Verdigrunnlaget er utgangspunktet Trønder-Avisa sitt lokale eierskap og økonomiske stilling skal sikres gjennom den forretningsmessige drift og utvikling.

Presentasjon om: "Verdigrunnlaget er utgangspunktet Trønder-Avisa sitt lokale eierskap og økonomiske stilling skal sikres gjennom den forretningsmessige drift og utvikling."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Verdigrunnlaget er utgangspunktet Trønder-Avisa sitt lokale eierskap og økonomiske stilling skal sikres gjennom den forretningsmessige drift og utvikling av Trønder-Avisa og dets datterselskaper Trønder-Avisa skal være seriøs og etterrettelig, og fremstå som fylkesavis for Nord-Trøndelag. Avisa skal være Nord-Trøndelags ledende organ for nyheter, debatt og kultur. Avisa skal ivareta Nord-Trøndelag sine interesser overfor storsamfunnet. Den skal avspeile fylkets spesielle stilling med hensyn til næringsgrunnlag, bosettingsmønster og kulturelle forhold. Avisa skal ha sin ideologiske forankring i et desentralisert samfunn og samfunnsmakt og enkeltmenneskets integritet. Avisa skal fremstå som et alternativ til den sosialdemokratiske presse og den tradisjonelt konservative presse.

3

4 Omdømme – hva og hvorfor? Omdømme er en bedrift eller en organisasjon sitt rykte – fortjent eller ufortjent Omdømme påvirkes av medarbeiderne, publikum (kundene), media, offentlige myndigheter og den politiske situasjonen Hvorfor er omdømme viktig: –Internt: Lojalitet, motivasjon og effektivitet –Konkurransen om kundene –Konkurransen om kompetansen –Rammebetingelsene fra myndigheter (og eiere) –Samarbeidspartnere –Medienes interesse og vinkling

5 Landbrukets omdømme Et omdømme som ikke bare dreier seg om x antall små og store bedrifter En næring som har påtatt seg et ansvar ut over å drive næring En næring sterkt preget av rammebetingelser som bare to kan ( og den ene har sluttet…….) En sterkt politisert næring – som alle kan mene noe om hele tiden En næring som har mange gode visjoner og ideelle mål (matvaresikkerhet og verdens matvaresituasjon) En næring som lett kommer i konflikt med noen av de sterkeste næringsinteressene i landet En næring med lange historiske tradisjoner hvor nytenking kanskje ikke er det ordet man tenker først på….

6 Hva er landbrukets utfordringer? Landbruket er ikke en ting – det er sammensatt av offentlig ansatte, selvstendige næringsdrivende, leverandører, næringsmiddelbedrifter og kunder Næringsutøverne er delt i to organisasjoner som ikke snakker samme språk Næringsutøverne har veldig forskjellig utgangspunkt – forskjell på kornbonde på Østlandet og en sauebonde i Lierne Utfordringen med å stille krav om gode rammevilkår uten at det blir sutring Utfordringen med å være optimister for å rekruttere nye utøvere samtidig med at man skal stille krav til bedre rammevilkår uten å syte….. Utfordringen med at forbrukerne er ekstremt opptatt av billig mat – og bare det! Utfordringen med at stadig flere mener at man må skille landbrukspolitikken fra distriktspolitikken Utfordringen med en økonomi som til de grader er avhengig av offentlige overføringer

7 Hvordan oppleves trøndersk landbruk? Mange dyktige, hardt arbeidende yrkesutøvere med bevissthet og stolthet for yrket og næringen Ikke alle har høye nok standarder på å utnytte fortrinn på kortreiste, miljøvennlige produkter Når man blir presset i den offentlige debatt vil ofte svaret være politiske føringer (distriktspolitikk) Næringen tyr alt for ofte til klaging og syting i stedet for å vise fram de positive sidene I for stor grad er det politikk og ikke fakta og analyser som preger utspillene Fylkesmannens landbruksavdeling i NT og ST spiller en positiv rolle som pådrivere i den offentlige debatten – og de er dyktige til å belegge sine synspunkter med fakta Man er noe preget av at bygdene avfolkes og produksjonsvolumet opprettholdes Man er for dårlig til å få fram at kortreist først er mulig hvis man har god økonomi i volumproduksjonen – kortreist er sjelden et selvstendig alternativ

8 Hvem er alliansepartnerne? Landbruket har mange gode alliansepartnere – og noen ganger er det viktig at man benytter seg av dem LO kan være en nyttig alliansepartner, NHO regionalt kan også være det Fylkeskommunene i distrikts-Norge er viktige alliansepartnere Alle dyktige kokkene i Trøndelag (eks. Lars Erik Vesterdal, årets kokk som lager landets beste frokost) som snakker om kortreist mat Alle ungdommene som kommer hjem med kreativitet og pågangsmot er det viktig at man får vist fram Det er viktig å bygge allianser til flere enn dagens rødgrønne regjering (Lars Myraune representerer et annet Høyre enn Nicolay Astrup) Trøndersk landbruk trenger mer framsnakking – og da kan man like godt starte med seg sjøl!

9 Landbruket og mediebildet Oppslaget i DN i går var: ”Full splid i matkjedeutvalget”. Hvorfor kommer dette akkurat nå? Alle sjefene i matvarekjedene har de siste dagene gått ut i media og forklart at de føler seg forulempet. (Det vil si de som er fra Voss og Stjørdal) I neste uke sender landbruket ut lobbyen fra samvirkeorganisasjonene – det landbruket trenger er aktive bønder fra Voss, Lierne, Vega, Levanger og Steinkjer I alt for stor grad blir mediekampen ført av landbrukets organisasjoner og ikke av bøndene Forbrukerne har problemer med å se forskjellen på Nortura, Tine og Rema, Coop og Ica Det er lettere å vinne med Trine Hasvang fra Snåsa vs Ole Robert Reitan fra Oslo Vest enn en kommunikasjonsdirektør fra Tine vs Reitan Men for å sitere Jon Leirfall: ”De må kom dåkk på banen kara!”

10 Trønder-Avisa og landbruket Vårt verdigrunnlag stemmer godt overens med de overordnede målsettinger for landbruket – vi er en åpenbar alliansepartner Vi opplever alt for sjelden at landbruket eller aktive gårdbrukere kommer med utspill Vi opplever noen ganger at kritiske spørsmål blir møtt med angstbiterske holdninger (fordi at spørsmålene kommer fra oss?) Vi opplever i for liten grad at man har analytiske innganger på saker man ønsker å ta opp Vi opplever i alt for liten grad kreative utspill eller utspill som er aktuelle i mediebildet akkurat NÅ Vi opplever i for liten grad at man finner ny argumentasjon på gamle problemstillinger (eks. rovdyr) Vi opplever sjelden at vi får kjeft eller blir skjelt ut – men vi hører også sjelden at vi gjør noe bra! Når vi selv tar initiativ til saker får vi gode svar og dialogen er bra

11 Premissgivere for omdømme Media: Vi tar oftest selv initiativ til dekningen. Og husk: Media er mange….. Politikere, lokalt og sentralt: Vil ofte mene noe om landbruket som det er viktig at dere er klar over – og gir dem input på meninger Statlige og offentlige kontrollorganer: Det blir raskt en mediesak når Mattilsynet eller andre er opptatt av næringen (eks. pelsdyr) Forbrukerne: Er ofte en premissleverandør for meninger om landbruket knyttet til priser, kvalitet – og til rammevilkårene Konkurrentene: Matvarekjedene – som både kan være alliansepartner og konkurrent setter premisser for holdningene til landbruket

12 Hva kan den enkelte bidra med? Være en aktiv stemme i samfunnsdebatten (gratis talerstol i NA og Trønder-Avisa) Gjøre en god jobb som yrkesutøvere – innenfor lovens rammer og innenfor en miljømessig god standard Være tydeligere på når man snakker om rammevilkår og når man snakker om næringens framtid Bruk fakta og analyser mer enn generelle politiske utsagn Framsnakk dem som lykkes og som tør å satse nytt og utradisjonelt Bygg opp egne tillitsvalgte slik at de har god støtte for å snakke næringens sak Bruk tid på dem som bestemmer premissene for norsk landbruk i framtida Tenk nøye gjennom taktikken rundt debatten om den nye landbruksmeldinga fra statsråd Brekk