Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

3.4. Nye næringer ….eller riktigere: nye eksportnæringer vokser fram, samtidig med sterk vekst gamle eksportrettede næringer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "3.4. Nye næringer ….eller riktigere: nye eksportnæringer vokser fram, samtidig med sterk vekst gamle eksportrettede næringer."— Utskrift av presentasjonen:

1 3.4. Nye næringer ….eller riktigere: nye eksportnæringer vokser fram, samtidig med sterk vekst gamle eksportrettede næringer

2 Fiske Kommersielt fiske: Torsk - tørrfisk - klippfisk - tønnesaltet torsk Sild (tønnesaltet)

3 Skogbruk - trelast Tømmer Bjelker Planker (bord) Tjære Mastestokker Eik, gran, furu Kull og setteved

4 Bergverk - verksnæringen Sølv (mynter og prydgjenstander) Kobber (kobber – halvfabrikata til eksport til Amsterdam og Hamburg) Jern (stangjern, støpejern: ovner, kanonkuler, halvparten eksportert til Danmark) Saltverk Glassverk

5 Sjøfart - verft Handelsskip (transporttjenester) Skipsbygging

6 De nye næringene forklarer hvordan folkeveksten var mulig Folketallet i Norge (dagens grenser) 1520: ca : ca : % av Norges areal er dyrkbart 1/3 av matkornet måtte importeres

7 …mens staten krevde høyere ytelser Av skatter og soldater Staten gikk fra å være en ”domenestat” der kongen levde av ”sitt eget”, dvs. inntekter av krongodset og øresundtollen..til en ”skattestat” basert på skatt og toll.. og en ”maktstat” med stående hærer og embetsverk for å kreve inn ytelsene

8 Skatteveksten begynte under Christian IV

9 Forutsetninger for den økonomiske veksten Markedet Ressursene Teknologi Kapital Arbeidskraft Organisasjonsform/utbyttingsform

10 Markedet Veksten i Nordsjøområdet: Tyske, nederlandske og engelske byer i vekst Amsterdam 1600: , 1700: London 1600: , 1700: Trenger trelast, metaller

11 for eksempel etter Londons bybrann i 1666

12 Markedet forts… Danmark: Kronen trenger trelast til flåten og byggeprosjekt Sølv og kobber til krigføring

13 Sølvet fra Kongsberg – trådsølv kunne også finnes

14 Naturressursene Skog – Endring i jordeiendomsforholdene m. reformasjonen 1537 og krongodssalget etter 1660, betydning for eiendomsretten til skog 1500-tallet: Adelen – økonomisk aktiv – ikke tilbaketrukket fra økonomisk aktivitet, kjøpte skoger Etter 1660: Borgere – betales med krongods og kjøper adelsgods, får privilegier 1700-tallet. Bøndene – kjemper mot privilegiene, kjøper sine gårder for å utnytte skogen, bl. annet. Fiske– flyktig: sild, torsk stabilt innsig – men varierende fiske Gruver – regale – når en bare fant malmen! Skipsbygging – materiale og arbeidskraft i nærområdene

15 Ny teknologi Gruvedrift: bergmannskunst, masovner stangjernshammer Fiske: Nye typer foredling: klippfisk, tønnesalting av torsk Skogbruk; Oppgangssag, Fløtningsveier. Skipsfart –Verft

16 Kjerraten i Åsa På slutten av 1700-tallet var det lite skog igjen i Nordmarka og prisene var høye Peder Anker hadde kjøpt skog i Valdres Det måtte bare heises opp 400 meter fra Tyrifjorden og fløtes gjennom Nordmarka til Lysaker til Peder Ankers egne sager…

17 Kapital Adelen aktiv på 1500 og tidlig 1600-tall i organisert fiske (sild), skogbruk Krona aktiv i skogbruksnæring Borgerne kom sterkere inn på 1600-tallet i alle næringer, mange innvandrere – nye handelsnettverk rundt Nordsjøen bygges opp etter hansaens fall Embetsmenn aktive i handel og mange næringer Bøndene var aktive f.eks. i skogsdrift, men da kystskogene var hogd ut ble det stadig mer behov for kapital til investeringer

18 Kapital forts. Mangel på bank i Norge gjorde at det var nødvendig med økonomisk sterke entrepenører. De baserte sin virksomhet på langsiktig kreditt i banker i England og Hamburg Bruk av offentlige kasser viser behovet for kreditt

19 Arbeidskraft Kombinasjonsøkonomien: Kombinasjon av næringer på husholdsnivå, eks. Fiskebondeøkonomien: kommersielt fiske, heimefiske, husdyrhold, jordbruk kjønnsarbeidsdeling sesongbasert opplæring til mangesysleri risikohåndtering – ikke alt slo feil Husmannsvesenet fra slutten på 1600-tallet– mer om det neste gang.

20 Organisering Hvordan skaffe seg mer-produktet Strukturell tvang ? - Skatt, avgifter - pliktarbeid m sirkumferens - befolknigspress, - nordlandsgjelda og andre kredittrelasjoner til kjøpmenn og fogder Lyst – mer enn plikt? - nye varer, for eksempel tobakk. - Inntekter for å investere, for eksempel kjøpe gård - Bønder tok på seg arbeid som ikke var pålagt

21 Subsistensøkonomi? Stein Tveite: ”naturalhusholdet var en fiksjon, et ideal som embetsmennene satte opp. Men målet for bøndene var å få størst mulig inntekt og dette oppnådde de ved hjelp av handelen”

22 Forårsaket av strukturell tvang ”Påstanden her er at den allmene demografiske og økonomiske utviklinga tvinga hushalda til meir arbeid over eit utvida spekter av inntektsgivande aktivitetar. Samstundes minka sjølvbergingsgraden. I stadig større grad måtte hushalda ty til kjøp og sal for å skaffe seg dei ting dei trong” Dyrvik. S. 115 Økonomien var ingen fri markedsøkonomi, men styrt av privilegier, monopoler, kredittrelasjoner

23 Urbanisering? Befolkning i byer og ladesteder fortsatt bare 10% i 1801 (Danmark 20%) Vekst i antall byer (23 i 1801), men de var små: Bergen størst med innbyggere i Den stor byen i Danmark-Norge var København med innbyggere i 1801.

24 Gamle eliter forsvinner: Hansaen forsvinner: Mister monopol på tørrfiskhandel i løpet av 1500-tallet Adelen: den norske adelen ruinerer seg i løpet av 1600-tallet

25 En ny elite oppstår En ny elite: - embetsmenn - patrisiat (de rike handelsborgerne i byene) En ny arbeiderklasse? Gruvearbeidere ved noen bergverk, men ellers integrert i bondesamfunnet, dvs. kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå (mer om sosial lagdeling neste gang og senere ganger)

26 Fiske Prisutvikling: fall i prisene på tørrfisk fra 8 kg rugmel pr. kilo tørrfisk på 1400-tallet til 2 kg mel pr. kilo på 1550-tallet. Bedre priser for klippfisk (fra 1600-tallet og saltet fisk (fra 1730-åra) Eksportvolum: 5000 tonn tørrfisk eksportert fra Bergen pr. år på slutten av 1500-tallet Vekst fram til ca – så stagnasjon pga. dårlig fiske til ca. 1750

27 Fiske Dyrvik: ca 1660: deltok i fiske (Norges befolkning ca , dvs. nesten alle voksne menn langs kysten deltok – dreide seg om noen uker på havet. På 1700-tallet kunne det gi daler – tre fire ganger mer enn vanlig dagarbeid.

28 Fiske: Nordlandsgjelda Langvarige gjeldsforhold mellom kjøpmenn i Bergen og fiskere i Nord Norge Kjøpmannen betalte skatten for fiskerbøndene, Kreditten en risikohåndtering – (gode år – dårlige år) Gjelda gikk i arv til enke eller sønn

29 Skogbruk - trelastnæringa Fra bondenæring, mellomspill med krone og adel, til borgere og embetsmenn Tidlig 1500: Moseng: ”Det glade anarki” Så krever kongen inntekter: 1545-tiende til kongen 1563-skatt på sager 1560-utførseltoll på trelast, fast sum per skip Og begrenser bøndenes saging 1550-tallet : bønder på krongods må rive sagene eller drive for kongens regning 1570-åra: bønder på krongods pålagt pliktleveranser uten betaling 1616 : bønder som ikke har skog og foss måtte rive sagene., men i 1618 mulig mot avgift til staten 1620-tallet kronene begynte å forpakte bort sager, staten fikk nå inntekter ved økt skatt på sager og toll

30 Borgerskapets tid: 1662 Byprivilegiene: borgerne monopol på å omsette trelast 1688 Sagbruksprivilegier: førte til en halvering av sagene østafjells

31 Gruvedrift - bergverk 1540: Berganordningen:– mutingsbrev og rett til å skjerpe. Men alle malmfunn i berg regna som et regale overordna privat eiendomsrett til overflata Sølvverket på Kongsberg Kobberverkene – Kvikne – Røros Jernverk– mange: Bærum, Nes, Fossum Ulefoss, anlagt fra 1500-tallet av og framover

32 Gruvearbeid krevde fagkunnskap Dype gruvesjakter og lange gruveganger krevde fagarbeider

33 Sølvgruvene på Kongsberg - takk til Tor Lindseth for bilder!

34

35 Arbeidskraft til gruver og verk Drift basert på tyske fagarbeidere, norske gruvearbeidere og pliktarbeid fra bøndene. Ca 700 gruvearbeidere v. Kongsberg i 1700, samla arbeidstokk i alle norske gruver ca i 1700, ca i 1750 Sirkumferens: Plikt for bønder innen en viss omkrets fra gruva/verket til å levere trekull, setningsved, kjøre m.m. mot betaling

36 Skipsfart. Skipsverft Vekst i antall skip og tonnasje på slutten av 1600-tallet og på slutten av 1700-tallet. Britiske Navigasjonsakten 1651 rettet mot Nederland:varer fra andre land skulle fraktes på engelske skip eller på skip hjemmehørende i produksjonslandet Ringvirkninger i lokalsamfunn Partisipantrederi for å fordele risiko Mange sjøfolk – ca i 1801

37 Økonomisk politikk ”Merkantilisme”, ”helstatspolitikk” begrep satt på i ettertid Utnytte landets ressurser (oppmuntre til glassverk, saltverk), hindre unødig import, handel mellom landene: f., kornmonopol , opprette kolonier, jernmonopolet Handelen som drivkraft, derfor privilegier til borgere Favorisering av hovedstaden, også i forhold til danske kjøpsteder Mer liberal politikk fra slutten av 1700-tallet. Kornmonopolet opphevet 1788

38 Industriøs revolusjon? (Jan de Vries) ”The Industrial revolution and the Industrious Revolution” i The Journal of Economic history 1994 Industriøs= flittig arbeidssom Stadig flere ting i folks skifter, generasjon for generasjon, tyder på at de har ønsket å skaffe seg mer. Organisering av husholdets ressurser innrettet på markedsrettet, heller enn subsistensrettet produksjon

39 Industriøs revolusjon forts. Ledige stunder i jordbruksåret brukes til markedsrettet produksjon Skiftene som kilde kan innebære et representativitetsproblem, hva med de fattigste? Men importerte tekstiler fra Sverige, og Nordsjøområdet finnes også i vanlige folks skifter.

40 Industriøs forts. Ønsket om fine ting, som silketørkler eller grove kvaliteter som en kunne spare tid på å kjøpe, og markedsinnretting av produksjon, forutsetninger for den industrielle revolusjonen som skulle komme? Dreier det seg om strukturell tvang i første omgang, og så får utviklingen en egendynamikk drevet av folks egne ønsker, dvs et mentalitetsskifte?

41 Oppsummering Nye næringer forutsetning for folkevekst i et bondesamfunn som Norge Kombinasjonsøkonomi på husholdsnivå og handelsnettverk Nye eliter vokser fram

42 Periodisering 1600-tallet: krigstid: Norge fordel av britiske navigasjonsakten 1651 og å være nøytral under krigen mellom stormaktene fra : fredstid – siste halvdel av 1700-tallet gjerne kalt den florisante periode: Danmark-Norge hadde fordel av nøytralitet og høye frakter og varebehov mens Europas stater var i krig

43 Neste gang 10.4 Bondesamfunnet: Giftermålsmønster, husholdsstruktur Jordeiendomsforhold Selveier, leilending ”Overgang til sjøleie” Husmannsvesenet Folkevekst – perioder og geografiske forskjeller


Laste ned ppt "3.4. Nye næringer ….eller riktigere: nye eksportnæringer vokser fram, samtidig med sterk vekst gamle eksportrettede næringer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google