Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Professor Mads Andenæs: JUS1211 2014v Internasjonale menneskeretter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Professor Mads Andenæs: JUS1211 2014v Internasjonale menneskeretter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor Mads Andenæs: JUS v Internasjonale menneskeretter

2 Hva er menneskerettene? Grunnleggende verdier som rettsordenen må respektere og verne av hensyn til den enkelte: krav til individets stilling uansett rettssystem. Grunnleggende rolle for gjeldende rett i et hvert rettssystem, nasjonalt eller internasjonalt. Johs. Andenæs: «stikkord for de grunnleggende moralske krav som bør stilles til rettssystemet».

3 Menneskerett og menneskeverd Menneskerettene: reaksjon på krenkelser av menneskeverdet. Menneskeverdet: menneskerettenes moralske kilde. Menneskerettene skal gjennomføre moralske kjerneverdier. Gjennom rettsregler og håndhevelse av dem.

4 Menneskerettene mindre juridiske? og mer skjønnsmessige og «politiske», enn andre deler av jusen? Vi vil undersøke om man ikke heller må hevde det motsatte: at menneskerettene ikke er åpne og skjønnsmessige, for eksempel sammenlignet for eksempel med norsk forvaltningsrett, erstatningsrett eller forbrukerkjøpsrett.

5 Vi går til tortur og diskriminering: forbudene mot tortur og diskriminering har ført til mer omfangsrik rettslig regulering i grunnlov og lovverket ellers med tilhørende rettspraksis, fordelt på flere rettsområder i den nasjonale sfære, og dessuten på forskjellige internasjonale nivåer.

6 Vi går til tortur og diskriminering: forbudene mot tortur og diskriminering har ført til mer omfangsrik rettslig regulering i grunnlov og lovverket ellers med tilhørende rettspraksis, fordelt på flere rettsområder i den nasjonale sfære, og dessuten på forskjellige internasjonale nivåer.

7 Vanskelige å håndheve, lett tilsidesatt? Forbudene mot tortur og diskriminering er vanskelige å håndheve, og at juridiske argumenter blir tilsidesatt når sterke interesser kommer i konflikt med menneskerettene. Vanskelig å håndheve forbudene mot tortur og diskriminering, særlig under ekstreme forhold som i den såkalte «krigen mot terror» etter 11. september 2001.

8 Professor Ove Bring:«tortyrens återkomst» og visse juristers rolle i «att upphäva internationell rett». Bring viser også hvorledes det ubetingete forbudet mot tortur har stått seg mot presset som rettsvesenet var utsatt for. Presset for å få gjort unntak fra torturforbudet i traktater, lovgivning, domstoler eller internasjonale håndhevelsesorganer har ikke ført frem.

9 Rettsoppgjøret mot de som har medvirket til menneskerettsbrudd Det omfatter også jurister som har gitt råd om at torturmetoder går klar av forbudet, eller som har medvirket på andre måter. Forbudet mot tortur er ikke mindre rettslig eller mer uklart selv om det, som nevnt, har vært vanskelig å håndheve under ekstreme forhold.

10 Verken traktatbestemmelser, lovtekst eller rettspraksis gjør unntak: skjønnsmessig og ikke-rettslig. Som Bring har skrevet: «alla männeskerättsjuristers uppfatning är densamme. Juridiken bör aldrig legitimera tortyr.»

11 Begrensningsmekanismene Så hvor tar da enkelte jurister disse argumentene fra? Alle begreper og argumenter som de måtte ha for hånden. Overraskende svake juridiske argumenter har fått gjennomslag når det skal være nødvendig å sette til side menneskerettene ut fra sterke allmennhensyn og statsinteresser.

12 Noen mekanismer Jurisdiksjon Immunitet “Klarhet”

13 Egne dommer, andres dommer Jurister er mest fortrolig med den formen dommer har i deres egen nasjonale tradisjon. For jurister utdannet i en norsk tradisjon, kan det være at norske dommer kommer best ut av sammenligningen. Jurister i andre nordiske tradisjoner, eller fransk, engelsk eller tysk tradisjon, vil også typisk sette sin tradisjon foran andre.

14 Universelle og udelelige De internasjonale menneskerettene er universelle og udelelige den enkelte stat kan ikke gjøre unntak fra menneskerettene av hensyn til egne tradisjoner eller nasjonale verdier. Heller ikke mulig å velge enkelte retter og sjalte ut andre

15 Forelesningene: Hva er menneskerettene og institusjonene som håndhever dem. Legge en grunnsten til å forstå jussen: bygge på dette senere i EU/EØS-retten og folkeretten. Norsk rett bygger på internasjonale og europeiske kilder.

16 Undervisning Forelesningene Kurs og kursoppgaver: må møte forberedt til første kurstime

17 Hjelpemidler Ha bestemmelsene foran seg, bli kjent særlig i EMK Hvordan lese effektivt dommene fra EMD og HR. Bruke nettsidene.

18 Vi skal avgjøre rettsspørsmål: kommer menneskerettene inn? Gå til lovgivning og rettspraksis, hjelp i tradisjonelle rettskildefaktorer som lovforarbeider, forvaltningspraksis og kontraktspraksis. Ofte vist til grunnloven og internasjonale traktater og konvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) eller FNs menneskerettspakter.

19 Vi må gå videre Ofte vist til internasjonal rettspraksis, fra for eksempel Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og FNs menneskerettsorganer, slik som Menneskerettskomiteen (MRK). Vi må gå videre: på egen hånd undersøke grunnloven og rettskilder som ikke bare har sin opprinnelse i det norske systemet. Bruke juridisk metode.

20 EMK i EMD Prinsippene i EMK, som har vært kritisert for å være uklare, er for eksempel forklart og utdypet i EMDs avgjørelser. Disse er gjerne mer utfyllende og presise enn norske høyesterettsavgjørelser. Om disse menneskerettsreglene skulle ha en side til politikken, så er de likevel ikke mindre rettslige.

21 Rettskildene vi skal fokusere på: Menneskerettserklæringen 1948, menneskerettspaktene fra 1966, andre FN- konvensjoner, EMK, grunnloven og grunnlovsrevisjon Særlig om domstolenes rolle og rettspraksis Problematisere ytterligere demokratiske legitimitet og “rettsliggjøring”.

22 Rettens og politikkens grenser Det nasjonale som utgangspunkt for rett og demokrati Spenning med menneskerettenes og menneskeverdets universelle karakter Menneskeverdet som felles grunnverdi Nasjonale institusjoner og et system av internasjonale avtaler med og uten institusjoner

23 Menneskerettene som rettsregler Forholdet til andre rettsregler og rettslige begreper: “Stat”, “borger”, “forfatning”, “folkerett”, “privatrett/”offentlig rett”. Borgerskap.

24 Menneskerettene: hos oss, hos andre, hos alle – internasjonalt Tradisjonell juridisk metode: rettsregler i nasjonal rett, liten foranledning til å ta hensyn til internasjonale forpliktelser. Slik er det ikke lenger; (en kan også stille spørsmål ved om det noen gang har vært slik).

25 Rettsstaten og menneskerettene Grunnloven § 2, rettsstatens idé Alle rettsregler innen menneskerettenes ramme: juristens rolle Rettsregler kan ikke stride mot menneskerettene: de er da ikke gyldige som rettsregler Ikke i strid med folkesuvereniteten: dette er hva Stortinget har bestemt. Kan det tenkes i strid med folkesuverenitet og demokrati?

26 Neste trinn: Rettskildene: Menneskerettserklæringen 1948, menneskerettspaktene fra 1966, andre FN-konvensjoner, EMK, grunnloven og grunnlovsrevisjon Særlig om domstolenes rolle og rettspraksis Problematisere ytterligere demokratiske legitimitet og “rettsliggjøring”. Hoveddelen: ta for oss de sentrale menneskerettene.

27 Hvor kommer menneskerettene fra? Tanken om at individene har grunnleggende og universelle retter, er gammel, og i årene etter 1945 har menneskerettene fått et solid grunnlag i internasjonale konvensjoner og internasjonal sedvanerett.

28 «Menneskerettserklæringen» FNs verdenserklæring om menneskeretter, FNs generalforsamling 10 desember Artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskeretteter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» Menneskerettserklæringen inneholder både sivile og politiske retter og økonomiske, sosiale og kulturelle retter. I dag er det alminnelig godtatt at Menneskerettserklæringen inneholder bindende folkerettslige forpliktelser.

29 Menneskerettene er dessuten nedfelt og videreutviklet i en rekke konvensjoner FNs internasjonale konvensjoner om sivile og politiske retter (SP) og om økonomiske, sosiale og kulturelle retter (ØSK), begge fra 1966, om barnets retter (1989), om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (1999), mot tortur (1984), for funksjonhemmede (2006) og mot rasediskriminering (1965). Den europeiske menneskerettskonvensjon fra 1950 (EMK).

30 Menneskerettene binder statene uavhengig av om de har sluttet seg til konvensjoner om slike retter Folkerettslig sedvanerett. Flere av menneskerettene utgjør ufravikelig folkerett (jus cogens), for eksempel forbudene mot tortur, vilkårlig fengsling, slaveri og rasediskriminering.

31 Menneskerettene er bindende ikke bare for stater, men også for individer Alvorlige menneskerettsbrudd kan straffes. Internasjonalt strafferettslig ansvar for brudd på menneskerettene: omfattende praksis fra de internasjonale krigsforbrytertribunalene for Rwanda og det tidligere Jugoslavia. Statuttene for den permanente internasjonale straffedomstolen og ICCs praksis gir viktige bidrag til utviklingen av vernet for menneskerettene i folkerettslig sedvanerett.

32 Statene må respektere menneskerettene 1.Staten selv ikke skal krenke dem. 2.Staten har også plikt til å hindre at individer blir utsatt for menneskerettskrenkelser fra andre individer. –Staten kan dømmes for brudd på menneskerettene hvis politi og påtalemyndighet ikke i tilstrekkelig grad beskytter en kvinne som blir utsatt for trusler og vold fra en hevngjerrig mann (Rt s. 588).

33 Privatrettslige forhold. Rettene får også betydning i forholdet mellom individer, en såkalt «horisontal» virkning i rent privatrettslige forhold. Beskyttelsen av ytringsfriheten i EMK art. 10 setter for eksempel grenser erstatningsansvaret mellom private for krenkelser av ære og omdømme.

34 Juridiske personer ? Juridiske personer er beskyttet etter EMK (se som eksempel Rt s. 800), mens utgangspunktet er et annet etter SP. I dag diskuteres særlig konsekvensene av de plikter som hviler på selskaper, internasjonale organisasjoner og andre juridiske personer enn statene.

35 FN-organer SP art. 28–45 : FNs menneskerettskomité –Rt s ØSK art. 16 og 17. Klagerett for individer? Tortur Barns retter Diskriminering av kvinner Funksjonhemmede

36 EMK (1950): Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD Nær dommer, og mange av disse dommene slår fast at statene har krenket individenes retter etter konvensjonen. Sakene bygger i all hovedsak på klager fra individer.

37 Dommene fra EMD fastslår om konvensjonen har vært krenket En fellende dom er bindende for staten (EMK art. 46) –plikt til å endre lovgivning som strider mot konvensjonen. –betale erstatning eller oppreisning til klageren (EMK art. 41).

38 Norge har vært dømt for brudd på EMK et tjuetalls ganger for brudd på retten til frihet og sikkerhet (art. 5), retten til rettferdig rettergang (art. 6), retten til respekt for privatliv og familieliv (art. 8), tanke-, samvittighets- og religionsfrihet (art. 9), ytringsfrihet (art. 10) og vernet om eiendom (tilleggsprotokoll 1 art. 1).

39 Subsidiaritet Nasjonale domstoler ikke må være tilbakeholdne i sin egen anvendelse av konvensjonen. Må unngå systematiske menneskerettsbrudd. «Bruke spillerommet» eller «respektere folkeretten»: rettsstaten respekterer folkeretten. Staten og dens representanter ikke bevege seg mot rettens yttergrenser.

40 Et internasjonalt system FNs menneskerettskonvensjoner og systemet for overvåking av hvordan de etterleves, med menneskerettskomitéen og andre organer, utgjør et internasjonalt system. At land som Norge deltar og etterlever sine traktatforpliktelser, er en forutsetning for dette systemet.

41 Etterlevelse av EMK og EMD Det er også en forutsetning for EMD, som har hatt stor betydning for utviklingen i de tidligere kommunistiske landene i den gamle sovjet- blokken som alle har sluttet seg til det europeiske menneskerettssystemet.

42 Gjelder overalt, for alle, til enhver tid En annen side av at menneskerettene inngår i et internasjonalt system, er at de også gjelder for handlinger begått i utlandet, for eksempel for norske tropper som er involvert i militæroperasjoner i andre land.

43 I Grunnloven fra første stund vern mot å bli straffet uten lov og dom og mot tortur (§ 96), vern mot tilbakevirkende lover (§ 97), vern for den personlige frihet (§ 99), vern for ytringsfriheten (§ 100) og vern for eiendomsretten (§ 105). Tidlig fastslått at Høyesterett kan prøve om lovgivning og forvaltningsvedtak strider mot grunnloven.

44 Norsk grunnlovstradisjon Retten til arbeid, § 110 (1954) Retten til medbestemmelse, § 110, 2 ledd (1980)

45 Menneskerettsbestemmelsen i 1994 i § 110 c «staten har plikt til å respektere og sikre menneskerettene». Etter en endring i 2012 går det frem i § 2 at grunnloven skal «sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne».

46 Nytt menneskerettskapittel foreslått Stortinget (i 2014) behandler utvalgsinnstilling fra 2011 med «mål å styrke menneskerettenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskeretter Grunnlovs rang». Flere av de rettene som står sentralt i de internasjonale menneskerettskonvensjonene og i andre lands konstitusjoner, men ikke i grunnloven, skal tas med https://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Saker/Sak/?p=52378 https://www.stortinget.no/no/Saker-og- publikasjoner/Saker/Sak/?p=54687

47 Menneskerettsloven (1999) fem menneskerettskonvensjoner og enkelte tilleggsprotokoller til disse gjelder som norsk lov –EMK, –SP, –ØSK og –FN-konvensjonene om barns retter og –mot kvinnediskriminering

48 FNs rasediskrimineringskonvensjon inkorporert i norsk rett gjennom loven om etnisk diskriminering fra 2005, videreført i ny lov fra 2013 Problemer med dette:

49 Hvor effektivt er dagens vern mot diskriminering? Sosionomstudenten som ikke fikk hybel: heter «Mubarak» og har familie fra Somalia i AftenpostenSosionomstudenten som ikke fikk hybel: heter «Mubarak» og har familie fra Somalia i Aftenposten og en utleiers perspektiv samme sted.

50 Fritt frem i det private? I NOU 2009: 14 Et helhetlig diskrimineringsvern het det i kommentaren til den foreslåtte lovens § 2: ”Hvis det gjelder utleie av hybel i egen leilighet der utleieren deler inngang og bad mv. med leietakeren, må dette regnes som et personlig forhold og således være unntatt loven” Innst. 441 L (2012–2013) «Saklig virkeområde».

51 MENNESKERETTENS METODE Inngrep: Menneskeretter som er absolutte og uten unntak Menneskeretter som ikke er absolutte eller uten unntak

52 Foreligger et inngrep? Hva skal til for at en handling skal regnes som tortur? I hvilke tilfelle er vernet for privatliv og familie krenket? For de menneskerettene som ikke kan innskrenkes, som forbudet mot tortur, er dette den eneste og avgjørende vurderingen.

53 Menneskeretter som er absolutte og uten unntak forbudet mot tortur (EMK art. 3 og andre bestemmelser) og retten til rettferdig rettergang (EMK art. 6 og andre bestemmelser EMDs dom 1. juni 2010 i saken Gäfgen mot Tyskland

54 Menneskeretter som ikke er absolutte eller uten unntak Menneskeretter som åpner for at det kan gjøres inngrep i dem etter nærmere regler. vernet for privatliv og familie og vernet for ytringsfriheten (EMK art. 8 og 10). Det kan oppstå situasjoner hvor ulike menneskeretter må veies mot hverandre: Vern for privatlivet kan ikke forenes med en ytringsfrihet uten grenser

55 Legalitetskravet Inngrep bare om «foreskrevet ved lov». Er inngrepet er foreskrevet ved klar og tilgjengelig lovgivning («Is the interference prescribed by a clear and accessible law?»)? Grunnlaget for inngrepet må finnes i lovgivning, eventuelt domstolskapt rett, som er tilgjengelig og tilstrekkelig presis.

56 Formålene som kan være legitime «Is there a legitimate aim to the interference?»: Artiklene om menneskeretter som kan innskrenkes, lister opp de formålene som kan være legitime. Ytringsfriheten: nasjonal sikkerhet, hensyn til andres omdømme osv. (EMK art. 10 nr. 2). Sunday Times mot Storbritannia (1979): art. 10 gir ikke valg mellom to prinsipper; ytringsfriheten er et prinsipp der adgangen til unntaksvise inngrep må tolkes restriktivt.

57 Nødvendig og forholdsmessig Skal et inngrep i en menneskerett godtas, må inngrepet dessuten være nødvendig i et demokratisk samfunn og forholdsmessig (EMDs språkbruk: «Is the interference proportionate to the identified legitimate aim and necessary in a democratic society?»). Prinsippet om forholdsmessighet utviklet i EMDs praksis går igjen for andre regler om vern av menneskeretter og av grunnleggende retter mer generelt (se Rt s. 143 grl. § 97).

58 Inngrepet må tilfredsstille tre vilkår: 1.egnet til å nå det legitime formålet, og 2.nødvendig for å oppnå, og 3.stå i forhold til det som oppnås

59 1. Egnet: egnet til å nå det legitime formålet. EMDs språkbruk: «Is the measure suitable or appropriate to achieve the desired end?»

60 2. Nødvendig nødvendig for å oppnå formålet. EMDs språkbruk: «Is the interference proportionate to the identified legitimate aim and necessary in a democratic society

61 3. Forholdsmessig i streng forstand «Proportionate stricto sensu» eller på tysk: «im engeren Sinne». Stå i forhold til det som oppnås, typisk at hensynet til vern av individet er balansert mot samfunnets interesser (forholdsmessighet i snever forstand). Alle forhold tatt i betraktning er truffet en «fair balance» mellom individets retter og samfunnets interesser.

62 Alle tre vilkår må oppfylles De tre vilkårene i forholdsmessighetsvurderingen (i vid forstand) er kumulative, det vil si at alle vilkårene må være oppfylt. Det holder ikke at de øvrige vilkårene er oppfylt med god margin, hvis ett vilkår ikke oppfylt.

63 EMDs dom 11. desember 2008 i saken TV Vest og Rogaland Pensjonistparti mot Norge Absolutt forbud mot politisk fjernsynsreklame: inngrep i ytringsfriheten etter EMK art. 10. Legitimt formål, nemlig å sikre kvaliteten på den politiske debatten, og å hindre at pengesterke grupper lettere enn andre skulle få frem sitt budskap.

64 Men ikke forholdsmessig Stod ikke i forhold til det som skulle oppnås. Det aktuelle partiet hørte ikke til de gruppene som i første rekke skulle rammes av forbudet. Partiet hadde tvert imot vanskelig for å komme til orde sammenlignet med de store partiene. Staten kunne heller ikke vise at de aktuelle innslagene påvirket kvaliteten av den politiske debatten.

65 Inngrep i en menneskerett er begrunnet i en annen menneskerett Rettene må avveies mot hverandre. Om ytringsfriheten etter EMK art. 10 kolliderer med privatlivets fred etter EMK art. 8, får forholdsmessighetsvurderingen karakter av en avveining mellom de to rettene.

66 EMDs dom 7. februar 2012 i saken von Hannover mot Tyskland nr. 2 Kongelige og andre kjente personer må finne seg i oppmerksomhet, men de har også krav på et privatliv, se imidlertid von Hannover mot Tyskland nr. 2, hvor ytringsfriheten alt i alt veide tyngst.

67 Vernet for en persons omdømme personens «gode navn og rykte» etter EMK art. 8 Omstridt Art 10: inngrep i pressefriheten må være nødvendig i et demokratisk samfunn, og at massemediet normalt ikke kan holdes ansvarlig om det var i god tro ved formidlingen av informasjonen, selv om den senere viser seg å være feilaktig og krenkende.

68 Men vernet for omdømmet etter art. 8 kan slå gjennom der den krenkede er en alminnelig privatperson Omstridt Privatperson og sterke hensyn gjør seg gjeldende etter art. 8 og mindre sterke hensyn etter art. 10. Et eksempel er at selv om pressen har samfunnsmessig viktige informasjonsoppgaver i kriminalsaker, står den ikke fritt til å røpe identiteten av personer som mistenkes for drap, se EMDs dom 9. april 2009 A mot Norge.

69 Hva er en menneskerettene: (1) Klassiske borgerretter –Liv –Legeme –Frihet –Rettssikkerhet –Den frie tanke: politisk og religiøs frihet –Privat- og familieliv

70 (2) To ytterligere klassiske borgerretter: –Eiendom –Demokrati og medbestemmelse

71 (3) Økonomiske og sosiale retter: –Arbeid –Levestandard –Helse –Utdanning

72 Retten til liv Menneskerettserklæringens artikkel 3 « Everyone has the right to life, liberty and security of person»

73 Artikkel 6 SP “Every human being has the inherent right to life. This right shall be protected by law. No one shall be arbitrarily deprived of his life.”

74 Artikkel 2 EMK «Everyone’s right to life shall be protected by law. No one shall be deprived of his life intentionally save in the execution of a sentence of a court following his conviction of a crime for which this penalty is provided by law.»

75 Retten til liv hører likevel ikke til blant de absolutte menneskerettene I enkelte situasjoner kan statene gjøre inngrep i retten. EMK art. 15 nr. 2: unntak for lovlige krigshandlinger. I fredstid kan inngrep i retten til liv på nærmere vilkår være tillatt som nødvergehandling, ved lovlig pågripelse eller for å hindre flukt fra lovlig forvaring og for lovlig å slå ned på opptøyer eller opprør (EMK art. 2).

76 Barns rett til liv FNs barnekonvensjon art. 6 nr. 2: statene har plikt til «så langt det er mulig sikre at barnet overlever og vokser opp».

77 EMD McCann Öneryildiz Nachova mot Bulgaria Öneryildiz mot Tyrkia

78 Dødsstraff FN-konvensjonen om sivile og politiske retter forbyr ikke dødsstraff, og land som USA, Kina og Iran har slik straff. FNs menneskerettsorganer stiller imidlertid stadig mer restriktive krav til omfanget av og praktiseringen av dødsstraff. FNs barnekonvensjon art. 37 forbyr dødsstraff for handlinger begått av barn under 18 år.

79 Dødsstraff i Europa Alle land som er med i Europarådet, har ratifisert en tilleggsprotokoll (nr. 6) til EMK om avskaffelse av dødsstraff i fredstid, og alle, bortsett fra fire medlemsland, en tilleggsprotokoll (nr. 13) om fullstendig avskaffelse, også i krigstid.

80 Statens plikt til å beskytte liv Plikt for statene til å foreta effektive offentlige undersøkelser, ved uavhengige offisielle organer, av dødsfall hvor det er grunn til å anta at retten til liv er brutt. Særlig viktig hvor statens representanter kan ha vært innblandet. I en rekke saker er plikten utløst der staten ikke grep inn for å beskytte den avdøde.

81 Beskytte individer mot anslag mot liv Staten må ha lovgivning mot drap og effektive og uavhengige ordninger for håndhevelse av slik lovgivning (se for eksempel Rt 2013 s. 588).

82 Legeme og integritet

83 G runnloven § 96 «Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.»

84 Menneskerettserklæringen artikkel 5 «No one shall be subjected to torture or to cruel, inhuman or degrading treatment or punishment.»

85 FNs torturkonvensjon fra 1984 definerer i artikkel 1 (1) tortur ‘torture’ means any act by which severe pain or suffering, whether physical or mental, is intentionally inflicted on a person for such purposes as obtaining from him or a third person information or a confession, punishing him for an act he or a third person has committed or is suspected of having committed, or intimidating or coercing him or a third person, or for any reason based on discrimination of any kind,

86 FNs torturkonvensjon fra 1984 definerer i artikkel 1 (1) tortur when such pain or suffering is inflicted by or at the instigation of or with the consent or acquiescence of a public official or other person acting in an official capacity. It does not include pain or suffering arising only from, inherent in or incidental to lawful sanctions.

87 Sml SP artikkel 7 og EMK artikkel 3 Likelydende første setning: No one shall be subjected to torture or to cruel, inhuman or degrading treatment or punishment.

88 Kort og knapt: uten unntak Det er typisk at uttrykksformen er kort og fyndig; her er det ikke rom for unntak. Ikke unntak, heller ikke i krigstid (EMK art. 15 nr. 2).

89 Omfattende rettspraksis «Tortur»: alvorlige tilfeller av forsettlige handlinger som påfører meget alvorlige og grufulle lidelser (EMDs dom 18. januar 1978 i saken Irland mot UK). I en dom om politivold har EMD uttalt at handlinger som tidligere utgjorde «umenneskelig eller nedverdigende behandling», kan utgjøre «tortur» som følge av høyere menneskerettslige standarder (EMDs dom av 28. juli 1999 i saken Selmouni mot Frankrike).

90 Tilståelser og bevis For å unngå utilbørlig press og tortur stilles det stadig sterkere krav til at tilståelser må bekreftes av annet bevis, og opplysninger som stammer fra personer som har vært torturert, blir ikke tillatt brukt. «Fruits of the poisoned tree»: informasjon fremskaffet ved tortur, eller andre ulovlig anskaffede bevis, kan ikke fremlegges i en straffesak.

91 Hvorfor? Ikke pålitelige bevis Avskjæring er dessuten nødvendig for å forebygge tortur. Dette er i ferd med å slå gjennom som en universell menneskerettsregel.

92 Plikten til å foreta effektive offentlige undersøkelser ved uavhengige offisielle organer ved mulige brudd på EMK Retten til liv og torturforbudet innebærer for øvrig at individer ikke kan sendes til land hvor de kommer i livsfare eller det er reell risiko for at de vil bli utsatt for tortur.

93 Håndhevelse av torturforbudet: FNs torturkonvensjon fra 1984 en egen komité som fører tilsyn med etterlevelsen av konvensjonen. Frivillig tilleggsprotokoll fra 2002, som Norge ratifiserte i 2013, etablerte en underkomité som foretar kontroller og samarbeider med nasjonale instanser som skal opprettes for å gjøre kontrollen effektiv på det nasjonale nivået.

94 Andre FN-organer FN har en spesialrapportør for torturspørsmål, og også andre FN-organer som er opprettet under FN-pakten, for eksempel FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling, vil overvåke etterlevelsen av torturforbudet. Europarådet har en torturkomité som overvåker overholdelsen av torturforbudet.

95 Tortur: i Norge? Europarådets torturkomité og FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling har etter sine besøk i Norge 2005 og 2007 pekt på at den utstrakte bruken av varetektsfengsling og av isolasjon i varetekt kan være i strid med forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling. FNs barnekomité har kritisert fengslingen av barn.

96 EMD Gäfgen mot Tyskland Irland mot Storbritannia Al-Skeini Tyrer mot Storbritannia

97 Jus cogens: Ufravikelig regel i folkeretten Forbudet mot tortur og umenneskelig og nedverdigende behandling er ufravikelig folkerett som gjelder for alle land (se Den internasjonale domstols dom 30. november 2010 i saken Guinea mot Kongo (Diallo) og 20. juli 2012 i saken Belgia mot Senegal).

98 Frihet: Art 9 SP Everyone has the right to liberty and security of person. No one shall be subjected to arbitrary arrest or detention. No one shall be deprived of his liberty except on such grounds and in accordance with such procedure as are established by law

99 Art 5 EMK Everyone has the right to liberty and security of person.

100 Vernet for frihet er ikke unntaksfritt. I EMK art. 5 nr. 2 er det åpnet for unntak i en rekke tilfeller hvor friheten kan begrenses, når det bare skjer i samsvar med en fremgangsmåte som er foreskrevet i lov. Det gjelder rimelig nok slikt som fengselsstraff og pågripelse og varetekt, hvor den pågrepne «straks» må stilles for en dommer, og med hovedforhandling innen rimelig tid eller løslatelse under saksforberedelsen, se art. 5 nr. 3.

101 Domstolskontrollen: habeas corpus Enhver som er pågrepet eller berøvet sin frihet, skal ha rett til å anlegge sak slik at lovligheten av frihetsberøvelsen raskt blir avgjort av en domstol, og til løslatelse om frihetsberøvelsen er ulovlig, EMK art. 5 nr. 4. «Raskt» i nr. 4 stiller mindre krav enn «straks» i straffesakene etter nr. 3.

102 I grunnloven § 96, som fastslår at ingen kan dømmes uten etter lov og ikke straffes uten etter dom. § 99 forbyr vilkårlig fengsling

103 Diallo i Den internasjonale domstolen FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling

104 Likhet

105 Menneskerettserklæringens (1948) fortale Whereas the peoples of the United Nations have in the Charter reaffirmed their faith in fundamental human rights, in the dignity and worth of the human person and in the equal rights of men and women and have determined to promote social progress and better standards of life in larger freedom

106 Menneskerettserklæringens (1948) Article 1 All human beings are born free and equal in dignity and rights.They are endowed with reason and conscience and should act towards one another in a spirit of brotherhood.

107 Menneskerettserklæringens (1948) Article 2 Everyone is entitled to all the rights and freedoms set forth in this Declaration, without distinction of any kind, such as race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status. Furthermore, no distinction shall be made on the basis of the political, jurisdictional or international status of the country or territory to which a person belongs, whether it be independent, trust, non-self-governing or under any other limitation of sovereignty.

108 Menneskerettserklæringens (1948) Artikkel 7 om likhet for loven All are equal before the law and are entitled without any discrimination to equal protection of the law. All are entitled to equal protection against any discrimination in violation of this Declaration and against any incitement to such discrimination

109 Menneskerettserklæringens (1948) Artikkel 26 All are equal before the law and are entitled without any discrimination to equal protection of the law. All are entitled to equal protection against any discrimination in violation of this Declaration and against any incitement to such discrimination

110 Alle rettene i Menneskerettserklæringen gjelder for «everyone» og «all» de er for eksempel ikke begrenset til «borgere», «innbyggere» eller noe lignende.

111 SP og EMK Likhetsprinsippet og forbudet mot diskriminering i SP og EMK Subsidiær natur?

112 Forbudet mot rasediskriminering er ufravikelig folkerett eller jus cogens

113 FN konvensjoner mot diskriminering FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs kvinnekonvensjon, FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om rettene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

114 Tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen fra 2000 Hva bestemmer den: «The enjoyment of any right set forth by law shall be secured without discrimination on any ground such as sex, race, colour, language, religion, political or other opinion, national or social origin, association with a national minority, property, birth or other status.»

115 Tilleggsprotokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen fra 2000 Skal Norge ratifisere og inkorporere etter MRL?

116 Urfolk, minoritetsgrupper, inkludert de som sogner til mindre brukte språk. Ikke bare sikre likebehandling og å hindre forskjellsbehandling, men også statens plikt til å bidra til å bevare og styrke den materielle og åndelige kulturen for utsatte grupper. Vern for etniske, religiøse eller språklige minoriteter følger av SP art. 27. Europarådets Den europeiske pakt om regions- og minoritetsspråk (1992) og Rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter (1995). ILOs konvensjon om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater (1989).

117 Beskyttelsen av den samiske urbefolkningen i Norge utviklet i samspill med det internasjonale konvensjonsarbeidet, og en bestemmelse til vern om den samiske folkegruppens språk, kultur og samfunnsliv finnes nå i grunnloven § 110 a.

118 Religionsfrihet Sammenhengen med diskrimineringsvernet. Grunnloven § 16 fastslår nå retten til fri religionsutøvelse, og tanke-, samvittighets- og religionsfriheten er nedfelt i EMK art. 9. Inngrep kan måtte godtas etter en streng vurdering, blant annet av hensyn til andres retter er og friheter.

119 Aktuelle problemer: slaktemetoder eller bruk av spesiell bekledning. I Tyrkia, Belgia og Frankrike finnes det nå lovgivning som forbyr bruk av heldekkende religiøse plagg i offentlighet, og slike forbud reiser vanskelige menneskerettslige spørsmål. Sveits er klaget inn for EMD etter et lovforbud mot minareter som ble vedtatt etter en folkeavstemning

120 Rettssikkerhet

121 Abstrakt og perifert? Demokratiet forutsetter rettsstaten. Rettsstaten og demokratiet bygger i sin moderne form igjen på menneskerettene. Grunnloven § 2 annet ledd bestemmer at grunnloven «skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne». Ett av kjennemerkene på rettsstaten er individenes rettssikkerhet.

122 Kjennemerket på rettsstaten: individenes rettssikkerhet. ‘Rettssikkerhet’ er det sentrale begrepet som brukes til å definere rettsstaten og er en av de sentrale menneskerettene. Kristen Andersen beskrev i 1976 rettsikkerhetsbegrepet som «ethvert sivilisert samfunns livsnerve».

123 Rettssikkerhet omfatter vernet mot vilkårlig fengsling og retten til likhet for loven adgang til uavhengige domstoler rett til en rettferdig rettergang prinsippet om at en tiltalt i en straffesak er uskyldig til det motsatte er bevist (uskyldspresumsjonen) retten til å forholde seg taus og ikke bidra til at man blir straffedømt (forbudet mot selvinkriminering) retten til ikke å bli straffedømt flere ganger for samme handling

124 Menneskerettserklæringens fem viktigste artikler om rettssikkerheten: Artikkel 6 Everyone has the right to recognition everywhere as a person before the law.

125 Menneskerettserklæringens fem viktigste artikler om rettssikkerheten: Artikkel 7 All are equal before the law and are entitled without any discrimination to equal protection of the law. All are entitled to equal protection against any discrimination in violation of this Declaration and against any incitement to such discrimination.

126 Menneskerettserklæringens fem viktigste artikler om rettssikkerheten: Artikkel 8 Everyone has the right to an effective remedy by the competent national tribunals for acts violating the fundamental rights granted him by the constitution or by law.

127 Menneskerettserklæringens fem viktigste artikler om rettssikkerheten: Artikkel 9 No one shall be subjected to arbitrary arrest, detention or exile.

128 Menneskerettserklæringens fem viktigste artikler om rettssikkerheten: Artikkel 10 Everyone is entitled in full equality to a fair and public hearing by an independent and impartial tribunal, in the determination of his rights and obligations and of any criminal charge against him.

129 Menneskerettserklæringens fem viktigste artikler om rettssikkerheten: Artikkel 11 (1) Everyone charged with a penal offence has the right to be presumed innocent until proved guilty according to law in a public trial at which he has had all the guarantees necessary for his defence.

130 Menneskerettserklæringens fem viktigste artikler om rettssikkerheten: Artikkel 11 (2) No one shall be held guilty of any penal offence on account of any act or omission which did not constitute a penal offence, under national or international law, at the time when it was committed. Nor shall a heavier penalty be imposed than the one that was applicable at the time the penal offence was committed.

131 Menneskerettserklæringens fem viktigste artikler om rettssikkerheten: Artikkel 9 Artikkel 9 om vilkårlig fengsling har vi allerede behandlet under overskriften «Frihet»; den viser sammenhengen mellom frihet og rettssikkerhet.

132 SP FNs menneskerettspakt om sivile og politiske retter utvikler rettsikkerhetsgarantiene fra Menneskerettserklæringen i artikkel 14 SP; i tillegg kommer artikkel 15 SP om retroaktivitet og artikkel 16 SP om retten til å bli anerkjent som person i rettslig henseende.

133 EMK artikkel 6 gjentar retten «to a fair and public hearing» i første ledd. I annet ledd er uskyldspresumsjonen traktatfestet, og i tredje ledd utvikles garantiene for tiltalte i straffesaker.

134 Grunnloven har flere rettssikkerhetsbestemmelser, og det er særlig § 97 med forbudet mot tilbakevirkende lover som tradisjonelt nevnes her. Paragraf 88 om at Høyesterett dømmer i siste instans og § 90 om at Høyesteretts dommer ikke kan påankes, gir uttrykk for domstolenes uavhengighet.

135 Rettspraksis Både EMD og FN-organene har en rikholdig praksis om rettssikkerhetsgarantiene. De legger til grunn at rettssikkerheten er så viktig i et demokratisk samfunn at bestemmelsene ikke kan tolkes restriktivt eller innskrenkende.

136 Norsk prosessrett og strafferett Begrunnelse for nektelse av å fremme anke i straffesaker (Rt s Etter SP art. 14 nr. 1 skal en straffedom begrunnes, og det har ført til skjerpede krav til begrunnelse også i straffesaker med lagrette, selv om ordningen med lagrette ikke i seg selv ble ansett for å være i strid med menneskerettene (Rt s. 750).

137 Norsk skatterett Reglene om bruk av både tilleggsskatt og straff for samme skatteunndragelse har måttet tilpasses forbudet mot dobbeltstraff i tilleggsprotokoll 7 til EMK (Rt s. 557, Rt s og Rt s. 72, jf. Rt s. 1121).

138 Den frie tanke: politisk og religiøs frihet

139 Menneskerettserklæringens artikkel 19: Everyone has the right to freedom of opinion and expression; this right includes freedom to hold opinions without interference and to seek, receive and impart information and ideas through any media and regardless of frontiers.

140 SP 19 (1)–(2) 1. Everyone shall have the right to hold opinions without interference. 2. Everyone shall have the right to freedom of expression; this right shall include freedom to seek, receive and impart information and ideas of all kinds, regardless of frontiers, either orally, in writing or in print, in the form of art, or through any other media of his choice.

141 EMK: Article 10 – Freedom of expression 1. Everyone has the right to freedom of expression. This right shall include freedom to hold opinions and to receive and impart information and ideas without interference by public authority and regardless of frontiers.

142 Grunnloven § 100 (1) «Ytringsfrihed bør finde Sted.» Grunnlovsbeskyttelsen tolkes i samsvar med EMK.

143 Ytringsfriheten må tåle inngrep De må være «nødvendige i et demokratisk samfunn», EMK art. 10 nr. 2. Formål som nasjonal sikkerhet, forebygging av kriminalitet, vern om andres omdømme eller retter. Aviser og andre massemedia har vid frihet til selv å velge hva de vil formidle av informasjon, «offentlig vakthund» Privatliv og personvern setter grenser

144 EMDs praksis Handyside mot Storbritannia (7. desember 1976): ytringsfriheten et av grunnlagene for et demokratisk samfunn, gjelder ikke bare for informasjon eller ideer som blir godt mottatt, men også det som fornærmer, sjokkerer og foruroliger. Sunday Times-dommen (26. april 1979): pressens viktige samfunnsfunksjoner. Lingens.

145 EMD: mer restriktiv forholdsmessighetsvurdering enn etter tidligere norsk rett EMDs dom 20. mai 1999 i saken Bladet Tromsø og Stensaas mot Norge og EMDs dom 11. desember 2008 i saken TV Vest og Rogaland Pensjonistparti mot Norge

146 Privat- og familieliv

147 Menneskerettserklæringens artikkel 12 No one shall be subjected to arbitrary interference with his privacy, family, home or correspondence, nor to attacks upon his honour and reputation. Everyone has the right to the protection of the law against such interference or attacks

148 17 (1)–(2) SP 1. No one shall be subjected to arbitrary or unlawful interference with his privacy, family, home or correspondence, nor to unlawful attacks on his honour and reputation. 2. Everyone has the right to the protection of the law against such interference or attacks.

149 EMK art 8: 1. Everyone has the right to respect for his private and family life, his home and his correspondence. Vernet om privatliv må snarere forstås som vernet om den personlige integritet

150 Privatliv er ikke begrenset til en spesiell sfære, som for eksempel boligen. Vernet av den personlige integritet beslektet med forbudet mot vilkårlig fengsling i EMK art. 5. En person er for eksempel vernet mot uhjemlet ransaking ikke bare i sitt hjem, men også på gater og streder.

151 Rett til bolig etter EMK art 8 og ØSK Mot krav om tvungen fravikelse Hvor bomiljøet utsettes for alvorlige trusler, som ved utvidelse av en flyplass (EMDs storkammerdom 8. juli 2003 i saken Hatton mfl. mot Storbritannia). I slike tilfeller innebærer vernet i første rekke at forholdsmessigheten av inngrepet må vurderes som ledd i den nasjonale prosessen.

152 Identitet og personlig utvikling Beskyttelsen av privatlivet dekker også retten til identitet og personlig utvikling og retten til å etablere forhold til andre mennesker, medregnet det som har vært omtalt som «retten til å være annerledes». EMK art. 8, eventuelt sammen med art. 14 om diskriminering, er grunnlaget for det menneskerettslige vernet for seksuelle minoriteter.

153 Innvandringspolitiske hensyn kan begrunne inngrep i vernet for privatliv og familieliv, også her kan avveiningen bli vanskelig (se Rt s og s. 2039). Sammenhengen med «barnets beste».

154 Eiendom

155 Menneskerettserklæringens artikkel 17 1)Everyone has the right to own property alone as well as in association with others. 2) No one shall be arbitrarily deprived of his property.

156 Grunnloven § 105 Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.

157 Sentralt i opplysningstidens ideologi, Den franske menneskerettserklæringen fra 1789 og i vår egen grunnlov (§ 105). EMK opprinnelig ingen artikkel om eiendomsrett; konvensjonens første tilleggsprotokoll 1952 artikkel 1 beskytter individer og juridiske personer mot vilkårlige inngrep i deres eiendom, eller formue i vid betydning. Rett til trygdeytelser er «eiendom» etter tilleggsprotokollen art. 1, se EMDs dom 12. april 2006 i saken Stec mot Storbritannia.

158 Enhver har rett til å nyte sin eiendom i fred men må tåle innskrenkninger På nærmere vilkår kan individer også måtte avstå eiendom, for eksempel ved ekspropriasjon mot erstatning. Bestemmelsen anerkjenner statens rett til å kontrollere bruken av eiendom og til å sikre betaling av skatter, avgifter og bøter.

159 Inngrep må være nødvendige og forholdsmessige EMDs dom 25. juli 2013 i saken Rousk mot Sverige. Inndrivning av et skattekrav, på auksjonsdagen på mindre enn 7000 kroner, ved tvangssalg av familieboligen var i strid med art. 1 i tilleggsprotokollen og art. 8 EMK.

160 «fair balance» Statens kontroll av for å verne andres individers interesser, eks maksimalnivå for husleier eller festeavgifter. Inngrep må være forholdsmessige og stå i forhold til det som oppnås, og myndighetene må vise at de har funnet en «fair balance» slik EMD alt krevet i plenumsdommen i Sporrong og Lönnroth mot Sverige (23. september 1982) og i Lindheim mfl. mot Norge (dom 12. juni 2012).

161 Demokrati og medbestemmelse

162 SP art. 25 og EMKs første tilleggsprotokoll art. 3 Retten til å delta i «varetakelsen av offentlige anliggender» til å stemme bli valgt i valg som bygger på lik stemmerett og hemmelige avstemning

163 Begrensninger som enkelte stater har innført i fangers stemmerett FNs menneskerettskomité: begrensing av stemmeretten følger ikke av straffens formål, Begrensninger må være forholdsmessige og begrunnet i den enkeltes forhold (FNs menneskerettskomites uttalelse 21. mars 2011 i saken Yevdokimov og Rezanov mot Russland). Menneskerettskomitéen bygget her på EMDs storkammerdom 6. september 2005 i saken Hirst (nr. 2) mot Storbritannia.

164 Den alminnelige stemmeretten er grunnlovsfestet i grunnloven § 50 Ansattes medbestemmelse på arbeidsplassen i grunnloven § 110, annet ledd

165 Arbeid

166 Menneskerettserklæringens artikkel 23 (1) Everyone has the right to work, to free choice of employment, to just and favourable conditions of work and to protection against unemployment. (2) Everyone, without any discrimination, has the right to equal pay for equal work.

167 Menneskerettserklæringens artikkel 23 (3) Everyone who works has the right to just and favourable remuneration ensuring for himself and his family an existence worthy of human dignity, and supplemented, if necessary, by other means of social protection. (4) Everyone has the right to form and to join trade unions for the protection of his interests.»

168 Grunnloven § 110 (1) Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Menneske kan skaffe sig Utkomme ved sit Arbeide

169 ØSK art 6. ØSK art. 6 er ikke utformet slik at den enkelte kan kreve å få arbeid, og ikke minst har krisen i Europa de siste årene vist at det reelle innholdet i retten til arbeid i høyeste grad er avhengig av de økonomiske forholdene til enhver tid. ØSK art. 6 sikrer at det internasjonale vernet mot diskriminering gjelder for retten til arbeid.

170 Rett til en tilfredsstillende levestandard Menneskerettserklæringens artikkel 25: retten til en tilfredsstillende levestandard. ØSK art. 11, mat, klær, bolig og levevilkår i videre forstand. Samspill mellom retten til utdanning, arbeid og eiendom. Retten til bolig er også omfattet av EMK art. 8 og kan dessuten i mange tilfeller støttes på vernet for eiendom. I mange land er retten til mat en menneskerett som ikke alltid oppfylles.

171 Hva som er tilfredsstillende avhenger av forholdene i det enkelte samfunn. Dette relative kravet får derfor betydning også for rike land, der sult ikke fremstår som noe påtrengende problem. Retten til levestandard har en absolutt kjerne med minimumskrav, men må for øvrig justeres i relasjon til det samfunnet det gjelder. ØSK art. 11 må leses sammen med art. 2 om diskrimineringsvernet.

172 Levestandard

173 Menneskerettserklæringens artikkel 25 (1) Everyone has the right to a standard of living adequate for the health and well-being of himself and of his family, including food, clothing, housing and medical care and necessary social services, and the right to security in the event of unemployment, sickness, disability, widowhood, old age or other lack of livelihood in circumstances beyond his control.

174 Menneskerettserklæringens artikkel 25 (2) Motherhood and childhood are entitled to special care and assistance. All children, whether born in or out of wedlock, shall enjoy the same social protection

175 Artikkel 11 i ØSK omfatter mat, klær, bolig og levevilkår i videre forstand. Den virker i samspill med retten til utdanning, arbeid og eiendom. Retten til bolig er også utviklet i EMDs praksis etter artikkel 8 om retten til privatliv og familieliv. Artikkel 2 i ØSK med forbudet mot diskriminering

176 Helse

177 Helse som MR Menneskerettserklæringens artikkel 25. Artikkel 12 i ØSK stiller krav til myndighetene om å forebygge og behandle sykdom. EMD har fremholdt at helse er en rett som kan komme inn under artikkel 8 i EMK om retten til privatliv og familieliv: se Lopez Ostra mot Spania.

178 Artikkel 12 i ØSK stiller krav til myndighetene om å forebygge og behandle sykdom. FNs barnekonvensjon har i art. 24 en rekke bestemmelser om barns helseretter, se også art. 25 om barn i institusjoner eller annen plassering, art. 22 om flyktningbarn og art. 23 om funksjonshemmede barn. Helse kan komme inn under EMK art. 8 om retten til privatliv og familieliv (EMDs dom 9. desember 1994 i saken López Ostra mot Spania). I norske forhold kan retten til helse i stigende grad gjøres gjeldende av individene gjennom lovgivning om rett til behandling, om pasientretter osv.

179 Utdanning

180 Menneskerettserklæringen art 25 ØSK art 13 EMK 2 TP 1

181 Menneskerettserklæringen art. 25, ØSK art. 13, barnekonvensjonen art. 28 og 29, og EMKs første tilleggsprotokoll art. 2. Retten til utdanning er både en retter i seg selv og et middel til å realisere de andre menneskerettene. Lite verdt med mange av de andre rettene for en som på grunn av manglende utdanning ikke er i stand til å delta i politiske prosesser eller gjøre andre retter gjeldende.

182 Enkelte emner De følgende lysarkene ligger utenfor pensum og er utgangspunktet for diskusjon om spørsmålene om tid.

183 Menneskerettenes tredjepartsvirkning a.Menneskerettstraktater og tredjepartsvirkning b.Internasjonal rettspraksis c.«Codes of Conduct» for multinasjonale selskap d.Nasjonale tilnærminger e.Vurdering

184 EMK og seksuelle retter a.Jus er ikke det eneste verktøyet en har b.Utviklingen i EMDs saker om LGBT-spørsmål c.Dudgeon mot Storbritannia d.Fra forbud til kompleks normalisering e.Transpersoners retter: opptakten til Goodwin mot Storbritannia f.Goodwin mot Storbritannia g.Domstolens konklusjon med hensyn til medisinsk-vitenskapelige synspunkt h.Domstolens konklusjon med hensyn til retten til ekteskap i.Dudgeons og Goodwins logiske fortsettelse: Schalk og Kopf mot Østerrike

185 Menneskeretter og militære operasjoner utenlands a.Menneskeretter og jurisdiksjonelle begrensninger b.Fakta og behandlingen i britiske domstoler c.Jurisdiksjon og konvensjonsplikter d.Jurisdiksjon og dødsfallene i Al-Skeini e.Internering og tilskriving i Al-Jedda f.Undersøkelsesplikten i Al-Skeini g.Var Al-Jeddas internering lovlig? h.Fra «exceptional circumstances» tilbake til det generelle prinsippet

186 Menneskeretter og jurisdiksjonelle begrensninger – mer om menneskerettsforpliktelsene ICJ: Russland mot Georgia (midlertidige forføyninger) IAMD MRK og andre FN-organer, López og Celiberti

187 Artikkel 5(1) i FNs Konvensjon for sivile og politiske retter (SP/ICCPR) Nothing in the present Covenant may be interpreted as implying for any State, group or person any right to engage in any activity or perform any act aimed at the destruction of any of the rights and freedoms recognized herein or at their limitation to a greater extent than is provided for in the present Covenant.

188 EMK artikkel 17 Nothing in this Convention may be interpreted as implying for any State, group or person any right to engage in any activity or perform any act aimed at the destruction on any of the rights and freedoms set forth herein or at their limitation to a greater extent than is provided for in the Convention.

189 To avgjørelser som begrenser jurisdiksjonen Bankovic og andre mot Norge og andre, App. No /99, ECHR 2001–XII. Behrami mot Frankrike og Saramati mot Frankrike, Tyskland og Norge

190 Al-Skeini De seks sakene, ingen bortsett fra den som angikk Baha Mousa førte frem i britiske domstoler

191 Al-Jedda i live og i forvaring etter at han tapte i House of Lords. House of Lords understreket at britiske myndigheter «must ensure that the detainee’s rights under article 5 are not infringed to any greater extent than is inherent in such detention». Men: formålet med den britiske Human Rights Acts hadde vært å gjennomføre EMK i nasjonalretten

192 Professor James Crawford om Al- Jedda har anført at den utøvende makt beordret Al- Jeddas løslatelse rett etter at House of Lords avga sin dom; «imperative reasons of ‘national security’ seem to have evaporated – asserted one week, ignored the next»

193 Jurisdiksjon og konvensjonsplikter i Al-Skeini og Al-Jedda. Faktiske forskjeller i sakene Rettslig avgjørende i Al-Jedda for britiske domstoler: konflikt mellom Sikkerhetsrådsresolusjon 1546 og EMK artikkel 5. Al-Skeini: Kontroll Internering og tilskriving i Al-Jedda

194 Legal Consequences of the Continued Presence of South Africa in Namibia The language of a resolution of the Security Council should be carefully analysed before a conclusion can be made as to its binding effect. In view of the nature of the powers under Article 25, the question whether they have been in fact exercised is to be determined in each case, having regard to the terms of the resolution to be interpreted, the discussions leading to it, the Charter provisions invoked and, in general, all circumstances that might assist in determining the legal consequences of the resolution of the Security Council.

195 Al-Jedda [76] a Security Council resolution should be interpreted in the light not only of the language used but also the context in which it was adopted.

196 Al-Jedda [82] It is difficult to conceive that the applicant’s detention was attributable to the United Nations and not to the United Kingdom when United Nations organs, operating under the mandate of Resolution 1546, did not appear to approve of the practice of indefinite internment without trial and, in the case of [the United Nations Assistance Mission for Iraq], entered into correspondence with the United States Embassy in an attempt to persuade the Multi-National Force under American command to modify the internment procedure.

197 Granskingsplikten i Al-Skeini The general legal prohibition of arbitrary killing by agents of the State would be ineffective in practice if there existed no procedure for reviewing the lawfulness of the use of lethal force by State authorities. The obligation to protect the right to life under this provision, read in conjunction with the State’s general duty under Article 1 of the Convention to ‘secure to everyone within their jurisdiction the rights and freedoms defined in [the] Convention’, requires by implication that there should be some form of effective official investigation when individuals have been killed as a result of the use of force by, inter alios, agents of the State. [163]

198 Fortolkes i lys av folkeretten [92] Herunder etterforskningspliktene som følger av Genèvekonvensjonene

199 Var Al-Jeddas internering lovlig? Artikkel 5 EMD, derogasjonsspørsmålet etter art 15. Sikkerhetsrådsresolusjon 1546 EMDs tolkningspresumsjon, sml ICJ i Tyskland mot Italia, og The Administrative Tribunal of the International Labour Organization upon a complaint filed against the International Fund for Agricultural Development (begge 2012)

200 EMDs tolkningspresumsjon i Al-Jedda there must be a presumption that the Security Council does not intend to impose any obligation on Member States to breach fundamental principles of human rights. In the event of any ambiguity in the terms of a Security Council Resolution, the Court must therefore choose the interpretation which is most in harmony with the requirements of the Convention and which avoids any conflict of obligations. In the light of the United Nations’ important role in promoting and encouraging respect for human rights, it is to be expected that clear and explicit language would be used were the Security Council to intend States to take particular measures which would conflict with their obligations under international human rights law

201 Fra «exceptional circumstances» tilbake til det generelle prinsippet Hva er de gjenstående utfordringene: Klargjøre de materielle og prosessuelle pliktene etter MR og HR Trekke konsekvenser for administrasjon, opplæring mv Generaladvokatens brev 21 desember 2011: forbilledlig

202 Menneskerettenes motstandere Og pliktene som hviler på oss som jurister

203 Nyttig tilleggslesning Graver, Hans Petter: Hva er rett? Oslo: Universitetsforlaget Side BIBSYS BIBSYS Menneskerettsutvalgets rapport om menneskeretter i Grunnloven s Menneskerettsutvalgets rapport om menneskeretter i Grunnloven

204 Business and Human Rights Finance and Investment Summer School at the University of Zurich (22 nd June-5 th July 2014) BHRICO is a two-week ERASMUS summer school that facilitates the dialogue between scholars, students and practitioners from different cultural backgrounds and academic disciplines. Nb Frist denne uken


Laste ned ppt "Professor Mads Andenæs: JUS1211 2014v Internasjonale menneskeretter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google