PSYKOLOGIENS HISTORIE 1

Presentasjon om: "PSYKOLOGIENS HISTORIE 1"— Utskrift av presentasjonen:

1 PSYKOLOGIENS HISTORIE 1
Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt, UiO Vår semester 2005

2 Psykologiens historie: Et paradoks
Psykologi som fag er både ett av de eldste og ett av de nyeste Interesse for psykologiske problemstillinger kan føres tilbake til greske filosofer (5. årh. b.p.) og de var opptatt av de samme problemer som dagens psykologer Moderne vitenskapelig psykologi fastsetter sin opprinnelse til des (Wundts laboratorium) Dette skyldes betydningen av vitenskapelige metoder når vi omtaler en disiplin som fag

3 Data i psykologiens historie
Mens data i vitenskapelig psykologi vurderes ut fra strenge metodiske kriterier, særlig krav til replikasjon, er data i psykologiens historie av narrativ karakter Data er rekonstruksjoner av unike hendelser som gis mening ut fra vårt aktuelle ståsted En ramme for forståelse av unike hendelser er evolusjonsteori: variasjon og seleksjon En annen ramme er selvpresentasjon – dvs. bevisst fagpolitisk fremstilling

4 Psykologiens historie: Psykologers selvbiografi
Psykologiens historie er psykologers historie om deres faglige identitet Betydningen av narrativ identitet gjelder ikke bare individer, men også organisasjoner og vitenskapelige fag Jf. Betydningen av ”kongerekker” og ”helter” i psykologiens historie

5 Kontekstfaktorer i historier
Betydningen av sosiale, økonomiske og politiske faktorer på vitenskapets utvikling Et kunnskapssosiologisk perspektiv, se Robert Merton og Berger & Luckmann Noen eksempler: Binet og behov for tester i skolen, betydningen av kontroll over arbeideres innsats, effekter av 1. og 2. verdenskrig, kampen mot fordommer og diskriminering osv. Hvilke kontekstfaktorer virker i dag?

6 Hva er nytten av kunnskap om psykologiens historie
Generelt om relevans av fortid for nåtiden Uten et historisk perspektiv er det umulig å forstå hvorfor psykologien er hva den er i dag Vitenskaper utvikler seg ikke bare i forhold til en objektiv virkelighet, men også som kollektive subjektive forestillinger om virkeligheten

7 Førvitenskapelig psykologi
Teigen, kap. 1- 2

8 Om ordet ”psykologi” Ordet er en sosial konstruksjon avhengig av
- Konsensus i bruk, tradisjon, historie - Administrativ, institusjonalisert bruk - Tematisk avgrensning Psykologi eller psykologier? Enhet eller mangfold?

9 Ordet ”psykologi”: Historiske skikkelser
Marcus Marulus – 1500 tallet Christian Wolff – 1700 tallet Diderot i Encyklopedien fra 1760 Ca brukes ordet i USA og England Første bruk i Norge, Monrad 1850

10 Alternative ord Pnevmatologi Moral filosofi Antropologi

11 Psykologi og myten om Apollon
Universitetet i Oslos logo Beskytter av vitenskap – særlig rasjonell tenkning Etisk livsførsel: læren om ”kjenn deg selv” og måtehold Beskytter av oraklet i Delfi – livsinnsikt formidlet tvetydig, magisk og terapeutisk Hans symbol er lyren. Musikk og estetikkens betydning for menneskers liv

12 Pythagoras ( ) Enorm innflytelse på vestlig vitenskapelig virkelighetsoppfatning Mytisk person, betraktet som Apollons inkarnasjon Sentrum i et delvis hemmelig sekt som dyrket universets harmoni Matematikkens struktur avspeiler virkelighetens struktur, jf. Pythagoreiske teorem

13 Pythagoras forts. Korrelasjon mellom lengder av instrument strenger og lyden de frembringer Våre opplevelser kan virke kaotiske men deres matematiske struktur avslører kosmos Virkeligheten kan beskrives som motsetninger: kaos-kosmos, mørke-lys, svak-sterk, ond-god Skapelse består i at noe udifferensiert blir differensiert, jf. dialektisk utvikling hos Hegel

14 Pythagoras forts. Den viktigste motsetning er begrenset versus ubegrenset Vi kan ikke erfare det ubegrensede – bare det begrensede. Jf. Gestaltlovene og generelt mønster gjenkjennelse Harmoni eksisterer som balanse eller proporsjon mellom motsetninger Mennesker kan ”attune” til sfærenes musikk, ”mime” verdens skjønnhet

15 Platon (428-348) Platon mer sitert/henvist til enn Darwin og Newton
Idelæren: Form viktigere enn substans. Sjelen som form, essens eller vesen Kroppen (substans) som sjelens fengsel Fremtredelser som imperfekte avspeilinger av perfekte ideer Læring er bare erindring. Kunnskap er medfødt (jf. Memo) Veien videre til nominalisme: Fra Mennesket til mennesker

16 Aristoteles ( ) Funksjonelle (biologiske) analyser av mentale prosesser Sjel som aktualisering av kroppens potensial, jf. substans og form Nivåer i sjelelige funksjoner Hukommelse: assosiasjonslover (likhet, kontrast og kontiguitet) og mnemonikk Påvirkning og retorikk. Kartarsis Psykologi om etikk

17 Psykologi og Nyere tids filosofi

18 Dualismedebatten 1 Religiøse oppfatninger: udødelig sjel versus dødelig kropp Alternativer: - interaksjonisme - Descartes - parallelisme - Leibniz - identitetsteori – Spinoza, Fechner - idealisme - Berkeley - materialisme, reduksjonisme

19 Dualismedebatten 2: Ideen om det mekaniske univers: Den mekaniske klokke som ”alle maskiners mor” (men jf. Også betydningen av Gutenbergs trykkeri) Maskin som metafor: Determinisme, reduksjonisme og ”automater” Det mekaniske univers og Galileis reduksjon av opplevde kvaliteter til fysiske kvantiteter

20 Dualismedebatten 3: Descartes
Rene Descartes ( ) Tvil, begrunnelse og analytisk metode Matematikkens betydning for vitenskapelig erkjennelse: Analytisk geometri Bevissthet (res cogitans) versus res extensa (maskiner). Interaksjonisme Skillet mellom medfødte og avledede ideer Refleksbegrepet

21 Dualismedebatten 4 Vitalismedebatten og psykologiens opprinnelse som universitetsfag: - Carl Ludwig - Pavlov - Hermann Helmholz - Wundt - Ernst Brücke - Freud - Emil DuBois Reymond

22 Dualismedebatten 5 Forståelse (åndsvitenskaper - Dilthey) versus forklaring (naturvitenskaper - Ebbinghaus) Positivisme versus sosial konstruktivisme Kultur versus gener og nevrologi (fysiologi) Ordet ”sjel” brukes ikke i psykologi, erstattet av ordet ”mind” Folk flest (inklusive psykologistudenter) tror mennesker har en ”sjel” Alternativ: Evolusjonsteori

23 Fakultetspsykologi

24 Funksjonsklassifikasjon
Høyere versus lavere sjelsevner. Jf. reduksjon av emosjoners betydning i menneskers liv Kognitive versus dynamiske sjelsevner: strukturelle versus funksjonelle modeller

25 Sjelens funksjonsnivåer 1
Sansene: Syn, hørsel, luktesans, smakssans og følesans Fellessansen: Integrering av ulike sanser, persepsjon/appersepsjon Forestillingsevne (imaginasjon) og fantasi: Reproduserende versus skapende evne

26 Sjelens funksjonsnivåer 2
Hukommelse: - Bevare (hukommelse) og gjenkalle (erindre). - Bokstavelig/literal (kopi) versus metaforisk erindring. - Tidsproblemet. - Mnemonikk

27 Sjelens funksjonsnivåer 3
Dømmekraften: Vurdering, verdier, estetikk Intellektet: Passiv versus aktiv form

28 Sjelslivets dynamikk: Energi og retning
Affekter og pasjoner: Emosjonenes rolle i psykologiens historie. Positive versus negative, nærværende versus fremtidige Vilje (erstattet med motivasjon)

29 Kants analyse av sjelsfunksjoner
Kants betydning for begrunnelse av vitenskapelig kunnskaps sikkerhet Kants betydning for den første psykologi: Helmholz, Fechner, Wundt Erfaring (a posteriori) versus tenkning (a priori), syntetisk versus analytisk, erfaring versus medfødte evner Erfaringsfunksjoner: Sansning, forestillingsevne, appersepsjon Høyere funksjoner: Forstand (erkjennelse - vitenskap), dømmekraft (følelser - estetikk-) og fornuft (vilje - etikk).