Med respekten i behold? Opphavsretten og brukerne Det norske bibliotekmøte 2010 Hans Marius Graasvold Kulturadvokatene.

Presentasjon om: "Med respekten i behold? Opphavsretten og brukerne Det norske bibliotekmøte 2010 Hans Marius Graasvold Kulturadvokatene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Med respekten i behold? Opphavsretten og brukerne Det norske bibliotekmøte 2010 Hans Marius Graasvold Kulturadvokatene

2 Hvorfor all oppmerksomheten? Opphavsretten griper inn i hverdagslivet i langt større grad enn før Handlinger som oppfattes som hverdagslige bryter med åndsverkloven Det hverdagslige utvides Sammensmelting mellom opphavsrett og forbrukerrett Bransjens angst for det ukjente

3 Redusert respekt...? Opphavsmennene  Begrensede muligheter for håndhevelse  Dårlige forretnings- og lisensieringsløsninger  Loven er uproblematisk

4 Utgiverne  Begrensede muligheter for håndhevelse  Dårlige forretnings- og lisensieringsløsninger  Loven er uproblematisk

5 Brukerne  Små muligheter for håndhevelse  Begrenset tilgang til lovlig digitalt innhold (release windows, cross border, bibliotek)  Enkelte anakronismer (linker, søkemotorer, forbrukerfiendtlig DRM)  Uforståelig vernetid (provoserer mest, betyr mindre)  Loven er uproblematisk (?)

6 Formidlerne – bibliotekene  Digitalt utlån og visning  Sentralisert eller regionalisert  Gratisprinsippet  Loven er uproblematisk

7 Hva må gjøres? ”Samfunnsinteresser av økonomisk og kulturell art - innbilte eller virkelige - søker nemlig overalt å beskjære forfatternes og kunstnernes rettigheter, for at deres verker kan stå gratis til almenhetens disposisjon, og resultatet av denne konflikt arter sig meget forskjellig fra land til land og fra tid til annen.” Åndsverklovkomiteens innstilling til Kirke- og undevisningsdepartementet, 1921

8 ”Forfatterens og kunstnerens rett beror ikke på lovgiverens nåde, men er å betrakte som en eiendomsrett, som igjen hviler på naturretten, som er loven overordnet.” Saksordfører for Frankrikes lov om opphavsrett Lakanal i 1793

9 ”Helt siden lovgiverens og rettsvitenskapens oppmerksomhet ble henledet på forfatter- og kunstnerrettens problemer har nemlig ingen periode i utviklingen kunnet oppvise slik gjæring, slikt oppkomme av nye rettstanker som nettopp den vi nå er midt oppe i. Og skjønt det naturlig må advares mot kritikkløs godtagelse av alt det nye som kjemper for å gjøre seg gjeldende, bør det allikevel understrekes at neppe noe sted er steril konservasjon fra lovgiverens side mindre på sin plass enn her” Kirke- og undervisningsdepartementets uttalelse i fbm. lovendringen i 1931

10 ”Det er ikke bare de rent ensidige opphavsmannsinteresser lovgiveren skal ta hensyn til, men også allmennhetens og samfunnets kulturinteresser, og når disse står i strid med hverandre, må resultatet her som ellers søkes i kompromissets tegn. Målet må være å nå frem til en praktisk avveining av de stridende interesser uten å binde seg til noen teori, og uten å henfalle til slagord istedenfor begrunnelse.” Ragnar Knoph, 1931