Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innovasjon, entreprenørskap og regional utvikling – arven fra Schumpeter Bjørnar Sæther SGO 3100 H-07.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innovasjon, entreprenørskap og regional utvikling – arven fra Schumpeter Bjørnar Sæther SGO 3100 H-07."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innovasjon, entreprenørskap og regional utvikling – arven fra Schumpeter Bjørnar Sæther SGO 3100 H-07

2 Mål for forelesningen Presentere det teoretiske grunnlaget for framveksten av forskningen på entreprenørskap og innovasjon Presentere hovedpunkter i teorien om teknologiske paradigmer

3 Schumpeter Østerrikeren Joseph Schumpeter var en av det forrige århundrets mest innflytelsesrike økonomer Han kombinerte innsikt fra tre retninger – –Marx dynamiske perspektiv på politisk økonomi, motsetninger skaper utvikling –Den tyske historiske skolen med vekt på det historisk spesifikke (kontekstuell analyse) –Den framvoksende nyklassiske økonomien med en aktørbasert mikro tilnærming

4 Teknologisk konkurranse Schumpeter beundret likevektsmodellene i den neoklassiske økonomien, men mente de hadde begrenset interesse, likevekt i økonomien ville bare opptre i korte perioder, så ville den bli ødelagt av dynamikken i økonomien Den viktigste kilden til dynamikk i økonomien var konkurranse mellom bedrifter For å være konkurransedyktige måtte bedrifter innføre nye og mer effektive produksjonsmetoder Ny teknikk var den sentrale kilden til økt konkurransekraft Priskonkurranse var en mindre viktig form for konkurranse

5 Ny teknikk Schumpeter utvidet Marx’ snevre teknikk (prosessinnovasjon) begrep til et mer omfattende innovasjonsbegrep som inkluderte: Nye produkter – produktinnovasjon Nye råmaterialer Nye markeder Nye måter å organisere produksjon på

6 Ukjent potensiale De nye teknologien utvikles ofte i ly av det rådende paradigmet Rekkevidden til de nye teknologiene er ukjent –På 1950-tallet mente direktøren for IBM at noen få datamskiner ville dekke hele verdens behov –Edison mente platespilleren ville være nyttig for å spille inn døende menneskers siste vilje –Ingeniørene som først utviklet SMS mente det ville være nyttig å sende nødmeldinger

7 Innovasjon - imitasjon Ved at nye aktører imiterer den opprinnelige innovasjonen vil det bli sterk vekst i en sektor av økonomien, som igjen kan lede til nye innovasjoner I sektorer med sterk vekst er det en systemisk gjensidig avhengighet mellom bedriftene Innovasjoner klynger seg sammen Etter en tid vil veksten avta og en syklisk utvikling kan oppstå

8 Samfunnsmessig forankret innovasjon Schumpeter beskrev innovasjon som en konstant kamp mellom dedikerte individer med visjoner om å gjøre ting bedre og en sosial treghet som ønsket ”business as usual” Årsaken til motstand lå i kraften bak de gamle ideene som gjennom repeterende praksiser hadde blitt del av inngrodde vaner og rutiner Sch. la for lite vekt på at innovasjon foregår i grupper, hans ideal var entreprenøren som kombinerte teknisk innsikt med måter å industrialisere nye ideer på

9 Arven etter Schumpeter Det var liten interesse for Schumpeter fram til 1960-tallet, men den økonomiske tilbakegangen på 1970-tallet endret dette De formale likevektsmodellene hadde lav forklaringskraft i forhold til kvalitative, historisk/geografiske tilnærminger I anvendt samfunnsforskning var en nødt til å forholde seg til de kvalitative endringene og en tok fram Schumpeter for å kaste lys over disse

10 Retninger En har ikke lyktes i å utvikle en formalisert evoulsjonær teori om teknologi, vekst og handel Konstellasjoner av innovasjoner som er teknisk og økonomisk sammenvevd benevnes ”nye teknologiske systemer” (se Perez) Den kumulative og sti-avhengige karakteren til innovasjoner ble sett i sammenheng med sosiale, institusjonelle og politiske faktorer Noen av disse faktorene kan være av global karakter, men mange av de er knyttet til nasjonale eller subnasjonale (regionale) ulikheter

11 Regionale - nasjonale innovasjonssystemer Mens noen forskere (Perez) tok et makro perspektiv tok andre et mer mikro perspektiv og undersøkte den systemiske karakteren til innovasjoner i bransjer, land og regioner Dansken Lundvall ble sentral i den framvoksende litteraturen om nasjonale innovasjonssystemer. Det ble etter hvert hevdet at sammenklumpingen av innovasjoner var et sub-nasjonalt fenomen der byer og regioner var en opplagt analyseenhet. Studier av regionale innovasjonssystem (Cooke, Asheim m.fl) Innovasjonssystemperspektivet er basert på ulike teoretiske perspektiv og empiriske generaliseringer, men har så langt ikke resultert i en teori eller metodologi som muliggjør systematisk empirisk arbeid. Er en fleksibel analytisk tilnærming mer enn en teori.

12 Teknologiske revolusjoner Teknologisk revolusjon PopulærnavnKjernelandBig-bangÅr 1.Den industrielle revolusjonEnglandArkwrights veveri i Cromford Dampmaskinen og jernbanens tidsalder England, spredte seg til USA og kontinentet Dampdrevet lokomotiv Liverpool - Manchester Stål og elektrisitetUSA og Tyskland går forbi England Carnegie Bessemer stålverk åpner i Pittsburgh Olje, biler og masseproduksjon USA, spres til EuropaFørste T-Forden i Detroit Informasjon og telekommunikasjon USA, spres til Europa og Asia Intels mikroporsessor lanseres i Santa Clara, California 1971

13 Teknologisk revolusjon En teknologisk revolusjon kan defineres som en klynge av nye teknologier, produkter og industrier som har en gjennomgripende effekt på hele økonomien og gir en langvarig utviklingseffekt Hver teknologisk revolusjon har sin nøkkelfaktor som råvarer (kull, olje) eller en teknologi (microchips) og strekt fallende priser på nøkkelfaktoren er en forutsetning for veksten

14 Tekno-økonomisk paradigme Et tekno-økonomisk paradigme er en modell for ”best- practice” som består av nye organisatoriske prinsipper for den mest effektive måten å anvende ny teknologi for å oppgradere hele økonomien Det åpner seg muligheter for entreprenører som utvikler nye produkter og markeder Gjennom en ny ”best-practice” sprer den teknologiske revolusjonen seg fra den nye bransjen som produserer teknologien og til hele økonomien Den nye teknologien gir med det en sterk produktivitetsvekst Hele økonomien får en gjenomgående oppgradering med de teknologiske revolusjonene omkring hvert 50. år

15 IKT-”Best practice” En teknologisk revolusjon med sterkt fallende priser og økt kapasitet på mikrochips har muliggjort: –Øket informasjonsintensitet mulig gjennom mikrochip – informasjon kan behandles billig og raskt i alt fra biler, industrielle prosesser og til søkemotorer på internett –Rask informasjonsflyt på tvers av geografiske avstander –Har gitt organisasjoner/bedrifter muligheter til å bygge ned hierarkiene, men samtidig beholde kontrollen sentralt –Kunnskap har fått økt verdi –Global – lokal interaksjon

16 Samfunnsmessig forankring De teknologiske revolusjonene og nye ”best practice” krever nye måter og organisere viktige samfunnsområder på: –Nye former for regulering av markeder –Nye former for finansiell regulering –Nye typer utdanning –Ved å restrukturere viktige samfunnsinstitusjoner slik at de ”passer” i forhold til den teknologiske revolusjonen oppstår ”Golden ages”, perioder med stabil økonomisk vekst, som 1950,60-tallet og kanskje (?) perioden –Kriseperioder oppstår når vekstpotensialet i det forrige paradigmet er uttømt, institusjonene er tilpasset det gamle regimet og den neste teknologiske revolusjonen ikke har generert arbeidsplasser i særlig grad

17 Finansiering Finansaktørene har en avgjørende rolle i å stille kapital til rådighet for ingeniører som utvikler nye produkter Det må skapes en kobling mellom finans og industrifolk Dot.com boblen sprakk i 2001 fordi finansmarkedets enorme forventninger til ekstra profitt innen IKT ikke kunne innfris, aksjene var overpriset i forhold til faktisk inntjening


Laste ned ppt "Innovasjon, entreprenørskap og regional utvikling – arven fra Schumpeter Bjørnar Sæther SGO 3100 H-07."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google