Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Endringer i nasjonale prøver Per Kristian Larsen, Vurdering 2.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Endringer i nasjonale prøver Per Kristian Larsen, Vurdering 2."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Endringer i nasjonale prøver Per Kristian Larsen, Vurdering 2

3 Nasjonale prøver har bestått sin prøve elever avlegger nasjonale prøver hvert år Lite negative oppslag, ofte lokale gladsaker Slutt på boikott, stor oppslutning og mye engasjement Fagmiljøene er profesjonelle prøveutviklere Mest utprøvde materiell i norsk skole? NASJONALE PRØVER

4 Et unikt verktøy i underveisvurderingen Vi vet hva hver oppgave i prøvene måler elevene viser av ferdigheter i målingen det nasjonale nivået er elevene må lære for å bli dyktigere  Vi kan gi elevene riktige tilbakemeldinger for videre læring

5 Forslag til endringer

6 Mer smidig gjennomføring på kortere tid 8. og 9. trinn15. september – 10. oktober 5. trinn13. oktober – 24. oktober Skolene gjennomfører trinnvis fra og med i år Prøvene berører en langt mer begrenset del av skoleåret

7 Måling av trend gir kunnskap om endring i elevenes ferdigheter over tid

8 Et unikt verktøy i kvalitetsvurderingen Vi har til nå bare kunnet si om vi gjør det relativt bedre eller svakere enn andre det samme året Å sammenlikne seg selv med andre har mindre verdi enn å vurdere endring i egne resultater Ved å måle trend ser vi endring i egne resultater opp mot et fast gjennomsnitt I år er det «år 0» for trend på regning og engelsk  Vi kan se om vi det vi gjør i år gir bedre resultater neste år

9 Modell for måling av trend i prøvene i regning og engelsk Ordinær prøve Ankerprøve Ordinær prøve 2015 Ankerprøve Ordinær prøve Kohort 2014 Utvalg

10 Ankerprøven De samme oppgavene gis elevene på nytt hvert år Ankeroppgaver må være robuste for endringer Oppgavene må holdes hemmelig Ankerprøven skal måle det samme som den vanlige prøven Integrert anker belaster sektoren minst mulig 6 % avlegger ankeprøven, tilfeldig utvalg Ankeroppgaver byttes ut over tid for vedlikehold

11 Forbedret beregningsgrunnlag gir tydeligere bilde for alle

12 Til nå er gjennomsnittet av elevenes mestringsnivåer benyttet for å beregne skolens resultat  vi mister informasjon vi nå trenger Fra og med i år brukes gjennomsnittet av elevenes poengsummer i stedet  skolenes resultater blir mer presise I dag gjenskapes tidligere års fordeling  om «alle» blir bedre vil ikke framgangen synes Siden resultatene ikke er identiske, feiltolkes endringer som trender  fra og med i år vil det gjennomsnittet være fast slik at vi ser reelle endringer fra år til år

13 For å sammenlikne ulike størrelser trengs en felles standard

14 Resultatene publiseres på ny skala fra og med 2014

15 Hvorfor ny skala? Et grunnleggende prinsipp: «When measuring change do not change the measure»

16 Eleven skal få samme resultat uavhengig av prøven Elevenes poengsummer er aldri like fra en prøve til en annen Det vil alltid bli forskjeller i vanskegrad, hvis ikke oppgavene er de samme samme ferdighet samme tall Vi trenger en felles skala som beskriver samme ferdighet med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver Dette skjer ved å ekvivalere og lenke prøvene sammen Metoden for dette er IRT (Item Response Theory)

17 Hvordan ser dette ut? To prøver med ulik vanskegrad ― samme skår på den standardisert skalaen Poengsum prøve 1Poengsum prøve 2 Skalert skår

18 Hva skjer med resultatene? For å ta i bruk en standardisert skala må alle resultatene omregnes Omregningen må bevare prøvens egenskaper og fordeling Prøver er sjelden helt normalfordelt Omregningen kan likevel bevare dette Z skår: elevens poengsum ― gjennomsnittet / spredningen

19 Fordeling som viser elevenes poengsummer

20 Fordeling som viser omregnede poengsummer

21 Hvilken skala er best? Internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS har 500 som gjennomsnitt og 100 som standardavvik Det betyr at 2/3 av alle som tar prøven, får et resultat mellom 400 og 600 Skalaen for prøven bør ha liknende presisjon som selve prøven og en kjent relasjon til den

22 Hvorfor ikke samme skala som PISA? Våre prøver har f. eks. 48 oppgaver og maks 48 poeng Et gjennomsnitt på 500 og SD på 100 gir inntrykk av høyere presisjon enn prøvene våre har 25 poeng på prøven kan f.eks. tilsvare 550, mens 24 poeng kan tilsvare 535 Lik skala kan gi feilaktige sammenligninger av resultater

23 Hva er egenskapene til den nye skalaen for nasjonale prøver? har fast gjennomsnitt på 50 og standardavvik på 10 vil si at 2/3 av resultatene er mellom 40 og 60 er en kjent skala med gode egenskaper har en presisjon som passer til prøvene er entydig og unik er forståelig og lett å bruke Z-skår x

24

25

26

27

28

29 Innføringsplan – teknisk utvikling Prototyp for endringer i PAS feiltestes nå Tiltak for risikohåndtering av endringer er iverksatt Utvikling av nye grafer for visning av trend etc. Workshop med lærere og utviklere avholdt Workshop med skoleeiere og skoleledere, elevorganisasjonen og utdanningsforbundet 21. mai IRT-analyse, fastsetting av mestringsnivåer skjer etter gjennomføring

30 Innføringsplan – møter med brukere Møte med organisasjonene 28. april Møte med storbynettverket KS 14. mai FM-møter med skoleeiere og skoleledere i alle fylker ( 21. mai –27. nov) Møte med grunnskolefaglig nettverk KS Møte med FM-saksbehandlere for prøvefeltet aug GSI-samling med FM 4. sep Vfl-satsningen pulje 5

31 Innføringsplan – materiell og veiledning Ny brosjyre til skoleeier/skoleleder om endringene (aug) Ny infografikk/plansje om endringene (aug) Ny informasjonsfilm til publisering av resultatene (nov) En versjon av denne presentasjonen til egen bruk (aug) Skoleeier-/skolelederveiledningen revideres (aug) Lærerveiledningene – tekst om endringer (aug) Foreldrebrosjyre/Flyer-FAU – tekst om endringer (aug) Lærerbrosjyre – tekst om endringer (aug)

32 Det er lett å se endring

33 Det er den langsiktige trenden som viser utviklingen

34 Innspill og spørsmål

35


Laste ned ppt "Endringer i nasjonale prøver Per Kristian Larsen, Vurdering 2."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google