Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Er det grunn til å angre…. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Er det grunn til å angre…. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio."— Utskrift av presentasjonen:

1 Er det grunn til å angre…. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse Marit Gjerdalen NSF/Unio

2 Hvorfor kommer debatten nå? Prosess om yngre årskull og uførepensjon siden jan 2012 – sluttspurt – men ennå ikke høringsnotat Privat tjenestepensjon – Banklovkommisjon- rasering av ytelsesordninger – krav om ”rettferdighet” off - privat sektor Generelt press mot ytelsesordninger fra forsikringsnæringen og arbeidsgivere pga lavt rentenivå, Solvens II, regnskapsregler mv Omkamputspill fra ulike aktører….

3 Januar 2013 – oppslag om offentlig tjenestepensjon: ”Offentlig pensjon spiser opp hele Oljefondet”, Finansavisen ”Tilbakeviser skandaleoppslag”, Fagforbundet ”Statsansattes pensjoner må også endres” Aftenposten ”Den norske pensjonistadelen” Hanne Skartveit, VG ”Tapt sak”, leder DN ”LO innrømmer dårlig pensjonsordning” NRK ”Brutto er best også for de yngre” Anders Folkestad Unio ”Gir ikke vekk bruttopensjon” Rønoldtangen LO Stat – YS vil tilbake til forhandlingsbordet, FB ”Låst til kassen”, DN leder ”Pensjonsadelen” – Oslo kommune i DN,

4 Resultatet meklingen Videreføre brutto 66, 65, 30 og AFP som før Levealdersjustering fra 67 og regulering som lønn minus 0.75% Garanti ved 67 hvis mindre enn 15 år igjen og 30 år. Delvis garanti for færre opptjeningsår. Garanti tom 1958-kullet Kompensere for levealdersjustering opp til 66% Bare regler for årskullene , resten gjenstår Forbehold om grunnlovsvern RMM møtebok Privat sektors AFP ga lavere ytelser ved 62 enn off AFP og strengere inngangsvilkår, men full rett til å kombinere lønn og pensjon

5 5

6 Brutto er best Unio notatserie nr 1/2011 forutsetninger: født 1986, slutter ved 62, gj.sn lønn 5 G, sluttlønn 7% høyere enn gj.sn lønn Ved 62 årVed 65 årVed 67 år brutto55,3%66%56,7% påslag45,7%50,3% differanse-9,7pp-15,7pp-6,3pp

7 Brutto er best forts. Unio notatserie nr 1/2011 forutsetninger f 1986, slutter ved 65 eller 67, gj sn lønn 5 G, sluttlønn 7% høyere enn gj.sn lønn Slutter ved 65 Slutter ved brutto66%56,7% påslag52,6% 58,7% differanse-13,4 pp-4,0 pp2,1 pp

8 AFP fra 62 år i privat sektor Strengere kvalifikasjonskrav enn dagens AFP Illustrasjon på krav i privat sektor til gjennomsnittlig lønnsinntekt i hhv 40 år og 35 år for å kunne gå av ved 62 år i 2011, kroner. Kilde: Unio notatserie 1/2011

9

10 Hvem tok ut folketrygd før 67? Reform for hvem? personer under 67 år mottok alderspensjon i mars 2012 Fire av fem av disse er menn! Kilde: Arbeid og velferd 2/2012

11 Unio Unio valgte trygg og solidarisk pensjon i Det tjener flertallet av pensjonistene på. For Unio var dette et verdivalg som vi holder fast ved, sier Unio-leder Anders Folkestad. Unio sikret 66 prosent av sluttlønnen i pensjon. Unio sikret en trygg og solid AFP fra 62 år. For Unio var dette viktigere enn at de raske og friske kan tjene så mye de vil samtidig som de får pensjon.

12 Hvorfor så vanskelig? ”Vinnere” og ”tapere” bestemmes av hvilke forutsetninger som settes. Kort eller lang opptjeningstid folketrygd & tjenestepensjon? Høy eller lav lønn? Varierende eller jevn inntekt gjennom livet? Sluttlønn høyere enn gjennomsnittslønn? Deltid eller fulltid? Utdanning/videreutdanning – hvor mange år? Permisjoner? Hvilket årskull regner vi på? Når har du behov for å gå av?

13

14

15 Men hvem sponser hvem? Karin kan gå av med AFP 62 i off sektor, men ikke med privat AFP, pga lav innekt (må ha tjent mer enn i 40 år) Etter kort tid på AFP har hun fått innskuddet sitt tilbake Karin får store samordningsfordeler pga deltid Det er færre enn 2% nullpensjonister i off tjenestepensjon Verdien av gjør brutto bedre enn påslag – også for Karin Innskuddspensjoner har ofte ikke uførepensjon og etterlattepensjon slik som i off sektor

16 Er brutto av verdi for yngre årskull? Debatten om pensjonsmodell må adskilles fra levealdersjusteringen som kommer i begge modeller. 30 år, sluttlønnsprinsipp, AFP som tidligpensjonsordning, særaldersgrenser, er viktig uansett alder Bruttogaranti en må ses opp mot hva som ville vært resultatet i en påslagsmodell Vi trakk ikke opp stigen – regnet også på yngre årskull – se ”brutto er best”- notat fra Unio (SPK beregnet) Tilbudet i 2009 var uansett uakseptabelt for våre grupper.

17 Den individuelle garantien t.o.m 1958 kullet Alle organisasjoner kritiserte metoden. Først full levealdersjustering, dernest gi tilbake tillegg for de som havner under 66%... Verken enkelt eller pedagogisk Ivaretar ikke Grunnlovsvernet av opptjent rett Organisasjonene mente garantien måtte gis etter antall opptjeningsår i tjenestepensjonen, ikke fødselsår

18 HTA forbehold 2010 RMM

19 Yngre årskull – født etter 1954 ikke avklart gjennom pensjonsavtalen… Antydet løsning lagt frem i desembermøtet Skapte rabalder, statsrådmøter og brev fra alle hovedorg. Stanset foreløpig høringsnotat om yngre… 4 års utfasing av garanti – bryter Grunnloven – betydelig lengre overgang kreves Økt antall nullpensjonister – kan løses med minsteytelse Hvor ble det av verdien av samordningsfordelene?? – betydelige innsparinger for kommunale arbeidsgivere

20 Desemberforslaget: Full levealdersjustering fra 1963-kullet og yngre Like dårlig grunnlovsvern som i folketrygden Fire års overgangsperiode for individuell garanti (1959: 80%, 1960: 60%, 1961: 40%, 1962: 20%)

21 Lovavdelingen om Grunnlovsvern ”Rettspraksis gir holdepunkter for at vernet for de offentlige tjenestepensjonene – både statlige og kommunale – er betydelig sterkere enn det som gjelder for folketrygdens pensjoner. Høyesterettsdommen, Rt s. 332 ”statspensjonistdommen” bygger på det synet at statspensjonistene er vernet av Grunnloven § 97. Både statlige og kommunale tjenestepensjoner har et annet grunnlag enn pensjonsrettigheter etter folketrygdloven. Det er tilknytningen til arbeidsavtalen som er det vesentlige grunnlaget for det vernet disse pensjonen har etter Grunnloven. At de statlige tjenestepensjonene i tillegg har lovforankring, synes i seg selv å ha mindre betydning.

22 Lovavdelingen forts: ”Samlet må det kunne sies at medlemmene av offentlige tjenestepensjonsordninger har et meget sterkt vern mot inngrep i opptjente rettigheter, både ut fra hvilke rettigheter og posisjoner inngrepet gjelder og hvilket grunnlag den enkelte eller en gruppe har for sine forventninger, selv om det kan være grunnlag for visse variasjoner for ulike berørte personkategorier. ”

23 Lovavdelingen forts: ”…følgende konklusjoner: Selv nokså beskjedne reduksjoner i de årlige pensjonsutbetalingene som følge av innføring av en ordning med delingstall, vil som utgangspunkt komme i strid med Grunnloven § 97. Så lenge grunnlovsvernet er så sterkt som antydet i drøftelsene foran, finner vi det vanskelig å sondre mellom større og mindre tap, eller ettersom opptjeningen har skjedd i en periode langt tilbake i tid eller kort tid før nyordningen trer i kraft. Vi utelukker likevel ikke at det i større utstrekning er anledning til å gjøre inngrep overfor personer som har lang tid igjen til pensjonsalderen. Mer bagatellmessige (uvesentlige) reduksjoner som først og fremst har til formål å skape et teknisk praktiserbart regelverk, kan gjennomføres uten hinder av § 97, iallfall så langt det ikke innebærer særlig urimelige utslag i enkelttilfeller (eller i mindre grupper av tilfeller). Her er det uansett ikke tale om mer vesentlige inngrep. ”

24 alternativ: Forholdsmessig garanti (Unio notatserie ) Tar mer hensyn til opptjent rett enn fødselsår Arbeidstakere med mange års opptjening før 2011 vil få en større individuell garanti enn de som har kort opptjening i tjenestepensjonsordningen før Mer i samsvar med grunnlovsvernet av opptjente rettigheter enn en modell som kun tar hensyn til arbeidstakers alder.

25 Figur 3: Utfasing av grunnlovsvernet over hhv 4, 10 og 20 år sammenliknet med en forholdsmessig utfasing, årskullene , pensjon i prosent av sluttlønn (Kilde: Unio notatserie nr 1/2013)

26 Hva mener Unio? Yngre årskull, må vernes mot levealderjustering av opptjente bruttorettigheter før Samordningsreglene må innrettes slik at de ivaretar mye av de samme hensynene som i dag, særlig de med lav lønn/deltid. Verdien av samordningspengene «i makro» må videreføres Uføre skal opprettholde kjøpekraften.

27 Nullpensjonister i off sektor Ofte ”brukt” for å kritisere bruttoordningen I dag: mindre enn 2% av pensj. Likevel et problem når forslaget for yngre årskull medfører betydelig økning av antallet nullpensjonister (mer enn 20%) Forslaget rammer kvinnedominerte grupper

28 Hvordan unngå økning i nullpensjonister etter 1958-kullet? Samordningsfordelenes verdi skal videreføres (ble forutsatt i oppgjøret) Utgjør i dag i KS-området gj sn 0.4 G Minsteytelse fra off tjenestepensjon, f eks 0,1-0,15 G slik at alle får noe igjen

29 Unio angrer ikke….. …..men kjemper fortsatt mot en regjering som gjør sitt for å manøvrere oss inn i en rasert bruttoordning……

30

31 Uansett hva slags dag du har hatt.... er det viktig å gå hjem med hevet hode……Takk for meg!


Laste ned ppt "Er det grunn til å angre…. på pensjonsavtalen fra 2009? Forsvar offentlig pensjon konferanse 12. 02.13 Marit Gjerdalen NSF/Unio."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google