Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten SOSIALE STRUKTURER OG INSTITUSJONER.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten SOSIALE STRUKTURER OG INSTITUSJONER."— Utskrift av presentasjonen:

1 MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten SOSIALE STRUKTURER OG INSTITUSJONER

2 Sosiale strukturer og institusjoner  Tema i dag: –Sosiale strukturer og institusjoner –Gjennomgang kvalifiseringsoppgave  Tema siste forelesning (Stephan Guth): – Kulturelle uttrykk: Litteratur og arabisk tenkning.

3 Temaer i dag  Del 1: Erverv og sosial organisering –By, landsby, nomader –Familien som sosioøkonomisk enhet  Del 2: Slektskap som sosialt og kulturelt system –Hva er slektskap? –Ekteskap –Stamme  Kvalifiseringsoppgave

4 Erverv og sosial organisering  Ervervsformer –Jeger og sankere –Pastoralisme/nomadisme –Jordbruk –Den industrielle form  Sosial organisering –Slektskap/familie, primære relasjoner primære relasjoner –Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner kontraktsbaserte relasjoner

5 Erverv og sosial organisering  Ervervsformer –Jeger og sankere –Pastoralisme/nomadisme –Jordbruk –Den industrielle form  Sosial organisering –Slektskap/familie, primære relasjoner primære relasjoner –Kjernefamilie, kontraktsbaserte relasjoner

6 Gamle skillelinjer, nye mønstre  Tre sentrale levemønstre i Midtøsten som må ses i sammenheng  Motsetninger, men også gjensidig avhengighet BY LANDSBY NOMADER

7 Beduiner   Shawiya: sauegjetere   Bedu; asilin: kamelfarere  Den arabiske halvøy, Sinai, Negev, Sahara, Irak, Sudan

8 Beduiner: Livsgrunnlag   Pastoralisme – –Pasture, forflytninger for å gi dyra beite   Nomadisme, seminomadisme – –Bevegelse, forflytninger (uavhengig av dyrehold)   Salg/byttehandel   Militær kontroll/beskyttelse handelsruter

9 Beduiner: organisering  Stammesolidaritet basert på blodsbånd i patrilinjen  Slekt = territoriell nærhet (i bevegelse)  Æreskoden opprettholder orden  Vekt på egalitet og selvstendighet  Patriarki og kjønnssegregering  Islam en naturlig del av samfunnets orden, med en allmektig Gud på toppen av det patriarkalske hierarkiet

10 Beduiner: normer og verdier  Ære (sharaf) knyttet til et knippe egenskaper og ærefulle handlinger: mot og fryktløshet, gjestfrihet og generøsitet, selvkontroll, selvstendighet og frihet, ridderlighet og verdighet.  Ære også knyttet til blod, størrelse på dyreflokken, størrelse på familien (særlig menn), og kontroll over slektsgruppens kvinnelige medlemmer

11 Beduiner: identitet  Hader – bedu  Fellah, bedu, madani  “Vi er like forskjellige som herfra og til himmelen”  Eks: Beduiner i Egypt: -Identifiserer seg selv som arabere -egyptere (fastboende) ”mangler ære” -Ref. etniske grupper og moralsk eksklusivitet -Problem nasjonal integrering

12 Peasants - fellahin  Jordbruk og husdyrhold  Markedet (il-suq) viktig  1950: ¾ av befolkningen i Midtøsten.  Antallet stadig synkende (50-15 %).  Ulike typer eierskap jord: –Miri  Timar  Iltizam –Waqf –Musha –Mulk

13 Landsbygda – sosial organisering  Storfamilien, landsbyen og stammen sentrale sosiale enheter  Jord og slekt uløselig sammenvevd  Maktrelasjoner basert på eierskap/tilknytning til jord  Patriarki og arbeidsdeling basert på kjønn og alder  Islam knyttet til lokale helligdommer (”shrines”) og helgener som mellomledd til Gud  Mukhtar’en og jordeiende familier som mellomledd til styresmaktene

14 Landsbygda: normer og verdier  Jorda forbundet med ære (sharaf)  Kontroll over kvinners seksuelle ærbarhet (’ird)  Palestinske flyktninger i Libanon: –” Shirridna bi-’irdna”: vi flyktet for å beskytte ’ird, ære foran land  PLO i Libanon: –Al-’ard qabl al-’ird: land foran ære

15 Landsbygda: identitet  Identitet fra slekta  Identitet fra jorda  Bindeleddet mellom nomadene og byen

16 Distinktive trekk ved bysamfunn i Midtøsten  Urban historie langt tilbake i tid  ”En islamsk by er et sted med en moskè, et offentlig bad og et marked”  Livsgrunnlag knyttet til sentraliserte økonomiske, politiske, religiøse og kulturelle aktiviteter

17 Bysamfunn: sosial organisering  Nabolaget = sosioøkonomisk enhet og kilde til tilhørighet  Primære grupperelasjoner fremdeles viktig  Relativ nærhet til den religiøse, politiske og økonomiske eliten  Sosioøkonomisk bakgrunn (klasse) manifesterer seg i hvor du bor, og definerer hvem du er

18 Bysamfunn: identitet  Byer: –Større befolkning og tilbud –Større befolkningstetthet –  Større anonymitet  Byer i Midtøsten: –Ikke brudd med ruralt liv – Nye rom skapes innenfor bysamfunnet – Kulturell kode om romlig organisering overføres til byen

19 BEDUINLANDSBYBY Livsgrunnlag  Nomadisme/ pastoralisme  Militær kontroll og beskyttelse  Byttehandel  Jordbruk og husdyrhold  Markedet  Knyttet til sentraliserte øko., polit., relig. og kulturelle aktiviteter  Arbeidere og arbeidsløse Sosial organi sering  Stammen  Stammesolidaritet basert på blodsbånd  Autonomi vis-a-vis staten  Vekt på egalitet og selvstendighet  Storfamilien  Tilhørighet til jorden og slektsgruppen i nært samspill  Klasseskiller basert på eierskap til jord  Nabolaget  Nære slektskaps- relasjoner viktig  Klasseskiller basert på en rekke sosiale og økonomiske faktorer

20 BEDUINLANDSBYBY Religion  Ikke sentraliserte maktstrukturer  Internalisert i patriarkiet  Folkelig religion, knyttet til omgivelsene  Helgener, ritualer, lokale helligdommer  Tette bånd mellom de religiøse lederne og det tradisjonelle borgerskapet Verdier - stamme- solidaritet - ridderlighet og fryktløshet - gjestfrihet - autonomi - enkelhet - jorda = trygghet, ære, fruktbarhet, kontinuitet - respekt for eldre - lydighet - samarbeid - Betydningen av solidaritet i nabolaget - De ulike klassene har ulike verdier

21 Familien  Slektning: –Qarib – gharib; nær- fjern  Familie –’aila, ’awala; å støtte, hjelpe –’iyal, de som trenger støtte, dependants  Hushold –usra, survey-definisjon: de man spiser med, konsumenhet –Beit, dar, = hus, også ”extended family”: slektninger som bor i nærheten av hverandre

22 Ulike roller  Far –Familiens overhode og forsørger –Autoritetsfigur: Streng og straffende, men også kjærlig –Fjern  Mor –Nær –Oppdrager, den som disiplinerer barna i fars fravær –Megler mellom barn og far –Sterk relasjon mor-barn hele livet gjennom, særlig sønner Barna: - Hierarkisk rangert etter kjønn og alder - Eldste sønn spesiell posisjon - Underdanighet og lydighet foreldre og eldre søsken -De eldste hjelper de yngste - Konkurranse og støtte

23 Endring  Arbeidsmigrasjon, boligmangel  spredning, mindre kontakt med slekt  Utdanning og lønnsarbeid  kontakter på tvers av blodsbånd  Konsekvenser for betydningen av slektskap og æreskoden?  Høyere utdanning svekker patriarkiet og betydningen av ære

24 PAUSE

25 Hva er slektskap?  Biologisk fundert, men sosialt og kulturelt konstruert –Et sosialt system: Sosialt system basert på genealogisk/biologisk tilknytning –Et kulturelt system: En måte å tenke om sosiale relasjoner  Slektskap fremstår som absolutt fordi det er basert på ”naturlige”, biologiske bånd – derfor effektivt som legitimering av makt

26 Hvordan studere slektskap?  Historisk i antropologi: slektskapstermer og genealogi – Problem: manipulering av slektskapstermer og genealogiske forbindelse  Nyere antropologi: vektlegging av konstruksjonen av slektskap

27 Eksempel slektskapskart = Raif Umm RaifAbu RaifKhalKhala ’amm’amma Parallellsøskenbarn: fars brors datter Kryss-søskenbarn: fars søsters datter = KawtarMaryam

28 Aspekter ved slektskap  Prinsipp for overføring av eiendom (arv)  Distribusjon av rettigheter  Ekteskapsregler  Regler for bosetning  Prinsipp for sosiopolitisk organisering

29 Slektskap og avstamming  Slektskap –Defineres med utgangspunkt i ego –Universelt anerkjent –Regnes bilateralt (tosidig) fra egos ståsted –Slektskapsrelasjoner er relative  Avstamming: –Defineres med utgangspunkt i en stamfar/-mor –Kulturelt anerkjent bare i noen samfunn –Forbinder bare en begrenset del av egos slektninger –Avstammingsstatus er absolutt

30 Agnatisk slektskap – slektninger langs farslinjen (patrilineæritet) = Raif Umm RaifAbu RaifKhal Raif Khala ’amm Raif’amma Ibn ’amm Bint ’amm Raif

31 Patrilineære slektninger = Raif Umm RaifAbu RaifKhalKhala ’amm’amma =

32 Ekteskap  ”Meningen med livet”  Religiøs plikt for muslimer. Regulert av shari’a.  Allianse mellom familier, eller grener av samme slekt  Ekteskapet viktig, men ekteskapsbåndet tradisjonelt svakt –Trender:  Grader av arrangerte/kontrollerte versus ”kjærlighetsekteskap”  Ekteskapsbånd styrkes på bekostning av agnatisker bånd  Men også: Islamisme inspirerer til tilbakevendig tradisjonelle familieverdier

33 Brudepris (mahr)  I Midtøsten: teknisk sett til kvinnen  Ulike praksiser  Islam: Validering av ekteskapskontrakt

34 Patriarki og polygami  Måten ekteskap arrangert på uttrykk for grad av patriarki  Polygami: flerkoneri –3.5 % av menn mer enn en kone –9 % av menn over 75 år (Palestina)

35 Endogami = inngifte  Sosiale årsaker: –beskyttelse og sosialt nettverk –unngå isolasjon eller dårlig behandling  Økonomiske årsaker: –Jordeiende familier har høyere endogam frekvens –Arveregler; eiendom forblir innen familien  Kulturelle årsaker: –agnatisk solidaritet –kafa’ah  Koranen: et par skal ha tilnærmet lik bakgrunn

36 Patrilateralt parallellsøskenbarn- ekteskap (FBD-ekteskap) = Raif Umm RaifAbu RaifKhalKhala ’amm’amma Parallellsøskenbarn: fars brors datter Kryss-søskenbarn: fars søsters datter = KawtarMaryam

37 Endogami og styrking av slektskapsbånd  I Midtøsten korrelasjon mellom makt, endogami og størrelse slektskapsgruppe  FBD-ekteskap gir ære  FBD-ekteskap: Mest symbolsk kapital, mest agnatisk solidaritet

38 ENDOGAMOUS MARRIAGE PATTERN, BUREIJ REFUGEE CAMP, GAZA Marriage partner from: Frequency PercentAccumulated Same family, same camp Same family, other camp Same family, Gaza, not camp122.2 Same family, outside gaza Same family* % (263) Same camp, same village/town in palestine152.8 Same village/town in palestine, gaza, outside camp81.5 Camp, same village/town in palestine193.5 Same village/town in Palestine* % (356) Refugee*, other Camp***489.0 Refugee, same camp**285.2 Refugee Gaza, outside camp91.7 Refugee Gaza*40.7 Refugee outside Gaza417.6 Refugee outside Gaza, same village/town in Pal Refugee* % (495) Muwatin (gazan non-refugee)101.9 Other nationality, not arab40.7 Other arab nationality275.0 Total536100N:536

39 Konsekvens i flyktningkontekst: reproduserer flyktningidentitet 

40 Stat vs slekt  Svake stater, sterke slektskapsnettverk  Familiesolidaritet = sosial sikkerhet  Lojalitet slekt/klan kan konkurrere med nasjonal lojalitet

41 Hvordan opprettholdes orden i samfunn med svake stater?  Asabiyya; stammesolidaritet fundament for politisk solidaritet (Ibn Khaldon)  Prinsippet om segmentære opposisjoner – Jeg og min bror mot mitt søskenbarn, jeg og mitt søskenbarn mot den fremmede  ”Arab law” – sosial kontroll: - Ære bidrar til opprettholdelse av orden i samfunn der statlige institusjoner (lover) mangler eller mangler legitimitet (Abu-Zeid)

42 Segmentær avstamming  Avstammingslinje: –regner avstamming fra en kjent stamfar –kjenner de genealogiske forbindelsene til den stamfaren  Klan: – medlemmene mener at de stammer fra en felles stamfar/-mor, men kjenner ikke de genealogiske forbindelsene  Segmentære avstammingsgrupper: – regner avstamming fra mer og mer fjerne forfedre, i stadig mer inkluderende kategorier  Segmentær opposisjon: –Segmentære avstammingsgrupper som utgangspunkt for politisk organisasjon definert ut ifra kontekst (”Jeg og min bror mot vår fetter, vår fetter og oss mot våre tremenninger”)

43 Qasim Ibrahim Mahmod Muhammed Hussein Ali Dhabbah Eksempel konflikt innen samme ættelinje

44 Qasim Ibrahim Mahmod Muhammed Hussein AliQasim Ibrahim Mahmod Muhammed Hussein Ali Eksempel konflikt innen samme ættelinje: brødregrupper fusjonerer Dhabbah

45 Qasim Ibrahim Mahmod Muhammed Hussein Ali Eksempel konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer Dhabbah

46 Qasim Ibrahim Mahmod Muhammed Hussein Ali Konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer: ættelinjene fusjonerer Dhabbah

47 Ibrahim Mahmod Muhammed Hussein Ali Dhabbah Ibrahim Mahmod Muhammed Hussein Ali Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/ stammer

48 Ibrahim Mahmod Muhammed Hussein Ali Dhabbah Ibrahim Mahmod Muhammed Hussein Ali Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenter forenes

49 Stamme og stat  Evolusjonære modeller: stammer anakronistiske ved statsdannelser –jeger og sankere  stammesamfunn  kongedømmer (chiefdoms)  statssamfunnet  Historie i Midtøsten annerledes: –Stammer som erobrer stater –Stammer som sameksisterer med stater

50 Etnisitet versus tribalisme  Tribalisme = stammeorganisering  Detribalisering og retribalisering parallelle prosesser i dag – men kommer også til uttrykk som etnisitet og nasjonalisme  Tribalisme stadig mer likt etnisitet (”tribalism without tribes”) – ikke politisk

51 Eksempel: shi’a i Irak  Hva er shia’ene i Irak? –En religiøs bevegelse? –En etnisk gruppe? –En politisk bevegelse?

52 Gravsteder til imamer religiøse sentre  Najaf (Ali), Karbala (Hussein)  Utdanningssentre  Pilgrimsreisemål – ”baraka”  5 millioner graver, hellig jord

53 Shia som identitet  Shiaene er arabere – arabiske stammer som konverterte til shia- islam  Shia’er har vært identitetssøkende – ønske om politisk representasjon

54 Midtøsten: I en kontinuerlig overgangsfase  Sentrum versus periferi  Enhet versus fragmentering  Det tradisjonelle versus det moderne  Det hellige versus det sekulære  Øst versus vest  Lokal versus nasjonal Barakat: Hvordan kan man oppnå et integrert arabisk samfunn på politisk nivå, uten å miste mangfoldet i befolkningen?

55 Utfordringer Midtøsten i dag  Politisk fragmentering  Autoritære maktstrukturer  Sensur  Tradisjonalisme  Religiøs fundamentalisme  Patriarki  Svakt sivilt samfunn  Pyramideformet klassestruktur  Avhengighet og underutvikling

56 Barakats ”visjon”  Gap mellom drømmen om enhet og den fragmenterte virkeligheten  Skape høyere bevissthet hos araberne med utgangspunkt i ”byggesteinene” i det arabiske samfunnet  Mål: skape ny arabisk virkelighet

57 En ny arabisk virkelighet  Etablere en overordnet, forenet, demokratisk, sekulær og egalitær arabisk nasjon


Laste ned ppt "MØNA1000 vår 2010 Introduksjonsemne til studiet av Midtøsten SOSIALE STRUKTURER OG INSTITUSJONER."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google