneste og sikreste maten Viagralaksen – revolusjon i funksjonell mat Oppdrettsfisk har status som helsekost Eller… Fremtidens forbrukere er vegetarianere…

11 Alternative miniscenarier om fôr…
Vegetabilske råvarer dominerer Kun vegetarlaks: ”All Green Salmon” Råvarer basert på naturgass dominerer Marine råvarer dominerer Animalske råvarer dominerer Fleksibel utnyttelse av flere råvarer Avgjørende knapphet på fôr

12 Nye markedskrav Nye oppdrettsarter fra andre himmelstrøk dominerer
Globalt marked for fersk og renskåret fisk Krav til dyrevelferd revolusjonerer fiskerinæringen Opinionen går for oppdrett og mot fangst Krav om kortreist mat blir dominerende Villfisk versus oppdrett – den verdiskapende kyst

13 Araberland og laks Formidabel utvikling – stadig nye markeder I 2020 distribueres produkter til helt nye områder Kontrollert produksjon og bioteknologi: mulig å distribuere fersk fisk ved 30 oC Naturlige tilsetningsstoffer i fôret stopper enzymaktivitet og oksidasjon i død fisk Norsk laks kan derfor distribueres i marked uten fryse-/kjølevare distribusjon Lerøy-laks distribueres med kamel i Etiopia

14 Fra miniscenarier til scenarier – en mulig virkelighet i 2020
En ny næringsnøytralitet Marked uten grenser Bærekraft Fôr for alle Havbruksuniversitetet

15 Hvor står norsk havbruksnæring i 2020?
Hvilke utfordringer vil morgendagens havbruksnæring stå overfor? Vi har sett mot 2020 – fått fram noen fremtidsbilder Finnes det fellesnevnere for alternative fremtider? Kunnskap – men hvilken? Politikk – men hvordan? Næringsutvikling – men hvordan?

16 Utfordringer for forskningen
Biologisk og teknologisk kunnskap – grunnleggende betydning dersom havbruksnæringen skal bli grensesprengende Økende behov for å sette fokus på utfordringer knyttet til økologi, etikk, bærekraft og marked Nye teknologier som IKT, bioteknologi, materialteknologi og nanoteknologi kan få stor betydning for utviklingen av havbruk

17 Utfordringer for forskningen
Bioteknologi og funksjonell genomforskning – med eller uten genmodifiserte produkter Grunnleggende kunnskap Etiske, biologiske og miljømessige konskvenser Materialteknologi og nanoteknologi Materialer i anlegg Emballasje, sensorer, katalysatorer IKT Kontroll- og styringssystemer Overvåking og modellering Overføring av data Sporbarhet

18 Utfordringer for næringen
Styrke egen kompetanse – bli en krevende kunde Overfor biologiske, teknologiske, markeds- og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer Overfor bedrifter som utvikler nye materialer og utstyr avansert automatisering informasjonsteknologiske systemer

19 Utfordringer for myndighetene
Markedskreftene må få spille Skape næringspolitikk og forskningspolitikk som setter lønnsomhet i forsetet, ikke regionalpolitikk Rammebetingelser og infrastruktur som appellerer til nasjonal og internasjonal kapital Marin FoU av en kvalitet som tiltrekker seg toppforskere fra fjern og nær

20 Havbruk 2020 Grensesprengende hvis…
Rapporten kan lastes ned fra nettet Den kan også bestilles i papirversjon

21 Hva nå? Nytt stort program HAVBRUK – en næring i vekst
Programstyre oppnevnt, planlegging i gang – programplan og handlingsplan utarbeides Foresightanalysen viktig underlag Ny handlingsplan skal foreligge før søknadsfrist 15. juni 2005

22 Andre aktuelle program i marin sektor

23 ”Norsk mat fra sjø og land”
Det nye programmet skal bidra til: Innovasjoner i primærnæringene, næringsmiddelindustrien og leverandørindustrien – økt kunnskap, mangfold og konkurranse-dyktighet i hele verdikjeden Innovasjoner i offentlig matforvaltning basert på økt forskningsbasert kunnskap

24 Havbruk – En næring i vekst
Overordnet mål: Bidra til å hente ut potensialet i havbruk, og til økt verdiskaping for samfunnet fra havbruksvirksomhet Videreutvikle relevant kompetanse og teknologi Omfatter oppdrett av laksefisk og andre arter i hele verdikjeden inkl. leverandørindustri, fram til markedet Innbefatte satsingene Fiskehelse og velferd Fôrmidler i oppdrett Torsk i oppdrett En internasjonalt konkurransedyktig norsk havbruks-næring er nødvendig for å sikre at sektoren kan bli en viktig bidragsyter til bærekraftig vekst og finansiering av det norske velferdssamfunnet i fremtiden

25 ”Areal og politikk” programmet skal..
..være en aktiv medspiller for næringslivet i produksjon av kunnskap som bidrar til innovasjon, lønnsomhet og markedsinnretning i areal- og landskapsbasert næringsutvikling (ut over mat og tømmer) ..sikre at FoU-miljøene har kompetanse på internasjonalt nivå på områder hvor næringsliv og offentlig sektor har kunnskapsbehov

26 For hele sektoren.. beslutninger om primærnæringenes
Utvikle kunnskap til støtte for politiske beslutninger om primærnæringenes (fiskeri og havbruk, jord- og skogbruk) videre utvikling, særlig mht handelspolitikk (eks.: internasjonale og regionale handelsreguleringer, avtaler og konvensjoner) næringspolitikk (eks.: offentlig virkemiddelbruk innenfor internasjonale rammer, konsekvenser av offentlige reguleringer for næringsaktører og samfunn, effekter av de offentlige virkemidler for næringenes lønnsomhet og konkurranseevne)

27 Havet og kysten Samler marine aktiviteter innenfor kompetanseoppbygging og forvaltningsforskning som grunnlag for at det kan skje næringsutvikling. Mål: Synergier mellom marin forskning, miljøforskning og samfunnsorientert forskning. Målgrupper: Primært FoU og forvaltning

28 Enklere samhandling og økt innovasjon
Store forventninger til økt innovasjon Organisering av virkemidlene vurderes med sikte på økt innovasjon og enklere samhandling Virkemidler og organisering tilpasses behovene i ulike sektorer Arbeidet skal være sluttført med sikte på søknader 2006

29 HAVBRUK – Hva skjer? Havbruksprogram som avsluttes i 2005
Oppsummering av resultater fra forsker -prosjekter, brukerstyrte prosjekter og strategisk programmer Tema Kvalitet i produksjonen Slakting, transport og distribusjon Produksjon og drift Helse og sjukdom Fôr, ernæring, fôring og fôrteknologi Teknologi og utstyr Miljø Formidling

30 HAVBRUK - Hva skjer? Nytt Havbruksprogram som starter i 2006
Programplan. Ferdig i slutten av desember Kort høring. Behandling i Divisjonene i Forskingsrådet Handlingsplan ferdig ca 1. mars Behandling i Divisjonen. Grunnlag for utlysning av ledige midler i Forventet søknadsfrist 15. juni 2005

31 Virkemidler Forskerprosjekter Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP)
Dr. stipend Strategiske programmer (SIP) Senter for fremragende forskning (SFF)

32 Samarbeid med eksterne institusjoner
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Næringens behov – grunnlag i planlegging og prioritering Prosjekter for ca 18 mill. kr i 2004 i Havbruk Representasjon (observatør) i programstyrer Innovasjon Norge Samarbeidsavtale – Forskningsrådet, IN og SIVA FORNY SkatteFunn Arena - innovasjon i nettverk Samarbeid og nettverk mellom regionale nærings-miljøer, kunnskapsmiljøer og offentlige støttespillere Felles satsing mellom Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge (IN er operatør)

33 Formidling http://www.program.forskningsradet.no/havbruk/
FAKTAARK: Tittel: Genetisk variasjon i motstandsevne mot lakselus 142037/S40 Institusjon: AKVAFORSK Prosjektleder: Forsker Ragnar Salte Kontaktperson: Dr. Kari Kolstad, Akvaforsk, Postboks 5010, 1432 Ås, telefon Formidling Faktaark – Alle prosjekter i Havbruks-programmet som avsluttes skal lage et faktaark. Faktaarkene legges ut på programmets hjemmesider Samarbeid med andre nettsteder -forskning.no Prosjektinformasjon på institusjonenes hjemmesider

34 Nyhetsbrev 3 – 4 nyhetsbrev per år
Distribueres som vedlegg til Norsk fiskeoppdrett Kan lastes ned fra nettet Kan bestilles som papirversjon

35 Programavslutningskonferanse
Quality Hotel Edvard Grieg, Bergen 29. – 31. mars 2006 Presentasjon av resultater fra programmet Presentasjon av det nye programmet HAVBRUK - En næring i vekst

36 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Orientering om Havbruksprogrammet i Norges forskningsråd"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google