Senter for helseadministrasjon

Presentasjon om: "Senter for helseadministrasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Senter for helseadministrasjon
HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 7: Finansiering, ressursbruk og effektivitet Terje P. Hagen Senter for helseadministrasjon Universitetet i Oslo

2 Finansieringsformer Finansieringssystemet er rammebasert når tjenesteyterens aktivitet ikke reflekteres i inntektsnivået Finansieringssystemet er aktivitetsbasert når inntekten reflekterer variasjoner i aktiviteten

3 Finansieringssystemet er retrospektivt når tilbyderens kostnader (helt eller delvis) legges til grunn for finansieringen Finansieringssystemet er prospektivt når pris/budsjett er bestemt ex ante

4 Finansieringstyper Retrospektivt betalingssystem
Prospektivt betalingssystem Aktivitetsbasert finansierings-system Rammebasert finansierings-system

5 Effektene av ramme/aktivitetbasert system også avhengig av enheten som refunderes
Enkelttjenester (FFS) Case (diagnosegruppe) DRG Pasient (per capita finansiering/capitation) Aldersjusterte per capitasatser Periode (liggedager)

6 Viktig å skille mellom mikro- og makro-nivået
Mikro: Institusjonsnivå Makro: Helseplannivå (RHF/fylkeskommune) Ulike kombinasjonsmuligheter Aktivitetsbasert (mikro) – a-basert (makro) Aktivitetsbasert (mikro) – ramme (makro) Kombinasjonsløsninger på begge nivåer

7 B) Erfaringer med alternative finansieringsformer, somatikk
Kurdøgnfinansiering 1945 – 1979 Refusjon av en andel av fylkeskommunenes faktiske utgifter til sykehus per liggedag Andelen varierte (70-75% i 1970-årene) Effekter ikke klart dokumentert, men antakelig: økning i produksjon/aktivitet økning kostnader per pasient og betydelig økning i totale kostnader

8 Rammefinansieringsepoken
Statlig rammefinansiering av f-kommuner Fylkeskommunal rammefinansiering av sykehus Effekter Reduksjon i liggetider Reduksjon i kostnader per pasient(?) Lav vekst i totale kostnader Vekst i primærhelsetjenesten Oljeprissjokk Reformer i videregående skole Køer og lengre ventetider

9 1987: DRG som kostnadsinformasjon
Innfører DRG-kostnadsindekser fra 1987/88 Skal bedre fylkeskommunenes beslutningsunderlag målestokkkonkurranse dvs fylkeskommunene tar hensyn til sykehusenes kostnader ved fastsettelsen av neste års budsjett

10 Målestokk-konkurranse eller kostnadskompensasjon?
Fylkeskommunen fastsetter budsjett (B) Sykehuset setter effektivitet (E) Sykehuset setter effektivitet (E) Tid

11 Innsatsstyrt finansiering av sykehus
1997- Staten innfører et prisvridende tilskudd til fylkeskommunene Finansieres av rammen + ”friske penger” til meraktivitet Fylkeskommunene viderefører dette til sykehusene Aktivitetsbasert avtaler (”kontrakter”)

12 Nærmere om utformingen av driftsavtalene/kontraktene
avtale med nivå for sykehusenes behandling av pasienter (DRG-poeng), samt sykehusenes inntekter ved inngangen av året fylkeskommunene tilfører sykehusenes de aktivitetsbaserte inntektene løpende basert på produksjonstall ved årsavslutning fastsettes sykehusenes inntekter endelig

13 Hva ble effektene av ISF?
Økt aktivitet i somatiske sykehus : Årlig vekstrate (DRG-p): 2% : Årlig vekstrate (DRG-p): 3,2% Vridningseffekter Noe mellom sektorer (samferdsel) Ikke dokumentert mellom som og psyk Ikke dokumentert mellom ulike DRG-grupper (2002) Senere studier viser effekter av varierende pris-kostnads-marginer Mellom innleggelse og dag-kirurgi Kostnader veltes antagelig over på helse- og sosialtjenesten Kvalitetsreduksjoner Ikke påvist

14 Variasjon i effektivitet, somatiske sykehus, 1992-2000

15

16 Finansiering av annen type behandling i spesh.
Poliklinisk behandling Lab og røntgen Psykiatrien Poliklinikk og dagbehandling Innleggelser

17 Endringer fra 2004? RHFene blir mer sentrale (større fullmakter)
Høyere rammeandel – lavere refusjon mellom stat og RHF DRG basert aktivitet Private Poliklinikk Lab og røntgen Separat finansiering for forskning og undervisning