Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi Våren 2005 Per Gunnar Røe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi Våren 2005 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi Våren 2005 Per Gunnar Røe

2 Bygeografi søker å forklare den geografiske fordelingen av byer og de sosio-romlige likhetene og forskjellene mellom byer og internt i byer (Pacione 2001)

3 Globale drivkrefter og påvirkningsfaktorer Økonomiske (kapitalismens ulike faser) Teknologiske (innovasjon og arbeidsdeling) Demografiske (flytting, fertilitet og mortalitet) Politiske (politisk ideologi og politiske beslutninger) Sosiale (omfattende endringer i holdninger og praksis) Kulturelle (nye forbrukskulturer og trender) Miljømessige (naturkatastrofer og klimaendringer)

4 Globalisering 1.Økonomisk globalisering (endringer i produksjon, utveksling, fordeling og forbruk av varer og tjenester) 2.Politisk globalisering (endringer i konsentrasjon og bruk av makt) 3.Kulturell globalisering (endringer i produksjon, utveksling og formidling av symboler som representerer fakta, oppfatninger, tro, preferanser, smak og verdier)

5 Globalisering er ikke alt Nasjonale, regionale og lokale agenter har også betydning Individer kan velge om de vil løsrive seg fra et sted, og operere globalt, eller knytte seg til et sted Mye av dagliglivet er for mange nokså stedbundet Globalisering kan framskynde letingen etter en lokal identitet i en mobil verden Konsekvensene av globalisering varierer i rommet, over tid og mellom sosiale grupper Selv de globale byene har underprivilegerte nabolag som er perifere i forhold til den globale økonomien Lokale og historiske faktorer har betydning ved å interagere med og mediere generelle drivkrefter

6 Resultat av påvirkningsfaktorene: Endringsprosesser i byer Urbanisering Suburbanisering Exurbanisering Avurbanisering Reurbanisering Perifer urbanisering ”Ekstern” urbanisering

7 Utfallet av disse prosessene Endringer i bysystemer, på lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt nivå Spredningen av urbanisme Endringer i den sosio-romlige konstruksjonen av byer og byområder

8 Hvorfor studere bygeografi? Byer og byområder er betydningsfulle og komplekse fenomener Bygeografien gir en forståelse av levekårene for en stor del av verdens befolkning Bygeografien avdekker de komplekse sidene ved byer og byers utvikling, ved å forklare fordelingen av byer og de sosio-romlige forskjellene som eksisterer mellom byer og internt i byer

9 To bygeografiske tilnærminger 1.Studiet av systemer av byer: Den romlige fordelingen av byer og forbindelsen mellom dem 2.Studiet av byen som system: Den interne strukturen (fysisk, sosialt og kulturelt) til byer og byområder

10 Kriterier for å identifisere og avgrense byer fysisk 1.Befolkningsstørrelse 2.Økonomisk aktivitet 3.Administrative kriterier 4.Funksjonelle definisjoner

11 Undersøkelser av urban meningsdannelse 1.Kognitiv kartlegging: –Mentale kart for å undersøke den subjektive oppfattelsen av byer og steder –Postmoderne tilnærminger som kartlegger byens mening for ulike grupper som deler forståelsen a tekst (for eksempel en suburban mentalitet) 2.Urbanisme som en levemåte: –Chicago-skolen betraktet urbanisering som moralsk forfall og sosial disorganisering –Nyere perspektiver har forkastet bipolare begreper som urban-rural eller offentlig-privat

12 Bygeografiens analysenivåer 1.Nabolaget 2.Byen 3.Regionen 4.Nasjonalt bysystem 5.Verdens bysystem

13 Duncans betingelser for byvekst Befolkning: En befolkning av en viss størrelse med en fast bosetting på ett sted Miljø: Topografi, klima, sosiale forhold og naturressurser som la til rette for vanntilførsel og jordbruk Teknologi: Jordbruksteknikker og teknologi for å styre vannressursene Sosial organisering: En mer kompleks organisatorisk struktur

14 Teorier om byenes opprinnelse Hydraulisk teori: Behovet for store vanningssystemer krevde en sentralisert koordinering som igjen krevde en konsentrert bosetting Økonomisk teori: Utviklingen av komplekse og langtrekkende handelsforbindelser stimulerte framveksten av bysamfunn Militære teorier: Folk samlet seg for å beskytte seg mot ytre trusler Religiøse teorier: Betydningen av en velutviklet maktstruktur for dannelsen av byer Teoretisk konsensus? Byenes framvekst representerer en transformasjon som involverer en rekke faktorer

15 De første bysamfunnene 1.Mesopotamia (fra ca 3500 f.kr.) 2.Egypt (fra ca 3500 f.kr.) 3.Indusdalen (fra ca 2500 f.kr.) 4.Den gule elv (fra ca 1800 f.kr.) 5.Meso-amerika (fra ca 200 f.kr.)

16 Preindustriell byvekst i Europa Gresk byspredning Anleggelse av romerske byer (mange av dagens storbyer) Middelalderbyen (Hansatidens byer) Renessansetidens byer (frihet og borgerskap)

17 Industrialismens byvekst Framveksten av en industriell kapitalisme Behovet for et stort antall arbeidere Behovet for nærhet til tjenester og markeder Dette gjorde at fabrikker ble konsentrert til byer Suksessfulle byer trakk til seg ny økonomisk aktivitet og flere immigranter

18 Prosessene bak bostedssegregasjon 1.Spekulative utbyggere, som ikke var særlig interessert i å bygge for de lavere klassene, stod bak mye av boligbyggingen 2.Individuelle lokaliseringsbeslutninger (på bakgrunn av inntekt, arbeid, tilgang til boligmarkedet, samt sosiale, demografiske og kulturelle karakteristikker) 3.Utviklingen av kommersielle og industrielle områder som la begrensninger på boligformen 4.Nasjonale og lokale myndigheters regulering og planlegging 5.Populære ”bilder” av ulike deler av byen

19 Bostedssegregering i den Victorianske byen ”Push”-faktorer: –Kommersiell inntreden i tidligere høystatusområder som grenset til bykjernen –Sosialt og fysisk forfall sentrum ”Pull”-faktorer: –Arealbrukskontroll (”zoning”) som reserverte områder for høykvalitets boliger –Klausuler som regulerte atferd og utforming (av boliger og boligområder)

20 Urbaniseringen av USA 1.Seilskips- og hestevognfasen til 1830 (få byer som var havner for handelen med Europa) 2.Damp og jernbane, (urbaniseringen spres til midtvesten) 3.Damp og stål, (de store byene vokser, NYC har 5.3 mill innb i 1920) 4.Privatbil og flytrafikk, (framveksten av store byregioner og metropoler) 5.Dekonsentrasjon, 1970 – i dag (byspredning, befolkningsnedgang og økt segregasjon)

21 Den postindustrielle by Fokus på service-sektoren framfor produksjon Større makt og status til høyutdannede og teknologiske arbeidere Endringer i kunnskapsbasen, med større vekt på FoU Større fokus på konsekvensene av teknologisk endring Utviklingen av avanserte informasjonssystemer og intellektuell teknologi

22 Sojas restruktureringstrender (mot den postmoderne by) 1.Restruktureringen av det økonomiske grunnlaget for urbanisering 2.Utviklingen av et globalt system av verdensbyer 3.Den radikale restruktureringen av byers form 4.Den endrede sosiale strukturen, knyttet til byer og urbanisme 5.Framveksten av den ”avsperrede by” 6.En radikal endring i våre forestillinger om byen(e)


Laste ned ppt "SGO 2100 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi Våren 2005 Per Gunnar Røe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google