Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Regelverk, miljøvurdering, gjenvinning. Forelesning i emnet BM-2 SIB 5003 Miljøteknikk 2002-01-23 Per Jostein.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Regelverk, miljøvurdering, gjenvinning. Forelesning i emnet BM-2 SIB 5003 Miljøteknikk 2002-01-23 Per Jostein."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Regelverk, miljøvurdering, gjenvinning. Forelesning i emnet BM-2 SIB 5003 Miljøteknikk Per Jostein Hovde Institutt for bygg- og anleggsteknikk fore020123

3 Innhold internasjonal utvikling ressursbruk og verdier i BAE-sektoren regelverk levetid miljøvurdering gjenvinning

4 Byggverk Miljø Materialer

5 Gjensidig påvirkning mellom byggverk og miljø

6 Bærekraftig utvikling Med bærekraftig utvikling menes en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter for å dekke sine grunnleggende behov. I praksis betyr dette å sikre framtidige genera- sjoners livsgrunnlag gjennom en forsvarlig forvaltning av natur- og miljøressurser, samtidig som jordens nålevende befolkning blir sikret akseptable levekår gjennom en jevnere global fordeling.

7 Internasjonal utvikling Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (1987) FN konferanse for miljø og utvikling (Agenda 21) (1992) EU Byggevaredirektiv (1989) RILEM rekommendasjon for å bestemme levetid (1989) Europeisk teknisk godkjenning (EOTA) (1993) CIB komiteer (W60, W70, W80, W94) ISO/TC 59, TC 207 Agenda 21 for bærekraftig bygging (1999)

8 Agenda 21 for bærekraftig bygging Denne samfunnssektoren er av en så vital og grunnleggende betydning at de fleste andre industriområder i verdenssamfunnet ganske enkelt blekner i sammenligning. Hensiktsmessig boligstandard og nødvendig infrastruktur for transport, kommunikasjon, vannforsyning, avløp, energiforsyning, kommersielle og industrielle aktiviteter for å møte behovene for en voksende verdensbefolkning utgjør den viktigste utfordringen. HABITAT II Agenda understreker det faktum at bygg- og anleggsnæringen er en av de viktigste bidragsyterne til den sosiale og økonomiske utviklingen i hvert land. Bygg- og anleggsnæringen og det bygde miljøet må sees på som to av nøkkelområdene dersom vi skal oppnå en bærekraftig utvikling i våre samfunn.

9 Ny terminologi Bærekraftige byggverk Grønne byggverk Økologiske bygningsmaterialer Levetid for materialer og byggverk Miljødeklarasjon av byggevarer Miljøvurdering av byggverk

10 Utviklingstrekk Dreining fra “utbyggingssamfunn” til “vedlikeholdssamfunn” Øket fokusering på totaløkonomi ved planlegging, bygging, drift og vedlikehold Store investeringskostnader og kort levetid for installasjoner i bygninger Akselerert skadeutvikling på grunn av øket miljøbelastning Økende fokusering på levetid og livsløpsanalyser Større satsing på bruk av IKT

11 Livsløpssirkelen RivingIde Prosjekt ByggingDrift Ombygging Teknisk Funksjonell Økonomisk

12 Ressursbruk og verdier i BAE-sektoren

13 Omfang av bygninger og anlegg Investeringer i BA-sektoren: ca. 100 mrd./år Verdi av bygninger og anlegg: ca. 2/3 av landets realkapital (ca mrd. kroner) Bygningsmasse:ca. 325 mill m 2 Offentlige veier: km Broer:23000 Vann- og avløpsledninger: km Kraftverk:500 Kaianlegg, idrettsanlegg, samferdselsanlegg

14 BA - ”40 %-sektoren” ca. 40 % av alle materialer går til bygg- og anleggssektoren ca. 40 % av energibruken i Norge går til bygninger, enten i form av energi til tilvirkning og bygging eller til drift av bygningsmassen ca. 40 % av avfall til deponi kommer fra bygg- og anleggssektoren

15 Reserver for lagerressurser RÅVARESTATISTISK RESERVE (ÅR) bauxitt220 betongtilslag meget stor gips meget stor jern119 kobber 36 tinn 28 sink 21 jordolje 40 naturgass 60 steinkull390

16 Regelverk

17 Offentlige dokumenter og regelverk Stortingsmelding nr. 58 ( ). Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Stortingsmelding nr. 28 ( ). Oppfølging av HABITAT II. Om miljøhensyn i bolig- og byggsektoren. Stortingsmelding nr. 24 ( ). Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Plan- og bygningsloven ( nr. 77) Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) ( nr. 6) Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 1997 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) ( nr. 1127)

18 Stortingsmelding nr. 58 ( ) Globale, økologiske hovedutfordringer mangfoldet av liv på kloden - det biologiske mangfoldet - går tapt i et stadig høyere tempo utslipp fra menneskelig aktivitet bidrar i vesentlig grad til å øke konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren helse- og miljøfarlige kjemikalier kan gi alvorlige skadevirkninger på mennesker, dyr og planter

19 Stortingsmelding nr. 58 ( ) To viktige prinsipper som vil bli lagt til grunn ved fastsettelse av miljøvernpolitiske mål: vi må ikke overskride nivåene for kritiske belastninger av økosystemer (naturens tålegrense) vi må være føre var

20 Stortingsmelding nr. 28 ( ) Overordnete satsingsområder for bolig- og byggsektoren med hensyn til bærekraftig utvikling: en mer effektiv arealanvendelse en mer miljøvennlig bygging resirkulering og gjenvinning fysisk kvalitet i bebyggelsen og boområdene sosial kvalitet - levekår

21 Stortingsmelding nr. 24 ( ) Strategiske mål for reduksjon av helse- og miljøfarlige kjemikalier Utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonene av de farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser.

22 TEK, Kap. V Produkter til byggverk §5-11Byggevarers egenskaper og dokumentasjon Byggverk skal tilfredsstille grunnleggende krav til mekanisk motstandsevne og stabilitet brannsikring hygiene, helse og miljø sikkerhet ved bruk støyvern energisparing og varmeisolering

23 TEK, Kap. VIII Miljø og helse § 8-1Miljø og helse § 8-2Energibruk § 8-3Innemiljø § 8-4Lydforhold og vibrasjoner § 8-5Ytre miljø § 8-6Drift, vedlikehold og renhold

24 TEK, § 8-1 Miljø og helse Byggevirksomheten i alle faser, dvs. anskaffelse, bruk og avskaffelse, skal drives med forsvarlig belastning på ressurser og miljø og uten av livskvalitet og levevilkår forringes. Materialer og produkter til bruk i byggverk skal være fremstilt med forsvarlig energibruk og med sikte på å forhindre unødig forurensning. Byggverk skal være prosjektert og oppført slik at lite energi går med og lite forurensning oppstår i byggverkets levetid, inkludert riving.

25 Miljøvurderinger

26 Miljøvurderinger. Eksempler på hjelpemidler Prosjektering Norsk byggevarebase (NOBB) Byggforskserien (NBI) Bygningsmaterialer for en bærekraftig utvikling (NKB 1995:07) GRIP bygg-prosjektering ISO Del 1

27 Miljøtiltak. Eksempler på hjelpemidler Bygging Byggforskserien (NBI) Forvaltning, drift og vedlikehold GRIP bygg-FDVU Økoprofil for næringsbygg Økoprofil for boliger

28 Miljøtiltak. Eksempler på hjelpemidler Riving, resirkulering Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Miljøsaneringsveileder Miljøriktig riving. Et ledd i byggets kretsløp Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall Bygg- og anleggsavfall i Oslo-/Akershus- regionen. Minimering og håndtering av avfall.

29 Økoprofil for næringsbygg 1.Miljøklassifisering av bygninger. Markedsfortrinn i forbindelse med salg og utleie. 2.Internt forvaltnings- og styringsverktøy. Oversikt over bygningens miljøtilstand og hva som bør gjøres for å forbedre tilstanden. 3.Hjelpemiddel ved prosjektering. Bygningen kan utformes slik at kravene til beste klasse oppnås for hver enkelt parameter.

30 Økoprofil for næringsbygg 4 miljøklasser (0-3) 3 hovedområder 16 underområder 82 parametre

31

32 Økoprofil for næringsbygg Hovedområde ”Ytre miljø” utslipp til luft (3) utslipp til grunn (3) utslipp til vann (3) avfallshåndtering (2) utearealer (1) transport (2)

33 Økoprofil for næringsbygg Hovedområde ”Ressurser” vann (1) energi (10) (land) (materialer) De to siste områdene er foreløpig ikke beskrevet

34 Økoprofil for næringsbygg Hovedområde ”Inneklima” termisk klima (3) atmosfærisk klima (2) akustisk klima (1) aktinisk klima (1) mekanisk klima (1) tverrgående klimafaktorer (3)

35 Økoprofil for næringsbygg Klassifisering av parametre klasse 0 er reservert til senere definisjon av Miljøeffektivt/Bærekraftig klasse 1 = mindre miljøbelastning klasse 2 = middels miljøbelastning klasse 3 = større miljøbelastning Vekting av parametre vekt 1 = liten konsekvens vekt 2 = middels konsekvens vekt 3 = stor konsekvens

36

37 Muligheter for bruk av miljøvurderinger Framskaffe et generelt og verifiserbart sett av kriterier og mål Samle og organisere detaljert informasjon om bygningen Benyttes av bygningseiere til å identifisere prioriteringer for framtidige tiltak Gi bygningseiere et verktøy til å kommunisere til mulige leietakere Tilby en måte å strukturere miljøinformasjon Assistere i dannelsen av en kunnskapsbase og ekspertise

38 Begrensninger for metoder idag Mulighet til å tilby flere nivåer av vurdering Mulighet til å verdsette spesifikke regionale miljøkriterier Bruk av forskjellige målestokker for forskjellige sett av kriterier Vekting av kriterier

39 Begrensninger for metoder idag Mulighet til å bli brukt som et prosjekteringsverktøy Mulighet til å knytte forbindelser til andre funksjonsforhold Mulighet til videre utvikling etter hvert som området vokser Fortsatt frivillighet ved anvendelse

40 Videre utvikling av metoder Struktur for metodene Bedre forståelse av begrepet ”bærekraftig” Aksept av metoder for livsløpsvurderinger Behov for å forandre forventninger og bruksmønster hos leietakerne Globalisering og standardisering

41 Metoder for miljøvurdering (Fra R. J. Cole) Selv om det er en økende interesse for metoder for miljøvurderinger, så er det vanskelig å fullt ut vurdere den framtidige betydningen eller på hvilken måte de vil utvikle seg til å bli en integrert del av byggeprosessen. Det mest markante bidraget hittil har vært til å verdsette og institusjonalisere betydningen av miljøvurderinger av bygninger på tvers av et bredt område av betraktninger, ut over et mer etablert enkelt funksjonskriterium slik som energi

42 Metoder for miljøvurdering ( Fra R. J. Cole) Vurderinger vil i stadig større grad måtte ta hensyn til og beskrive bygningens funksjon over tid. Selv om ulike forskningsmiljøer vil, og egentlig bør, fortsette å utvikle stadig bedre metoder for funksjonsvurdering av bygninger, synes det nå å være tid for å begynne å foreslå og utvikle noen generelle karakteristika eller egenskaper.

43 Gjenvinning

44 Bygg- og rivingsavfall Definisjoner bygg- og anleggsavfall: produksjonsavfall fra alle aktiviteter innen bygg- og anleggsbransjen. Dette inkluderer byggavfall. gjenvinning: nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Gjenvinning kan inndeles i ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. ombruk: ny utnyttelse av et produkt i dets opprinnelige form. materialgjenvinning: utnyttelse av avfall slik at materialet beholdes helt eller delvis.

45 Bygg- og rivingsavfall Målsetting for avfallshåndtering (myndighetenes hovedstrategi) hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet fremme ombruk, materialgjenvinning eller energiutnyttelse sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet

46 Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Næringens mål: alt miljøfarlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig og sikker måte avfall skal ikke deponeres ulovlig innen utgangen av 2005 skal årlig maksimalt 30 % av byggavfallet deponeres bygg som oppføres skal innen utgangen av 2005 vær planlagt slik at: –mengden avfall som oppstår per kvadratmeter er halvert i forhold til 1998 nivå –kildesortering hvor det er mulig, inngår som en integrert del av byggutførelsen –alle bygg skal tilrettelegges med tanke på gjenbruk av materialer og miljøriktig riving

47 Bygg- og rivingsavfall AvfallMengde, masse% teglstein51,0 betong18,0 rent trevirke10,0 forurenset trevirke 2,72 spesialavfall 0,03 annet18,25

48 Bygg- og rivingsavfall Aktører ved behandling av bygg- og rivingsavfall: myndigheter tiltakshaver arkitekt og rådgivende ingeniør entreprenør transportør mottaker

49 RiT Selektiv riving ”Det legges opp til økologisk riving av alle bygninger. Prosjektets miljøprofil vil redusere ulempene ved den store avfallsmengden på en måte som hittil ikke er utført i Norge. Økologisk riving vil sikre at alle miljøskadelige stoffer vil bli tatt hånd om og destruert, samt at mest mulig av ressursene i bygningene vil kunne benyttes som råvarer til andre bygninger. Ved selektiv riving reduseres avfallsmengdene som må til deponi med minst 90 %” (Fra rapport 1996)

50 Pilestredet Park (Kirurgiblokken) alternativet med riving og nybygg vil kreve 10 ganger mer energi og gi 6-14 ganger så høyt luftutslipp sammenlignet med rehabilitering. et rehabilitert bygg kan oppnå minst like godt innemiljø og samme tekniske standard som et nybygg, med nesten samme energibehov i driftsfasen dersom bygget etterisoleres i henhold til beskrivelse. bygget er godt egnet for rehabilitering til bolig.


Laste ned ppt "Miljøforhold og ressursbruk i bygninger. Regelverk, miljøvurdering, gjenvinning. Forelesning i emnet BM-2 SIB 5003 Miljøteknikk 2002-01-23 Per Jostein."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google