Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Seminar Aschehoug Håndverkeren, Oslo, onsdag 14.oktober 2009. Ved Sindre Bangstad, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo (HiO).

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Seminar Aschehoug Håndverkeren, Oslo, onsdag 14.oktober 2009. Ved Sindre Bangstad, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo (HiO)."— Utskrift av presentasjonen:

1 Seminar Aschehoug Håndverkeren, Oslo, onsdag 14.oktober Ved Sindre Bangstad, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo (HiO).

2 Hva er sekularisme?

3 Begrepet sekularisme Sekularisme (av Latin saeculum, århundre eller tid, profan tid): Begrepet introduseres av den utilitaristiske filosofen George Jacob Holyoake ( ) i Har historisk sett referert til en politisk doktrine som foreskriver et skille mellom stat, religion/kirke og politikk, og (følgevirkningen) en privatisering av religiøs tro og praksis.

4 Begrepet sekularisme Men: for postkolonialt og poststrukturalistisk orienterte teoretikere viser sekularisme til noe nært en “livsform” (kf. Saba Mahmood, 2005) eller handler essensielt sett om “den moderne nasjonalstatens suverene makt” (kf. Talal Asad, 2006). Og: ideologisering av begrepet utbredt, finnes både blant sekulære absoluttister, kristne av konservativ-evangelisk orientering og moderne islamister.

5 Sekularismens genealogier Sekularisme vokser frem i Europa som et resultat av den protestantiske reformasjonen, religionskrigene i det 15. og 16.århundre, opplysningstiden, den franske revolusjonen i 1789, og fremveksten av den moderne nasjonalstaten. Ekskarnering (Taylor) og entzaüberung/avfortrylling (Weber) Europa er i moderne tid det eneste kontinentet hvor sekularismen er forankret i en generell samfunnsmessig sekularisering. I en postkolonial og globalisert verden er sekularisme i økende grad en global form for å organisere forholdet mellom stat og religion.

6 Ideologisering av begreper om sekularisme Yusuf al-Qaradawi (1926-) og Abu‘l A‘la Mawdudi ( ): Sekularisme som ‘irreligiøsitet’ og en ‘vestlig løsning påført utenfra.’ John Aschcroft (1942-): “wall of separation” i USA som “a wall of oppression.” Sekulære absoluttister: Sekularisme som synonymt med a- eller irreligiøsitet.

7 Tilgrensende begreper: Sekularisme er ikke det samme som sekularisering (som opprinnelig viste til overføringen av kirkeeiendommer til europeiske monarker etter Tredveårskrigen ( ), men som i moderne samfunnsvitenskap viser til: En økende differensiering av samfunnsmessige sfærer, som fører til at sekulære sfærer skilles ut fra religiøse institutusjoner og normer (José Casanova, 1994), eller En samfunnsmessig prosess som fører til at religiøse autoriteter gradvis undermineres (Mark Chaves, 1994), eller En nedgang i religiøs tro og praksis, og en underminering av religiøse verdier i en bestemt befolkning (Pippa Noris and Ronald Inglehart, 2004).

8 Tilgrensende begreper Sekularisme må også skilles fra sekularitet: som henviser til “A societal change which implies that religious faith and conviction is increasingly seen as merely one out of numerous orientations to life” (Secularity 3, kf. Charles Taylor, 2007.)

9 Avklaringer Å være ‘sekulær’ er ikke synonymt med å være ‘ikke-’ eller ‘a-religiøs.’ Her ‘syndes’ det mye i hverdagslig språkbruk. Det religiøse og det sekulære er implisert i (og forutsetter) hverandre i ethvert samfunn (Talal Asad 2003). Sekularisme i dagens Europa handler på ingen måte bare om Europa og islam.

10 Spørsmål til summegrupper (1) Hvordan vil du definere begrepet sekularisme? (2) Kan du gi to konkrete eksempler på tilfeller hvor du mener at ‘sekulære’ forståelsesformer er forenlig med ‘religiøse’ forståelsesformer? Gå sammen fire og fire (10 min).

11 Pause

12 Islam og sekularisme: Uforenlige sengekamerater?

13 ‘Problemet’ med islam og sekularisme Luc Ferry: “Europa er sekularismens kontinent” Islam og muslimer har kommet til å representere det ‘ikke- sekulære’ i europeisk og amerikansk politisk tenkning de siste årene (Elizabeth Shakman Hurd 2008). Sentrale populære forestillinger: (1) Muslimer har ikke relevante historiske erfaringer med sekularisme. (2) Sekularisme er et resultat av utviklinger spesifikke for europeisk kristenhet, og enestående for den ‘vestlige’ verden. (3) Islam skiller ikke mellom stat/samfunn og religion/politikk. (4) Sekularisme er noe som er blitt påført muslimer utenfra via kolonialisme og ny-kolonialisme.

14 Ideologiseringens problem Sentrale islamistiske ideologer som Yusuf al- Qaradawi (1926- Egypt/Qatar), Abu‘l A‘la Mawdudi ( , Pakistan) definerer sekularisme som synonymt med ‘irreligiøsitet’ (Masud 2005), som importerte ‘vestlige løsninger’, og som kilde til moralsk og normativ oppløsning. Hassan al-Turabi (1932-, Sudan) definerer islam som grunnleggende ‘anti-sekulær’)

15 Yusuf al-Qaradawi

16 Men: Mange islamske intellektuelle har også vist til at islam i praksis har skilt mellom religion og politikk siden få århundrer etter Profeten Muhammeds død. Kfr. Ali ‘Abd al-Raziq ( , Egypt). Mange av samtidens mest sentrale muslimske intellektuelle mener islam og sekularisme er forenlig: Tariq Ramadan, Abdullahi Ahmed an-Na‘im, Muhammed Arkoun, Khaled Abu El Fadl. En idé om islamsk monisme (dvs. at muslimers tenkning og handling er determinert av islam) ikke adekvat for forståelsen av europeiske muslimers tilpasning til sekularisme.

17 Det ottomanske eksempelet

18 Abdullahi Ahmed an-Na‘im

19 Islam og sekularisme: Noen hovedteser (1) Muslimers erfaringer med sekularisme i stor grad knyttet til repressive sekulære autokratier. (2) Oppfatninger av sekularisme knyttet til ideologiseringen av begrepet. (3) Sekularisme har, ulikt i Europa, ikke vært ledsaget av sekularisering. (4) Et tolkningsspørsmål om islam og sekularisme er forenlig eller uforenlig. (5) Sekularismens fremtid blant muslimer i og utenfor Europa er åpen.

20 Tripp om samtidens muslimer “Muslim intellectuals…[…]…often found themselves entangled in the secular logic of the state” Charles Tripp, Islam and the Moral Economy, 2006, s. 6. “To be a Muslim in the modern world is both to be shaped by that world and to take part in its shaping”, Charles Tripp i Foreign Affairs, 2009.

21 Spørsmål til summegrupper På hvilke områder tror du de største utfordringene i forholdet mellom islam og sekularisme ligger? Har du noen gang opplevd konflikter i klasseroms/undervisningskonteksten som har utgangspunkt i ulike forståelsesformer som kan karakteriseres som religiøse vs. sekulære? Fortell. Gå sammen fire og fire (10 min).

22 Pause

23 Fotnoter til norsk sekularismedebatt

24 What Their Doing Does

25

26 Spørsmål Hva handlet den såkalte ‘Rana-debatten’ i 2008 om? Hva er spesielt med den spesifikt norske utformingen av sekularisme? Hva består endringene og kontinuitetene i (kfr. Stat-kirke forliket 2008) Bør religiøse argumenter ha en legitim plass i den offentlige sfære?

27 Habermas Jürgen Habermas ‘Between Naturalism and Religion’, s. 270: ‘The citizens as members of society may legitimately cultivate their distinctive cultures only on condition that they all understand themselves, across subcultural divides, as citizens of one and the same political community’ s ‘Every citizen must know and accept that only secular reasons count beyond the institutional threshold separating the informal public sphere from parliaments, courts, ministries and administrations.’ s ‘Postmetaphysical thinking is prepared to learn from religion while at the same time remaining agnostic.’

28 Takk for meg!


Laste ned ppt "Seminar Aschehoug Håndverkeren, Oslo, onsdag 14.oktober 2009. Ved Sindre Bangstad, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo (HiO)."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google