Musikk som terapi Audun Myskja Overlege, prosjektleder

Presentasjon om: "Musikk som terapi Audun Myskja Overlege, prosjektleder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Musikk som terapi Audun Myskja Overlege, prosjektleder
Bergen Røde Kors Sykehjem/ Senter for livshjelp, 1400 Ski

2 Musikk for livet (Aftenposten, førsteside og leder)

3 Litteratur www.livshjelp.no www.tidsskriftet.no www.kulturforbundet.no
Den musiske medisin Den siste song Metodebok PreferanseCD

4 Prosjekter: Musikk i helsevesenet
Prosjektleder: GERIA, Ullevål universitetssykehus , Kirkens Bymisjon Oslo Kirkens Bymisjon Oslo/KKV Bergen Røde Kors Sykehjem (Ph.D.) Norges Parkinsonforbund Prosjektveileder: FOLK-2/N-T fylke/Levanger/HINT/HUNT Det kreativa sjukhuset (EU-prosjekt, Norge/Sverige Kreativitet i alderspsykiatrien Minner for livet Lyden av lys

5 Kan kulturelle aktiviteter forebygge sykdom?
Bygren LO. Unequal in death: Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. BMJ. 1996; 313: Verghese J, Lipton RB, Katz MJ. Leisure Activities and the Risk of Dementia in the Elderly. N Engl J Med 2003; 348: Snowdon D. Healthy Aging and Dementia: Findings from the Nun Study. Ann Int Med 2003; 139:

6 Matthia, 104 år

7 …gjøre det umulige mulig

8 Inn i – og ut av – sinnets labyrinter

9 Utfordring: Utvikling av miljøtiltak som fullverdig behandling
Ingen “pille for det som er ille” i demensomsorgen Vifte av tiltak som innbyrdes må støtte hverandre Musikk er særlig allsidig Lite kartlagt, mye brukt: “Gjør noe, doktor” – en evidensbasert lege stopper et aggresjonsanfall “Music hath charms to soothe the savage breast” Behandling på sykehjem kan ikke overlates til legens medikamenter eller musikkterapeutens musikkstunder – tverrfaglig ansvar

10 N Engl J Med Oct 4;357(14):

11 Musikk kan bli en fullverdig behandling I sykehjemsmedisin – men hvordan?
Dileo & Bradt 2005: 183 studier, 180 utkommevariabler – 40 kategorier Dataanalyse: Pearson r (Effect Size small r=.10 medium .25 large .40) Allmenn effekt .30 (ikke effekt i odontologi) Geriatri høyest av alle spesialiteter: Rehabilitering nest høyest med

12 Musikkens virkning - hovedakser
Aktivere Spenne av Endre stemningsleie (stemningssirkelen) Øke uttrykksregister Styrke oppmerksomhet og lytteevne Læring, mestring Øke kreativitet, glede Liv!?

13 Hvordan kan musikk påvirke?
Allment og spesifikt: PET-scans viser at å trampe takten i forskjellige rytmer påvirker ulike deler av hjernen:

14

15

16

17 Celler og vev atskilte Et levende samspill

18 Just a spoonful of music makes the medicine go down… i Levanger - tre eksempler på integrert musikk
Klara og Sissel: Svisker, kefir – og sang! Anbjørg og Cecilie: I natt jag drømde – ei enkel vise redder en låst stuasjon Hei jussibassi – betydningen av frivilliges kjennskap til lokalmiljøet Leifs reinlender: Ulven våkner Nyvinning: Sykepleiestudenter og helse og sosial-elever får lære klinisk musikkarbeid

19 Musikk og helse i et lokalsamfunn
Lokalsamfunnets ressurser inn i helsevesenets institusjoner (pensjonert fysioterapeut leder gruppetrening, ungdom fra musikkskolen spiller, besøk fra barnehagen) Sang og musikk i kliniske rammer inn i utdanningen – teori og praksis Kompetanseutvikling og deling mellom institusjonene – egen base i Profil Kompetansesenter?

20 Ph D prosjektet Integrert musikk ved Bergen Røde Kors sykehjem
Formål: Utvikle metoder tilpasset sykehjemsmedisinens behov Fagbok, metodebok, fagartikler Kvalitetsforbedrende tiltak ”Forskning på gølvet” – implementering Generaliseringsverdi

21 Integrert musikk Musikkterapeut, aktivitør eller tilsvarende fagperson (ekspertnivå) Individualisert musikk (ressursgruppenivå) Standardisert musikk (fotfolknivå) Pleiersang/gitarkurs for ansatte Marte meo musikk Pårørendesang (Gøtell) Personalkor/pasientkor Konserter/dansetilstelninger Eliminere støykilder

22 Metoder for helsevesenet
Rytmisk auditiv stimulering (Thaut M) Standardisert musikk (Thorgaard P) Individualisert musikk (Gerdner L) ”Vårdarsång”/pårørendesang (Gøtell E) Integrert musikk (Myskja A/Aasgaard T) Marte Meo musikk (Gupta/Myskja)

23 Rytmisk auditiv stimulering (RAS)
RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig der disse har gått tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.

24 Bevegelser med og uten metronom

25 Sanser Ytre – Syn Hørsel Lukt Smak Indre – Taktile Vestibulære
Proprioseptive

26 RAS og trening over tid Studie med pasienter med Parkinsons sykdom som trente alene, uten systematisk oppfølging (n=10) og gruppe med ukentlig samling med RAS - rytmisk trening til musikk (n=10) og tilpassede øvelser Oppfølging : Gruppe 1 jevn nedgang på alle variabler, gruppe 2 stabil hvis ikke kompliserende lidelser

27 Rytmisk auditiv stimulering (RAS) – Rudolf og Tone
RAS er en spesifikk teknikk som tar i bruk rytmisk, motorisk cueing for å lette trening av rytmiske bevegelser, særlig der disse har gått tapt. Den viktigste rytmiske funksjonen for opptrening av det motoriske system er gange. Ut fra dette blir RAS særlig brukt i rehabilitering av gangfunksjon der den er hemmet, for eksempel ved Parkinsons sykdom, hjerneslag, traumatiske hjerneskader, cerebral parese og Huntingtons chorea.

28 Slag – Reidun og kjerringa med staven
Reidun – tidligere frisk. Slag med høyresidige lammelser og ekspressiv afasi Melodisk intonasjonsterapi Toner knyttet til ord Hjernens funksjon mindre sårbar for kjente sanger enn ord Riff, rim og regler regenererer ressurser

29 Ridders vindu Ramme Komme inn i vinduet (RAS, hyper/hypo) Dialog
Avslutning Britt-Evy Westergård

30 Hva hvis musikken ikke fantes. Myskja A. The day the music died
Hva hvis musikken ikke fantes? Myskja A. The day the music died. NJMT 2008; 17: Sammenlignende pilotstudie ved sykehjem (n=84) viste signifikant hevet stemningsleie med sangstunder to ganger i uken, sammenlignet med allmenne miljøtiltak i samme tidsrom: MADRS (Depresjonsmåling) 20,1 i snitt uten sangtilbud, 11,8 i snitt med sangtilbud (se neste slide)

31 MADRS uten og med musikk
63 beboere (72 av 84 inkludert) målt med MADRS ultimo okt 03 og ultimo jan 04 (p < 0,05). Liknende endring på alle postene N = 63

32 Sykefravær – hva virker
Sykefravær – hva virker? I prosjektperiode ved tre sykehjem i Oslo under prosjektet Musikk i siste livsfase, Kirkens Bymisjon/Audun Myskja reduksjon av sykefravær blant personale fra 20 til 5 % - reduksjonen holdt seg etter prosjektavslutning

33 Individualisert musikk – en metode for utsatte grupper
Gerdner, L. A. The effects of individualized vs. classical "relaxation" music on the frequency of agitation in elderly persons with Alzheimer's disease and related disorders. Int J Psychogeriatrics 2000; 12: 49-55 Myskja A. Metodebok. Unikum forlag 2005. Presis kartlegging og bruk av musikk på basis av preferanse gir signifikant reduksjon av uro.

34 Dalakopa som nøkkel til et liv
Eksempel: Emil – urolig, aggressiv, utagerende. Baseline 3 uker 11,1 timer med uro per døgn. Individualisert musikk (folkemusikk fra Østerdalen) 30 min. annenhver dag ga momentan reduksjon i uro til 2,5 timer per døgn. 6 mdr. oppfølging viste varig reduksjon i uro og bedret ADL-funksjon så lenge variert musikkprogram ble spilt og sunget, tross uendret medikasjon (se neste slide).

35 Individualisert musikk mot uro (agitasjon)

36 Bergen Røde Kors – musikk i praksis
Ola var fra Sandefjord – vekke den sovende kjempen Tango for to – isdans på Vossevangen, eller hvordan en slager viser vei til diagnosen ”Musikken er det som står igjen, det som har holdt oss oppe” Det viktige er ikke sangstemmen eller prisen på musikkanlegget; det utslagsgivende er den kliniske rammen

37 Omsorgssang mot uro Omsorgssang (Pleiersang) – læres opp
Preferansekartlegging Individualisert musikk Stell, vask, dusjing og andre prosedyrer Sang og musikk som verktøy Marte Meo-metoden: Video til bevissthets- og kvalitetsforbedring

38 Nivåer i innføring av musikk som tiltak i helsevesenet
Ekspertnivået- fagperson med spesialkompetanse og tilgang til faglige referanser Kjernegruppe- utvikler, sikrer og formidler kompetanse Fotfolket- bevisstgjøring om tiltakets plass i avdelingsarbeidet

39 Musikkterapi – individuelt og grupper
Allsidig verktøy – større vekt på musikkens elementer beskrive samhandlingen utvikle klare beskrivelser av den terapeutiske prosessen undervise; dyktiggjøre påvirke arbeidsmiljøet

40 Musikk – støtte i rehabilitering og trening

41 Musikk til glede og velvære

42 Musikk til liv og egenverd (personhood)

43 Musikk som relasjonelt verktøy

44 Musikk kan synliggjøre pasientens perspektiv

45 Pasientperspektivet ”When people not used to speaking out are heard by those not used to listening, real changes can be made”. - Braye og Preston Shoot, 1995 ”Når de som ikke er vant til å uttale seg blir hørt på av dem som ikke er vant til å lytte, først da kan vi få til grunnleggende og nødvendige endringer”

46 Sansestimulering

47 Glede

48 Negative tilstander….

49 ..kan forvandles! (Stemningshjulet)

50 Rytme og puls er en nøkkel

51 ”Sang og dans gir meg livet tilbake”

52 ”Vi lærer beboerne å kjenne fra en ny side”

53 Livets sluttfase…

54 ..rommer håp og livskraft, når vi vet hvordan vi kan få den til å blomstre

55 ..livet skal eg aldri misse. - Tor Jonsson

56 Så länge skutan kan gå..

57 SÅ LÄNGE SKUTAN KAN GÅ Så länge skutan kan gå, så länge hjärtat kan slå, Så länge solen den glitrar på böljorna blå, Om blott en dag eller två så håll tillgoda ändå, För det finns många som aldrig en ljusglimt kan få! Och vem har sagt att just du kom till världen för att få solsken och lycka på färden? Att under stjärnornas glans bli purrad ut i en skans, Att få en kyss eller två i en yrande dans? 

58 Ja vem har sagt att just du skall ha hörsel och syn, höra böljornas brus och kunna sjunga! Och vem har sagt att just du skall ha bästa menyn, och som fågeln på vågorna gunga! Och vid motorernas gång och i fall vakten blir lång, så minns att snart klämtar klockan för dig: ding, ding, dång! Så länge skutan kan gå, så länge hjärtat kan slå, Så länge solen den glitrar på böljorna blå. Så tag med glädje ditt jobb fast du lider, Snart får du vila för eviga tider! Men inte hindrar det alls att du är glad och ger hals.Så kläm nu i med en verklig sju-sjungande vals!

59 Det är en rasande tur att du lever min vän
Och kan valsa omkring i Havana! Om pengarna tagit slut gå til sjöss om igjen Med Karibens passatvind kring pannan. Klara jobbet med glans, gå i land någonstans. Ta en kyss eller två i en yrande dans! Så länge skutan kan gå, så länge hjärtat kan slå, Så länge solen den glitrar på böljorna blå.