Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Våren 2004 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Boliger, boligområder og boligpolitikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Våren 2004 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Boliger, boligområder og boligpolitikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Våren 2004 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Boliger, boligområder og boligpolitikk

2 Ti livssyklus-hendelser knyttet til tilpasning og flytting (Rowland) 1.Fullføring av videregående skole 2.Fullføring av akademisk utdannelse 3.Fullføring av yrkestrening/-utdannelse 4.Giftemål 5.Første barnefødsel 6.Siste barnefødsel 7.Første barn begynner i videregående skole 8.Siste barn flytter hjemmefra 9.Pensjonering 10.Ektefelles død

3 Verdibasert forventningsmodell for flyttebeslutninger Individers og husholdningers karakteristika (f. eks. livssyklus, husholdningstetthet) Samfunnsmessige og kulturelle normer (f. eks. lokalsamfunnsskikker) Personlige karakteristika (f. eks. holdninger til risiko) Mulighetsstruktur (f. eks. områdemessige forskjeller i økonomiske muligheter) Informasjon (f. eks. mengde og riktighet)

4 Flyttebeslutningen Beslutningsprosessen er knyttet til den spenningen som oppstår som følge av et misforhold mellom; –husholdningens behov, forventninger og forhåpninger –husholdningens faktiske bomiljø Når spenningsnivået uholdbart høyt må husholdningen bestemme seg for én av tre handlingsmuligheter; 1.å bli på dagens lokalitet og enten bedre omgivelsene senke forventningene, eller 2.å flytte

5 Letingen etter et nytt hjem 1.Spesifisere et forventningsbasert sett av kriterier for vurdering av nye boliger og bomiljøer 2.Gjennomføre et søk etter boliger som tilfredsstiller disse kriteriene 3.Velge en spesifikk boligenhet

6 Et romlig perspektiv på søkeprosessen Handlingsrom: De delene av byen individet er godt kjent med, sammen med en subjektiv vurdering av steder Aktivitetsrom: Det området de daglige forflytningene skjer innenfor Kjennskapsrom: Det området en husholdning har informasjon om, når det gjelder boligmuligheter (henger sammen med de to foregående) Søke-rom: Det området som vurderingen av nye bosteder holdes seg innenfor (et subsett av av kjennskapsrommet)

7 Informasjonstilgangen påvirkes av søkebarrierer som kan øke kostnadene ved informasjonsinnsamling (f. eks. pga. mangel på transport, eller tidsbegrensninger for kvinner med små barn) begrense valgmulighetene når det gjelder boligenheter og lokaliseringer (f. eks. pga. økonomiske begrensninger, eller diskriminering i boligmarkedet

8 Boligmarkeder Husholdningenes valgmuligheter avhenger av deres evne til å konkurrere i boligmarkedet (tilbydere, formidlere og konsumenter) Samfunnet kan deles inn i boligklasser med ulik tilgang til boligmarkedet I en by vil det eksistere et antall særskilte undermarkeder (som ofte er lokaliserte) for ulike sosiale grupper Hovedskillet i boligmarkedet i britiske byer går mellom selveiere og offentlig subsidierte boliger (sosialboliger)

9 Nabolagsendringer Aggregatet av individuelle beslutninger om flytting reflekteres i den endrede sosioromlige strukturen i byens nabolag Noen deler nabolagets utvikling inn i ulike faser, men denne ”livssyklus”-tankegangen kan være misvisende fordi nabolag, i motsetning til biologiske arter, ikke følger en predestinert utvikling fra vekst til tilbakegang I ethvert stadium av et nabolags tilbakegang kan utviklingen reversers (pga. interne investeringer) og en revitalisering begynne

10 Årsakene bak at boliger blir forlatt (i USA) De hvites flukt fra byen til forstadsområdene Fysisk forfall Lav boligetterspørsel i nabolag preget av sosiale problemer og ”patologier” Reduserte utleieinntekter pga. økte kommunale skatter og begrensede betalingsmuligheter for leietagere med lav inntekt Tilbaketrekking av investeringer fordi banker og utlånsinstitusjoner ”svartelister” området Innføringen av stringent kontroll av utleiepris, som får huseierne til å bruke mindre penger på reparasjoner og vedlikehold

11 Gentrifisering En sosioromlig endringsprosess der velstående nykommeres rehabilitering av boligeiendommer i et arbeiderstrøk leder til en forflytting av tidligere beboere som ikke kan bære de økte bokostnadene som følger med gentrifisering

12 Ulike typer gentrifisering Gentrifisering av et opprinnelig boligområde for middelklassen, som har vært gjennom en forfallsperiode, eller et arbeiderklasseområde ”Loft conversion”, som viser til boligutbedringer i områder med blandet bruk (forlatte industri- og havneområder) Private spekulanter og eiendomsutviklere kan kjøpe opp eiendommer med tanke på å bygge luksusleiligheter Offentlige myndigheter kan spille en viktig rolle gjennom større byfornyelsesprosjekter

13 Gentrifiseringsteorier 1.Forbrukerorienterte forklaringer: Vektlegger endringer som følge av flytting (inkludert kulturelle faktorer) 2.Produsentorienterte forklaringer: Vektlegger statens rolle og finansinstitusjoners selektive måte å tilby kapital til rehabilitering på (”rent gap”- teorien)

14 Vinnere og tapere Lokale myndigheter: Kan gi bedre skattegrunnlag, men også økte utgifter til tjenester Opprinnelige eiendomsbesittere: Drar fordel av de økte eiendomsverdiene Nye selveiere: Opplever ulik grad av fortjeneste og risiko Eiendomsutviklere: Tjener på å kjøpe forfalte eiendommer, rehabilitere og selge/leie ut Spekulanter: Tjener på å kjøpe og selge Byborgere: Kan tjene på et bedre skattegrunnlag og lavere kriminalitet i området, men kan føre til en større etterpørsel etter urbane tjenester Beboere: Taperne er dem som presses ut av området på grunn av forhøyede boutgifter (presses ut til lite attraktive forsteder)

15 Myndigheters holdninger til å møte folks boligbehov Bolig betraktes som et forbruksgode heller enn en sosial rettighet (i USA utgjør sosialboliger bare 1% av boligene) Boligen betraktes som en universal rettighet og en viktig del av den sosiale kapital (I Øst-Europa klarte imidlertid ikke myndighetene å produsere nok, noe som åpnet opp for kooperativer og selveiere) Boligen betraktes som en begrenset sosial rettighet (i Vest-Europa har staten intervenert i boligmarkedet for å sikre en viss minste bostandard for størstedelen av befolkningen)

16 Overgangen fra leie til eie i Storbritannia 1.Offentlig politikk har favorisert eierskap via: –Redusert eiendomsskatt –Redusert dokumentavgift ved boligoverdragelse –Fjerning av skatt på boligfortjeneste –Statlige lån og overføringer (holde rentenivået nede) –Boligen utelatt fra skatt på kapitalinntekt –Tilbudet av billige lån til førstegangsetablerere fra lavinntekts-grupper –Salg av sosialboliger 2.Spesialiserte finansieringsinstitusjoner er utviklet og banker har gått inn i eiendomsbrasjen 3.Investeringsklimaet har favorisert eiendomsutvikling 4.Husholdninger har hatt vanskelig for å finne alternative boliger pga. reduksjonen i utleiemarkedet og offentlige boliger

17 Leiemarkedets tilbakegang i Storbritannia 1.Slumsanering: I områder med gammel utleiebebyggelse 2.Politikk for å håndtere overbefolkning: Reduksjon av antallet private leietagere 3.Boligrehabilitering (byfornyelse): Forflytting av leietagere og salg av eiendommer til selveiere 4.Liten fortjeneste på investeringene: Offentlig husleieregulering og økte reparasjons- og vedlikeholdskostnader. 5.Selveieretikk: Drevet fram av byggingen av selveierboliger 6.Subsidier og skatteletter: Subsidiering av sosialboliger og skattefordeler til selveiere

18 Framveksten av kommunale boliger i Storbritannia Utleiesektorens tilbakegang Det 19. Århundrets boligorganisasjoners manglende evne til å skaffe nok gode og rimelige boliger Økt militant aktivisme fra arbeiderklassen pga. boligforholdene Boligmangelen i perioden etter den første verdenskrig En gradvis overgang fra den Victorianske selvhjelps-ideologien og troen på markedskreftenes overlegenhet

19 Den konservative regjeringens boligpolitiske mål Å øke selveierskapet Å tilby et større utvalg av husverter/eiere i den sosiale utleiesektoren Å revitalisere den private utleiesektoren Å redusere lokale myndigheters rolle som direkte boligtilbydere

20 Sosial boligpolitikk i USA Sosial boligbygging i USA er et resultat av ”New Deal” og det etterfølgende lovverket To ulike virkemidler for å huse lavinntektsfamilier: 1.Et offentlig organ får ansvar for å utvikle, eie og administrere boliger 2.Leasing av boliger under privat eierskap Den offentlige boligpolitikken hadde imidlertid liten støtte i det politiske miljøet og den var fremmed for den dominerende markedsfilosofien Lokale boligmyndigheter fikk ingen subsidier fra føderale myndigheter På midten av 1970-tallet var den sosiale boligbyggingen redusert, og noen av de mest forfalne prosjektene sanert (f. eks. Pruitt-Igoe)

21 Boligsektoren og privatøkonomien Et viktig mål er andelen av husholdningens inntekt som går til bolig (tar ikke hensyn til forskjeller i sosial klasse og subjektivitet) Etter 1980 har boligene i Storbritannia blitt dyrere som følge av strukturelle drivkrefter: 1.Økt arbeidsledighet og dermed reduserte inntekter (vanskeligheter med å betjene lån) 2.Global restrukturering og arbeidsmarkedsendringer har gjort den vanskeligere for lavt utdannede å komme inn på arbeidsmarkedet 3.Den private utleiesektoren er ytterligere redusert og husleiene har økt som følge av redusert kontroll 4.Tilgangen til sosialboliger er redusert

22 Hjemløshet Den økende hjemløsheten er mest synlig i større byer I Storbritannia er antallet hjemløse tidoblet på 20 år (til på 1990-tallet) De mest utsatte gruppene er: –Arbeidsledige –Alenemødre –Funksjonshemmede –Eldre –Ungdommer som har rømt hjemmefra –Mishandlede kvinner og barn –Innvandrere og flyktninger –Rusmisbrukere –Deinstitusjonaliserte sinnslidende personer

23 Strategier for å forbedre boligkvalitet 1.Filtrering: En markedsstyrt prosess der bygging av nye boliger for de øvre klassene frigjør rimelige men gode boliger for de lavere klassene (problemer: sakte, forutsetter mobilitet, segregerende) 2.Slumsanering: Riving av eldre utilstrekkelig bebyggelse og oppføring av bedre boliger (problemer: lenge ubebygd, oppbryting av lokale nettverk, nye ”problemområder”) 3.Rehabilitering: Byfornyelse gjennom utbedringer i eksisterende boligmasse og boligmiljø (problemer: skjevheter mellom områder/klasser, gentrifisering, liten samlet betydning)

24 Hvorfor norske drabantbyer ikke er forslummet (Hansen)? Utformingen: Ser ikke ut til å skille seg vesentlig fra andre steder, men er kanksje mer blandet Beboersammensetningen: Mer balansert/variert befolkning enn i andre byer (boligene ble betraktet som attraktive) Eie-leieforhold: Nesten alle nybygg ble organisert som borettslag der beboerne var andelseiere med eget ansvar for forvaltning, vedlikehold og utbedringer Velferdspolitikken: Det har vært en klar målsetting å legge til rette for at alle skal eie sin egen bolig (boligkooperativer og oppføringslån med Husbankens krav)


Laste ned ppt "Våren 2004 Per Gunnar Røe SGO 2100 – Byers geografi Tema: Boliger, boligområder og boligpolitikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google