Barn som lever med omsorgssvikt

Presentasjon om: "Barn som lever med omsorgssvikt"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barn som lever med omsorgssvikt
Hvordan skaffer politikere seg informasjon? Det er fra flere hold de senere år tatt til ordet for et sterkere politisk engasjement for barnevernet. Jeg skal her nevne noe som er formidlet fra politisk hold de senere år. I innstillingen fra familie-kultur og administrasjonskomiteen vedrørende stortingsmelding nr.40 ( ) ”Om barne-og ungdomsvernet” vises det til at dagens barnevern er preget av lite deltakelse fra folkevalgte organer og det bør vurderes tiltak for å sikre at lokalpolitikere får oversikt over og tar ansvar for tjenestetilbudet til det kommunale barnevernet. I regjeringens tiltak på området ”innsats overfor utsatte barn, ungdom og familier” vises det til samarbeidsavtale mellom BLD og KS om å sette fokus på hvordan det kommunale barnevernet kan komme høyere opp på den politiske dagsorden i kommunene. Barne-og likestillingsministere har de senere år tatt til ordet for øket politisk engasjement. Nylig har KS og BLD inngått en samarbeidsavtale hvor partene skal ”arbeide for et større politisk engasjement rundt barnevernet i kommunene for å styrke oppvekst-og familiepolitikken og forebyggende arbeid blant barn og unge” Mitt anliggende er å se nærmere på hvordan blir barn som lever med omsorgssvikt sett og hørt av politikerne. Det er det overordnete spørsmålet i undersøkelsen Den politiske strukturen politikerne er aktører innenfor ble endret ved innføring av ny lov om barneverntjeneste i 1992 med etablering av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Samtidig ble kommunene stilt fritt i om de ønsket å etablere klientutvalg. I følge en kartlegging i BLD fra 2003 har 130 kommuner klientutvalg. Videre er intensjonen i kommuneloven av 1992 blant annet å skape klarere politisk ansvarsforhold og et klarere skille mellom politikk og administrasjon ( Bukve, Oddbjørn, 2002). Mitt anliggende er derfor å se nærmere på hvordan endret politisk nemndstruktur i kommunene virker inn på roller og kunnskap om barn som lever under sviktende omsorg. Det å få kunnskap om slike endringer blir da studiens overordnete mål. Undersøkelsens formål: Overordnet spørsmål: Hvordan blir barn som lever med omsorgssvikt sett og hørt av politikerne? Overordnet mål: Hvordan endret politisk struktur i kommunenen virker inn på politikernes rolle og kunnskap om barn som lever med sviktende omsorg? Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

2 Wenche Figenschow, KS konferanse, 16.06.09, Kristiansand
Informantene 8 politikere med erfaring fra verv som leder, nestleder, medlem i hovedutvalg eller komitè Fire av disse informantene med erfaring fra klientutvalg Erfaring fra en til to valgperioder Tilhører seks store kommuner: sammenlignbar folkemengde/andelen barnevernsklienter i barnebefolkningen er høyere enn 20 pr barn Gjennomført november – desember 2007 Ikke kommuner med parlamentarisme Valgte like kommuner, altså ikke variasjon størrelse og struktur fordi det gjør det vanskelig å sammenligne Intervjuene varte ca – 50 – 60 minutter. Lydopptak. Anonymiserte for å sikre en fri og uavhengig samtale Noen av informantene hadde erfaring fra flere hovedutvalg og komiteer, altså erfaring i å ha politisk ansvar for andre områder enn barnevernet. Flere satt i formannskap og kommunestyre Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

3 Administrasjonen den viktigste informasjonskilden
Den viktigste informasjonskilden er administrasjonen (7 av 8 ) En informant oppga media som den viktigste informasjonskilden Den ene informanten som viste til media som viktigste informasjonskilde, viste også til at medieoppslaget førte til at administrasjonen i etterkant måtte informere politikerne Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

4 Noen oppsøker info – andre ikke
Fem oppsøkte informasjon selv Tre oppsøkte ikke informasjon selv Politiker som ikke var oppsøkende sa: ”Nei jeg oppsøker egentlig ikke. Men jeg har tenkt på det noen ganger at det er rart vi får vite så lite om barnevernet. Som politiker har vi en ombudsrolle. Jeg har tidligere vært leder av kontrollutvalget og fått mange henvendelser, men aldri kan jeg huske noe i forbindelse med barnevernet. Så det har alltid vært noe under radaren. Jeg har alltid grublet på hvorfor det?” De som oppsøkte informasjon selv hentet denne ved å spørre fagadministrasjonen i barnevernet, spørre på politiske møter, setter informasjonsønsker på dagsorden og ber fagadminsitrasjonen informere Informanten som er sitert her hadde erfaring fra en periode som medlem i komitè med ansvar for barnevernet, nå nyvalgt leder av samme komitè. Også erfaring fra kommunestyre og hovedutvalg med ansvar for skole blant annet. Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

5 Drakamper mellom administrasjon og politikere
Fagadministrasjonen lite villig til å gi så mye informasjon som politikerne i klientutvalget ville ha ( 3) En av disse informantene sa: ”..det krever mye av politikerne i form av utholdenhet og klare bestillinger i forhold til administrasjonen for å få den kunnskapen. Det tror jeg nok ikke bare gjelder i denne kommunen. Det er godt mulig dette har noe med kultur i barnevernet å gjøre. At de er vant å jobbe mer lukket og at det er et felt hvor politikerne ikke skal ha hendene sine så dypt inni”. 1)Tre informanter hadde erfaring med at fagadminaistrasjonen ikke var villig til å gi så mye informasjon og innsyn som politikerne ønsket. I en kommune hadde det vært en prosess siste valgperiode hvor det ble forhandlet frem et nytt reglement for roller og samhandling mellom politikere og fagadministrasjon i klientutvalg. 2)Informanten sitatet er hente fra har ledererfaring fra Hovedutvalgskommune med klientutvalg Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

6 Interesseorganisasjoner - lite kontakt
Syv politikere hadde ingen erfaring med interesseorganisasjoner som informasjonskilde En hadde erfart følgende infokilder: Senter mot incest, Krisesenter, Alternativ til Vold Ingen hadde mottatt informasjon eller blitt oppsøkt av Landsforeningen for barnevernsbarn En hadde mottatt indirekte info om Landsforeningen via rådmann Brukerrepresentanter fra barnevernet er vanskelig å rekruttere lokalt fordi Landsforeningen ikke hadde lokallag som matchet kommunen. Flere informanter fortalte om det Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

7 Interesseorganisasjoner etterspørres
Informant i Hovedutvalgskommune nevner eksempler på seminar og treffpunkt med representanter fra Senter mot insest, Krisesenter, Alternativ til Vold og sier; Alternativ til Vold inviterer meg på møter hvor familievold er til debatt, og da møter jeg mange innefor feltet … vi møtes, men Alternativ til Vold kunne sikkert vært mer pågående synes jeg. For det er ikke de organisasjonene som er mest pågående overfor politikere. Det er langt flere/andre interessergrupper som er det. Alle som jobber med eldre er jo på hele tiden. Enten om det er pårørende eller pensjonistforeninger og Eldrerådet … de er veldig pågående og får stor gjennomslagskraft politisk. Det er veldig mye fokus på den eldre del av befolkningen kontra den yngste Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

8 Skifte av barnevernledere førte til mer åpenhet
To informanter hadde slik erfaring: Informant fra hovedutvalgskommune med klientutvalg: ”…det er begynt å skje nye ting her hos oss. Den nye barnevernsjefen inviterer oss til å hospitere i møter hos barnevernet.Det er nye takter. Informant fra komitekommune med klientutvalg: ”Det ble ansatt ny barnevernleder i løpet av perioden. Jeg følte vi fikk større gehør hos den nye lederen for behovet for mer åpenhet, enn hos den som sluttet” To av informantene med erfaring fra klientutvalg som også behandlet saker etter sosialtjenesteloven opplevde sosialtjenesten mer åpen enn barneverntjenesten Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

9 Brukerråd etterspørres
Informant fra hovedutvalgskommune med klientutvalg sier: …et utvalg for disse barna må lovpålegges. Det skal være like selvsagt som at vi har et eldreråd. Det gjelder ikke klagebehandling. Det tar fylkesmannen seg av, men av og til må du gjøre noen konstruksjoner for at politikere som skal sitte og vedta ting får nok kunnskap om dette …det må et sterkere dypdykk i dette enn bare å lese saker Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

10 Hva mestrer barnevernet og hva mestrer de mindre godt ?
Politikerne løftet frem disse temaene: Kjerneoppgaver Medhold i fylkesnemnda Tverrfaglig arbeid Holde budsjettene Kompetanse på rus Kompetanse på psykisk helse Informasjon til samarbeidspartnere Informasjon til politikere De fleste ( 5 ) satte fokus på kjerneoppgavene og hvor alle disse fem understreket at barnevernet var flink til å utføre kjerneoppgavene, men samtidig hadde de en kritisk linje. Jeg skal her trekke frem noen eksempler på denne kritiske linjen: Informant fra komitekommune med klientutvalg: For eksempel i forhold til at det er viktig å ikke vente for lenge med å gripe inn og det å hjelpe foreldrene må også gjøres Informant fra komitekommune mente også barnevernet utførte kjerneoppgavene godt, men hadde en kritisk linje i forhold til om de oppnådde bedre tiltak for de yngste barna som de hadde fått mer penger til – tidlig intervensjon Informant fra komitekommune viste til at barnevernet var flink å vinne saker/få medhold i fylkesnemnda, men samtidig en kritisk linje i forhold til at man kanskje venter for lenge – skal være kjempesikker før man legger frem sak, altså at det går utover barnas omsorgsbehov Informant fra hovedutvalgskommune syntes barnevernet arbeidet godt tverrfaglig og hadde et godt samarbeid med politikere på dialogkonferanser blant annet Informant fra Hovedutvalgskommune med klientutvalg syntes barnevernet mestrer godt mottak av meldinger ved å sett de mest erfaring og kompetente i dette mottaksarbeidet, samt at barnevernsjefen var offensiv i media. Det å gi vanskelige problemstillinger et ansikt Informant fra Hovedutvalgskommune med klientutvalg mente barnevernet mestret sine kjerneoppgaver og at de hadde vært flinke til å holde budsjettrammene, men bekymret seg for om de nå var kommet ned på et uforsvarlig ståsted. Slik at dette igjen rammet utføring av kjerneoppgavene. Informant fra hovedutvalgskommune med klientutvalg opplevde ut fra sin egen kompetanse innen arbeid rusmisbrukere at barnevernet trenger bedre kompetanse om rusavhengighet hos foreldre. Informanten mente kompetansen innen psykisk helse var bedre i barnevernet enn kompetanse på rus. Informanten var opptatt av barnevernets vurdering av omsorgspersoners rusavhengighetsproblematikk. Informant fra hovedutvalgskommune opplever at barnevernet ikke gir sine samarbeidspartnere god nok informasjon og at taushetsplikten brukes som grunn. Informanten mente saksbehandlerne var for rigide i sin tolkning av taushetsplikten. Informant fra komitekommune med klientutvalg synes barnevernet mestrer mindre godt det å gi vesentlig informasjon til politikere – slik at de som politikere kan få gjort jobben sin – skaffe mer penger – slik at barnevernet greier kjerneoppgavene sine – blant annet holde tidsfristene og det som ellers er pålagt i loven Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

11 Synspunkter på statlig barnevern
To informanter hadde ingen mening eller visste lite: ”Det er et veldig godt spørsmål. Det vet jeg veldig lite om. Det vet jeg nesten ingenting om” Informanten som er sitert tilhører komitekommune. Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

12 Synspunkter på statlig barnevern
Øvrige informanter ( 6) hadde kunnskap om statlig barnevern via fagadministrasjonen, altså annenhåndsinformasjon Fire informanter hadde hørt negative synspunkter fra fagadministrasjonen: ”Jeg opplever ikke det noe særlig som politiker, men jeg får meldinger fra administrasjonen som til tider synes det er problematisk. Ulike forvaltningsnivå. Det kunne vært bedre at alt var samlet i kommunen for da ser man helheten. Istedenfor å sitte og knive om hvem som skal ha hvilke barn. Bufetat sier at det har de ikke råd til. Det kan gå utover barna det gjelder” To av informantene argumenterte for ett forvaltningsnivå. Jeg intervjuet politikere fra store kommuner og flere påpekte behovet for at store og middels store og mindre kommuner trenger ulik service og samhandling med bufetat. Synspunktene matcher funnene i ny evaluering av fagteamene ( Rambøllrapporten,Bufdir ) hvor store kommuner bruker fagteamene som rådgiver noe mindre enn små kommuner gjør. Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

13 Wenche Figenschow, KS konferanse, 16.06.09, Kristiansand
Oppsummering av funn Forskjellen på politikerne i og utenfor klientutvalg er først og fremst at i klientutvalget kan politikerne ha innflytelse på enkeltsaker Politikere utenfor klientutvalg bruker andre møteplasser med fagadministrasjonen i sin praktisering av ombudsrollen Materialet har jeg sett etter spor på om ombudsrollen praktiseres annerledes av politikere i klientutvalg og de som ikke sitter der. Jeg fant ikke noe spor på spesielle forskjeller foruten det som har med beslutningsfullmakte/nærhet til enkeltsaker eller ikke. I mitt materiale praktiseres ombudsrollen mer styrt av egen definisjon av rollen og forventninger fra det politiske system, eget nettverk og via yrke og det politiske nettverket/systemet Mer enn at rollen er styrt av det å sitte i klientutvalg Det er eksempler i materialet på at politikere både i og utenfor klientutvalg blir kontaktet av familier som vil klage for eksempel ( ombudsrollen).Ombusrollen praktiseres for de som får slike innspill ved at de for eksempel initierer nytt mandat i klientutvalg som blant annet gir klientene mulighet til å møte personlig i klientutvalgmøte. Det er også eksempler i materialet på politikere som ikke sitter i klientutvalg og som blir kontaktet og løfter opp saken ved å be om møte med fagadministrasjonen. Noen av informantene problematiserte for eksempel at fagadministrasjonen kanskje var for flink til å holde budsjettrammen og for flink til å vinne saker i fylkesnemnda. Disse politikerne hadde ikke løftet denne problematiseringen fra sin ombudsrolle og vaktbikkjerolle opp og laget politisk sak av tema. Men den kritiske linjen er eksempel på en bevissthet forankret i en ombudstenkning i forhold til barna som senere kan føre til politisk handling senere. Dette var politikere både i og utenfor klientutvalg. Altså ut fra en informasjon om budsjett og saker i fylkesnemnda, generell informasjon som ikke forutsetter verv i klientutvalg. I materialet er det altså eksempler på politikere som ikke sitter i klientutvalg som har initiert øremerking av midler til tidlig intervensjon, som blir kontaktet med familier og som bringer dette videre til fagadministrasjonen. Samtidig er det eksempler på politikere som sitter i klientutvalg som ikke blir kontaktet av familier eller gjør noe utover det enn å sitte i møtene. Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

14 Oppsummering av funn forts
Politikere i dagens system er blitt mer avhengig av informasjon fra fagadminsitrasjonen og kommunens administrative ledelse Dette gir effekt på rollene som ombud og overordnet strateg og målformulator Intensjonen i kommuneloven er å skille tydeligere mellom administrasjon og politikk enn det var i forvaltningen før Dette har gjort politikere mer avhengig av informasjon fra fagadministrasjonen. I mitt materiale er det tegn på at det er liten/ingen kontakt med andre aktører for eksempel Landsforeningen for barnevernsbarn/brukere eller forskere og andre interesseorganisasjoner med kunnskap. Dermed blir politikerne i barnevernområdet kanskje i enda større grad avhengig av fagadministrasjonen. Politikere er også opinionsledere – noen folk har tillit til – og for eksempel når media har ”et ansikt på saken” vedrørende barn eller informasjon om systemsvikt i barnevernet – så gir dette effekt inn i politikerrollen og utfordrer substanskunnskapen ( det som ligger til grunn). altså – det å kunne være med i en offentlig debatt. I dagens system er fagadminsitrasjonen og rettsapparatet gitt mer formell makt og dette har svekket politikernes makt. Det oppstår drakamper mellom politikere og fagadminsitrasjonen som gjenspeiler uklare roller og rollekonflikter på begge sider av bordet. Slik jeg ser det er det å reflektere over praktiseringen av ombudsrollen og se den både i sammenheng med rollen som overordnet strateg og målformulator og videre se rollene i sammenheng med hvilken substanskunnskap som er nødvendig for å fylle rollen som overordnet strateg og målformulator. Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

15 Oppsummering av funn forts
Språk er sentralt når hverdagslivet til barn som lever med omsorgssvikt skal løftes opp i det politiske system Et systemspråk preget av begreper vedrørende systemsvikter eller budsjettall, klientstatistikk egner seg ikke til å formidle hvordan disse barna har det i sin livsverden. Beskrivelser av barnas liv og behov krever et livsverdenspråk – et hverdagsspråk. Flere av informantene viser til at de oppsøker fagadministrasjonen etter medieoppslag som viser den menneskelige siden av asker eller fordi de er blitt kontaktet av familier. Informantene hadde liten eller ingen erfaring med informasjon fra klienter i et livsverdenspråk – hverdagsspråk. Det er behov for førstehåndsinformasjon fra brukere med aktuelle eller tidligere erfaring. Politikere trenger informasjon i et hverdagspråk som et supplement til informasjon i et systemspråk for eksempel om systemsvikt og avvik. Politikere som kontaktes av familier bringer informasjonen videre til fagadminsitrasjonen, men har ikke formell makt til å ta avgjørelser. Ombudsrollen er slik sett redusert til det å være budbringer fordi politikerne ikke har beslutningsmakt. Opinionslederollen blir også påvirket når politikere mangler kunnskap om hvordan barn som lever med omsorgssvikt har det. For i en offentlig diskusjon om disse barnas liv og behov, blir det vanskelig for politikerne å fylle rollen sin som opinionsleder, jfr. behovet for substanskunnskap Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

16 Oppsummering av funn forts
Barn med omsorgssvikt synes i for stor grad overlatt til fagadministrasjonen Barna har få brukerrepresentanter sammenlignet med voksne brukere Fagadministrasjonen lukker til overfor det politiske system eller informasjonen preges av systemspråk Politikeres substanskunnskap er vesentlig fordi når omsorgssvikt debatteres offentlig trenger disse barna opinionsledere med god nok kunnskap. I en offentlig debatt har barna noen interesseorganisasjoner for eksempel Landsforeningen for barnevernsbarn. Organisasjoner som Voksne for Barn og Barneombudet målbærer også disse barnas stemmer, men dette er ikke brukerrepresentanter på vanlig måte. Sammenlignet med andre brukergrupper ( eldre, syke) så er aktørene få for disse barna. Slik sett er barna i for stor grad overlatt til fagadministrasjonen som generelt sett ofte kritiseres for å være for lukket. I mitt materiale er det også eksempler på at fagadminsitrasjonen lukker til overfor det politiske system eller at informasjonen preges av et systemspråk ( statistikk ) som ikke formilder barnas livsverden Når ungdom med erfaring står fram i media med kritikk på grunn av manglende hjelp fra barnevernet, bruker de sin sosiale makt som blir omformet til kommunikative makt via media. Politikere griper fatt i saken via sin ombudsrolle og lager politikk på tema. Politikerne bruker da sin politiske makt og det skjer en transformering av makt fra sosial makt til kommunikativ makt og til politisk makt. Noen av informantene viste til at de initierte kontakt med fagadministrasjonen etter medieoppslag hvor den menneskelige siden var fokusert ( ansikt på saken9 På grunn av mangel på beslutningsfullmakter i enkeltsaker er dette en begrenset politisk makt. Noen av informantene hadde erfaring med oppslag i media med systemkritikk av barnevernet ( tidsfristbrudd for eksempel) hvor de da brukte sin politiske makt til å sørge for politiske vedtak som bedret barnevernets rammebetingelser. Politikerne arbeidet ut fra rollen som overordnet strateg og målformulator. Barnas stemmer synes å mangle i offentligheten så vel som på andre arenaer hvor politikere er aktører. Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

17 Oppsummering av funn forts
Flere informanter ville ha bedre kunnskap om årsaker til økt klientmengde i barnevernet Flere informanter ville ha bedre kunnskap om sammenheng mellom dårlige levekår, helse-og rusproblemer m. v og omsorgssvikt Behovet for bedre substanskunnskap om disse barnas livssituasjon og behov og hvordan kommunen og statlig barnevern greier å hjelpe barna er viktig kunnskap i rollen som overordnet strateg og målformulator i det kommunale barnevernet. Et helhetlig bilde av disse barnas liv krever også at flere kommunale instanser sørger for en tverrfaglig og helhetlig informasjon til politikerne. Dette gjelder instanser som ofte har forbindelse med barn som lever med omsorgssvikt for eksempel skole, barnehage, rus-og psykiatritjenste, sosialtjeneste, PPT , politi og barnverntjenesten. Altså – et åpnere barnevern står ved lag, men her er det snakk om en felles åpenhet om omsorgssvikt for å oppnå bedre kunnskap om hvordan disse barna i kommunen har det j Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

18 Wenche Figenschow, KS konferanse, 16.06.09, Kristiansand
Konklusjon vedr behov Det er behov for å gi lokalpolitikere med ansvar for lokalt barnevern treffpunkter og kunnskap om regionalt statlig barnevern. Noe som vil kreve dialog og samarbeid regionalt, det vil si politisk samarbeid over kommunegrensene Regionale seminarer i regi av KS og Fylkesmenn er arenaer som gir lokalpolitikere muligheter til å sette relevante tema vedrørende barnevern på dagsorden Det er behov for høy bevissthet på valg av språk i informasjonen til lokalpolitikere. Hverdagspråk må brukes for å oppnå gode beskrivelser av barnas liv og behov. Det er behov for høyere bevissthet i fagadministrasjonen om informasjon til politikere og hvordan den bør gis Det er behov for bedre kunnskap hos fagadministrativ ledelse om egen rolle som aktører i forvaltningen og i samspill med politikere som aktører i det politiske systemet for å unngå uhensiktsmessig rolleforvirring og maktkamper Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand

19 Wenche Figenschow, KS konferanse, 16.06.09, Kristiansand
Konklusjon vedr behov Det er behov for å løfte opp brukerorganisasjoner for barna lokalt for eksempel Landsforeningen for barnevernsbarn. Det er behov for dialog og avklaringer mellom politisk system om hvordan brukerrepresentasjonen kan styrkes Det er behov for barnas stemmer inn i offentligheten slik at politikere kan se deres liv og behov fra et nøytralt sted, mer uavhengig av fagadministrasjon Det er behov for tverrfaglig informasjon til lokalpolitikere som samordnes mellom ulike tjenester som har kunnskap om barna og deres familiers liv og behov for eksempel skole, barnehage, rus- psykiatritjenester, sosialtjeneste, PPT, politi og barneverntjeneste Sosialtjenesten og rusomsorgen har for eksempel pårørende foreninger og brukerforeninger, men disse representerer voksne. Dersom man tar utgangspunkt i nyere forskning lever barnevernsbarns sine liv med blant annet dårlige levekår og foreldre med dårlig helse og rusproblemer ( Voksne for Barn: Minst barn og ung har en mamma eller pappa som får behandling i psykiatrien. SINTEF. Hvert femte barn i Norge lever under hvor alkohol er et problem i familien ( Forbundet mot rusgift). Om lag 4500 barn og unge opplever hvert år at en av foreldrene havner i fengsel ( Foreningen for Fangers Pårørende) Flere brukerforeninger for voksne vinkler allerede sitt arbeid mot barn som oppsvekstforhold pårørende og om dette skjer i større omfang vil disse i større grad kunne representere barna som brukere? Landsforeningen for barnevernsbarn er ressurskrevende å drifte og det å byge opplokallag en utfordring fordi ungdommer og unge voksne med erfaring fra barnevernet er ikke nødvendigvis motivert for dette. Det er en menneskelig utfordring å profilere seg offentlig ut fra en vanskelig barn og kanskje også en vanskelig barndom i offentlig omsorg. Fordi det er slik er det et spørsmål til diskusjon om å gi drahjelp. Dette kommer jeg tilbake til. Flere informanter vektla det å få kunnskap om årsaker til at parallelt med velstandsutviklingen økte antall barn som trenger barnevernet. Kommer tilbake til i oppsummeringen Wenche Figenschow, KS konferanse, , Kristiansand