Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læring, innovasjon og regional utvikling – 2. forelesning SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læring, innovasjon og regional utvikling – 2. forelesning SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læring, innovasjon og regional utvikling – 2. forelesning SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen

2 Koplinger mellom økonomisk teori og rom 1 Jeg snakket forrige forelesning om utviklingen av økonomisk teori som vektla teknologisk endring, kunnskap og læring, men hvor er koplingen til geografien? Jo, ved at læring forstås som en interaktiv prosess, altså at læringsprosesser foregår i samhandling/sosiale relasjoner mellom ulike aktører Og at disse relasjonene (i alle fall i noen grad) er territorielt forankret. De foregår altså et sted

3 Sosial forankring – ”embeddedness” Begrepet stammer fra Granovetter (1985) ”embeddedness” (men hadde her ikke noe med geografi å gjøre) En kritikk av transaksjonskostnadsanalyse (Williamson 1975) som hevdet at dersom kostnadene forbundet med å utføre økonomiske transaksjoner ble for høye ville transaksjonen bli internalisert i foretaket. Det dreide seg altså om –Hvorfor har vi foretak? –”make or buy decisions” Williamson opererte med to idealtyper: marked og hierarki. Markedet antas å bli regulert av anonyme ”markedsmekanismer”, mens i hierarkiet (foretaket) har ledelsen full kontroll

4 Sosial forankring og tillit Granovetter hevdet at synet på markedstransaksjoner var ”undersosialisert” av økonomer og ”oversosialisert” av sosiologer Han hevder at transaksjoner er forankret i sosiale relasjoner, og at aktørene utvikler tillit til hverandre gjennom samarbeid. Tillit er hos Granovetter viktig for å gardere seg mot lureri, altså for å holde transaksjonskostnadene nede

5 Sosial forankring, tillit og geografi Scott og Storper drar den litt lenger ved å hevde at masse informasjon formidles i relasjoner for økonomiske transaksjoner Slike relasjoner bidrar altså ikke bare til å senke transaksjonskostnadene, men formidler også kunnskap. De understøtter altså interaktiv læring Asheim og andre (Koschatsky & Kulicke, 1994) hevder at den tilliten som skal til for å utvikle/opprettholde slike relasjoner er lettest å få til når det er sosial og kulturell nærhet mellom aktørene, og at Sosial og kulturell nærhet først og fremst forefinnes der det er geografisk nærhet

6 Endring i industriell organisering Fra store, integrerte foretak (à la Williamsons hierarkier) Til småbedrifter i nettverk Men: varebyttet mellom småbedrifter i nettverk foregår ikke på en arena som tilsvarer Williamsons anonymiserte markeder, men i mer eller mindre formaliserte relasjoner det personlig tillit er av betydning Den nyliberale forståelsen av slike nettverk er at det bryter de store foretakenes hegemoni og innebærer større grad av likhet mellom aktørene (jfr verdisystemlitteraturen og ”supply chain management”) Den radikale forståelsen er at dette er eksternalisering av usikkerhet, men fortsatt sentralisering av kapital og kontroll

7 Hierarkier eller nettverk? ”Second industrial divide”: økt konkurransekraft for småbedrifter i nettverk – Marshallian Industrial Districts (Piore & Sabel, 1984, Hirst & Zeitlin, 1989) Kritikk: Reorganisering på store foretaks premisser. Fortsatt sentralisering av kapital og kontroll, fragmenteringen er en dekkoperasjon (Amin & Dietrich, 1991, Harrison, 1994) ”the externalisation of the technical division of labour outside the traditional boundaries of the firm (is) representing one of the most dynamic elements in the formation of local and global production systems” (Asheim, B.T., 1997:167)

8 Arbeidsdeling: ”The division of labour” Oppstår allerede når enhver ikke lenger er selvforsynt med det en trenger Innebærer en oppdeling av en fremstillingsprosess i spesialiserte underoppgaver Er av avgjørende betydning for å forstå industriell organisering Begrepet går tilbake til greske filosofer: Platon, Aristoteles og Xenofon

9 Adam Smith og arbeidsdeling Markedsvekst →produksjonsøkning→ høyere grad av spesialisering→produktivitetsøkning→mar kedsvekst 3 årsaker: –Enhver kunne perfeksjonere seg i større grad –Tidsbesparelser: mindre pendling mellom arbeidsoppgaver –Utvikling av nye redskaper og maskiner

10 Karl Marx og arbeidsdeling Skilte mellom teknisk og sosial arbeidsdeling: –Teknisk arbeidsdeling: internt i foretak –Sosial arbeidsdeling: mellom foretak ”While within the workshop, the iron law of proportionality subjects different numbers of workmen to definite functions, in the society outside the workshop, chance and caprice have full play in distributing the producers and their means of production among the various branches of industry” (K.Marx, 1976:476)

11 Typologisering av samarbeidsrelasjoner iht Grabher Strategiske allianser: risikospredning og samarbeid om kostbar teknologiutvikling Hierarkiske nettverk av underleverandører (eks. bilindustrien). Strategisk samarbeid med viktige underleverandører og konkurranseeksponering for de mindre viktige Regionale nettverk: Små samarbeidende foretak nyter godt av ”positive eksternaliteter”, er mer innovative og mer endringsdyktige enn store foretak

12 Regionale innovasjonssystemer Begrepet har bakgrunn i nasjonale innovasjonssystemer Man anser altså at foretakene ikke er alene om kunnskapsutvikling ”Triple Helix”: –Foretak –kunnskapsinstitusjoner –Offentlige myndigheter Argumentet for regionale innovasjonssystemer hevdes av Cooke å være at spesielt i store land er det vanskelig å finne ett, nasjonalt innovasjonssystem Til tross for at Norge, derimot, er ett av verdens minste land, har begrepet fått betydelig fotfeste også her

13 ”Lærende regioner” Kenichi Ohmae (business-guru) og Richard Florida (geograf) argumenterer for at verden nå er grenseløs og at funksjonelle regioner er greia. Dersom disse sammenfaller med nasjonale grenser er det en tilfeldighet ”Lærende regioner” fungerer som oppsamlingssted og lager for kunnskap og ideer, og innehar et forretningsmiljø og en infrastruktur som understøtter utveksling av kunnskap og ideer

14 ”Lærende regioner” Source: R. Florida, 1995

15 Lokalisert læring 1 Maskell og Malmberg skiller mellom kodifisert (”codified”) og taus (”tacit”) kunnskap Mens kodifisert kunnskap antas å medvirke i større grad til store, teknologiske sprang, er taus kunnskap viktig for skrittvise (inkrementelle) innovasjoner Taus kunnskap er dessuten mer knyttet til personer og steder, altså mer ”sticky”, og ansett som viktigere for å gi steder (regioner) varige, dynamiske konkurransefortrinn

16 En ny form for konkurransefortrinn Agglomeration economies (Marshall) –Tillit mellom aktører –Tilgang på arbeidskraft med spesialisert fagkunnskap –Utvikling og spredning av innovasjoner ”disembodied” kunnskap ”untraded interdependencies”: Kunnskap som ligger i en felles ”industriell kultur”

17 To typer regionale innovasjonssystem Regionaliserte nasjonale innovasjonssystem: Funksjonelt integrert med det nasjonale innovasjonssystemet (basert på en lineær innovasjonsmodell). Lite integrert med lokalt næringsliv, altså liten grad av territoriell forankring Territorielt forankret regionalt innovasjonssystem: Samarbeidende SMB, støtte via teknologisentre og innovasjonsnettverk

18 Granovetter igjen: ”The strength of weak ties” Hadde (i likhet med ”embeddedness”-begrepet) i utgangspunktet ikke noe med geografi å gjøre Men omhandler faren ved at for sterke relasjoner mellom aktører i en gruppe (her: et regionalt innovasjonssystem) kan føre til en gruppekonformitet som blokkerer for eksterne innspill Overført til regionale innovasjonssystemer: aktørene kan bli for ”husvarme” og enige at man gjør ting på rett måte, slik at status quo sementeres og endring uteblir. Står derved i fare for å miste konkurranseevne i en omskiftelig verden Noe av det samme gjelder for taus, ’sticky’ kunnskap: grei nok for inkrementelle innovasjoner, men begrenset verdi for de store sprangene Altså: behov for å kople territorielt forankrede innovasjonssystemer sterkere til nasjonale miljøer, slik at det også dannes et regionalisert nasjonalt innovasjonssystem

19 Territorielle innovasjonsmodeller Source: Moulaert & Sekia, 2003


Laste ned ppt "Læring, innovasjon og regional utvikling – 2. forelesning SGO 3100 – høst 2004 Thorkel C. Askildsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google