Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika Økonomiske analyser: Pressemeldinger konjunkturrapporter:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika Økonomiske analyser: Pressemeldinger konjunkturrapporter:"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika Økonomiske analyser: Pressemeldinger konjunkturrapporter: konjunkturer?de=Konjunkturer&innholdstype=artikkel&se=Konjunkturtendensene

2 2 Hva jeg har tenkt å gjøre Presentere konjunktursituasjonen og utsiktene framover – slik den er beskrevet i Utsynet (Økonomiske analyser 1/2014) –Lagt fram på pressekonferanse 13. mars Trekke inn hvordan vi jobber –SSB –Forskningsavdelingen i SSB –Makroøkonomisk gruppe i forskningsavdelingen Men aller først: Hva er ”Utsynet”? Og før det igjen: Hva jobber makrogruppa med?

3 3 Makrogruppe i SSBs forskningsavdeling 1 av 5 forskningsgrupper (Økonomer ”dominerer” i 4) –14-15 økonomer Hva gjør vi? –Utvikling, drift og vedlikehold av store makromodeller  KVARTS/MODAG (oppdrag for Finansdep.) –Konjunkturrapporter m/prognoser (hvert kvartal) og andre makroanalyser –Ymse eksternt finansierte forsknings- og utredningsoppdrag –Akademisk forskning – direkte eller indirekte knyttet til modellene –Makromodeller/analyser for Malawi, Kashakstan og Sør-Sudan –Navnestatistikken…….

4 4 Konjunkturanalyse i SSB Beskrivelse/analyse av nå-situasjonen –Kontrafaktiske modellberegninger 25 år med modellbasert prognoser, normalt 4 ganger i året SSB faglig uavhengig –Prognoser og konjunkturvurderinger gjøres uten direktiver fra andre myndighetsorganer  Avgjørende for vår virksomhet å ha troverdighet. Uten troverdighet for uavhengighet → liten samfunnsøkonomisk nytte av våre analyser Finansdepartementet ønsker en uavhengig aktør som oss, selv om de av og til oppfatter oss som brysomme Stor vekt på hva modellen ”sier”

5 5 Økonomisk utsyn over året 2013 Innhold Perspektiver: Produktivitet som rettesnor for politikken? Konjunkturtendensene –Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi –Litt mer utførlig enn i de 3 andre konjunkturrapportene  Første NR-tall for hele året som er gått ”Rest-utsynet” -Økonomisk vekst -Befolkning og arbeidsinnsats -Offentlig forvaltning -Husholdningene Nasjonalinntekt i forhold til andre land – Kilder til forskjeller Produktivitetsvekst Inntektsulikhet over livsløpet/inntektsfordeling Petroleumsrente

6 6 Økonomisk utsyn: Hvor mange jobber med utsynet og hva gjør de? Perspektiver adm.dir + noen i forskning Konjunkturtendensene makrogruppa Utsynet over 2013 Mange i SSB, men mest forskning personer skriver og analyserer Enda flere er direkte involvert i tallarbeid Indirekte: Alle som lager statistikk i SSB

7 7 Retail sales Quarterly national accounts 80 products, 60 sectors Forecast GDP, Employment C p,... Industrial production Exports/ imports Consumer prices Economic policy Intern. ec. development Oil prices, petro.invest. History GDP, Employment C p,... Statistical residuals Structural statistics Final yearly national accounts Econometric modelling Exogenous assumptions... Statistics Norway – Accounting and Forecasting p Short term indicators Weigths Quarterly model 46 products, 28 sectors kryssløp Residual s

8 8 Svært kort om KVARTS – modellen bak prognosene 30 år, men under kontinuerlig utvikling (nå sist: dynamikk boligpris-gjeld og innvandring) Kort- og mellomlangsiktige analyser Disaggregert makroøkonometrisk modell Bygger i hovedsak på nasjonalregnskapets beskrivelse av økonomien 22 næringer, 45 produkter, 3275 likninger Strukturell modellering Vare- og priskryssløp Imperfekt konkurranse –de fleste produktmarkeder Viktige eksogene variabler: –Politikkvariabler  Finanspolitikk  (Norsk pengemarkedsrente) –Verdensmarked  Priser, rente, etterspørsel –Problematiske sektorer  Olje, vannkraft, primærnæringer Se for en meget detaljert dokumentasjon av MODAG eller https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og- publikasjoner/_attachment/151641?_ts=142b2afc508 for (bla.) en kort presentasjon av KVARTS https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og- publikasjoner/_attachment/151641?_ts=142b2afc508

9 9 Perspektiver: Produktivitetsvekst som rettesnor? Internasjonalt: Lav vekst – konjunkturoppgang fra 2015 Moderat norsk konjunkturnedgang –Petroleumsinvesteringene nådd toppen –Moderate vekstøkninger i mange etterspørselskomponenter –To år med økt arbeidsledighet Økonomisk utsyn over året 2013 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2014

10 10 Euroområdet ute av resesjonen Men veksten er lav i euroområdet Vekst også i sør Markert oppsving i Storbritannia og Sverige Fortsatt stagnasjon i Danmark

11 11 Offentlig gjeldsbelastning slutter å øke Budsjettunderskuddene avtar, BNP vokser Statsgjeldsrentene faller Men fortsatt stram finanspolitikk framover

12 12 Avmatning i framvoksende økonomier Mange framvoksende økonomier preges av sviktende investeringer og svak internasjonal etterspørsel Fortsatt høy vekst i Kina –Men lavere enn før

13 13 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp 2013 –Økt vekst i løpet av året hos flere av Norges handelspartnere –Europa ute av resesjonen  Konvergerende lønnskostnader  Lavere renter på statsobligasjoner i problemland Framover –Moderat, men økende vekst og lav inflasjon i OECD, særlig i euroområdet –Dempet vekst i BRICS –Lave renter lenge – også i Norge Konjunkturoppgang for Norges handelspartnere først i 2015

14 14 Lav lånerente så langt øyet kan se… Styringsrenta har vært på 1,5 prosent i to år… … og vil holdes på dette nivået langt ut i 2015 –Påslaget fra styringsrenta til pengemarkedsrenta 0,2 pst.poeng – tilbake til nivået før finanskrise –Påslaget fra pengemarkedsrenta til lånerenta (rammelån) på 2,4 pst.poeng, vil gradvis reduseres etter hvert som bankene oppfyller kapitalkrav med god margin Pengemarkedsrenta opp i 2,8 pst. i slutten av 2017 –Lånerenta fortsatt 4,1 pst. i 2017

15 15 Reversering av kronesvekkelsen er i gang Krona svekket seg mye gjennom 2013: –Fra 7,30 til 8,40 målt mot euro –Om lag 10 prosent målt ved importveid kronekurs (I44) Svekkelsen kan skyldes: –Svakere utsikter for norsk økonomi –Relativ stor inflasjonsforskjell Krona har styrket seg noe siden starten av februar –Nå 8,27 målt mot euro Krona styrker seg ytterligere noe gjennom resten av året og neste år –Eurokurs i overkant av 8,00 i

16 16 Svak eksport i 2013 og lavere overskudd i utenriksøkonomien Lav vekst i tradisjonell eksport i fjor –Tar seg gradvis opp –Lavere prisvekst i år og neste år –Svak kostnadsmessig konkurranse- evne gir tap av markedsandeler  Selv om valutakursen bidrar til bedring Nedgangen i olje- og gasseksporten flater ut –Forventet lavere oljepris vil redusere eksportverdien framover Handelsoverskuddet kraftig ned i fjor –Sterkere importvekst og svakere bytteforhold ventes å gi nedgang gjennom prognoseperioden

17 17 Litt mer ekspansiv finanspolitikk Anslagene for 2014 i tråd med vedtatt politikk Antar høy vekst i offentlige investeringer og stabil vekst i konsumet i offentlig forvaltning –Vekst i offentlig etterspørsel og realstønader godt over trendveksten i økonomien Antar årlig skattelette på 6 mrd. kr. i –”Teknisk” som lavere personskatter SOBU like under 3 prosent av SPU i alle årene framover

18 18 Moderat realinntektsvekst i fjor … og svakere konsumvekst enn modellen kan forklare –Skift i konsumfunksjonen etter finanskrisen  Forsiktighetsmotivert sparing  Ulik konsumtilbøyelighet mellom grupper  Demografiske endringer: Alderspyramide, innvandring  Pensjonsreform: Inntektsfordeling, spareinsentiver  Statistisk usikkerhet i tallene for inntekt og konsum Konsumvekst på 2 prosent i år og rundt 3,5 prosent i –Klare bidrag til inntektsvekst fra  Lønn  Stønader  Etter hvert større økning i innskuddsrenter enn i utlånsrenter  Lavere inflasjon –Fall i boligprisene demper konsumveksten i år Fortsatt høy sparerate Konsumveksten tar seg etter hvert noe opp

19 19 Flat utvikling i boliginvesteringer og i reelle boligpriser framover Mindre igangsetting (tregt salg) gir lavere boliginvesteringer i 2014 og 2015 Gjeninnhenting i 2016 og 2017 og boliginvesteringene passerer nivået På lang sikt avhenger boligprisene av disponibel realinntekt(+), realrenter(-) og tilbudet av boliger(-) Boligprisfallet i fjor høst drevet av mer pessimistiske husholdninger. Dette snur Fall i boligprisene på knappe 1 prosent i år og 2,5 prosent årlig økning deretter

20 20 Kraftig fall i vekstbidrag fra petroleumsinvesteringene Etter flere år med meget sterk vekst, ventes det ikke ytterligere økning i petroleumsinvesteringene Oljeprisen har holdt seg høy de siste tre årene, men ventes å avta til $95 i 2015 Petroleumsproduksjonen holder seg godt oppe framover

21 21 Effekt av lavere petroleumsinvesteringer Hva er effektene av å holde petroleumsinvesteringene uendret fra 2012? –Antatt ingen produksjonseffekt, uendret finanspolitikk og modellbestemt rente og kronekurs Gir klart lavere BNP F-N: 1/3 av veksten i 2013 kan tilskrives økningen i petroleumsinvesteringer Konsum og boligpris faller pga lavere disponibel inntekt Avvik fra referansebane i prosent BNP F-N-0,7-0,8 Hush. konsum-0,3-0,7-1,1-1,2 Investeringer, F-N-0,1-0,2 -0,3 Arbeidsledighet, nivå0,2 Boligpris-0,2-0,8-1,5-1,9 KPI0,1 0,2 Rente, nivå-0,1 -0,2-0,3 NOK/Euro0,30,61,01,2 Petroleumsinvesteringer-15,3-17,3-16,7-17,3

22 22 Næringsinvesteringer i sakte fart oppover Moderat utvikling siden 2010 Svak utvikling i omsetning og drift av fast eiendom er motsvart av høyere investeringer innen forretningsmessig tjenesteyting Nyinvesteringer i kraftforsyning er nå på høyde med nivået i industrien Økt internasjonal etterspørsel bidrar til moderat økende vekst framover Sammenlignet med tidligere konjunkturoppganger er veksten lav

23 23 Aktivitet i 2013: Industri og bygg og anlegg ledet an Høy vekst i –Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner –Verftsindustri + reparasjoner –Tjenester i tilknytning til utvinning –Bygg og anlegg Markedsrettet (MR) og offentlig tjenesteyting vokser litt under snitt –Blandet bildet i MR tjenesteyting Framover –Gradvis økt vekst i BNP F-N om litt –Utflating i bygg og anlegg –Todelingen reverseres –Bredt basert vekst i tjenesteyting

24 24 Hvor sikre er vi?

25 25 Fortsatt moderat konjunkturnedgang Veksten i BNP Fastlands-Norge var under trendvekst i 2013 Litt mindre svak utvikling om vi korrigerer for kraftproduksjon Konjunkturnedgangen fortsetter i 2014 og inn i 2015 Langvarig lavkonjunktur, men ganske moderat

26 26 Svak sysselsetting i prognoseperioden Jevn utvikling i sysselsettingen gjennom 2013 –Klart svakere enn i 2012 Lavere vekst i sysselsettingen neste to år, før oppgang gir litt mer fart i arbeidsmarkedet Arbeidsstyrken vokser mer…. –Økt yrkesdeltakelse for ”eldre”  Utdanningsnivå  Helse  Pensjonsreform –Fortsatt høy innvandring, selv om den går noe ned

27 27 Arbeidsledigheten opp mot 4 prosent AKU-ledigheten 3,5 pst. i 2013, opp fra 3,2 pst. i 2012 Registrert ledighet har økt jevnt gjennom fjoråret, men stabil så langt i år Ledige stillinger fortsetter å falle Framover blir veksten i arbeidsstyrken noe høyere enn veksten i sysselsetting, og ledigheten øker noe

28 28 Hvor sikre er vi?

29 29 Midlertidig høyere konsumprisvekst – litt lavere lønnsvekst Kronesvekkelsen øker konsumprisveksten i fjor og i år –Styrking trekker deretter inflasjonen ned Lønnsvekst 3,9 pst. i 2013 –Høy prisvekst bidro til lavere reallønn Økt ledighet vil trekke lønnsveksten litt ned Kronesvekkelsen bedrer lønnsomheten Internasjonal konjunkturoppgang trekker opp på litt lengre sikt Mer kostnadsbevisst petroleumsnæring trekker lønnsomheten i industrien ned

30 30 Hvor sikre er vi?

31 31 Effekter av forsatt ”veldig” svak krone (+3%) Høye importpriser – reduserer konsum Bedring i konkuranseevne – øker eksporten Dyrere produktinnsats øker sysselsettingen Svak positiv effekt på BNP Økt pris og lønn, men –Lavere reallønn Eksport ekskl. petro-0,010,260,52 Import-0,42-0,43-0,35 Hush. konsum-0,26-0,35-0,32 Hush. Disp. realinnt.-0,43-0,46-0,37 Næringsinvesteringer0,170,731,26 BNP F-N0,040,120,23 Industri 0,541,011,21 Ledighetsrate, pst.p-0,11-0,12-0,15 KPI0,500,790,88 Boligpris0,340,881,39 Virkninger i prosent fra nivået i referansebanen der ikke annet framgår

32 32 Hvor godt traff vi 2013?

33 33 Perspektiver: Produktivitetsvekst, men ikke for enhver pris

34 34 Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land 34 Indeks: 1990=1 Myndighetenes rolle: Stimulere til utvikling og effektiv bruk av ressurser Høyest mulig samlet verdiskaping og fordeling Konjunkturstyringen: Høy og stabil sysselsetting På litt lengre sikt: Økt arbeidsinnsats, investeringer i utdanning og realkapital bidra til økonomisk vekst og økt velstandsnivå Lang sikt: Produktivitetsvekst, mer ut av en gitt mengde med innsatsfaktorer, den viktigste kilden til vekst Norge har et høyt inntektsnivå også uten petrorente. Et resultat av at vi har høy produktivitet Lavere produktivitetsvekst ikke særnorskt

35 35 Utvikling i produktivitet og pris 35 Indeks: 2000= PetroleumsutvinningTelekommunikasjon

36 36 Disponibel realinntekt for Norge 36 Indeks: 2000=100

37 37 Arbeidsproduktivitet i privat tjenesteyting 37 Indeks: 1990=100 Endring i næringsstrukturen i retning av næringer med lav produktivitet/- vekst gir lavere produktivitetsvekst i makro Kan være en følge av velstandsutviklingen Nedgangen i produktivitetsveksten de senere i deler av privat tjenesteyting Lav produktivitetsvekst i bygge- og anleggssektoren, med unntak av siste to år Sterk vekst i befolkning og sysselsetting, høy innvandring Lav investeringsvekst, særlig etter finanskrisen har vært moderat, beskjeden vekst i kapital per utførte timeverk. Innvandrere har i stor grad har blitt sysselsatt i næringer med lav produktivitet

38 38 Reallønn og produktivitet Industrien representerer K-sektor Lønnsveksten reflektere lønnsomheten i næringen –Industrien er normgivende for lønnsveksten ellers Innebærer at produsentreallønn må følge veksten i produktivitet Hva lønnsmottakerne oppnår av kjøpekraft (konsumentreallønn) er irrelevant for bedriftene Et gap mellom produsentreallønna og produktivitet medfører svekket lønnsomhet og nedleggelser/manglende fornying Vi finner ikke et slikt stort og økende gap i industrien

39 39 Lønnskostnadsandelen i norsk industri Litt høyere enn snittet siden 1970 Erfaringen er at lønnskostnadsandelen er rimelig stabil over tid Valutakursutviklingen og bedring ute vil bidra til en bevegelse mot trenden


Laste ned ppt "1 UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika Økonomiske analyser: Pressemeldinger konjunkturrapporter:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google