Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Foto: Helén Eliassen Samhandlingsreformen – utfordringer og muligheter mht FORSKNING Helge Garåsen, 10.januar 2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Foto: Helén Eliassen Samhandlingsreformen – utfordringer og muligheter mht FORSKNING Helge Garåsen, 10.januar 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Foto: Helén Eliassen Samhandlingsreformen – utfordringer og muligheter mht FORSKNING Helge Garåsen, 10.januar 2012

2 Fire åpenbare tema (med mange undertematikker) 1. Hva er 1. og hva er2.linje-oppgaver? 2. Hva virker – hva virker ikke? 3. Finansieringsmodellen over tid 4. Styringsdata

3 Rett kompetanse, rett informasjon og rett behandling på rett sted til rett tid Ett eller tre klare forskningstema

4 Spenningen rundt ansvarsavgrensningen mellom sykehuset og kommunen kan gjøre det vanskelig å opprettholde en tydelig grenseoppgang mellom ulike elementer i dokumentasjons- og informasjonsformidling : 1. Det å anbefale bestemte forholdsregler overfor pasientens problem på et medisinsk og pleiefaglig grunnlag. 2. Det å gi konkrete anvisninger av det tilbudet pasienten bør ha. 3. Det å gi et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag om pasientens tilstand og funksjonsnivå. (Paulsen og Romøren 2008)

5 Eks.: Modell for fordeling av ansvar på rehabiliteringsområdet Kommune Behov for kompetanse knyttet til muligheter og begrensninger i nærmiljø? ……………………… Behov for langvarig og koordinerte tjenester? ……………………… Behov for tverrsektoriell samhandling? Spesialisthelse- tjeneste Behov for spesialisert kompetanse? …………………… Behov for kompleksitet? ……………………… …………. Behov for intensitet? Brukers mål om best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Helsedirektoratet, 12/2011: IS Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

6 Styringsdata om kommunenes bruk av somatiske sykehustjenester

7 Styringsdata (eks IPLOS) Skal IPLOS være med å danne grunnlag for styringsinformasjon i kommunene i forbindelse med samhandlingsreformen (det finnes neppe noe annet alternativ), så bør vi være sikrere på kvaliteten. Søk viser 0 artikler med IPLOS. Enda hensikten var at det skulle brukes til kommunal styring og forskning.

8 Figur som viser sammenheng mellom funksjonsnivå (Gerix) og bruk av spesialisthelsetjenester i Trondheim i 2004 og (Paulsen og Anthun 2007)

9 Pasientforløp - definisjon --..”the period of time during which a spesific process, illness, health care problem or treatment process is present” (Hornbrook 1985)

10 Pasientforløpsanalyser har ut flere anvendelser, så som:  Evaluering/kvalitetsutvikling i klinisk praksis.  Helsetjenesteforskning.  Planlegging/styring/administrasjon/ av helsetjenester.

11 Pasientforløp – et paradigmeskifte  Det er en tendens til å fokusere på kvaliteten på leveransen i hver enkelt deltjeneste som om den aktuelle delleveransen var sluttproduktet  Ressursene i helsevesenet er alle innsatsfaktorer underveis i et pasientforløp, og fokus blir på hvordan en pasient trekker på ulike ressurser underveis i forløpet.  Sluttproduktet er den samlede verdien som skapes for pasienten som er i pasientforløpet.

12 Forløp: Ger.avd., St.Olavs Sengepost for geriatri Kartlegging, utredning, aktuelle undersøkelser 1.linje Poliklinikk for geriatri Hjem Fra akutt- mottak Behandling og forebygging Mottak av pasient, innkomstrutiner Utreise Hjemmetjeneste Fastlege Pasient hjemme Poliklinikk for geriatri Tilbake til forløpskartet Tilbake til sist viste bilde Ambulant team

13 Ulike utskrivningsforløp 1. Vanlig utskrivningsforløp Sykehus Ordinære hjemmetjenester 2. ”Hospital at home” Avtalt strukturert oppfølging Hjemmebesøk/kontakt fra spesialisthelsetjenesten 4. Forsterket hjemmetjeneste Forsterket hjemmetjeneste team/rehabilitering Utskriving ”Hospital at home”Sykehus 5. Forsterket hjemmetjeneste med veiledning 3. Interimsopphold i sykehjem Rehabilitering Sykehjem

14 Begrepsavklaring – helhetlige pasientforløp  Begrepet beskriver en kjede av aktivitet i en pasientbehandling.  Langsetter et forløp vil fokuset kunne variere, fra et makroperspektiv, som beskriver aktivitet fra ”hjem til hjem” til en avgrenset del (mikroperspektiv) av en aktivitet i en del av tjenesten.  Videre kan forløpets bredde variere fra å omfatte utvalgte aktiviteter i forløpet, til et bredt omfang av delaktiviteter som medvirker i forløpet.

15 Behandlingskjeder  Det forutsettes en forståelse av at det er ”kjeden av aktiviteter og de innbyrdes forhold mellom aktiviteter” som skaper verdier for pasienten. Det er samtidig i kjeden ressursene forbrukes, og det er i kjeden feil, forsinkelser, negative opplevelser etc oppstår.

16 Analysene viser at (2004-5): Forlengde liggetider forekommer hyppigst for pasienter med redusert funksjonsnivå Sykehusdiagnoser som indikatorer på sviktende omsorgstilbud forekommer hyppigst for skrøpelige pasienter som dør innen utgangen av Innleggelser hvor slike diagnoser opptrer er planlagte. (Vi får for 2010 og 2011 i jan 2012)

17 Analysene viser at: Reinnleggelser forekommer hyppigst for det vi har kalt ”nye brukere av omsorgstjenesten” – dvs. pasienter som begynner en tilværelse som omsorgsmottaker etter sykehusoppholdet. Det er klare forskjeller mellom ulike sykehusavdelinger med hensyn til forekomsten av indikatorer på problematiske utskrivingssituasjoner.

18 Analysene viser at: Det er mindre tydelige forskjeller mellom ulike deler av den kommunale omsorgstjenesten. Pasientforløpsanalyser er et egnet verktøy for å kartlegge indikatorer på samhandlingsproblemer - som utgangspunkt for nærmere analyse av mulige årsaker til slike problemer.

19 ”Søbstadmodellen” (Nærhet til sykehus) Tidlig uttak til etterbehandling, men er bare ett ledd i kjeden

20 Noen resultater etter 12 måneder etter randomisering Søbstad (72 pas)St. Olav (70 pas) Døde (p=0,03)¹ 18,8 %31,4 % Kostnad per dag (p=0,03)º ² 606 ( )802 ( ) Dager innlagt sykehus 1. år¹ 12,6 (9,2-16,1)12,6 (7,4-17,8) Klarer seg selv (p=0,18)¹ 25,0 %15,7% ¹ Scand J Pub Health 2008;36: ² Tidsskr Nor Legeforen 2008;128: º Gjennomsnittskostnader per dag i observasjonsperioden

21

22 Men det var30 utskrivningsklare sist fredag på St.Olav…..

23 Kostnader per døgn for ”kommunale tilbud” For hj.tj. basert på 25 timer/uke.

24 Hvis kommunen bruker 15 dager og sykehuset 5 dager på ”etterbehandling” 20 % medfinansiering medfører at kommunale tilbud må koste < 1/5 av tilsvarende i sykehus hvis det skal lønne seg for kommunene

25 Pasienter som skal legges inn i sykehus Skader med uavklart alvorlighetsgrad Akutt alvorlig sykdom (forløp< 1uke) hos eldre med uavklart diagnose Symptomer preget av akutt funksjonssvikt Akutt forverring av kjent kronisk sykdom Rus/forgiftninger Psykiatri Pasienter som skal følge (avklart nasjonale) pasientforløp (f.eks. hjerneslag, akutt hjerteinfarkt). Pasienter som ikke opplever rask bedring

26 Kommunene skal ha akuttsenger  Sjukestugu i Hallingdal har slike innleggelser per år  Men hvem er storbypasienten som ikke skal på sykehus??

27 Det tas rekordmange ut fra St.Olav og i stadig tidligere fase i behandlingsforløpet. Likevel er det fortsatt kø ut fra sykehuset! Utfordringer…..

28 Forutsetninger for å kunne møte utfordringen i kommunene  Hjemmetjenesten – fastlege er bærebjelken  Sykehjemmet – ikke bare en endestasjon for svært funksjonssvake pasienter, men en aktiv del av tiltakskjeden / behandlingskjeden  Forutsigbarhet (gjensidig) i forhold til spesialisthelsetjenesten

29 Hjem: Bruker/pårørende Sykehus: Bestillerkontor FASTLEGE Hjemmetjeneste PASIENTFORLØP FOR BRUKERE AV HJEMMETJENESTEN BESØK HOS FASTLEGE innen 14 dager PASIENTEN VURDERES UTREISEKLAR VURDERING AV SYKEPLEIER innen 3 døgn INNLEGGELSE I SYKEHUS DAGLIG OBSERVASJON OG TJENESTEYTING OPPFØLGING MED PRIMÆRKONTAKT innen 4 uker VURDERINGSBESØK/ TELEFON UTREDNING/BEHANDLING, SYKEHUS

30 Pasienter med sviktende helse som skrives ut fra sykehus, er ofte i en ustabil fase: Fysisk / medisinsk (smerter, fortsatt i behandling, bivirkninger, komplikasjoner) Psykisk (angst, nedstemthet) Kognitivt (forvirret) Hva skrives de ut til?  Er de egentlig utskrivningsklare?

31 Kommunene må bruke ressurser på;  Identifisere områder med behov for forskning  (Med-)Finansiere søknadsskriving i forhold til NFR m.v.  Dekke mindre (kortere) prosjekter selv  Medfinansiere større prosjekter  Ha egne FOU – enheter (?)

32 Obs! Hva med utviklingen etter 2013 (Samhandlingsreformen og KMF)?  Kommunenes inntekter er nå i første omgang låst til sykehusenes aktivitetsnivå per 1. tertial Det er naturlig at det blir nye runder i revidert til våren basert på 3. tertial 2011, og at statsbudsjettet for 2013 tar høyde for vekst i 2011 basert på endelige tall for 2011 dersom disse avviker fra tallene som foreligger p.t.  Kommunene sine inntekter til KMF vil være knyttet til den generelle utviklingen i overføringene til kommunene.  Hvordan følge med på at kommunene ikke må kutte i andre sektorer for å oppfinansiere samhandlingsreformen?


Laste ned ppt "Foto: Helén Eliassen Samhandlingsreformen – utfordringer og muligheter mht FORSKNING Helge Garåsen, 10.januar 2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google