Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dosimetri i brachyterapi Taran Paulsen Hellebust Radiumhospitalet / Statens strålevern.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dosimetri i brachyterapi Taran Paulsen Hellebust Radiumhospitalet / Statens strålevern."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dosimetri i brachyterapi Taran Paulsen Hellebust Radiumhospitalet / Statens strålevern

2 Disposisjon Hva er brachyterapi? Ulike kilder Angivelse av kildestyrke Kalibrering av kilder i brachyterapi Dosefordeling rundt kilden –Tradisjonell –TG43

3 Brachyterapi anno 1900 Madame Curie oppdaget radioaktiv stråling fra 226 Ra i 1898 Det ble raskt oppdaget at denne strålingen hadde en effekt på vev Ikke lenge etter startet man å bruke disse kildene til å behandle kreft

4 Brachyterapi Brachy = nær Legger radioaktive kilder i eller i nærheten av målvolumet Benytter kroppens naturlige hulrom; cervix, oesophagus ol. – endocavitær Nåler i vevet – interstitsiell brachy

5 Åpne og kapslede kilder I brachyterapi benyttes kapslede kilder. De kan foreligge som nåler, tråder eller små lineære kilder. Kapsling kan være av stål, gull eller platina og virker som betafilter og forhindrer kontaminering (gass, fragmenter) Åpne kilder brukt i terapi 131I administreres oftest av nukleærmedisinske avdelinger. Åpne kilder brukes også mye i forskning.

6 Radium-226 Minst 49 fotoner emitteres med energi fra 0.18 til 2.45 MeV - krever mye skjerming Middelenergi 0.83 MeV ved likevekt og med 0.5 mm platina filter  - og  -komponentene blir absorbert i kapselen Datterisotop en radioaktiv gass - strålehygienisk problem

7 Radiumkilde

8 Radiumkilder

9 Cesium-137 Kilden kapslet i rustfritt stål Trenger mindre skjerming enn ved radium Halveringstid 30.2 år Monoenergetisk MeV Forholdet mellom eksposisjon i vann og luft radielt fra kilden er lik for 226 Ra og 137 Cs. Forskjeller på endene (filtreringseffekt)

10 Cobolt-60 Høyere spesifikk aktivitet - mindre kilder Kort halveringstid år Emitterer to fotonenergier på 1.17 og 1.33 MeV Lite brukt i moderne brachyterapi

11 Iridium-192 Blanding av 30 % Ir og 70% Pt Kan produseres som små kilder, wire eller nåler Mindre skjerming Kort halveringstid: 74.2 dager Komplekst spekter! Vanskelig dosimetri

12 Iridiumspekteret Meigooni et al PMB 1988

13 Endring av Iridiumspekteret ved ulik avstand fra kilden i vann og polyesteren Meigooni et al PMB 1988

14 Iod-125 Benyttes til permanente implantater Henfaller ved elektron innfanging til eksitert tilstand av 125 Te. Til grunntilstanden ved utsendelse av 35.5 keV foton. Karakterisktisk stråling i området 27 til 35 keV. Tilstedeværelse av titan og sveisingene gir anisotropiproblemer

15 Palladium-103 Benyttes til permanente implantater Henfaller ved elektron innfanging og sender ut fotoner med energi i området 20 til 23 keV og Auger-elektroner Tilstedeværelse av blymarkører og sveisingene gir anisotropiproblemer

16 Jack Venselaar Det er en rekke I-125 og Pd-103 kilder tilgjengelig på markedet…. Pass på å benytte riktig dosimetrsik datasett!!!

17 Oppsummering

18 Nye kilder i brachy Ytterbium 169: –Middelenergi 93 KeV –Halveringstid 32 dager –Høy spesifikk aktivitet –Kan benyttes både ved LDR og HDR Cesium 131: –Middelenergi 21 KeV –Halveringstid 9.7 dager

19 Vanskelig å lese dokumentasjon!!! Hvordan skal kildestyrken angis?

20 Tradisjonelt har det blitt benyttet aktivitet Aktivitet er definert som antall desintegrasjoner pr. tidsenhet 1 desintegrasjon pr. sekund = 1 Bq 1 Ci = 3.7 · Bq

21

22 Hvordan skal kildestyrken angis? Det anbefales å spesifisere kilden i kerma- rate i luft i 1 meter, kalles referansekermarate SI-enhet er Gys -1, men bruker μGyh -1 for LDR og μGys -1 eller mGyh -1 for HDR

23 Eksposisjon – ladning pr. masse-enhet Midlere energi abs. pr. ladningsenhet Energi-fluens Luftkerma for brachy Masseenergi- abs.koeff. fordi hvor g  0

24 Eksposisjonsratekonstanten sammenhengen mellom eksposisjon og aktivitet

25 Eksposisjonsratekonstanten Er vanskelig å finne, er avhengig av gode spektrometiske data, vil avhenge av kildens form og veggmateriale For Iridium-192 har dette vært et problem. Det figurer ulike konstanter for forskjellige leverandører Det anbefales derfor å måle eksposisjon eller luftkerma direkte. Den måles ofte i 1 meter fra kilden

26 Luft-kerma styrke – uavhengig av avstanden S K = K l l 2 Enhet 1U = 1μGym 2 h -1 = 1cGycm 2 h -1

27 ’Apparent activity’ ’Apparent activity’ = målt eksposisjon i 1 m /   ufiltrert kilde i 1 m Radium-ekvivalent

28 Kalibrering av brachykilder AAPM Task Group 40 (TG40): ”Each institute planning to provide brachytherapy should have the ability to independently verify the source strenght provided by the manufacturer”

29 Sporbarhet til PSDL IAEA-TECDOC-1274

30 Hver kildetype må kalibreres IAEA-TECDOC-1274

31 Kalibreringsmetoder på PSDL 137 Cs, 60 Co, 192 Ir (LDR) –Sværiske kavitets kammer (med grafitt eller aluminiumsvegger) ref. Loftus et al J Res Nat Bur Stand 78A (1974) og Loftus et al J Res Nat Bur Stand 85 (1980) Ir (HDR) –eksiterer ingen internasjonal standard –Ionisasjonskammeret må kalibreres ved hjelp etablerte eksterne strålekvalieter

32 Kalibreringsmetoder på PSDL, forts Lavenergi-foton-emitterende kilder – 125 I, 103 Pd –NIST (USA) benytter Wide angle free air chamber (WAFAC), ref. ICRU rapport 64 –Lav energetisk karakt. x-ray (~4.5 keV) fra Titan-kapsel har effekt på luftkalibrering, men har ingen effekt på dosen til vev ved en typisk behandlingsavstand på 1 cm –Etter januar 1999 ble disse fotonene filtrert bort  standarden fra NIST ble endret 3-7%!

33 Kalibreringsmetoder på PSDL, forts Internasjonal standard er å benytte dose til luft. Flere PSDL arbeider med standarder for dose til vann. Eks: Schneider et al. Towards a determination of the absorbed dose to water in water for low-energy photon- emitting brachytherapy seeds Metrologia 44 (2007)

34 Kalibreringsmetoder, SSDL og sykehus 1.Luftkalibrering med ionisasjonskammer Kan ikke brukes for lavenergi-foton emitterende nuklider ( 125 I og 103 Pd) 2.Brønnkammer 3.Faststoff-fantom

35 Formalisme, luftkalibrering Luftkerma kan finnes ved K R = N K * M u * k air * k scatt * k n *(d/ d ref ) 2 Hvor N K er luftkerma-kalibreringsfaktoren for kammeret M u måleavlesning korrigert for trykk, temp og rekomb. k air korreksjon for attn. av primære fotoner i luft k scatt korreksjon for spredt stråling fra tak, vegger etc. k n korreksjon for ikke-uniform elektronfluens i kammer d måleavstand, fra senter av kilde til senter av kammer d ref referanseavstand 1 meter

36 Eksperimentelt oppsett

37 Kalibreringsavstand Fire effekter påvirker nøyaktigheten 1.Usikkerhet pga effekten av størrelsen på kammeret. Avtar med økende avstand. 2.Spredt stråling fra gulv, tak etc. relativt til målesignalet. Øker med økende avstand. 3.Posisjonsusikkerhet. Følger avstandsloven. Avtar med økende avstand. 4.Effekt av lekkasjestrøm. Øker med økende avstand Avstanden må være så stor at kilden kan oppfattes som punktkilde Kan kalibrere i flere avstander for å teste oppsettet

38 Korreksjon for spredt stråling Måleutstyr settes midt i rommet, mist 1 meter over gulvet To metoder: –Multiple distance method (Goetsch et al 1991), antar at faktoren er uavhengig av avstanden –Shadow shield method (Verhaegen et al 1992, Drugge 1995, Piermattei og Azario 1997)

39 Ikke-uniform korreksjonsfaktor Når fotonene går gjennom indre vegg av ionisasjonskammeret genereres det sekundære elektroner Ikke-uniform fluens av fotoner fører til ikke-uniform elektron fluens i luftkaviteten. Korreksjonsfaktor avhengig av –Dimensjon og form på kammer –Måleavstand, kildegeometri (punkt, lineær) –Materialet på den indre veggen av kammeret –Energien på fotonene

40

41 Ikke-uniform korreksjonsfaktor

42 Korreksjon for attn. av primær- strålen i luft

43 Brønnkammer

44 Fast-stoff fantom

45 Doseberegning P point source water distance d

46 P point source air distance d P point source air water distance d P point source water distance d

47 For et lite segment av den lineære kilden: lengde = l ll P d h Dosefordeling rundt en lineær kilde i luft (ingen absorbsjon/spredning)

48 Det må tas hensyn til absorbsjon i kapselmaterialet. lengde = L ll P d h T Kapslet kilde Eksposisjonsraten gitt av Sievert integralet:

49 Dosefordeling i vev/vann Mange grupper har målt forholdet mellom eksposisjon i luft og vann som funksjon av avstanden fra kilden for en rekke nuklider Resultatene spriker Meisberger et al tilpasset et tredjegrads polynom til teoretiske og eksperimentelle data

50 Dose i vann/dose i luft Ref. Khan, The Physics of Radiation Therapy

51 ’Dybdedose- kurver’ for en punktkilde Ref. Khan, The Physics of Radiation Therapy

52 Dosefordeling rundt en lineær kilde Ingen filtrering, ingen spredning eller absorbsjon antatt. Anisotropi korreksjon: Topp: kun geometrikorreksjon Nedre venstre: Cs-137 kilde Nedre høyre: Ra-226 kilde

53 i 1995: Et ny formalisme ble foreslått AAPM-TG43 formalisme

54 Doseberegning – TG43 AAPM-TG43 formalisme (unngå forvirring…) I dette eksemplet brukes aktivitet for å spesifisere kilden Tidligere, eksposisjonsratekonstanten for 192 Ir tabulert i litteraturen varierte fra R.cm 2.mCi - 1.h -1 Anta at en leverandør målte eksposisjons rate og regnet ut aktivitet ved bruk av omregningsfaktor 3.9 Dersom en bruker benytter omregningsfaktor på 5.0 for å regne tilbake til eksposisjonsrate: Et avvik på ca. 25% vil bli resultatet!

55 Doseberegning – TG43 AAPM-TG43 formalisme Doserate i vann for en sylindrisk kilde  r kilde dosepunkt

56 AAPM-TG43 formalisme Air kerma strength for kildestyrke: Bassert på air kerma rate målinger ved stor avstand langs transversal aksen Angitt i U = cGy cm 2 h -1 kilde Ref. Punkt (1cm, 90°) Doseberegning – TG43

57 AAPM-TG43 formalisme Doserate konstant: Konverterer fra air kerma rate til doserate i vann i referansepunktet. Angis (måles) for hver kildetype. Den inkluderer derfor effekten av kildegeometri, innkapsling, selvfiltrering og spredning i vann. Målt i cGy h -1 U -1 Doseberegning – TG43

58 AAPM-TG43 formalisme Radiell dosefunksjon: Absorbsjon og spredning langs transversal aksen Normert til referansepunkt i 1 cm Doseberegning – TG43

59 AAPM-TG43 formalisme Geometrifaktor: Uttrykker variasjon i relativ dose pga romlig fordeling av radioaktivt materiale. Tar altså ikke hensyn til absorpsjon og spredning. Doseberegning – TG43

60 Approksimasjon av G(r,θ)   0  = 0 Lineær kilde Punktkilde

61 AAPM-TG43 formalisme Anisotropi funksjon: Anisotropi rundt kilden i spredematerialet Doseberegning – TG43

62 AAPM-TG43 formalisme Hver enkelt type kilde har et eget datasett: Monte Carlo beregninger og oppmålinger gir data for implementering i doseplansystem Eksempel: Hvor finner man TG43-data???

63

64 Eksposisjon/h i 1 m fra 1 Ci kilde = Energifluens/h i 1 m fra 1 Ci kilde = Eksposisjonsratekonstanten – sammenhengen mellom eksposisjon og aktivitet

65 Eksempel, 60 Co


Laste ned ppt "Dosimetri i brachyterapi Taran Paulsen Hellebust Radiumhospitalet / Statens strålevern."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google