13.3. Statens vekst 1537-1660.

Presentasjon om: "13.3. Statens vekst 1537-1660."— Utskrift av presentasjonen:

1 13.3. Statens vekst

2 To hovedtema om statens vekst 1537-1660:
Politisk: - styret av Norge - årsakene til enevelde 1660 Økonomisk: - byrdene staten la på lokalsamfunn

3 Styret av Norge etter 1537 Christian 3 erobret Norge med krigsskip,
Fortsatte det slik? 1539 – Opprøret i Telemark slås ned 1540 – Setesdalsbøndene slår ihjel fogden Men så?

4 Styret av Norge etter 1537 forts.:
Lensherrene og deres fogder administrerte lenene To ”riksembeter”: - Kansleren i Norge fra 1547 - Stattholder i Norge fra skulle bl.a. kontrollere lensherrene og ta i mot klager fra allmuen. Stattholderen var medlem av det danske riksrådet og deltok på herredagene i Norge Stendene innkalles til hyllingsmøter, også bønder innkalles (møter 1548, 1591, 1610)

5 Kirka etter 1536 Superintendentene (dvs. fire biskoper) utnevnes av kongen Domkapitlene i de fire stiftsbyene beholder domsrett i ekteskapssaker (skilsmisser bl.a.) og prestesaker (klager på prestegjerning m.m.) Menigheten hadde kallsrett i prestevalg, men biskopen og lensherren skulle godkjenne valget Først fra 1629 blir universitetseksamen nødvendig for å bli ordinert til prest Etter innføringen av eneveldet (1660) utnevnes prester av kongen som embetsmenn

6 Utbygging av rettsvesenet før 1660
1590- Fast instansordning: Bygdetingene førsteinstans, lagting, herredagen 1591- Sorenskriveren skal hjelpe lagretten 1599- Herredagen møtes hvert tredje år 1604 – Christian IVs Norske Lovbog ( oversatt og revidert utgave av Magnus lagabøtes landslov) 1634 – Sorenskriveren meddommer (1687 – Christian Vs Norske Lov, Sorenskriveren enedommer, bortsett fra i livs-, æres- og odelssaker)

7 Bondemotstand Få opprør Konfliktene søkes løst via retten..
..og med supplikker og klageferder til lensherre og konge ”Bondekommunalisme” (Bickle /Imsen): ansvarliggjøring og samarbeid lokalsamfunn - stat

8 To bondeplagere som blir dømt:
Ludvig Munk (Trondheim len) Erik Munk (Nedenes len) Bjelkekommisjonen 1632-: Undersøker klager på fogdene nordenfjells

9 Statens moralske oppgaver
1617- I slottskirken på fredriksborg slott feires hundreårsjubilum for reformasjonen med kunngjøring av tre forordninger mot - trolldom - løsaktighet - luksus

10 Krigene 1563-70 Sjuårskrigen 1611-13 Kalmarkrigen
Keiserkrigen (del av trettiårskrigen ) Hannibalfeiden , Karl Gustavkrigene Krigen i Skåne 1700 Store nordiske krig

11 Sjuårskrigen (1563-70) Fredrik 2. – Erik 14.
Svenskene erobrer Trondheims len – men Erik Rosenkrantz med utskrevne vestlendinger klarer å ta Trøndelag tilbake. Svenske felttog i sør, Hordalendingene blir igjen utkalt og sammen med danske soldater samt et lokal bondeoppbud drives svenskene tilbake. Svenskene svir av Hamar, osloborgerene svir av Oslo før svenskene får plyndret), Freden i Stettin – Jemtland og Herjedalen skal også geistlig sett høre under Norge

12 Kalmarkrigen 1611-13 Christian 4 mot Karl 9/Gustav 2.

13 Kalmarkrigen (1611-13) Christian 4. – Karl 9/Gustav 2. Adolf
Gjelder nordområdene og Østersjøen Krigen foregår på grensa mellom Sverige og Danmark i Sverige Norske bondesoldater utkommandert: Svinesundleiren – norske bønder vil ikke gå i krig Freden i Knærød: Gustav 2. Adolf oppgir skattekrav i nord mot kysten, (men beholder kravet mot fjellsamene) mot å få tilbake Kalmar og Älvsborg festninger

14 keiserkrigen - Christian IV går inn på protestantenes side som hertug i Holstein - Riksrådet protesterer - Keiseren får overtaket,. Jylland okkupert - Freden i Lübeck: Christian slipper med en advarsel

15

16 1643-45 Hannbalfeiden/Torstensonkrigen
Christian IV blander seg inn i 30 årskrigen mot svenskene Svenskene besetter Jylland Freden i Brømsebro 1645: Gotland, Øsel, Jemtland og Herjedalen til Sverige

17 Karl Gustav krigene 1657-1660 Fredrik 3 mot Karl X Gustav

18 Karl Gustavkrigene 1657-60 1657-58:
Danmark angriper hertugen i Pommern. Karl 10 Gustav besetter Jylland, over beltene til Fyn, øyene og opp Sjælland. Fredrik 3 kapitulerer i med freden i Roskilde, Danmark avstår Skåne, Halland, Blekinge, Bornholm, i Norge: Båhuslen, Trøndelag, Nordmøre og Romsdal Karl Gustav beleirer København juli sommeren 1660 Nederlandske skip inn på dansk side i 1659 Freden i København – Danmark får tilbake Bornholm, Norge får tilbake Trøndelag og Møre.

19 Hæren i Norge 1628-forordningen resultatløs
Hannibal Sehested organiserer en norsk hær på mann – Den norske hæren tar tilbake Trøndelag og holdt stand i Østfold

20 Innføringen av eneveldet

21 Innføringen av eneveldet 1660-1661
8. september: stenderforsamlingen innkalles for å diskutere finanskrisen 4. oktober: borgere og geistlighet foreslår arvekongedømme valgt av stendene, med en håndfesting som begrenset kongemakten Fredrik 3. erklærer unntakstilstand 13. oktober tilbudt arvekongedømme av samlet stendermøte, adelen hadde gitt etter. Det var et kupp Fredrik 3.s håndfesting kasseres 10. januar Enevoldsregjeringsakten – overlater til kongen å utforme rikets styre, undertegnes av stendene I august undertegnes en tilsvarende i Kristiania, 474 bønder med 2700 underskrifter møter fram

22 Enevelde 1660 -1814 (1849 i Danmark) 1661 Arveenevoldsakten
1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode på jorden og stå over lovene

23 Hvem sto bak? Fredrik 3, Sofie Amalie, Hannibal Sehested, Hans Svane?

24 Kongeloven 1665 Kongeloven: Kongen skal aktes som det ypperste og høyeste hode på jorden og stå over lovene: ”Danmarckes og Norges EenevoldsArffveKonge skal være hereffter og aff alle undersaatterne holdes og agtes for det ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene.” (Kongeloven ble skrevet av Peder Schumacher, adlet Griffenfeldt)

25 Tre kjente enevoldsmonarker – en skal ut

26 Sentraladministrasjonen etter 1660
(Kabinettet) Konseilet (Geheimekonseilet) Kollegiene: Kanselliet og Rentekammeret , militærkollegiene, m.m.

27 Lokaladministrasjonen etter 1660 i Norge
4 Stiftamt (før hovedlen) 12 Amtmenn (tidligere lensherrer) 50 Fogder, 50 Sorenskriver Skatteinnkreving: Fogdene blir kongelige embetsmenn og skal levere skatten de krever inn til Stiftamtstuene (4) Tollen leveres også inn til stiftamtstuene Etater: Tolletat fra 1649, Bergamt,

28 De militære byrdene- et regnestykke
Fødselsraten i en førindustriell befolkning er 30 promille Dvs barn fødes i Norge ca 1660 (500 000 innbygger) 7500 gutter fødes 4 000 blir tjueåringer Militærtjenesten er på ca. 10 år 1 000 mann krever hæren av hvert årskull mann krever marinen Dvs. nesten halvparten av menn år sto under fanen

29 Veksten i skattene fra Norge
Kalmarkigen: rd Hannibalfeiden rd Karl Gustavkrigene rd Dyrvik s. 27: Staten tok ut (i form av skatt, toll og tradisjonelle lensinntekter) 10-15% av bruttoproduksjonen i Norge midt på 1600-tallet

30 Krongodssalget For å dekke statsgjelden selger kongen krongods til kreditorene Krongodset blir redusert fra ca. 55% til 35% av jorda både i Danmark og Norge I Norge blir det starten på overgangen til sjøleie

31 Embetsmenn overtar for den norske adelen
1661 – lensinntekter faller bort for adelen som stand (len blir amt) Embetsmenn blir snart den nye eliten I

32 Kongerekka: Christian 3. 1537-1559 Fredrik 2. 1559-1588 Christian 4
Kongerekka: Christian Fredrik Christian (formynderstyre ) Fredrik

33 Neste gang: 3.4: De nye næringene (27.3 avlyst pga. fagkritisk dag)