Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

I stormens øye En analyse av hvordan seks Oslo-aviser dekket konflikten mellom Valla/LO og Ingunn Yssen i perioden 11. – 31. januar 2007 En analyse av.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "I stormens øye En analyse av hvordan seks Oslo-aviser dekket konflikten mellom Valla/LO og Ingunn Yssen i perioden 11. – 31. januar 2007 En analyse av."— Utskrift av presentasjonen:

1 I stormens øye En analyse av hvordan seks Oslo-aviser dekket konflikten mellom Valla/LO og Ingunn Yssen i perioden 11. – 31. januar 2007 En analyse av hvordan seks Oslo-aviser dekket konflikten mellom Valla/LO og Ingunn Yssen i perioden 11. – 31. januar 2007 Sigurd Allern, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo Sigurd Allern, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

2 Det kritiske spørsmålet ”Er det en moderne versjon av offentlig henrettelse vi har sett de siste ukene? En fryd foran giljotinen?” ”Er det en moderne versjon av offentlig henrettelse vi har sett de siste ukene? En fryd foran giljotinen?” Guri Hjeltnes (VG ) Guri Hjeltnes (VG )

3 Det offisielle pressesvaret ”Med min beste eller verste vilje klarer jeg ikke se noen heksejakt i dette. Jeg mener VG har gjort en meget god jobb i Valla-saken.” ”Med min beste eller verste vilje klarer jeg ikke se noen heksejakt i dette. Jeg mener VG har gjort en meget god jobb i Valla-saken.” Generalsekretær Per Edgar Kokkvold, VG.no Generalsekretær Per Edgar Kokkvold, VG.no

4 Bakgrunnen Valla som en sentral arkitekt for den rød-grønne regjeringa Valla som en sentral arkitekt for den rød-grønne regjeringa Valla som uredd kritiker av den samme regjeringa. Hovedeksempel: sykelønnsordninga. Men også kritikk i mer direkte politiske spørsmål. Valla som uredd kritiker av den samme regjeringa. Hovedeksempel: sykelønnsordninga. Men også kritikk i mer direkte politiske spørsmål. Tabloid kåring (VG) som ”Norges mektigste kvinne” Tabloid kåring (VG) som ”Norges mektigste kvinne” Samtidig: Langvarige rykter om personlige motsetninger i LO-toppen. Samtidig: Langvarige rykter om personlige motsetninger i LO-toppen.

5 Politiske skandaler – og symbolsk makt Enhver politiker – og enhver toppleder i en organisasjon - er helt avhengig av å anvende symbolsk makt for å overtale og påvirke andre. Det forutsetter tillit, respekt, et godt omdømme. Enhver politiker – og enhver toppleder i en organisasjon - er helt avhengig av å anvende symbolsk makt for å overtale og påvirke andre. Det forutsetter tillit, respekt, et godt omdømme. Hvis tillit og omdømme rives ned, svekkes også den symbolske makten. Omdømmekriser blir fort fatale. Hvis tillit og omdømme rives ned, svekkes også den symbolske makten. Omdømmekriser blir fort fatale. Nyhetsmediene spiller en nøkkelrolle i å bygge opp symbolsk kapital – og rive den ned. Nyhetsmediene spiller en nøkkelrolle i å bygge opp symbolsk kapital – og rive den ned. (John B. Thompson: Political Scandal. Power and Visibility in the Media Age) (John B. Thompson: Political Scandal. Power and Visibility in the Media Age)

6 Medieskandalers dramaturgi Medieskandaler begynner med en avsløring, ofte en anklage om brudd mellom liv og lære. Første akt handler om å etablere tolkningsrammen, sette klanderverdige handlinger i et spesielt lys. Det finnes alltid en skurk – og ofte et offer. Medieskandaler begynner med en avsløring, ofte en anklage om brudd mellom liv og lære. Første akt handler om å etablere tolkningsrammen, sette klanderverdige handlinger i et spesielt lys. Det finnes alltid en skurk – og ofte et offer. I skandalens andre akt er det rom for tilsvar, nye avsløringer, gjerne med en utvidelse av rommet for konflikten. Mediene som regissør! Terskelen for vitneprov og anklager senkes. I skandalens andre akt er det rom for tilsvar, nye avsløringer, gjerne med en utvidelse av rommet for konflikten. Mediene som regissør! Terskelen for vitneprov og anklager senkes. Skandalens tredje akt er klimakset eller oppklaringen. Få rir stormen av. Medienes utløsning betinger at noen innrømmer skyld, går av eller sparkes. At hovedpersonen, som Tore Tønne, tar livet av seg som avslutning på tredje akt gir en helt annen slutt. Da må offentligheten drøfte om mediedekningen i seg selv har vært en skandale. Skandalens tredje akt er klimakset eller oppklaringen. Få rir stormen av. Medienes utløsning betinger at noen innrømmer skyld, går av eller sparkes. At hovedpersonen, som Tore Tønne, tar livet av seg som avslutning på tredje akt gir en helt annen slutt. Da må offentligheten drøfte om mediedekningen i seg selv har vært en skandale.

7 Mediedrevets første faser Yssens oppsigelse og VGs oppslag. Mediestorm Yssens oppsigelse og VGs oppslag. Mediestorm Reaksjoner mot Vallas pressekonferanse og hennes opptreden i Først og Sist (Skavlan) Reaksjoner mot Vallas pressekonferanse og hennes opptreden i Først og Sist (Skavlan) Reiss-Andersen med nytt forsøk på karakterdrap Reiss-Andersen med nytt forsøk på karakterdrap Initiativ i Ap og deler av LO for å hindre Valla i å lede Aps valgkomite på det kommende landsmøtet. Hun må trekke seg. Initiativ i Ap og deler av LO for å hindre Valla i å lede Aps valgkomite på det kommende landsmøtet. Hun må trekke seg. LO uttrykker tillit til Valla, men presses til å nedsette et granskningsutvalg med tre framtredende, men også høyreorienterte jurister, som medlemmer. De får åpent mandat. LO uttrykker tillit til Valla, men presses til å nedsette et granskningsutvalg med tre framtredende, men også høyreorienterte jurister, som medlemmer. De får åpent mandat.

8 Valla: ”Utsatt for en dobbel tsunami” (Overskrift i Dagens Næringsliv Retrievers undersøkelse for S.K.U.P (A-tekstregistering): Retrievers undersøkelse for S.K.U.P (A-tekstregistering): Terroraksjonen (2 måneder): Terroraksjonen (2 måneder): Valla-saken 2007 (2 måneder): Valla-saken 2007 (2 måneder): Tsunamien i Asia 2004/05 (2 måneder): 7050 Tsunamien i Asia 2004/05 (2 måneder): 7050

9

10 Karakterdrapet Toppoppslaget 11.1 var et et forsøk på politisk karakterdrap. Folks reaksjon er entydig: Ledere som MOBBER ansatte pga graviditet av fortjener å få sparken og en LO-leder mest av alle. For feministen Valla var påstanden katastrofal. Toppoppslaget 11.1 var et et forsøk på politisk karakterdrap. Folks reaksjon er entydig: Ledere som MOBBER ansatte pga graviditet av fortjener å få sparken og en LO-leder mest av alle. For feministen Valla var påstanden katastrofal. Uttalelsen er tillagt Yssen, det brukes sitattegn. Uttalelsen er tillagt Yssen, det brukes sitattegn. Setningen finnes imidlertid ikke i Yssens oppsigelse, referert av VG og i sin helhet trykt av VG.no. Den finnes heller ikke i intervjuet med Yssen. Setningen er en tilspisset konstruksjon som bare finnes på første side. Setningen finnes imidlertid ikke i Yssens oppsigelse, referert av VG og i sin helhet trykt av VG.no. Den finnes heller ikke i intervjuet med Yssen. Setningen er en tilspisset konstruksjon som bare finnes på første side.

11 Dokumentasjon? Yssens konkrete anklager (side 8) er av langt mildere karakter, nemlig at hun som gravid ikke skal ha fått de samme lykkeønskninger fra Valla som fra andre, samt at LO-lederen skal ha uttrykt skuffelse over graviditeten. VG vet at det siste bestrides hardt av Valla, men velger å trykke anklagene uten å kreve dokumentasjon eller en bekreftelse fra andre kilder. Yssens konkrete anklager (side 8) er av langt mildere karakter, nemlig at hun som gravid ikke skal ha fått de samme lykkeønskninger fra Valla som fra andre, samt at LO-lederen skal ha uttrykt skuffelse over graviditeten. VG vet at det siste bestrides hardt av Valla, men velger å trykke anklagene uten å kreve dokumentasjon eller en bekreftelse fra andre kilder. Det eneste forsøket på konkretisering i oppslaget 11.2 knytter ikke an til perioden da Yssen var gravid, men til en episode tre måneder etter hun kom tilbake fra fødselspermisjon. Denne episoden gjelder derfor avdelingslederens arbeidstid da hun var tilbake i full stilling. Den gjentatte bruken av ordet ”graviditet” vrir her på fakta. Det eneste forsøket på konkretisering i oppslaget 11.2 knytter ikke an til perioden da Yssen var gravid, men til en episode tre måneder etter hun kom tilbake fra fødselspermisjon. Denne episoden gjelder derfor avdelingslederens arbeidstid da hun var tilbake i full stilling. Den gjentatte bruken av ordet ”graviditet” vrir her på fakta.

12 Vær Varsom-plakaten 4.1 Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. 4.1 Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. 4.4 Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier 4.4 Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier

13 Brudd på god presseskikk På det tidspunktet VG trykker sitt første oppslag har avisen ingen saklig dekning for overskriften på side 1, verken i egen brødtekst eller annen dokumentasjon. På det tidspunktet VG trykker sitt første oppslag har avisen ingen saklig dekning for overskriften på side 1, verken i egen brødtekst eller annen dokumentasjon. Vitneutsagn fra nest-lederen i LOs internasjonale avdeling har under den senere granskningen bekreftet Vallas versjon av hennes første reaksjon. Valla hadde trodd Yssen var blitt syk, og uttrykte positiv overraskelse over nyheten om graviditeten. Vitneutsagn fra nest-lederen i LOs internasjonale avdeling har under den senere granskningen bekreftet Vallas versjon av hennes første reaksjon. Valla hadde trodd Yssen var blitt syk, og uttrykte positiv overraskelse over nyheten om graviditeten. Valla’s håndtering av Yssen’s jobb og arbeidstid etter fødselspermisjonen kan anses problematisk, men uttrykket ”mobbet av Valla fordi jeg ble gravid” eksisterer bare ett sted: VGs forside Dette iscenesatte karakterdrapet ble katastrofalt for Gerd-Liv Valla. At LO-lederen senere gjorde feil på feil i sin håndtering av konflikten – og mediene – kan ikke brukes som et argument for dette overlagte bruddet på god presseskikk. Valla’s håndtering av Yssen’s jobb og arbeidstid etter fødselspermisjonen kan anses problematisk, men uttrykket ”mobbet av Valla fordi jeg ble gravid” eksisterer bare ett sted: VGs forside Dette iscenesatte karakterdrapet ble katastrofalt for Gerd-Liv Valla. At LO-lederen senere gjorde feil på feil i sin håndtering av konflikten – og mediene – kan ikke brukes som et argument for dette overlagte bruddet på god presseskikk.

14 Analyse av 6 Osloaviser VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Klassekampen. De fire første er blant Norges største og mest opinionsledende aviser. Utvalget er imidlertid ikke representativt for norsk presse. Noen av regionavisene utenfor Oslo kan ha fulgt andre prioriteringer og hatt andre vinklinger enn Akersgata og omegn VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv, Dagsavisen, Klassekampen. De fire første er blant Norges største og mest opinionsledende aviser. Utvalget er imidlertid ikke representativt for norsk presse. Noen av regionavisene utenfor Oslo kan ha fulgt andre prioriteringer og hatt andre vinklinger enn Akersgata og omegn Periode: (fra de første oppslag i VG og Dagbladet til granskningsutvalget ble opprettet av LO). Periode: (fra de første oppslag i VG og Dagbladet til granskningsutvalget ble opprettet av LO). Sentrale variabler: Avis, dekningens omfang (artikler og areal), sjanger, anonyme kilder, antall kilder, vinkling av førstesideoppslag og artikler, tolkningsrammer. Sentrale variabler: Avis, dekningens omfang (artikler og areal), sjanger, anonyme kilder, antall kilder, vinkling av førstesideoppslag og artikler, tolkningsrammer.

15 Metodeproblemer Noen av variablene, som artiklenes omfang, hovedsjanger, antall synlige, navngitte kilder i teksten og om det henvises til en eller flere anonymiserte kilder er relativt uproblematisk å kode. En variabel som artikkelens hovedvinkling, er vanskeligere fordi den bygger på en tolkning. Jeg har prøvd å skille mellom noen få og gjensidig utelukkende hovedkategorier: 1 Kritisk til Valla/LO, 2 støtte til Valla/LO inkludert ”Vallas versjon”, 3 kritisk til mediedrevet mot Valla, 5 nøytral/balansert/analytisk og 6 annet (artikler som er på siden av selve konflikten Valla/Yssen).

16 1 Omfanget av pressedekningen, inklusive forsideoppslag AvisTabloidsiderArtikler VG63,4158 Dagbladet50,6104 Aftenposten38,8115 Dagens Næringsliv 51, Dagsavisen50, Klassekampen SUM275,8599

17 2 Antall oppslag på førstesidene i løpet av 21 dager AvisToppoppsl.Underoppsl.Sum VG8412 Dagbladet41115 Aftenposten6612 Dagens Nær Dagsavisen61218 Klassekampen45 9 Alle334477

18 3 Langt større dekning av Valla/Yssen-saken enn av Tønne- saken. Nyheter og red. kommentarer. Antall artikler Avis Tønne-saken: 18 dager Valla/Yssen: 21 dager VG1578 Dagbladet4766 Aftenposten3182 DN2860 Sum121286

19 Etiske dimensjoner ved overkill Utvalget som gransket Tønne-saken (”3 uker i desember 2003”) ga en prinsipiell uttalelse om dimensjonering av stoff i ’medieskandaler’: Utvalget som gransket Tønne-saken (”3 uker i desember 2003”) ga en prinsipiell uttalelse om dimensjonering av stoff i ’medieskandaler’: ”Nyhetsvurderingen i en fri presse lar seg ikke overprøve. Men den kan kritiseres. Medienes prioritering dimensjonering bør diskuteres og utfordres… ”Nyhetsvurderingen i en fri presse lar seg ikke overprøve. Men den kan kritiseres. Medienes prioritering dimensjonering bør diskuteres og utfordres… I vår sak er det to spørsmål som bør stilles: 1) Står dimensjoneringen i forhold til sakens faktiske innhold og samfunnsbetydning? 2) Medfører dimensjoneringen unødige belastninger og skadevirkninger for den som omtales? I vår sak er det to spørsmål som bør stilles: 1) Står dimensjoneringen i forhold til sakens faktiske innhold og samfunnsbetydning? 2) Medfører dimensjoneringen unødige belastninger og skadevirkninger for den som omtales?

20 Nødvendige spørsmål: Hvilke relevanskriterier gjør det naturlig at en strid om LO-lederens personalbehandling av en avdelingsleder gis en pressedekning på linje med 11.9 og den siste Libanonkrigen – og en langt mer omfattende dekning enn en flomkatastrofe med gigantiske ødeleggelser og dødssifre? Hvilke relevanskriterier gjør det naturlig at en strid om LO-lederens personalbehandling av en avdelingsleder gis en pressedekning på linje med 11.9 og den siste Libanonkrigen – og en langt mer omfattende dekning enn en flomkatastrofe med gigantiske ødeleggelser og dødssifre? Har ikke redaktører en selvstendig plikt til å vurdere konsekvensene av personorienterte ’mediedrev’ og vurdere kritisk hvordan ens egen redaksjon skal forholde seg til dette? Har ikke redaktører en selvstendig plikt til å vurdere konsekvensene av personorienterte ’mediedrev’ og vurdere kritisk hvordan ens egen redaksjon skal forholde seg til dette?

21 6 Vinkling av forsideoppslag. Antall Avis Kritisk mot Valla/LO Vallas versjon/ støtte Kritisk mot medied. Nøytral/ balanse/ analyse AnnetSum VG Dagbl Aftenp DN Dagsav Klassek Alle

22 7 Vinkling av nyhets og featurestoff. Prosent av artikler, vektet mot areal Avis Kritisk mot Valla/LO Vallas versjon/ støtte Kritisk mot medied. Nøytral/ balanse/ analyse AnnetSum VG Dagbla Aftenp DN Dagsav Klassek Alle

23 8 Vinkling av ledere og redaksjonelle kommentarer. Prosent av artikler vektet mot areal Avis Kritisk mot Valla/LO Støtte/ sympati for Valla Kritisk mot medied. Nøytral/ balanse/ analyse AnnetSum VG Dagbl Aftenp DN Dagsav Klasse Sum

24 9 Forholdet mellom positive og negative oppslag/kommentarer om LO-leder Gerd-Liv Valla. Indeks AvisNyheterKommentarSum VG Dagbladet Aftenpost DN Dagsavisen Klassekam Sum (Jagland)(-32) - (32) - (- 66)

25 5 Anonymisert kilde i nyhetsartikkel? Prosent AvisJaNei Sum (N) VG (62) Dagbladet (47) Aftenposten (55) Dagens N (46) Dagsavisen (38) Klassekampe (13) Alle (269)

26 Nødvendige spørsmål Er det, når en maktperson havner i ’stormens øye’, god pressetikk at en overdimensjonert dekning vinkles så ensidig som dette mht. kildevalg, saksframstilling og nyhets innspill? Er det, når en maktperson havner i ’stormens øye’, god pressetikk at en overdimensjonert dekning vinkles så ensidig som dette mht. kildevalg, saksframstilling og nyhets innspill? Kan en henvisning til vansker med å finne ’alternative kilder’ aksepteres som forklaring når for eksempel ressurssvake Dagsavisen makter en helt annen balanse enn de ledende Oslo-avisene? Kan en henvisning til vansker med å finne ’alternative kilder’ aksepteres som forklaring når for eksempel ressurssvake Dagsavisen makter en helt annen balanse enn de ledende Oslo-avisene?

27

28 ”Jeg var den første hun forsøkte å gjøre til hakkekylling” (VG 17.1) Oppslaget i VG med advokat Reiss-Andersen i VG 17.1 (parallelt i DN) ble rammet inn som en ny episode i fortellingen om Vallas grusomheter som arbeidsgiver. Oppslaget er vinklet i pakt med Yssens tidligere anklager. Saken er hentet fra 1997, men bildene av Reiss-Andersen ser ut til å understreke at ettervirkningene sitter i. Oppslaget i VG med advokat Reiss-Andersen i VG 17.1 (parallelt i DN) ble rammet inn som en ny episode i fortellingen om Vallas grusomheter som arbeidsgiver. Oppslaget er vinklet i pakt med Yssens tidligere anklager. Saken er hentet fra 1997, men bildene av Reiss-Andersen ser ut til å understreke at ettervirkningene sitter i. Utspillet er klassisk i en dramatisert medieskandale: hovedpersonens generelle karaktertrekk og moral, ethos, blir raskt historiens kjerne. Vitneprovene må gjerne være fra mange år tilbake hvis de bekrefter historiens moral: skurkens umoral. Utspillet er klassisk i en dramatisert medieskandale: hovedpersonens generelle karaktertrekk og moral, ethos, blir raskt historiens kjerne. Vitneprovene må gjerne være fra mange år tilbake hvis de bekrefter historiens moral: skurkens umoral.

29 Problem 1: Konfliktrapporter fra helt ulike baner Reiss-Andersen var i 1997 statssekretær og politiker, ikke en tjenestemann i Justisdepartementet. Konflikter mellom politikere, i dette tilfellet statsråden og statssekretæren, reguleres ikke av vanlige arbeidslivsavtaler. Konflikten hører hjemme på en annen bane enn Valla versus avdelingsleder Yssen. Reiss-Andersen var i 1997 statssekretær og politiker, ikke en tjenestemann i Justisdepartementet. Konflikter mellom politikere, i dette tilfellet statsråden og statssekretæren, reguleres ikke av vanlige arbeidslivsavtaler. Konflikten hører hjemme på en annen bane enn Valla versus avdelingsleder Yssen. Håkon Lies berømte utfall mot Gerhardsen (”Jeg skal knekke deg som ei lus” ) viser at politikere kan være bøllete, men den som angripes får ingen oppfølging av Arbeidstilsynert. Det samme gjelder rivalisering og strid mellom ledere i LO og mellom forbundsledere. Håkon Lies berømte utfall mot Gerhardsen (”Jeg skal knekke deg som ei lus” ) viser at politikere kan være bøllete, men den som angripes får ingen oppfølging av Arbeidstilsynert. Det samme gjelder rivalisering og strid mellom ledere i LO og mellom forbundsledere.

30 Problem 2: Konteksten skjules En vesentlig svakhet både i VG (og DN) er at en konfliktene i Justisdepartementet i 1997 reduseres til noe privat, konteksten forsvinner. Stikkord: En vesentlig svakhet både i VG (og DN) er at en konfliktene i Justisdepartementet i 1997 reduseres til noe privat, konteksten forsvinner. Stikkord: Voldsomme motsetninger og konflikter i Justisdepartementet før Valla kom. Voldsomme motsetninger og konflikter i Justisdepartementet før Valla kom. Svertekampanje mot Valla i VG og Aftenposten sommeren 1997 bygd på anonyme kilder. Dagbladet gikk på lederplass hardt ut mot dette. Svertekampanje mot Valla i VG og Aftenposten sommeren 1997 bygd på anonyme kilder. Dagbladet gikk på lederplass hardt ut mot dette. VG/Versto oppsummerte to år etterpå at Valla i 1997 hadde fått urettmessig kritikk og hadde gjort en viktig jobb med oppryddingen i Justisdepartement VG/Versto oppsummerte to år etterpå at Valla i 1997 hadde fått urettmessig kritikk og hadde gjort en viktig jobb med oppryddingen i Justisdepartement

31

32 Tips på billigsalg ”Gode historier om den vonde Valla er på billigsal. Mange er kalla til å bidra. Du får heile førstesida i Aftenposten dersom du kan vitna om at Valla oppførte seg ufordrageleg på eit fagforeningsmøte i ei obskur og fredeleg avdeling av Norsk Tjenestemannslag for år sidan. Skulle det dukka opp fleire lik, er det bare å ringe VG og Dagens Næringsliv”. ”Gode historier om den vonde Valla er på billigsal. Mange er kalla til å bidra. Du får heile førstesida i Aftenposten dersom du kan vitna om at Valla oppførte seg ufordrageleg på eit fagforeningsmøte i ei obskur og fredeleg avdeling av Norsk Tjenestemannslag for år sidan. Skulle det dukka opp fleire lik, er det bare å ringe VG og Dagens Næringsliv”. Andreas Hompland, Dagbladet Andreas Hompland, Dagbladet

33 Alternative medierammer En historie om mobbing En historie om mobbing (-Jeg ble mobbet fordi jeg ble gravid) (-Jeg ble mobbet fordi jeg ble gravid) Eller Eller En historie om hevn En historie om hevn (Med Tore Lindholts ord i et debattinnlegg i Aftenposten (8.2): ”Det var ingen ’siste utvei’ for å få rettferdighet, det var en skadegjørende ’siste hilsen og takk’”. (Med Tore Lindholts ord i et debattinnlegg i Aftenposten (8.2): ”Det var ingen ’siste utvei’ for å få rettferdighet, det var en skadegjørende ’siste hilsen og takk’”.

34 Hvor lite skal til? Spørsmålet til pressen blir da: Spørsmålet til pressen blir da: Er det presseetisk forsvarlig, som i Reiss-Andersen- saken, å bruke gammelt konfliktstoff i en helt ny kontekst – uten å redegjøre for skiftet? Er det presseetisk forsvarlig, som i Reiss-Andersen- saken, å bruke gammelt konfliktstoff i en helt ny kontekst – uten å redegjøre for skiftet? Hvor liten maskevidde er det akseptabelt at redaksjoner bruker i jakten på nye eksempler og episoder som kan holde mediedrevet i en skandale varmt? Er for eksempel Aftenpostens toppoppslag om NTL-møtet for mange år siden under minstemålet? Hvor liten maskevidde er det akseptabelt at redaksjoner bruker i jakten på nye eksempler og episoder som kan holde mediedrevet i en skandale varmt? Er for eksempel Aftenpostens toppoppslag om NTL-møtet for mange år siden under minstemålet?

35 Journalistikken som dramaturgien ikke ga plass til Kartlegging av LO-ledelsens kollektive ansvar for konflikten med Yssen, spesielt siste halvår. Kartlegging av LO-ledelsens kollektive ansvar for konflikten med Yssen, spesielt siste halvår. Kartlegging av Vallas relasjoner til andre avdelingsledere. Var Yssen unntaket eller regelen? Kartlegging av Yssens lederstil i tidligere jobber – og i LOs internasjonale avdeling Kartlegging av Vallas relasjoner til andre avdelingsledere. Var Yssen unntaket eller regelen? Kartlegging av Yssens lederstil i tidligere jobber – og i LOs internasjonale avdeling Kartlegging av strukturelle trekk ved LO-kulturen (uavhengig av Vallas person) som lager uoversiktlige gråsoner mellom politisk innsats/idealisme/konflikter og arbeidslivet regler for forholdet mellom ledere og ansatte. Kartlegging av strukturelle trekk ved LO-kulturen (uavhengig av Vallas person) som lager uoversiktlige gråsoner mellom politisk innsats/idealisme/konflikter og arbeidslivet regler for forholdet mellom ledere og ansatte.

36 Granskerne ble ikke gransket Jan Fougner, lederen for granskningsutvalget, fikk mye presseomtale for å være en svært dyktig jurist. LO fikk ros for å velge en Høyre-mann som leder. Jan Fougner, lederen for granskningsutvalget, fikk mye presseomtale for å være en svært dyktig jurist. LO fikk ros for å velge en Høyre-mann som leder. Hvorfor fikk vi ikke vite i januar at Fougner hadde vært oljekapitalens mann i en trakasseringssak mot en tillitsvalgt på Vestlandet (Oddleiv Tønnessen i SAFE)? Fagforeningsmannen vant. Hvorfor fikk vi ikke vite i januar at Fougner hadde vært oljekapitalens mann i en trakasseringssak mot en tillitsvalgt på Vestlandet (Oddleiv Tønnessen i SAFE)? Fagforeningsmannen vant. Hvorfor fikk vi ikke vite at Fougner var advokaten som koordinerte Storebrands, Vestas og andre selskapers samspill med kommunene som brøt ut av KLP? LO og Kommuneforbundet anla sak og Fougner var motpartens hovedmann. En sak han fikk kritikk av retten for å politisere – og tapte. Hvorfor fikk vi ikke vite at Fougner var advokaten som koordinerte Storebrands, Vestas og andre selskapers samspill med kommunene som brøt ut av KLP? LO og Kommuneforbundet anla sak og Fougner var motpartens hovedmann. En sak han fikk kritikk av retten for å politisere – og tapte. Hvorfor fikk vi ikke vite at han også i andre saker hadde vært i aktiv juridisk konfrontasjon som advokat mot LO-forbund? Hvorfor fikk vi ikke vite at han også i andre saker hadde vært i aktiv juridisk konfrontasjon som advokat mot LO-forbund?

37 Behovet for refleksjon Når en medieskandale først er etablert lever den på mange måter sitt eget liv. Mediene jakter på alt som kan holde flammene ved like, og finner alltid noe. Når en medieskandale først er etablert lever den på mange måter sitt eget liv. Mediene jakter på alt som kan holde flammene ved like, og finner alltid noe. Presset på den som anklages enormt. Mediedrevet er og oppleves som en gapestokk. Presset på den som anklages enormt. Mediedrevet er og oppleves som en gapestokk. Kan mediemakt være en kritisk motmakt? Kan mediemakt være en kritisk motmakt?

38 Djevelens manglende advokater En av de sentrale konklusjonene til utvalget som gransket Tønne-saken var denne: En av de sentrale konklusjonene til utvalget som gransket Tønne-saken var denne: I saker som innebærer en sterk kritisk og belastende medieomtale av enkeltpersoner eller grupper, er det behov for motforestillinger, alternative synspunkter og en intern kritisk stemme. Redaksjonen bør derfor tildele en medarbeider rollen som Djevelens advokat, en kald hjerne. I saker som innebærer en sterk kritisk og belastende medieomtale av enkeltpersoner eller grupper, er det behov for motforestillinger, alternative synspunkter og en intern kritisk stemme. Redaksjonen bør derfor tildele en medarbeider rollen som Djevelens advokat, en kald hjerne. Vi venter fortsatt i spenning på oppnevningen Vi venter fortsatt i spenning på oppnevningen

39

40 6 Hovedvinkling, alle artikler, inklusive forsider. Vektet mot areal Avis Kritisk mot Valla/LO Vallasversjon/støtte Kritisk mot medied. Nøytral/ balanse/ analyseAnnetSum VG Dagbl Aftenp DN Dagsa Klassek Alle

41 5 Sjangerfordeling. Prosent av alle artikler, eksklusive forsideoppslag Avis Nyhet/ feature Kommen tar DebattAnnetSum(N) VG (146) Dagbl (88) (88) Aftenp (103) DN (67) (67) Dags-avisen (78) (78) Klassek (39) (39) Alle (521)

42 4 Sjangerfordeling. Prosent av redaksjonelt areal (eksklusive forsidene) AvisNyhet/feature Kommen tar DebattAnnetSum (N: 1000 Cm2) VG (53) Dagbl (44) Aftenp (33) DN (45) Dagsa (44) KLassek (17) Alle (235)


Laste ned ppt "I stormens øye En analyse av hvordan seks Oslo-aviser dekket konflikten mellom Valla/LO og Ingunn Yssen i perioden 11. – 31. januar 2007 En analyse av."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google