Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

26. oktober 2006 Marius Pellerud1 Forelesning DRI2001 / FINF4001 26. oktober 2006 Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten Altinn.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "26. oktober 2006 Marius Pellerud1 Forelesning DRI2001 / FINF4001 26. oktober 2006 Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten Altinn."— Utskrift av presentasjonen:

1 26. oktober 2006 Marius Pellerud1 Forelesning DRI2001 / FINF oktober 2006 Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten Altinn

2 26. oktober 2006 Marius Pellerud2 Utgangspunktet  Maktutredningen fra 2003: Den fragmenterte staten På den ene siden: Vekst i utgifter  vekst i antallet beslutninger som må tas og større kompleksitet Kompliserte strukturer Samordningsvansker På den andre siden: Reformer Effektivisering Forenkling Brukerorientering

3 26. oktober 2006 Marius Pellerud3 IKTs rolle i dette bildet  Økende utbredelse av Internett i befolkningen  Bedre teknologier for overføring og sammenstilling av data og informasjon XML og SOAP Bedre og raskere linjer for overføring av store mengder data  En økende tro på bruk av IKT til Effektivisering For innbyggerne For staten Forenkling For innbyggerne En tro på at IKT kan brukes på lure måter i stat og kommune

4 26. oktober 2006 Marius Pellerud4 Altinn  Desember 2003: Lansering av AltInn Alternativ innrapportering Innrapportering av næringslivsdata til tre etater: Skatteetaten Brønnøysundregistrene Statistisk sentralbyrå Alternativ til egen plug-in for innrapportering i lønns- og personalsystem  Fra Alternativ til Alt  Altinn Innrapportering fra både næringsliv og innbyggere Også transaksjonstjenester fra det offentlige til næringsliv og innbyggere

5

6

7 26. oktober 2006 Marius Pellerud7 Problemstilling Hvordan er beslutningsprosessen rundt innføringen av et tverrsektorielt IKT-system med tre uavhengige etater med ulike oppgaver, kulturer, verdier og ønsker? Hvordan besvare et sånt spørsmål?

8 26. oktober 2006 Marius Pellerud8 Teoretisk utgangspunkt  Innføringen av Altinn innebærer en organisasjonsendring. Hva slags type organisasjonsendring? 1. Identifisere ulike aktuelle former for organisasjonsendring som kan tenkes å gjelde 2. Formulere testbare hypoteser ut fra teorien 3. Gjennom empiriske undersøkelser undersøke hvilke former for organisasjonsendring som har foregått ved etableringen av Altinn

9 26. oktober 2006 Marius Pellerud9 Mulige endringsdrivende mekanismer

10 26. oktober 2006 Marius Pellerud10 Hierarkisk styring  Instruksjon ovenfra og ned  Lydighet nedenfra og opp  Beslutningsprosesser er et analytisk problem  Reell effektivitet  Formell organisasjonsstruktur sosialiserer og styrer aktørenes handlinger

11 26. oktober 2006 Marius Pellerud11 Forhandling og interessehevding  Deltakerne i en organisasjonsendring fremmer egne interesser  Deltakerne er medlemmer i koalisjoner innad og på tvers av formelle organisasjonsgrenser  Koalisjonene med mest ressurser avgjør formen på organisasjonsendringen

12 26. oktober 2006 Marius Pellerud12 Myter og moter  Staten er avhengige av legitimitet  Legitimitet skapes gjennom å følge anerkjente moter for organisasjon, ledelse og bruk av IKT  Mulige moter: Tjenesteorientert arkitektur (SOA) Interoperabilitet Åpne standarder Åpne formater

13 26. oktober 2006 Marius Pellerud13 Teknologiske begrensninger  Hvordan spiller eksisterende systemer inn? Legacy systems  Hvordan spiller organiseringen og forvaltningen av systemene inn?  Hvilke begrensninger ligger i teknologivalg? Teknologisk stiavhengighet?

14 26. oktober 2006 Marius Pellerud14 Datainnsamling  Undersøkelsen er empirisk basert Dokumentstudier Intervju med lederne for IT-funksjonene i de tre etatene Spørreundersøkelse blant deltakerne i Altinn- prosjektet

15 26. oktober 2006 Marius Pellerud15 Hva fant jeg?  Deltakernes oppfattede effekter av Altinn

16 26. oktober 2006 Marius Pellerud16 Hypotese 1: Rasjonelt hierarki  Ryddig styring  Folk oppfattet prosjektet som ryddig og forståelig  En begrenset styrking av hypotesen  Samtidig fant jeg sitater som: ”Det er jo veldig ofte ganske komplekse prosesser som pågår, og det er nesten ikke mulig å beskrive det helt. Du vil helt sikkert få forskjellige svar fra alle du spør om det.” (Skatteetaten 2005 [intervju]) ”Det var noen få tilfeller hvor jeg ikke skjønte hva som egentlig foregikk. Men, selve beslutningsprosessen var ryddig.” (SSB 2005 [intervju])

17 26. oktober 2006 Marius Pellerud17 Effekter av styring

18 26. oktober 2006 Marius Pellerud18 Avgjørelser  Relativt spredt beslutningsstruktur  Svekker hypotesen noe

19 26. oktober 2006 Marius Pellerud19 Etatenes sjølstendighet  Manglende bevissthet rundt myndighetsavståelse  Ingen formell myndighetsavståelse fant sted, men samtidig oppstår nye påvirkningsformer ”Men det er fortsatt tre forvaltningsorganer. Rene forvaltningsorganer som har et ansvar. Som er under fullt styre og kontroll av sine departementer.” (Skatteetaten 2005 [intervju]) ”Det prosjektet som jeg refererte til i stad, det var jo [mangler] foretaksregistering. Som nummer to hadde vi tinglysning. Og som nummer tre hadde vi regnskaper. På grunn av det samarbeidet og var det regnskap som kom opp først og som er tyngst nå.” (Brønnøysundregistrene 2006 [intervju]) ”Du er jo avhengig av at de som skal samarbeide vil samarbeide. For det er veldig vanskelig for en etat som er sideordnet i forhold til en annen etat, og som da ligger under et annet departement, å si at nå skal du samarbeide. Det må helst komme som en egeninteresse fra den etaten, og ikke som pålegg utenfra” (Skatteetaten 2005 [intervju])  Etatsdirektørenes rolle Skattedirektøren spilte en sterk personlig rolle Ga ekstra tyngde til Skatteetaten

20 26. oktober 2006 Marius Pellerud20 Forslag til organisasjonskart for samarbeidet

21 26. oktober 2006 Marius Pellerud21 Hypotese 2: Forhandling og interessehevding  Koalisjoner Identitet med helheten: 80% ja, 20% nei Identitet med eget prosjekt: 83% ja, 20% nei Identitet med prosjektgruppa: 73% ja, 27% nei Identitet med leveranseprosjektet: 55% ja, 45% nei Identitet med folk med samme fagbakgrunn: 67% ja, 33% nei Identitet med folk med samme arbeidsområde: 70% ja, 30% nei  Intervjuene antyder mulige koalisjoner på tvers av organisasjoner på bakgrunn av felles arbeidsoppgaver

22 26. oktober 2006 Marius Pellerud22 Interesser  Egeninteresser Sikring av egen arbeidsplass: 25% ja, 75% nei Høyere lønn: 13% ja, 87% nei Bedre arbeidsoppgaver: 57% ja, 43% nei  Næringsorganisasjonenes rolle Spesielt NHO forsøkte å påvirke prosjektet Også organisasjoner internt i etatene påvirket løsningen

23 26. oktober 2006 Marius Pellerud23 Hypotese 3: Følging av moter  Mulige myter og moter om IKT i offentlig sektor Interoperabilitet: 31% ja, 66% nei Tjenesteorientert arkitektur (SOA): 31% ja, 66% nei Åpne standarder: 72% ja, 25% nei

24 26. oktober 2006 Marius Pellerud24 Omgivelsene  En teori om ”isomorfi”  Som vi alt har sett er den største gevinsten statens rykte  Intervjuene bar preg av at respondentene er opptatt av inntrykket etaten har i offentligheten. Legitimitet ”I Altinn er vi med for å være med på å skape en felles kanal og fremstå som om vi er samkjørte i offentlig sektor.” (SSB 2005 [intervju])

25 26. oktober 2006 Marius Pellerud25 Media er en viktig kilde til myter og moter

26 26. oktober 2006 Marius Pellerud26 Moters opphav  Begrenset påvirkning fra media  Myter og moter kommer fra andre steder også Forskning Internasjonale organisasjoner, spesielt EU og OECD

27 26. oktober 2006 Marius Pellerud27 Teknologiske begrensninger  Ulike typer og aldre på teknologien Brreg har alltid vært IKT-basert Mange gamle og store systemer i Skatteetaten Mange statistikkverktøy i SSB  Papirskjema som teknologisk arv Gamle skjema styrer systemet Mangel på dialog  Leverandørenes rolle Hva kan leverandøren levere Begrensninger i hyllevareprodukter

28 26. oktober 2006 Marius Pellerud28 Konklusjon  Det viktigste argumentet for Altinn er bedre inntrykk av staten hos innbyggerne Høyere legitimitet i omgivelsene Faktiske effekter er mindre viktige  Deltakerne oppfatter prosessene som ryddige, men har begrenset innsikt i helheten  Sjølstendige organisasjoner legger føringer på hverandre Hva skjer med myndighet?  Hvem sitter til slutt med ansvaret? Den parlamentariske styringskjeden

29 26. oktober 2006 Marius Pellerud29 Altinn i dag

30 26. oktober 2006 Marius Pellerud30 Les mer Hele undersøkelsen finnes på


Laste ned ppt "26. oktober 2006 Marius Pellerud1 Forelesning DRI2001 / FINF4001 26. oktober 2006 Tverrsektorielt IKT-samarbeid i staten Altinn."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google