Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO Forelesninger i forvaltningsrett.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO Forelesninger i forvaltningsrett."— Utskrift av presentasjonen:

1 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO Forelesninger i forvaltningsrett offentlig rett grunnfag høst 2004 Prof. Hans Petter Graver

2 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 1. Hva er offentlig forvaltning? 1.1 Forvaltningsretten som bindeleddet mellom statsforfatningsretten og privatretten –Statsforfatning: statens organer og forholdet mellom dem –Privatretten: private rettssubjekters rettsforhold: status, handlefrihet og kompetanse –Typetilfeller av myndighetsutøvelse: »Konsesjonssaker: privat virksomhet avhengig av offentlig tillatelse (Kringkasting, oljeutvinning, bevertning »Tilsynsforvaltning: privat virksomhet underlagt inspeksjoner (Næringsmidler, arbeidsforhold, miljø, transport, skatt) »Forvaltningssanksjoner: reaksjon på overtredelse av lover, forskrifter og vedtak »Omsorgssaker: offentlig omsorg over den som lider alvorlig overlast – også under tvang –I tillegg produksjon og fordeling av velferd og fellestjenester 1.2 Maktfordelingslæren –Negativ avgrensning: Forvaltning som den offentlige virksomhet som ikke er lovgivning eller dømmende virksomhet »Men delegert lovgivning »Forberedelse av lover »Domstolslignende organer: Trygderett, Fylkesnemnda sosiale saker, klagenemnder Hovedskiller domstolsbehandling/forvaltningsbehandling: kontradiktorisk prosess, skille forberedelse og vedtak

3 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 1.3 Sentral, regional og lokal forvaltning. –Stat og kommune –Kommunalt selvstyre: Kommuneloven § 6 »Kommunestyret og fylkestinget er de øverste kommunale og fylkeskommunale organer. De treffer vedtak på vegne av kommunen eller fylkeskommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak 1.4 Offentlige og private rettssubjekter –Rettssubjektivitet og juridiske personer: staten, kommunen, statsforetak, særlov, alment tilgjengelig rettssubjektivitet (AS, Stiftelse) –Hybrider: »Offentlige enheter med privatrettslig organisasjonsform »rettssubjekter kontrollert av stat og kommune (QUANGO) »rettssubjekter med oppgaver for stat eller kommune –Virkeområdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven lovenes § 1 »Loven gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Som forvaltningsorgan reknes i denne lov et hvert organ for stat eller kommune. »Statsforetakloven § 4: fvl og offl gjelder ikke, helseforetakloven § 5: fvl og offl. Gjelder »NOU 2003:30 forslag til ny offlov § 2: eierskap, styreoppnevning, levering av lovbestemte helse- og utdanningstjenster

4 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 1.5 To grunnspørsmål i forvaltningsretten: –Hva kan det offentlige gyldig bestemme – befalingsmakten, –og hva kan det offentlige lovlig gjøre? »Kompetanse: evnen til normering »Plikt (påbud, forbud, fritakelser, tillatelser) adgangen til normering og alle andre handlinger 1.6 Rettskilder: lovgivning (alminnelig og spesiell) forarbeider, forvaltningspraksis, rettspraksis, justisdepartementets lovavdeling, Sivilombudsmannen, EMK og EØS, alminnelige prinsipper, litteratur

5 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 2. Forvaltningens virkemidler 2.1 Regler (forbud, påbud, tillatelser, vilkår, posisjoner) 2.2 Økonomiske ressurser (budsjetter, bevilgninger) (hvor kommer ressursene fra?) 2.3 Personell (ekspertise, tjenesteyting) 2.4 Planer 2.5 Markedsatferd

6 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO Forvaltningens oppgaver Beskytte samfunnet, gjennomføre folkevalgte beslutninger, organisere kollektive goder 3.1 Sekretariat for folkevalgte 3.11 Regjeringen: forberedelse av saker for Stortinget (budsjetter, lover, generelle linjer i politikken) 3.12 Forberedelse av saker for Kommunestyret §23. Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. 1. … 2. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. 3. Administrasjonssjefen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget Departementene: Intern administrativ forberedelse for statsråder

7 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 3.2 Iverksette og utøve folkevalgte beslutninger 3.21 Sosiale forhold og velferd 3.22 Utdanning, kultur og kirke 3.23 Arbeidsliv og arbeidsmarked 3.24 Regional utvikling og forhold til kommuner 3.25 Samferdsel og kommunikasjon 3.26 Næringsliv og næringsvirksomhet 3.27 Politi og justisforvaltning 3.28 Skatter og finanser 3.29 Forsvar 3.30 Utenriksforhold (for tiden 17 departementer)

8 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 4. Krav til forvaltningen 4.1 Upartisk –Den profesjonelle og upolitiske embets- og tjenstemann 4.2 Kontrollerbar –Forvalter rundt halvparten av BNP, råder over enorme maktkonsesntrasjoner 4.3 Dyktig –De faglige utfordringer er formidable »Barn og unges oppvekst og utdanning »Ha kontroll med økonomien »Løse sosiale problemer og sikre velstand 4.4 Riktig –Forvaltning basert på loven 4.5 Effektiv –Unngå sløsing 4.6 Hensynsfull –Ikke glemme enkeltmennesket

9 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 5. Virkemidler for å gjennomføre kravene 5.1 Egne karriere- og belønningsstrukturer 5.2 Habilitetsregler 5.3 Styring gjennom regler – indre (instrukser og budsjetter) og ytre (legalitetsprinsipp) 5.4 Offentlighet 5.5 Partsrettigheter 5.6 Spillerom for rutinisering og individuelt tilpassede løsninger 5.7 Kontrollmekanismer 5.8 Forvaltningsloven, offentlighetsloven, tjenestemannsloven, ombudsmannsloven, uskrevne forvaltningsrettsprinsipper

10 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 6. Dillemmaer 6.1 Lojalitet vs. blindt redskap –Tamilsaken 6.2 Karriere vs. nytt blod for å temme forvaltningen –Kultursjokk 6.3 Regelstyring og faren for rigiditet –”kø ned til ferjeleiet” 6.4 Spillerom for individuell tilpasning og svekket styrbarhet

11 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 7. Grunnbegreper i forvaltningsretten 7.1 Forvaltningsakten: generell og individuell normering –7.11 Befalingen: rettigheter og plikter, tillatelser og fritakelser, konsesjoner, bevillinger,autorisasjoner –7.12 Bevilgningen: trygd, bistand, overføring –7.13 Betalingen: avtale –7.14 Beskikke sitt bo: tjenestemannsforhold, organisering, fordeling og intern styring

12 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 7.2 Faktiske handlinger 7.21 Oppfølgning, gjennomføring, tilsyn og kontroll 7.22 Produksjon av tjenester 7.23 Informasjon og holdningspåvirkning Skillets betydning –Legalitetsprinsipp, saksbehandlingsregler i forvaltningsloven

13 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 7.3 Vedtaksbegrepet i forvaltningsloven § 2 §2. (definisjoner). I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; ”avgjørelser”: avgjørelse i ”saken” ”bestemmende for rettigheter og plikter”: krav til normering ”utøvelse av offentlig myndighet”: ikke privatrettsforhold eller intern organisasjon eller instruksjon

14 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 7.4 Utvidende fortolkning av vedtaksbegrepet i visse tilfeller? 7.41 Vedtaksbegrepets betydning som avgrensning av forvaltningslovens forskjellige regelsett 7.42 Alternativene: –utvidende tolkning av § 2, –analogisk anvendeldse av regelsettene, –bruk av underliggende generelle, ulovfestede prinsipper Rt s. 1517: To alternativer –Handlinger som klart innskrenker verdien av en rettighet er ”bestemmende” iht fvl. § 2 –Hindring av rettighetsutøvelse

15 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 7.5 Det forvaltningsrettslige partsbegrep – formelt og reelt jf. fvl. § 2 §2. (definisjoner). I denne lov menes med: e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. Formelt: –Vedtaket retter seg mot –Benevnt som part –Invitert til å søke (eks. utlysning) –Har søkt med krav om behandling (særlig konsesjon og ytelse, sjelden tilsyn og sanksjon se dog generelt fvl. § 28, spesielt eks. forurensningsloven § 37 tredje ledd Reelt (snever avgrensning) –Den hvis rettsstilling kan bli direkte berørt særlig omsorg- og tilsynssaker –Barnet i omsorgssaker (bvl. § 6-3) –Gjenforeningssaker i fremmedforvaltningen –Konsesjonssaker, naboer, ikke konkurrenter –Tilsynssaker: hvis veldig nær tilknytning –Organisasjoner: direkte, dog miljøsaker se miljøinfoloven –Offentlige organer Rt s. 445

16 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 8. Hjemmelskrav og lex superior 8.1 Skille faktiske handlinger og normeringer 8.2 Normeringer må per definisjon ha kompetanse 8.21 Aktuelle kompetansegrunnlag: »avtalekompetanse »eiendomsrett »organisasjons- og instruksjonsmyndighet »sedvane »formell lov

17 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 8.22 Hvis ikke annen kompetanse, så lovkrav 8.23 Inngrep og valgfrihet som momenter ved vurdering av rekkevidden av andre grunnlag (Rt s. 530 FOS) 8.24 Lov kan sette grenser for anvendelse av kompetanse (lex superior) 8.3 FOS-testen på hvor klar lovhjemmelen må være: Kravene er avhengig av område, arten av tiltak, hvordan tiltaket rammer og om det er et tyngende inngrep (Rt s. 530) »8.31 Område: Behov for forutberegnelighet (skatt), rettsikkerhet (barnevern), handlefrihet (miljøvern, økonomisk regulering) »8.32 Arten av tiltak: Graduerbar, reverserbar »8.33 Hvordan tiltaket rammer: Rammet interesse (økonomi/integritet) legalitetsprinsippet legger ikke særskilt strenge bånd på hjemmelstolkningen i sak om regulering av økonomiske interesser (pensjonsforsikring) Rt s. 382 »8.34 Tyngende inngrep ”tyngende vedtak av pønal karakter – rimelig klar hjemmel” Rt s.929

18 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 8.4 Faktisk handling –8.41 Hvis ikke forbudt så tillatt (lex superior) –8.44 EMK art. 8 respekt for privatliv og familieliv Rt s 793 –8.42 med mindre det hindrer rettighetsutøvelse eller krenker den personlige integritet eks. Rt s. 20, Rt s –8.43 Hvis inngrep i borgernes rettssfære så hjemmelskrav (FOS-test) 8.5 Hjemmelsgrunnlagets gjennomgående betydning –8.51 Forholdet til lex superior hvis hjemmelsgrunnlaget er ulovfestet –8.53 Hvor hjemmelsgrunnlaget er lovfestet kan ”alle de vanskelige spørsmålene” være løst (vilkår, avtale, fritt skjønn, rammen av lovlige hensyn) –8.54 Hvor hjemmelsgrunnlaget ikke gir svar på de vanskelige spørsmål, må man gå til generelle regler

19 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 9. Kontradiksjon 9.1 Audit alteram partem – varsel, innsyn, uttalerett, beklagelsesrett 9.2 EMK, Europeisk fellesskapsrett, Rt s Nedslagsfelt i forvaltningsretten

20 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 10. En upartisk og objektiv forvaltning 10.1 Krav til forvaltningens personell: habilitet Forskjellene mellom inhabilitet, forutinntatthet og korrupsjon Hvem habilitetsreglene gjelder for fvl. § Habilitetsstandarden fvl. § 6 »Skillet absolutt og situasjonsbetingede inhabilitetsgrunner »Vurderingstemaet for situasjonsbetinget inhabilitet »Rt s Torghatten 10.2 Krav til forvaltningens vurderinger: saklighet, likebehandling – læren om ”myndighetsmisbruk” –Forutsetning: forvaltningen har vurderingsfrihet –Premisskontroll (utenforliggende hensyn) likebehandling, forholdsmessighet

21 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 11. Intern styring av forvaltningen 11.1 Stat og kommune 11.2 Underordnede og uavhengige organer – egentlig et spørsmål om lex superior –11.21 Staten: Grl. § 3 og ulovfestet generell styringsrett, Stortinget kan gjøre unntak innen rammene av grunnloven » unntak ved valg av organisasjonsform » unntak ved særlig lovbestemmelse »eks. Ekomloven: §10-2. Begrensning i instruksjonsadgangen Departementet kan pålegge Post- og teletilsynet å behandle saker innenfor lovens virkeområde. Post- og teletilsynet kan ikke instrueres, verken generelt eller vedrørende den enkelte sak, ved behandling av saker etter §2-4 annet ledd, §§3-1 til 3-4 og §§4-1 til 4-10.§2-4§§3-1§§4-1 §11-7. Omgjøring Kongen kan omgjøre eller oppheve Post- og teletilsynets vedtak i saker etter §10-2 når de er av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning.§10-2 »Alminnelige tolkningsregler

22 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO Kommunal sektor: kommunel §§ 6, 8 nr. 3, 9 nr. 5, 10 nr. 2, 11 nr. 3, 12 nr. 3, 23 nr. 4 (administrasjonen) »Generelt unntak for lex specialis: plan- og bygningslov § 9-1 (faste utvalg for plansaker), havneloven § 12 (havnestyre etter statlig pålegg) 11.3 Case-studie: Rt s Dyna Fyrhavn.ppthavn.ppt

23 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 12. Delegasjon 12.1 Delegasjon som særlig offentligrettslig kompetansetildeling: –forutsetter egen kompetanse –delegerende organ beholder kompetansen 12.2 Hovedregler –Staten: Ulovfestet - kompetanse kan delegeres innen rammene av det forsvarlige »Grunnloven § 28: ”Forestillinger om Embeders Besættelse og andre Sager af Vigtighed” »Regjeringsinstruksen § 5 –Kommunen: Lovfestet –Begrensning: lex superior eks. Rt s. 683 Vassøy Canningplan.pptplan.ppt

24 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 13. Offentlighet 13.1 Hensynene –For: Demokrati, kontroll, rettssikkerhet, informasjonstilgang –Mot: »Offentlige interesser: Statens forhold, misbruksfare, gjennomføringshensyn »Private interesser »Effektive beslutningsprosesser 13.2 Regelstrukturen: offentlighetslov, partsinnsyn, taushetsregler

25 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 13.3 Offentlighetsloven Grunnstruktur –§ 2 – forvaltningens saksdokumenter er offentlige »dokumentbegrepet: § 3 – medienøytralt: ”Som dokument regnes en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring”. »Lovens virkeområde: § 1.1 jf ovenfor pkt. 1.4, unntakene i § 1.3 og 4 (prosesslovene og Stortinget) –To typer unntak: fakultative og obligatoriske –Meroffentlighetsprinsippet ved praktiseringen av de fakultative unntakene

26 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO Det obligatoriske unntaket for opplysninger undergitt taushetslplikt: Bare lovbestemt taushetsplikt Særlig om forvaltningsloven § 13taushet.ppttaushet.ppt –”personlige forhold” »etter sin art: egenskaper, relasjoner, holdninger, dog ikke om personens ”offentlige side” »situasjonsbestemt: klientforhold, betroelser, koblinger unntak - § 13. 2:”ikke fødested, fødselsdato og personnummer,3 statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige” –næringsopplysninger ”konkurransemessig betydning” »ikke infamerende forhold »”reverse engineering” »bare næringsopplysninger – for eksempel ikke forskeres ideer Noen andre taushetspliktregler: helsepersonelloven § 21, straffeloven § 144 (prester og advokater)

27 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO De fakultative unntak –§ 5 Interne dokumenter »Organinterne, underordnet, særlig rådgiver, departementeneoffl §5.pptoffl §5.ppt –§ 6 Unntak på grunn av dokumentets innholdoffl §6.pptoffl §6.ppt –Krav til konkret vurdering Meroffentlighetsvurderingen: Skadevurdering og interesseavveining – offentlighet hvis ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold

28 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 14. Veiledning, hurtige avgjørelser, god forvaltningsskikk 14.1 Veiledningsplikten fvl. § 11 tilknytning til aktuell sak, Rt s. 1784, skjerpes ved enkeltvedtak Behovsrettet, Rt s. 430 Nøytral Tilpasning til sakstype: –Omsorgssaker: Oppnevning av advokat sotj. § 9-5 –Konsesjonssaker: Forsiktig i konkurransesituasjoner –Tilsynssaker: Veiledning som styringsmiddel –Ytelsessaker: Behovstilpasset 14.2 Saksbehandlingstid og foreløpig svar fvl. § 11a –Lovbestemte frister, EØS-avtale og konsesjonssaker 14.3 Muntlig konferanse, rett til å la seg bistå av advokat, skriftlighet

29 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 14. Saksbehandling ved enkeltvedtak - forberedelse 14.1 Begrepet enkeltvedtak – jf ovenfor pkt. 7.3 og Forvaltningens ansvar for sakens opplysning § 17utredning.pptutredning.ppt 14.3 Igangsetting av sak: eget tiltak, krav på å få sak i gang –Ytelsessak, konsesjonssak –Omsorgssak –Tilsynssak og ”ikke-vedtak”

30 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 14.4 Forhåndsvarsel §§ 16 og 17.2 –varsel.pptvarsel.ppt 14.5 Partsinnsyn §§ 18 og 19 partsinnsyn.pptpartsinnsyn.ppt –Unntakene: interne dokumenter, statens interesser, hensynet til parten, hensynet til andre parter, kildebeskyttelse –Ytelsessaker: hver søker en sak selv om konkurranse, se eks. sosialtjenesteloven § Uttalerett og uttaleplikt –Ingen generell opplysningsplikt –Tilsynssaker som regel opplysningsplikt –Konsesjon og ytelse: forventes at parten bidrar med opplysninger innen rammen av offisialprinsipp og veiledningsplikt –Sanksjonssaker og selvinkrimineringsvern

31 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 15. Utforming av og begrunnelse for enkeltvedtak 15.1 Skriftlighet, samtidig begrunnelse, underretning §§ 23, 24 og Krav til begrunnelsens innhold –Begrunnelsens formål: gi parten muligheter til å vurdere, gi kontrollinstanser muligheter til å kontrollere –Minumumskravene i fvl. § 25 begrunnelse.pptbegrunnelse.ppt –Avpassing til vedtakets art – Rt s –Stoplestog.pptStoplestog.ppt

32 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 16. Klage Forvaltningsloven § 28: 16.1 Klageberettiget – part og andre med rettslig klageinteresse 16.2 Klagegjenstand –enkeltvedtak –avvisningsvedtak 16.3 Klageinstans overordnet organ vedtak truffet av organ etter kommuneloven: kommunestyret eller fylkestinget særlige klagenemnder eks. ligningsforvaltning, universitet og høyskoler, pasientrettigheter, tilsyn?

33 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 16.4 Krav til klagen: –§§ frist 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem –Innhold § 32 klagens adressat etc.pptklagens adressat etc.ppt 16.5 Behandling av klagen § 33 –saksforberedelsen i klagesak.pptsaksforberedelsen i klagesak.ppt 16.6 Kompetansespørsmål –Vedtaksorganet, jf § 33 –Klageinstansen klageinstansens kompetanse.pptklageinstansens kompetanse.ppt »Ubundet av klagen til gunst og ugunst »Frister og føringer ved endring til ugunst »Prøvingsplikt: påberopte forhold og ugyldighet

34 © DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO 17. Forskrifter forskrifter.ppt 18. Konsekvenser av saksbehandlingsfeil –18.1 Oversikt over mulige konsekvenser: Ugyldighet, erstatning, kritikk –18.2 Gyldighetsregelen i fvl. § 41 virkningen av feil.pptvirkningen av feil.ppt –18.3 Den ulovfestede ugyldighetsregel »Forskjellig for utøvelsesfeil og hjemmelsfeil »Utøvelsesfeil: alvor, årsak, virkning »Gunst/skadevurderingen Innrettelsesmomentet konkurransesituasjon


Laste ned ppt "© DET JURIDISKE FAKULTET Professor Hans Petter Graver Forelesninger Forvaltningsrett offentlig rett grunnfag UNIVERSITETET I OSLO Forelesninger i forvaltningsrett."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google