Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU Foto: NGI.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU Foto: NGI."— Utskrift av presentasjonen:

1 Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU Foto: NGI

2 Disposisjon 1.Bakgrunn: om prosjektet 2.De direkte effektene av klimaendringer 3.Hvordan kan samfunnsendringer påvirke klimasårbarheten? 4.Status og behov for endringer når det gjelder arbeidet med naturskade Avklaring av ansvarsforhold Finansiering av sikringstiltak Arealplanlegging 5.Omstillingsbehov: hvor store er utfordringene?

3 Naturskadeprosjektet Tittel: ”Storm, skred, flom og oljeutslipp – ansvar, myndighet, roller og finansiering av sikringstiltak og skadeforebyggende arbeid” Finansiert av KS FoU Initiativ fra Lom kommune etter flomskred juli 2006 Utført av Vestlandsforsking (prosjektleder), Østlandsforskning, NGI og Universitetet i Stavanger Metode Nedskalering av klimascenarier Utvikling av en egen modell for samfunnsutvikling og nedskalering av samfunnsscenarier Prøvd ut i sju casekommuner med erfaring fra håndtering av mange ulike naturskadetyper: Hammerfest, Stjørdal, Ørland, Kristiansund, Lom, Tinn og Fredrikstad Stor dokumentasjonsmengde – 12 rapporter og notater

4 Direkte virkningene av klimaendringer – eks skred BEDRING Kortere vinter: færre snøskred (Hammerfest, Tinn) Økt fordamping: færre leirskred om sommeren (Stjørdal, Fredrikstad) FORVERRING Mildere vintre: flere sørpeskred (Hammerfest, Tinn) Flere dager med store nedbørmengder: flere leirskred høst/vinter (Stjørdal, Fredrikstad) Periodevis mye snø: Økt snøskredfare i fjellet (Lom, Tinn) Redusert sommernedbør, sprekker tørker opp: Flere steinsprang (Tinn)

5 Klima- og samfunnsscenarier 2025 og 2060 Det er et viktig poeng at ikke bare klimaet, men også samfunnet forandrer seg. Ved utforming av tilpasningsstrategier må vi ta hensyn til at vi vil kunne ha et kvalitativt annerledes samfunn om 50 år For å møte dette behovet har prosjektet framstilt lokale framskrivninger av klima- og samfunnsutvikling for sju kommuner Vi har valgt et mellomlangt tidsperspektiv: Lengre enn kommuneplanen, kortere enn de fleste klimaframskrivninger Scenariene har blitt brukt til å vurdere endringer i sårbarhet for naturskade Business as usual: Scenariene sier noe om hvordan utviklingen kan bli dersom vi ikke setter inn mottiltak

6 Utviklingstrekk i samfunnet som kan påvirke klimasårbarheten Brakklegging av marginale landbruksområder Gjengroing: Redusert skredfare Omfattende vegnett med få innbyggere – krevende vedlikehold Tjenestesamfunn med økt transportbehov Større transportvolum gjør oss mer sårbare Større krav til regularitet – press for å holde åpne samferdselsårer Forsterket urbanisering Redusert sårbarhet i utkantene Kraftig byvekst (”urban sprawl”) genererer trafikk, store investeringer kan gå ut over vedlikehold/sikring av eksisterende vegnett Utbyggingspress på sentrumsnære naturskadeutsatte arealer Vi trekker mot sjøen Ønske om å lokalisere boliger, næringsbygg og infrastruktur nær sjøen

7 Status og behov for endringer når det gjelder arbeidet med naturskade: Avklaring av ansvarsforhold Ansvaret for forebygging og sikring er definert, men fragmentert, særlig for skred Nasjonal skredetat ventes å gi avklaring i forhold til skred Tildelt ansvar blir fulgt opp i varierende grad ”Nye” naturskadeutfordringer: Skadefenomener som opptrer hyppigere, mer intenst, på nye steder eller til uvante tider av året. Eksempel er sørpeskred, vannmetta jordskred, nedbørsflommer i små vassdrag, urban flom. Det formelle ansvaret for disse avviker ikke fra "tradisjonelle" naturskadetyper, men ansvaret kan virke uklart fordi det er for lite kunnskap og oppmerksomhet rundt de nye utfordringene

8 Status og behov for endringer når det gjelder arbeidet med naturskade: Finansiering av sikringstiltak Hvilke tilskuddsordninger fins? Tilskudd til sikringstiltak v/ Statens naturskadeerstatning (årlig ramme 8,5 mill. kr) Midler til sikrings- og miljøtiltak langs vassdrag v/ NVE (årlig ramme 79 mill. kr) Fungerer de eksisterende ordningene tilfredsstillende vurdert i forhold til mandatet? Ja (grundig dokumentasjon av sikringsbehov, klare kriterier, få klager) Dekker de eksisterende ordningene dagens naturskadeutfordringer? Økonomisk: Nei, for små rammer Tematisk: Ja, kanksje med unntak av stormflo Er de eksisterende ordningene egnet for å møte de tilleggs- utfordringene vi kan vente som følge av framtidige klimaendringer? Ikke for stormflo/havnivåstiging og ”urban flom” Sikring mot økt havnivå bør innlemmes i NVEs tilskuddsordning, jf. EUs flomdirektiv Statlig engasjement vil avhenge av skadeomfanget

9 Status og behov for endringer når det gjelder arbeidet med naturskade: Arealplanlegging Endringer i ny pbl som gir kommunene større ansvar og bedre redskaper Krav om risiko- og sårbarhetsanalyse i arealplanlegging Hensynssone Men stiller store krav til kommunal kompetanse for å nyttiggjøre seg de nye mulighetene i loven Sluttpoeng: Hvor stort er omstillingsbehovet Lovverk og nasjonal tilpasningsstrategi tar utgangspunkt i moderat omstillingsbehov Usikkerhet i klimautviklingen og mer sårbare samfunnsstrukturer kan tale for også å utrede et ”verstefalls-scenario” med antatt langt større tilpasningsbehov


Laste ned ppt "Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU Foto: NGI."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google