Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

PSYKOLOGIENS HISTORIE 2 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt Vårsemester 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "PSYKOLOGIENS HISTORIE 2 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt Vårsemester 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 PSYKOLOGIENS HISTORIE 2 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt Vårsemester 2005

2 Bevissthetspsykologi Teigen kap. 3,

3 Hva er bevissthet ? 1 Ordet av relativt ny dato men fenomenet er beskrevet med andre ord Norsk ord oversatt fra tysk, først lansert av Wolff i 1720 Ordet ”consciousness” brukt fra 1600-tallet, jf. Sammenheng med ordet ”conscience” og nynorsk ”samvet”

4 Hva er bevissthet ? 2 Bevissthet som tilstand – grader av bevissthet eller våkenhet (jf. spedbarn) Bevissthet som fellesnavn – omfatter alle mentale hendelser vi er bevisst Bevissthet som refleksjon – primær versus reflektert bevissthet Bevissthet som språklig formulert kunnskap

5 Hva er bevissthet ? 3 Bevissthet som substans – ontologisk eksisterende fenomen Bevissthet som sted eller område – hva er ”i” bevisstheten Bevissthet som metode – psykologiske fenomener kan studeres via introspeksjon

6 Psykologi som studiet av bevissthet: Alternativer Psykologi som studiet av bevissthet gir psykologien et empirisk objekt (Jf. Wundt) Bevissthet som umiddelbart tatt for gitt – jf. fenomenologiske analyser Bevissthet som basis for introspektiv metode Bevissthet som uklart, forvirrende begrep Bevissthet som noe som ikke kan studeres vitenskapelig (Watson) Bevissthet som en nevrofysiologisk prosess

7 Psykologi som studiet av bevissthet: Introspeksjonisme Psykologi som erfaringsvitenskap atskilt fra filosofisk spekulasjon Psykologi som metode: introspektiv analyse Psykologi som likestilt andre vitenskaper Psykologiens særegne tema – bevissthet Psykologien filosofisk begrunnet i Descartes dualisme

8 Britisk empirisime og assosiasjonspsykologi

9 Britisk empirisme og assosiasjonisme 1 Kontinental rasjonalisme (Descartes og Leibniz) versus britisk empirisisme William av Occam (d. 1350) og universaliestriden: realisme versus nominalisme. Occams barberkniv og moderne reduksjonisme Thomas Hobbes ( ): Psykologisk materialisme og atomisme. Sosialfilosofi

10 Britisk empirisme og assosiasjonisme 2 John Locke ( ) og tabula rasa teorien: All kunnskap kommer fra sanseerfaring (utenfra) Bevissthetspsykologiens basis: - Bevissthetslivet kan analyseres - Komplekse fenomener består av mer elementære komponenter - Alle elementer stammer fra erfaring - Erfaring betyr sanseinntrykk - Elementer kan kombineres ved assosiasjon

11 Britisk empirisme og assosiasjonisme 3 Assosiasjonismen videreutviklet av - Georg Berkeley ( ) - David Hume ( ) - David Hartley ( ) - James Mill ( ) - John Stuart Mill ( ) - Alexander Bain ( ) - Johann Friederich Herbart ( )

12 David Hume i psykologiens historie Empirisime og atomisme fører til skepsis når det gjelder sikker kunnskap. Arne Næss og skeptisisme Empirisk analyse av kausalitet. Jf. Studier av Michotte, Frans Fromm m.fl. Og perseptuell attribusjon Empirisk analyse av ”Jeget” Begrunnelse via ”naturlig tro” – jf. Husserls Lebenswelt Kants forsøk på å etablere sikker kunnskap som motvekt mot Humes skepsis

13 Assosiasjonslovene Kontiguitet: Simultan og suksessiv assosiasjon (jf. Klassisk betinging) Likhet og kontrast/forskjell – jf. gestaltpsykologi Sekundære prinsipper som varighet, hyppighet, nylighet (recency), livfullhet og særpreg – jf. hukommelsespsykologi

14 Assosiasjonisme i vitenskapelig psykologi Assosiasjonisme hos Freud: Fri assosiasjon og driftsmessig styring av assosiasjoner i drømmer og symptomer Pavlovs assosiasjonisme: Fra ideer til reflekser og klassisk betinging Thorndike og instrumentell betinging: Straff og belønning styrer assosiasjoner Gestaltlovene som assosiasjonslover

15 Anvendelse av assosiasjonslovene: Læringsprosesser (betinging) Hukommelse (Ebbinghaus) Tenkning Emosjoner – lyst/ulyst Motivasjon - hedonisme

16 Abnormalt bevissthetsliv Teigen kap. 5

17 Avvikende atferd Dagliglivets normer og avvik fra disse: jf. ordet ”idiot” Religiøse forestillinger: Fra visjonære ledere til demonbesatte hekser Romantisk oppfatning av avvik: Geniet og det uforklarlige Vitenskapelig definisjon av avvik: normalkurven Statlig-administrativt perspektiv på avvik

18 Psykiatriens fremvekst Ordet og området første gang avgrenset som medisinsk felt av Johann Christian Reil 1808 Philippe Pinels revolusjon av franske hospitaler for sinnslidende pasienter: Behovet for leger og behandling Sinnssykdom som hjerne- og nervesykdom Gaustad sykehus fra 1855 Emil Kraepelin ( ): Vitenskapelig basis for psykiatri som medisinsk spesialdisiplin

19 Hypnose og det ubevisste Animalsk magnetisme og kunstig somnambulisme Franz Anton Mesmer ( ): Alternativ tilnærming til mentale lidelser Hypnosens popularitet på 1800 tallet og i romantikken Jean-Martin Charcot ( ) og nevrologiske forklaringer på nevroser Pierre Janet ( ) og Sigmund Freud Psykoanalysens dominerende plass i psykologiens historie

20 ”Det ubevisste og moderne vitenskap” Geir Overskeid og Frode Svartdal 1997: Ad Notam Gyldendal Evolusjonsperspektiv på ubevisste prosesser Freuds bruk av begrepet det ubevisste Finnes ubevisst persepsjon? Psykosomatikk og ikke-bevisste prosesser Intuisjon og automatisering Ubevisste prosesser i seksualitet og partnervalg

21 Det ubevisste: En foreløpig konklusjon ”Det ubevisste” er ikke et eget forskningsfelt og ingen forsker på ”Det ubevisste” ”Det ubevisste” er ikke et enhetlig fenomen men forekommer i svært mange sammenhenger Det ”ubevisste” er en egenskap ved psykologiske prosesser som læring, persepsjon, tenkning og følelser ”Ubevisst” som kvalitet ved psykologiske prosesser må kvalifiseres som ”grader av” i forhold til et kriterium (100 % bevisst).

22 Parapsykologi og vitenskapelighet

23 Parapsykologi og psykisk forskning Hypnotiske fenomener som fremsyn og klarsyn Spiritismens popularitet fra USA til Europa Berømte medier Selskapet for psykisk forskning London 1882 Frederick W. H. Myers ( ) og studier av telepati (tankeoverføring) ESP/pseudovitenskap og vitenskapelig psykologi

24 Pseudovitenskapens popularitet Alternativ medisin og terapi Astrologi, horoskoper, Tarot kort osv. Tro på ESP fenomener og parapsykologi UFO og utenomjordisk kontakt Bruk av ”tester” i rekruttering til arbeidslivet Opplagstall på Sceptical Inquiry versus pseudovitenskapelige bøker og tidsskrift

25 Kriterier for pseudovitenskap 1) anakronisme, sannheter er evige, 2) hang til unødvendig dyrking av det mystiske og uløselige, 3) narrativ og mytisk i motsetning til logisk-historisk fremstillingsform, 4) evidens ut fra N = 1 (kasus) uten hensyn til statistisk gyldighet, 5) generelle eller tautologiske påstander som det er umulig å falsifisere, 6) overdreven vekt på likhetstenkning i motsetning til forskjellstenkning, 7) bruk av scenarier som empirisk bevis, 8) forskning basert på eksegetisk og defensiv motivasjon, o 9) uvillighet til revisjon av standpunkter selv om empirisk evidens taler til det motsatte.

26 Hva er vitenskap? Krav til problemstillinger/oppgaver: besvarbare Krav til metoder Krav til svar: Kausale, statistiske, beskrivende Krav til forklaringer: Teorier Overordnet krav til rasjonalitet

27 Metaperspektiv på psykologi Fysiske virkelighet: Materie, energi, informasjon, utvikling i tid Biologisk virkelighet: Gener, evolusjon, kompleksitet, tilpasning Menneskelig virkelighet: Antropogenesen Samfunnsmessig virkelighet: Kultur som menneskers første natur Subjektiv virkelighet: Individualitet, bevissthet

28 Et moderne perspektiv på bevissthet og mentale prosesser

29 To oppgaver for mentale prosesser Hjernen (og mentale prosesser) har to hovedoppgaver: Å styre samtlige kroppslige prosesser og å representere både kroppslige organer/prosesser og den ytre verden kroppen må forholde seg til. Bevissthet som fenomen må forstås ut fra disse to oppgavene, som en tilpasning til menneskeartens utfordringer når det gjelder styring og representasjon

30 Dennets modeller for ”mind” Representasjoner er ikke substanser, men et resultat av kroppens (særlig nervecellers) evne til å produsere et «bilde». Hjernen utgjør et virtuelt maskineri: 1) Darwinian creatures preges av en relativt blind, tilfeldig prosess av forsøk og feiling på artsnivå. Læring foregår som endringer i artens genetiske utrustning. Fremtidige hendelser er representert i instinktive reaksjonsmønstre. Det er den dominante overlevelsesstrategi hos de fleste livsformer. 2) Skinnerian creatures - gjentar den samme prøving og feiling på individnivå. Den individuelle organisme endrer seg ut fra atferdens konsekvenser. Denne læring er utbredt hos dyr, men stort sett begrenset til bestemte atferdsformer.

31 Dennets modeller for ”mind” 3) Hos Popperian creatures foregår det en preseleksjon av atferd ved at organismen formulerer hypoteser i en slags indre verden slik at konsekvenser kan testes ut på forhånd. Den indre verden er et resultat av individuell læring. Denne læringsformen finnes hos høyerestående dyr, men i begrenset omfang. 4) Gregorian creatures (etter psykologen Richard Gregory, men den kunne like godt oppkalles etter Gregory Bateson) - benytter ytre og indre redskaper (inkludert språket) etablert gjennom kulturell praksis. To forhold skiller denne formen fra foregående. For det første er den verden man representerer ikke bare fysisk, men dominert av kulturelle artifakter. For det andre foregår det en akkumulering og forbedring av redskaper gjennom generasjoner, noe som fører til en stadig utvidelse av den verden som virker selektiv i forhold til reaksjoner.

32 Selvbevissthet Til forskjell fra dyr preges menneskelig atferd av selvbevissthet. «..the development of self-consciousness was a stratagem for developing and testing hypotheses about what was going through the minds of others». Både biologisk og sosialt sett er det en fordel for et individ å kunne predikere andres atferd. Hos dyr og mennesker skjer dette bl.a. gjennom genetisk bestemte emosjonelle reaksjoner. Tegn på sinne hos en motpart vekker frykt (underkastelse) eller mot-sinne (kamp). I kompliserte sosiale sammenhenger vil finere justeringer i atferd avhenge av evnen til å kunne simulere intensjonen bak en motparts atferd. Slik simulering forutsetter at man kan «lese» forholdet mellom egne intensjoner og atferd, dvs. fungere «rasjonelt» og vise selvbevissthet. Bevissthet har en sosial opprinnelse.

33 Bevissthet og ytre kultur Dette skjer ikke primært ved å øke (indre) hukommelse av omgivelseshendelser, men gjenom evnen til «off-loading as much as possible of our cognitive tasks into the environment itself..». Det er den ytre representasjon av verden som skiller oss mest fra dyr. Menneskers omgivelser består av instrumenter, media, artifakter, symboler, («kultur») som styrer vår atferd. Av særlig viktighet er den prosess som kalles benevnelse («labeling»). Navnsetting er en utvikling av det å merke verden.). Ytre merking er en sosial aktivitet som formidles kulturelt og akkumulerende. «We learn, thanks to this cultural heritage, how to spread our minds out in the world...».

34 Indre og ytre virkelighet Den kulturelt konstruerte ytre verden fremtvinger kognitive talenter som ellers ville blitt underutviklet. For ytre merking, inklusive språklig benevnelse, forutsetter en indre organisering som tilsvarer den ytre verden, dvs. hukommelse. Popperian-Gregorian creatures lever derfor samtidig i en indre og en ytre verden. Forskjellen er at den indre verden er «bærbar», omnipresent, bedre kjent, lettere å designe for aktørens egne formål og lettere kontrollerbar enn den ytre verden. Men de ressurs- styringsteknikker mennesket benytter gjør ingen forskjell på ytre og indre forhold.

35 Vitenskap som kultur Vitenskapelig og kulturell tenkning er hovedsaklig avhengig av den eksplosive vekst i våre representasjonsteknikker. «We keep «pointers» and «indices» in our brains and leave as much of the actual data as we can in the external world, in our adress books, libraries, notebooks, computers - and, indeed, in our circle of friends and associates». «Mind» er ikke begrenset eller lukket inne i et individ, men foreligger i individets relasjon til sine kognitive hjelpemidler, inklusive andre mennesker.

36 TOP DOWN TENKNING Platonisme versus populasjonstenkning Fra det særegne til det allmenne Fra det individuelle til det kollektive Fra det partikulære til det universelle Fra enkeltkasus til gruppeegenskaper Fra forskjeller til likhet Fra heterogenitet til homogenitet Fra ”vi” til ”dem” Fra avvik til normalitet Fra kontingens til regel Fra empiri til teori Fra virkelighet til navn/kategori

37 Kategorisering Kategorisering som naturlig kognitiv tendens Klassifisering versus prototypetenkning Taksonomisk klassifikasjon Operasjonalisering av kategorier Kategorier versus dimensjoner Kategoriers sosiale konsekvenser Selvkategorisering og sosial identitet


Laste ned ppt "PSYKOLOGIENS HISTORIE 2 Carl Erik Grenness Psykologisk Institutt Vårsemester 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google