Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1.Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1.Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1.Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori (Endringer i rettigheter og plikter gir skift i tilbuds- og etterspørselskurver med eventuelle konsekvenser for effektivitet og fordeling) (c) Ønskelige rettsregler Teori: Velferdsteori og nytte-kostnadsanalyse (Hvilke rettsregler bidrar til effektiv ressursbruk (ikke-sløsing) og ønsket fordeling?)

2 2. Markedsteori 2.1 Etterspørsel, tilbud og marked 2.2 Betalingsvillighet og etterspørsel - Betalingsvillighet: Det (maksimale) beløp et individ er villig til å betale for et gode. - Marginal betalingsvillighet (MBV): Det beløp et individ er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode. - Etterspørselskurve for et individ: Viser hvor mye individet ønsker av et gode til alternative priser. - Skift i etterspørselskurven p.g.a. endringer i - individets behov - individets inntekt - pris på andre goder

3 Individuell marginal betalingsvillighet og etterspørsel for et gode Marginal betalings- villighet, pris Mengdem1 MBV1 P2 MBV1 er den marginale betalingsvillighet for enheten ”etter” m1 M2 er den ønskede mengde for prisen P2 m2 Markedets etterspørsel: summen av de individuelle etterspurte mengder *

4 2.3. Produksjon og tilbud Produsentens kostnader –Avhenger av Produksjonsteknikk Priser på produksjonsfaktorer Produsert mengde –Faste kostnader: kostnader som ikke variere i den periode som analyseres –Variable kostnader: øvrige kostnader –Grensekostnader: Økning i variable kostnader ved å øke produksjonen med én enhet

5 2.4 Produksjon og tilbud (forts) Produsentens inntekt og fortjeneste –Bruttoinntekt (=salgsinntekt) –Grenseinntekt: Økning i bruttoinntekt ved salg av én enhet til (=pris under fullkommen konk.) – Fortjeneste (= profitt) = bruttoinntekt – totale kostnader Produsentens tilbud ved gitte priser og gitt teknikk –Forutsetninger: Målsetning: størst mulig fortjeneste Produktpris: konstant Kostnadskurve: gitt og ”typisk”

6 Bestemmelse av optimal mengde (som gir maksimal fortjeneste) GRK PrisGRK Pris MengdeOptimal mengde

7 Produsentens tilbudskurve GRK PrisGRK Pris MengdeOptimal mengde GVK Tilbudskurve

8 Produksjon med positiv fortjeneste GRK GRK, GTK, GVK, Pris MengdeOptimal mengde GVK Tilbudskurve GTK P2 Prisen må være høyere enn P2 for at fortjenesten skal bli positiv Markedets tilbud er lik summen av produsentenes tilbud P1 BA

9 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt Forutsetninger –Om etterspørselskurven Etterspørrerne har en stabil behovsstrukur Etterspørrerne har konstante inntekter Etterspørrerne oppfatter prisene på andre goder som gitte Bestanden av etterspørrere er konstant –Om tilbudskurven Produksjonsteknikken hos produsentene er konstant Prisene på produksjonsfaktorene er konstant Bestanden av bedrifter er konstant Bedriftenes produksjonsutstyr er konstant

10 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.) Forutsetninger (forts.) –Om markedet Atomistisk marked Homogent marked Kontraktsfrihet Bonafide-transaksjoner Full informasjon Ingen transaksjonskostnader Momentan tilpasning –Indifferensens lov: Alle handler til samme pris

11 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.) Bestemmelse av likevektspris og omsatt mengde Pris, GRK, GVKPris Mengde ET M1 P1 m1 ProdusentMarked GRK GVK

12 2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt Nye forutsetninger –Potensielle produsenter har full og kostnadsfri tilgang til kunnskaper om relevante produksjonsprosesser –Potensielle produsenter har kostnadsfri adgang til å produsere ethvert gode –Konsekvens 1: Nye produsenter vil gi et positivt skift i tilbudskurven slik at fortjenesten elimineres –Konsekvens 2: Prosessen leder til produksjonseffektivitet: Produksjonen skjer til de lavest mulige kostnader

13 2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt Pris, GRK, GVKPris Mengde E M1 P1 m1 ProdusentMarked GRK GVKGTK T1 P2 T2 L1 L2 M2m2

14 2.5.4 Ressursoverføring under frikonkurranse Begrepsbruk her: –Fullkommen konkurranse: for ett marked –Frikonkurranse: fullkommen konkurranse på alle markeder Ressurser overføres til sektorer der produksjonen gir positiv fortjeneste Konkurransen eliminerer fortjenesten Konsekvens: Allokeringseffektivitet: –Ressursoverføringen mellom sektorer har gitt en sammensetning av produksjonen som er i overensstemmelse med etterspørrernes samlede ønsker

15 2.5.5 Prisene som informasjonssystem Prisregulering forstyrrer prissignalene Mulige begrunnelser for inngrep i prisdannelsen –Manglende mulighet eller evne til å organisere markeder i overensstemmelse med modellen –Høye transaksjonskostnader (som kan føre til bl.a. eksterne virkninger ) –Misnøye med frikonkurransens inntektsfordeling –Gjøre ressurser tilgjengelig for produksjon av kollektive goder

16 2.6 Markedsøkonomi eller kvantumsrasjonering Markedssvikt (sviktende forutsetninger) –Markeder kan skape eksterne virkninger (pga TK) –Ønskelige kollektive goder blir ikke produsert (pga TK) –Monopoldannelser med for lav produksjon og for høye priser Styringssvikt –Manglende incentiver Ineffektiv produksjon Ikke produksjon i overensstemmelse med folks ønsker

17 3 Velferdsteori 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder Paretoeffektivitet –En situasjon er Pareto-effektiv hvis det ikke er mulig å gjøre forholdene for ett individ bedre uten at det går ut over noen Velferdsteoriens 1. fundamentalteorem –Frikonkurransemodellens likevektsløsning er Pareto-effektiv Velferdsteoriens 2. fundamentalteorem –Hvis inntekt kan omfordeles kostnadsfritt, kan en hvilken som helst Pareto-effektiv løsning oppnås ved frikonkurranse (d.v.s fullkommen konkurranse på alle markeder)

18 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.) –Hovedproblem med 2. fundamentalteorem: Bygger på den forutsetning at overføringene ikke skal føre til vridning av prisforholdene slik at det blir sendt gale signaler mellom etterspørrere og tilbydere Økonomisk-politiske (rettspolitiske) problemstilinger –Kan virkeligheten organiseres som en frikonkurranseøkonomi? Nei, ikke fullt ut –Kan den fordeling som realiseres aksepteres? Nei –Kan inntektsoverføringer gi en akseptabel fordeling? Diskutabelt

19 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.) Hvorfor frikonkurransemodellen? –Gir kanskje et tilnærmet riktig bilde av virkeligheten –Gir en oppskrift på hvordan Pareto-effektivitet kan oppnås (I beste fall tilnærmet i praksis) –Så vidt enkel at konklusjoner kan utledes –Alternative modeller har også svakheter –Uten modeller, ingen holdbare konklusjoner

20 3.2 Hindringer for SE Eksterne virkninger Definisjon: Fordeler og ulemper ved økonomisk virksomhet (produksjon og konsum) som de enkelte aktører ikke har noe incentiv til å ta hensyn til i sin adferd eller når de inngår avtaler. Eks: - Bilbrukere neglisjerer støy og forurensning. - Utslipp i elver og vann. Regler for begrensning av negative eksterne virkninger: –Grannelova av 16. juni 1961 nr. 15 –Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 Årsaker til eksterne virkninger: –fravær av veldefinert, privat råderett –høye transaksjonskostnader

21 3.2. Andre hindringer for SE (forts.) Informasjonsproblemer Monopol Konkurransehindringer Kollektive goder. Karakterisert ved at de er –tilgjengelige for alle –umulig å utstykke og fordele til enkeltindivider –den enes bruk reduserer ikke andres nytte av godet –Eksempler: fyrtårn, radio, TV, forsvar, gatelys, fortau,. –Problemet: –Høye TK medfører at frivillige avtaler ikke blir inngått –Alternativ: staten tilbyr godet, og kostnadene dekkes ved skatter.

22 3.3 Samfunnsøkonomisk overskudd Det samfunnsøkonomiske overskudd er lik differansen mellom betalingsvillighet og samfunnsøkonomiske kostnader summert over alle omsatte enheter Konsumentoverskuddet er lik differansen mellom betalingsvillighet og pris, summert over alle omsatte enheter Produsentoverskuddet er lik differansen mellom pris og grensekostnader, summert over alle omsatte enheter.

23 3.4 Samfunnsøkonomisk overskudd (forts.) Fullkommen konkurranse: likevektsløsningen gir den produksjon som gjør det samfunnsøkonomiske overskudd størst mulig. Sammenfall mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet. Dødvektstap: ABC

24 3.5 Kaldor-Hicks-kriteriet og potensielle Pareto-forbedringer Kaldor-Hicks-kriteriet: Tiltak som skaper store nok verdier på vinnernes hender til at taperne kan bli kompensert, skal gjennomføres Potensielle Pareto-forbedringer: Kaldor-Hicks-tiltak uten kompensasjon til taperne. Begrunnelser for å anvende KH-kriteriet: (i) Utjevning av fordeler og ulemper i løpet av livet (ii) Kompensasjonsordninger for ressurskrevende (iii) Generelle utjevningstiltak bøter på ulikhet.

25 3.6 Nytte-kostnadsanalyse (NKA) NKA er praktisk anvendelse av Kaldor-Hicks-kriteriet Omfattende konsekvensanalyse Nytte-kostnadsanalyse består i: (i) en systematisk oppstilling av virkninger av en beslutning eller et vedtak, og (ii) en vurdering av virkningene av vedtaket, der penger så langt som mulig benyttes som felles måleenhet. Trinn 1. Definisjon av prosjektet Trinn 2. Opplisting av virkninger Trinn 3. Hvilke virkninger er økonomisk relevante Trinn 4. Fysisk kvantifisering av virkninger Trinn 5. Evaluering av virkninger i penger (betalingsvillighet) Trinn 6. Diskontering av årlige resultater Trinn 7. Benytte nåverdikriteriet Trinn 8. Sensitivitetsanalyser

26 3.6 NKA (forts.) Utredningsinstruksen –(Kgl. res , rev. Kgl. res ) –Formål: Sikre god forståelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak –Pålegg: Utredning av de økonomiske, administrative samt andre vesentlige konsekvenser for det offentlige og for private –Virkeområde: Offentlige utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt St.meld. og St.prp. –Gjelder: Utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer

27 3.6 NKA (forts.) Konsekvensanalysene skal –så langt som mulig tallfeste konsekvensene –omtale den samlede effekt av tiltak m.v. –inneholde i nødvendig utstrekning grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser –ved vesentlig usikkerhet inneholde maksimums- og minimumsalternativer for nytte/kostnader –omfatte vurderinger av hvordan virkningene antas å avhenge av de usikre faktorene –omfatte utredning av andre vesentlige konsekvenser (miljø, distrikter, helse, likestilling, menneskerettigheter)

28 3.6 NKA (forts.) Eksempler på rudimentær NKA i rettsanvendelsen Proporsjonalitetsprinsippet EMK, Vedlegg 1 Culpa –Skjønnsmomenter og avveining i overensstemmelse med NKA? (Eide/Stavang: Rettsøkonomi (2008), avsnitt 12.4 Grannelova §§2 og 3 –Peker i retning av bruk av NKA

29 4. Transaksjonskostnader og Coase-teoremet 4.1 Transaksjonskostnader (TK) –Søkekostnader –Forhandlingskostnader –Kontrollkostnader Ronald H. Coase: –Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig –TK er viktig! –Hvis TK = 0, vil FKM gi Pareto-effektivitet uansett rådighetsfordeling –Hvis TK > 0 (jfr. eksterne virkninger),vil en del i og for seg ønskelige avtaler ikke bli inngått

30 4.1 Det positive Coase-teorem Talleksempel –Kornbonde og kjøttprodusent på prærien –I mangel av gjerde påføres kornåkrene skade ($100) av oksene –Eventuelle gjerdekostnader For kornbonden: $50 For kjøttprodusenten: $65 –Tradisjonell jus Ikke-ansvar for kjøttprodusent (kjøttprodusentrett) –Kornbonden vil sette opp gjerde (sparer =50) Absolutt ansvar for kjøttprodusent (kornbonderett) –Kjøttprodusenten vil sette opp gjerde (sparer =35)

31 4.1 Det positive Coase-teorem (forts.) Coase –Hvis TK=0, vil kornbonden sette opp gjerde under begge ansvarsregler (ansvarsregelen irrelevant mht effektivitet) –Resultatet er Kaldor-Hicks-effektivt (størst felles fordel) –Under kornbonderett vil rasjonelle parter finne frem til en fordeling av samarbeidsoverskuddet: 65-50=15 –Resultatet er Pareto-effektivt: frivillig avtale Høyere gjerdekostnader enn skade –Kjøttprodusentrett: Kornbonden vil ikke sette opp gjerde –Kornbonderett: Hvis TK=0, vil kjøttprodusenten betale erstatning –Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsregel

32 4.1 Det positive Coase-teorem (forts.) Coase-teoremet (sterk versjon): Hvis rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene, uansett rettslig fordeling av rådigheter, gjennom samarbeid frembringe et Pareto-effektivt resultat Det rettsøkonomiske problem: Hvilken ansvarsregel er best, d.v.s. effektiv? (Ex ante perspektiv) Det tradisjonelle juridiske (dogmatiske problem): Hvordan skal en konflikt løses? (Ex post perspektiv)

33 4.2 Coase-teoremets (ir)relevans TK>0 –TK=0 er et urealistisk spesialtilfelle (Coase enig!) Strategisk adferd (forhaling av forhandl.) –Forskusling av samarbeidsoverskudd, men samme ressursbruk for øvrig (det Kaldor-Hicks-effektive resultat) Trusler –Kan påvirke fordelingen av samarbeidsoverskuddet, men ikke ressursbruken Lang sikt (Som for kort sikt) Rettighetshavervirkningen –Initial rådighetsfordeling kan påvirke verdsettelsen av rådighetene og dermed utgangspunktet for forhandlinger

34 4.3 De normative Coase-teoremene TKs betydning - TK forhindrer avtaler Coase-teoremet (svak versjon): Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Pareto- effektiv kun hvis den initiale rettslige allokeringen av rådigheter initialt er lik den som forhandlinger uten TK ville ha ledet til Normative teoremer Det betingede, normative Coase-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene utformes slik at de reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler. - Kontraktsrettsregler, standardkontrakter, bevillinger,…

35 4.3.2 Normative utsagn (forts) Rettsreglene bør utformes slik at de minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått Teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene fordele rettigheter til den/dem som verdsetter dem høyest. * Begrepsbruk: –Effektivitet – med og uten TK

36 4.3 Tre strategier for mer effektiv ressursbruk Innføre rettsregler som bidrar til lavere TK slik at ønskede avtaler blir inngått –Jfr. det betingede, normative Coase-teorem Innføre reguleringer (f. eks. utslippskvoter) –Jfr. det betingede, normative Hobbes-teorem La problemet ligge –Effektivt i VID FORSTAND

37 4.4 Konsekvenser (?) av høye TK Offentlig virksomhet (politi i stedet for borgervern) Foretak (arbeidsordre i stedet for en serie med kostbare avtaleinngåelser) Deler av lovgivningen (miljøvern, fangstkvoter) Arbeidsløshet (manglende informasjon om ledige jobber og ledig arbeidskraft) Etc….

38 Oppsummering kap.2-4 Frikonkurranseteorien er med alle sine svakheter et fruktbart verktøy for analyse av virkninger av endringer i rettigheter og plikter Velferdsteorien gir et ankerfeste for vurdering av rettsreglers godhet Coase-teoremene viser betydningen av transaksjonskostnader for forståelse av rettsregler og for studier av deres virkninger


Laste ned ppt "Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1.Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google