Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika"— Utskrift av presentasjonen:

1 UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika
Økonomiske analyser: Pressemeldinger konjunkturrapporter:

2 Hva jeg har tenkt å gjøre
Presentere konjunktursituasjonen og utsiktene framover – slik den er beskrevet i Utsynet (Økonomiske analyser 1/2014) Lagt fram på pressekonferanse 13. mars Trekke inn hvordan vi jobber SSB Forskningsavdelingen i SSB Makroøkonomisk gruppe i forskningsavdelingen Men aller først: Hva er ”Utsynet”? Og før det igjen: Hva jobber makrogruppa med?

3 Makrogruppe i SSBs forskningsavdeling
1 av 5 forskningsgrupper (Økonomer ”dominerer” i 4) 14-15 økonomer Hva gjør vi? Utvikling, drift og vedlikehold av store makromodeller KVARTS/MODAG (oppdrag for Finansdep.) Konjunkturrapporter m/prognoser (hvert kvartal) og andre makroanalyser Ymse eksternt finansierte forsknings- og utredningsoppdrag Akademisk forskning – direkte eller indirekte knyttet til modellene Makromodeller/analyser for Malawi, Kashakstan og Sør-Sudan Navnestatistikken…….

4 Konjunkturanalyse i SSB
Beskrivelse/analyse av nå-situasjonen Kontrafaktiske modellberegninger 25 år med modellbasert prognoser, normalt 4 ganger i året SSB faglig uavhengig Prognoser og konjunkturvurderinger gjøres uten direktiver fra andre myndighetsorganer Avgjørende for vår virksomhet å ha troverdighet. Uten troverdighet for uavhengighet → liten samfunnsøkonomisk nytte av våre analyser Finansdepartementet ønsker en uavhengig aktør som oss, selv om de av og til oppfatter oss som brysomme Stor vekt på hva modellen ”sier”

5 Økonomisk utsyn over året 2013
Innhold Perspektiver: Produktivitet som rettesnor for politikken? Konjunkturtendensene Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Litt mer utførlig enn i de 3 andre konjunkturrapportene Første NR-tall for hele året som er gått ”Rest-utsynet” Økonomisk vekst Befolkning og arbeidsinnsats Offentlig forvaltning Husholdningene Nasjonalinntekt i forhold til andre land – Kilder til forskjeller Produktivitetsvekst Inntektsulikhet over livsløpet/inntektsfordeling Petroleumsrente

6 Økonomisk utsyn: Hvor mange jobber med utsynet og hva gjør de?
Perspektiver adm.dir + noen i forskning Konjunkturtendensene makrogruppa Utsynet over 2013 Mange i SSB, men mest forskning 30-40 personer skriver og analyserer Enda flere er direkte involvert i tallarbeid Indirekte: Alle som lager statistikk i SSB

7 ... ... Statistics Norway – Accounting and Forecasting
Short term indicators Structural statistics Weigths Retail sales Industrial production Exports/ imports ... Consumer prices Quarterly national accounts 80 products, 60 sectors History GDP, Employment C p ,... Statistical residuals Final yearly national accounts Weigths p kryssløp Forecast GDP, Employment C p ,... Quarterly model 46 products, 28 sectors Econometric modelling Residuals Economic policy Intern. ec. development Oil prices, petro.invest. ... Exogenous assumptions

8 Svært kort om KVARTS – modellen bak prognosene
30 år, men under kontinuerlig utvikling (nå sist: dynamikk boligpris-gjeld og innvandring) Kort- og mellomlangsiktige analyser Disaggregert makroøkonometrisk modell Bygger i hovedsak på nasjonalregnskapets beskrivelse av økonomien 22 næringer, 45 produkter, 3275 likninger Strukturell modellering Vare- og priskryssløp Imperfekt konkurranse de fleste produktmarkeder Viktige eksogene variabler: Politikkvariabler Finanspolitikk (Norsk pengemarkedsrente) Verdensmarked Priser, rente, etterspørsel Problematiske sektorer Olje, vannkraft, primærnæringer Se for en meget detaljert dokumentasjon av MODAG eller https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/151641?_ts=142b2afc508 for (bla.) en kort presentasjon av KVARTS

9 Økonomisk utsyn over året 2013 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2014
Perspektiver: Produktivitetsvekst som rettesnor? Internasjonalt: Lav vekst – konjunkturoppgang fra 2015 Moderat norsk konjunkturnedgang Petroleumsinvesteringene nådd toppen Moderate vekstøkninger i mange etterspørselskomponenter To år med økt arbeidsledighet

10 Euroområdet ute av resesjonen
Men veksten er lav i euroområdet Vekst også i sør Markert oppsving i Storbritannia og Sverige Fortsatt stagnasjon i Danmark

11 Offentlig gjeldsbelastning slutter å øke
Budsjettunderskuddene avtar, BNP vokser Statsgjeldsrentene faller Men fortsatt stram finanspolitikk framover

12 Avmatning i framvoksende økonomier
Mange framvoksende økonomier preges av sviktende investeringer og svak internasjonal etterspørsel Fortsatt høy vekst i Kina Men lavere enn før

13 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp
2013 Økt vekst i løpet av året hos flere av Norges handelspartnere Europa ute av resesjonen Konvergerende lønnskostnader Lavere renter på statsobligasjoner i problemland Framover Moderat, men økende vekst og lav inflasjon i OECD, særlig i euroområdet Dempet vekst i BRICS Lave renter lenge – også i Norge Konjunkturoppgang for Norges handelspartnere først i 2015

14 Lav lånerente så langt øyet kan se…
Styringsrenta har vært på 1,5 prosent i to år… … og vil holdes på dette nivået langt ut i 2015 Påslaget fra styringsrenta til pengemarkedsrenta 0,2 pst.poeng – tilbake til nivået før finanskrise Påslaget fra pengemarkedsrenta til lånerenta (rammelån) på 2,4 pst.poeng, vil gradvis reduseres etter hvert som bankene oppfyller kapitalkrav med god margin Pengemarkedsrenta opp i 2,8 pst. i slutten av 2017 Lånerenta fortsatt 4,1 pst. i 2017

15 Reversering av kronesvekkelsen er i gang
Krona svekket seg mye gjennom 2013: Fra 7,30 til 8,40 målt mot euro Om lag 10 prosent målt ved importveid kronekurs (I44) Svekkelsen kan skyldes: Svakere utsikter for norsk økonomi Relativ stor inflasjonsforskjell Krona har styrket seg noe siden starten av februar Nå 8,27 målt mot euro Krona styrker seg ytterligere noe gjennom resten av året og neste år Eurokurs i overkant av 8,00 i

16 Svak eksport i 2013 og lavere overskudd i utenriksøkonomien
Lav vekst i tradisjonell eksport i fjor Tar seg gradvis opp Lavere prisvekst i år og neste år Svak kostnadsmessig konkurranse- evne gir tap av markedsandeler Selv om valutakursen bidrar til bedring Nedgangen i olje- og gasseksporten flater ut Forventet lavere oljepris vil redusere eksportverdien framover Handelsoverskuddet kraftig ned i fjor Sterkere importvekst og svakere bytteforhold ventes å gi nedgang gjennom prognoseperioden

17 Litt mer ekspansiv finanspolitikk
Anslagene for 2014 i tråd med vedtatt politikk Antar høy vekst i offentlige investeringer og stabil vekst i konsumet i offentlig forvaltning Vekst i offentlig etterspørsel og realstønader godt over trendveksten i økonomien Antar årlig skattelette på 6 mrd. kr. i ”Teknisk” som lavere personskatter SOBU like under 3 prosent av SPU i alle årene framover

18 Konsumveksten tar seg etter hvert noe opp
Moderat realinntektsvekst i fjor … og svakere konsumvekst enn modellen kan forklare Skift i konsumfunksjonen etter finanskrisen Forsiktighetsmotivert sparing Ulik konsumtilbøyelighet mellom grupper Demografiske endringer: Alderspyramide, innvandring Pensjonsreform: Inntektsfordeling, spareinsentiver Statistisk usikkerhet i tallene for inntekt og konsum Konsumvekst på 2 prosent i år og rundt 3,5 prosent i Klare bidrag til inntektsvekst fra Lønn Stønader Etter hvert større økning i innskuddsrenter enn i utlånsrenter Lavere inflasjon Fall i boligprisene demper konsumveksten i år Fortsatt høy sparerate

19 Flat utvikling i boliginvesteringer og i reelle boligpriser framover
Mindre igangsetting (tregt salg) gir lavere boliginvesteringer i 2014 og 2015 Gjeninnhenting i 2016 og 2017 og boliginvesteringene passerer 2013-nivået På lang sikt avhenger boligprisene av disponibel realinntekt(+), realrenter(-) og tilbudet av boliger(-) Boligprisfallet i fjor høst drevet av mer pessimistiske husholdninger. Dette snur Fall i boligprisene på knappe 1 prosent i år og 2,5 prosent årlig økning deretter

20 Kraftig fall i vekstbidrag fra petroleumsinvesteringene
Etter flere år med meget sterk vekst, ventes det ikke ytterligere økning i petroleumsinvesteringene Oljeprisen har holdt seg høy de siste tre årene, men ventes å avta til $95 i 2015 Petroleumsproduksjonen holder seg godt oppe framover 20

21 Effekt av lavere petroleumsinvesteringer
Hva er effektene av å holde petroleumsinvesteringene uendret fra 2012? Antatt ingen produksjonseffekt, uendret finanspolitikk og modellbestemt rente og kronekurs Gir klart lavere BNP F-N: 1/3 av veksten i 2013 kan tilskrives økningen i petroleumsinvesteringer Konsum og boligpris faller pga lavere disponibel inntekt Avvik fra referansebane i prosent 2013 2014 2015 2016 BNP F-N -0,7 -0,8 Hush. konsum -0,3 -1,1 -1,2 Investeringer, F-N -0,1 -0,2 Arbeidsledighet, nivå 0,2 Boligpris -1,5 -1,9 KPI 0,1 Rente, nivå NOK/Euro 0,3 0,6 1,0 1,2 Petroleumsinvesteringer -15,3 -17,3 -16,7 21

22 Næringsinvesteringer i sakte fart oppover
Moderat utvikling siden 2010 Svak utvikling i omsetning og drift av fast eiendom er motsvart av høyere investeringer innen forretningsmessig tjenesteyting Nyinvesteringer i kraftforsyning er nå på høyde med nivået i industrien Økt internasjonal etterspørsel bidrar til moderat økende vekst framover Sammenlignet med tidligere konjunkturoppganger er veksten lav 22

23 Aktivitet i 2013: Industri og bygg og anlegg ledet an
Høy vekst i Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner Verftsindustri + reparasjoner Tjenester i tilknytning til utvinning Bygg og anlegg Markedsrettet (MR) og offentlig tjenesteyting vokser litt under snitt Blandet bildet i MR tjenesteyting Framover Gradvis økt vekst i BNP F-N om litt Utflating i bygg og anlegg Todelingen reverseres Bredt basert vekst i tjenesteyting 23

24 Hvor sikre er vi?

25 Fortsatt moderat konjunkturnedgang
Veksten i BNP Fastlands-Norge var under trendvekst i 2013 Litt mindre svak utvikling om vi korrigerer for kraftproduksjon Konjunkturnedgangen fortsetter i 2014 og inn i 2015 Langvarig lavkonjunktur, men ganske moderat 25

26 Svak sysselsetting i prognoseperioden
Jevn utvikling i sysselsettingen gjennom 2013 Klart svakere enn i 2012 Lavere vekst i sysselsettingen neste to år, før oppgang gir litt mer fart i arbeidsmarkedet Arbeidsstyrken vokser mer…. Økt yrkesdeltakelse for ”eldre” Utdanningsnivå Helse Pensjonsreform Fortsatt høy innvandring, selv om den går noe ned

27 Arbeidsledigheten opp mot 4 prosent
AKU-ledigheten 3,5 pst. i 2013, opp fra 3,2 pst. i 2012 Registrert ledighet har økt jevnt gjennom fjoråret, men stabil så langt i år Ledige stillinger fortsetter å falle Framover blir veksten i arbeidsstyrken noe høyere enn veksten i sysselsetting, og ledigheten øker noe

28 Hvor sikre er vi?

29 Midlertidig høyere konsumprisvekst – litt lavere lønnsvekst
Kronesvekkelsen øker konsumprisveksten i fjor og i år Styrking trekker deretter inflasjonen ned Lønnsvekst 3,9 pst. i 2013 Høy prisvekst bidro til lavere reallønn Økt ledighet vil trekke lønnsveksten litt ned Kronesvekkelsen bedrer lønnsomheten Internasjonal konjunkturoppgang trekker opp på litt lengre sikt Mer kostnadsbevisst petroleumsnæring trekker lønnsomheten i industrien ned

30 Hvor sikre er vi?

31 Effekter av forsatt ”veldig” svak krone (+3%)
Virkninger i prosent fra nivået i referansebanen der ikke annet framgår Høye importpriser – reduserer konsum Bedring i konkuranseevne – øker eksporten Dyrere produktinnsats øker sysselsettingen Svak positiv effekt på BNP Økt pris og lønn, men Lavere reallønn 2014 2015 2016 Eksport ekskl. petro -0,01 0,26 0,52 Import -0,42 -0,43 -0,35 Hush. konsum -0,26 -0,32 Hush. Disp. realinnt. -0,46 -0,37 Næringsinvesteringer 0,17 0,73 1,26 BNP F-N 0,04 0,12 0,23 Industri 0,54 1,01 1,21 Ledighetsrate, pst.p -0,11 -0,12 -0,15 KPI 0,50 0,79 0,88 Boligpris 0,34 1,39

32 Hvor godt traff vi 2013?

33 Perspektiver: Produktivitetsvekst, men ikke for enhver pris

34 Arbeidsproduktivitet i utvalgte OECD-land
Indeks: 1990=1 Myndighetenes rolle: Stimulere til utvikling og effektiv bruk av ressurser Høyest mulig samlet verdiskaping og fordeling Konjunkturstyringen: Høy og stabil sysselsetting På litt lengre sikt: Økt arbeidsinnsats, investeringer i utdanning og realkapital bidra til økonomisk vekst og økt velstandsnivå Lang sikt: Produktivitetsvekst, mer ut av en gitt mengde med innsatsfaktorer, den viktigste kilden til vekst Norge har et høyt inntektsnivå også uten petrorente. Et resultat av at vi har høy produktivitet Lavere produktivitetsvekst ikke særnorskt 34

35 Utvikling i produktivitet og pris
Indeks: 2000=100 Telekommunikasjon Petroleumsutvinning 2013 2013 35

36 Disponibel realinntekt for Norge
Indeks: 2000=100 36

37 Arbeidsproduktivitet i privat tjenesteyting
Indeks: 1990=100 Endring i næringsstrukturen i retning av næringer med lav produktivitet/-vekst gir lavere produktivitetsvekst i makro Kan være en følge av velstandsutviklingen Nedgangen i produktivitetsveksten de senere i deler av privat tjenesteyting Lav produktivitetsvekst i bygge- og anleggssektoren, med unntak av siste to år Sterk vekst i befolkning og sysselsetting, høy innvandring Lav investeringsvekst, særlig etter finanskrisen har vært moderat, beskjeden vekst i kapital per utførte timeverk. Innvandrere har i stor grad har blitt sysselsatt i næringer med lav produktivitet 37

38 Reallønn og produktivitet
Industrien representerer K-sektor Lønnsveksten reflektere lønnsomheten i næringen Industrien er normgivende for lønnsveksten ellers Innebærer at produsentreallønn må følge veksten i produktivitet Hva lønnsmottakerne oppnår av kjøpekraft (konsumentreallønn) er irrelevant for bedriftene Et gap mellom produsentreallønna og produktivitet medfører svekket lønnsomhet og nedleggelser/manglende fornying Vi finner ikke et slikt stort og økende gap i industrien

39 Lønnskostnadsandelen i norsk industri Litt høyere enn snittet siden 1970
Erfaringen er at lønnskostnadsandelen er rimelig stabil over tid Valutakursutviklingen og bedring ute vil bidra til en bevegelse mot trenden


Laste ned ppt "UiO 4. april 2014 Torbjørn Eika"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google