Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kjell Morten Halvorsen NEK 400:2010 Nyheter. Kjell Morten Halvorsen OpplæringProsjekteringTakst og kontroll.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kjell Morten Halvorsen NEK 400:2010 Nyheter. Kjell Morten Halvorsen OpplæringProsjekteringTakst og kontroll."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjell Morten Halvorsen NEK 400:2010 Nyheter

2 Kjell Morten Halvorsen OpplæringProsjekteringTakst og kontroll

3 Kjell Morten Halvorsen Agenda Oppbygning av norm Terminologi - Definisjoner Fordelingssystemer Beskyttelse mot elektrisk sjokk Beskyttelse mot overstrøm Vern for beskyttelse mot overspenning Verifikasjon Krav til spesielle installasjoner Krav til andre spesielle installasjoner

4 Kjell Morten Halvorsen NEK 400: utgave av NEK 400 Erstatter 3. utgave, NEK 400:2006 Gjelde fra 1. juli 2010 –DSB er ansvarlig vedrørende overgangsregler for pågående prosjekterings og montasjearbeider Utforming –Del 1-7 fastsatt ihht prosedyrer i IEC/CENELEC Nødvendige nasjonale tilpasninger er inkludert –Del 8 er nasjonal Har vært fremlagt for høring i bransjen Vedtatt i NEK sitt styre etter innstilling fra NK64

5 Kjell Morten Halvorsen Hvorfor ny utgave? Hvorfor revidere? Kontinuerlig revisjonsarbeid i IEC / CLC –NK64 forpliktet til å implementere resultatene Endrete rammebetingelser –EMC –Miljø –Sikkerhet Ny viten –Inkludert erfaringer Nye teknikker –Nye typer produkt –Bruk av prefabrikkerte systemer (byggesett) Behov for oppdatering –Enkelte delnormer daterer seg midt på 1980-tallet

6 Kjell Morten Halvorsen NEK 400:2010 Delnormer som ikke er revidert –NEK 400-1Grunnleggende krav –NEK Beskyttelse mot elektrisk sjokk –NEK Valg av utstyr – Generelle krav –NEK 400-6Verifikasjon –NEK Områder med dusj/badekar –NEK Badstue –NEK Bygge og nedrivningsplasser –NEK Installasjoner i landbruks- og/eller hagebruksområder –NEK Trange ledende omgivelser –NEK Lysinstallasjoner med ELV Dog kan noen endringer forekomme

7 Kjell Morten Halvorsen NEK 400:2010 Delnormer som er fullstendig revidert –NEK Beskyttelse mot termiske virkninger –NEK Beskyttelse mot overstrømmer –NEK Valg av utstyr – Ledningssystemer –NEK Valg av utstyr – Bryterutstyr, betjeningsutstyr og vern –NEK Valg av utstyr – Annet utstyr –NEK Fyringsanlegg –NEK Områder med ekstreme ytre påvirkninger –NEK Valg og montasje av fordelingstavler –NEK Havbruksanlegg

8 Kjell Morten Halvorsen NEK 400:2010 Delnormer som er nye –NEK Nødstrømsystemer Erstatter NEK :2006, avsnitt 556 –NEK Elektriske installasjoner i campingvogner og bobiler Erstatter NEK :2006 –NEK Elektriske installasjoner i boliger Delnormer som er trukket tilbake –NEK Elektriske installasjoner i campingvogner og bobiler Erstattet av NEK :2010 –NEK Installasjoner i det fri Avleggs, unødvendig detaljkrav Det detaljerte kravene dekket at de generelle kravene og risikovurderinger

9 Kjell Morten Halvorsen Avsnitt som innebærer en teknisk endring i forhold til NEK 400:2006 blir markert med en vertikal enkel strek i venstre marg Avsnitt som innebærer et nasjonalt avvik i forhold til CENELEC HD blir markert med tre streker i venstre marg, hvorav en strek er bred. Beskrivelse av endringer

10 Kjell Morten Halvorsen Formulering av krav Skal (shall) Krav formulert med ”skal” innebærer et krav som ikke kan fravikes. Det kan selvfølgelig forekomme betingelser knyttet til kravet, men er disse betingelsene til stede så finnes ingen mulighet for fravik. Bør (should) Krav formulert med ”bør” innebærer krav som kan fravikes, men underforstått så skal det meget sterke faglige grunner til for ikke å følge kravet. Selv om det i NEK 400 kan virke som en anbefaling, så innebærer et ”bør”-krav, krav om etterlevelse men ikke i alle situasjoner. Kan (may) Krav formulert som ”kan”-krav innebærer en mulighet og representerer ikke noen krav som skal/må/bør etterleves

11 Kjell Morten Halvorsen Normativ og informativ tekst - veiledning Normativ tekst: Tekst som inneholder de krav som skal tilfredsstilles ved erklæring om samsvar med normen. Merknader: Tekst som eventuelt gir tilleggsinformasjon til det aktuelle kravet og som også kan inneholde anbefalinger. Slike anbefalinger er ikke å betrakte som normative og behøver ikke følges. Veiledning: Tekst som er lagt inn i normen og som gir ytterligere informasjon vedrørende norske forhold og norske anbefalinger

12 Kjell Morten Halvorsen Hvor finner vi detaljerte løsninger? Veiledningen til normen Håndbøker Underlag fra leverandørene Egen erfaring og kompetanse (her må løsningene dokumenteres)

13 Kjell Morten Halvorsen Overgangsordninger NEK 400:2010 vil innebære endring av praksis på vesentlige punkter. Som hovedregel innfører derfor DSB følgende overgangsordninger: –NEK 400:2006 kan benyttes for prosjektering i 6 måneder etter at NEK 400:2010 blir gjeldende norm –Installasjoner prosjektert i henhold til NEK 400:2006 må ferdigstilles innen 12 måneder etter at NEK 400:2010 blir gjeldende norm –Vil fortløpende overvåke tilgjengligheten av nytt utstyr spesifisert i normen og vil vurdere behov for eventuell justering av overgangsordningen

14 Kjell Morten Halvorsen Utstyr Holdning Forskrifter FEL’99...flere forskr. Kompetanse ELSIKKERHET Normer.... NEK EN

15 Kjell Morten Halvorsen Hovedpunkter 1. Planlegging og vurdering av risiko etter §16 FEL 2.Melding i henhold til §14 FEL 3. Utførelse etter FEL, NEK 400, andre relevante normer og montasjeanvisninger fra leverandører 4. Sluttkontroll i følge §12 og NEK Samsvarserklæring for utførende og evt. prosjekterende, der installatør er begge deler §12 FEL 6.Bevisstgjøre kunden sitt ansvar og informere om hvordan anlegget virker 7.Internkontroll for videre drift og kontroll av anlegget En installasjon fra planlegging til overlevering

16 Kjell Morten Halvorsen 1.Kartlegge el.behov (samtidighetsfaktor) 2.Stigeledningsskjema 3.Data på forsyningsnettet 4.Beskyttelse mot elektrisk sjokk ved feil 5.Jording /utjevnings-forbindelser 6.Vurdering av spenningsfall 7.Vurdering av startstrømmer 8.Vurdering av selektivitet 9.Dimensjonering av ledere og vern 10.Overspenningsvern 11.Frakobling og utkobling 12.Ytre påvirkninger 13.Reservekraft 14.Fordelingstavler 15.Dokumentasjon 16.Andre spesielle krav …andre tiltak kan også være aktuelle Planlegging og vurdering av risiko

17 Kjell Morten Halvorsen Terminologi - Definisjoner

18 Kjell Morten Halvorsen NEK 400-2: forskjellige definisjon av termer som legger føringer på hvordan normen skal leses Endringer i NEK 400:2010 –Endret termen ”overlaststrøm” til ”overbelastningsstrøm” –Innført ny term ”spenningsførende leder” –Endret definisjonen for ”spenningsførende del”

19 Kjell Morten Halvorsen Overbelastningsstrøm Overstrøm som opptrer i en kurs og som ikke er forårsaket av en kortslutning eller jordfeil

20 Kjell Morten Halvorsen Spenningsførende leder Leder som er ment for å bli spenningssatt under normal drift, inkludert nøytralleder, men ikke PEN- leder. Veiledning En spenningsførende leder er en spenningsførende del

21 Kjell Morten Halvorsen Spenningsførende del Ledende del som er ment for å bli spenningssatt under ledende drift. Merknad Spenningsførende del medfører ikke nødvendigvis fare for elektrisk støt

22 Kjell Morten Halvorsen Fordelingssystemer

23

24 Fordelingssystemer 1. bokstav: Fordelingssystemets forhold til jord –T = Direkte forbindelse fra ett punkt til jord, vanligvis fra nøytralpunktet –I = Alle spenningsførende deler isolert fra jord. Nøyttralpunktet eller en av ytterlederne kan ha gjennomslagsvern mot jord 2. bokstav: Utsatte delers forhold til jord –T = Direkte forbindelse fra utsatte deler til jord, uavhengig av jording andre steder i systemet –N = Direkte forbindelse fra utsatte deler til det jordede punktet i systemet

25 Kjell Morten Halvorsen Fordelingssystemer Eventuelle påfølgende bokstaver: Anordning av PE- og N-ledere: –S = Funksjonene til PE-leder og N-leder ivaretatt av separate ledere –C = Funksjonene til PE-leder og N-leder kombinert i en leder (PEN-leder)

26 Kjell Morten Halvorsen IT-system

27 TT-system

28 TN-system

29 Beskyttelse mot elektrisk sjokk

30 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Beskyttelse mot elektrisk sjokk Ingen vesentlige tekniske endringer Noen presiseringer for å tydeliggjøre kravene

31 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Beskyttelse mot elektrisk sjokk Grunnprinsippet for beskyttelse mot elektrisk sjokk er: –at farlig spenningsførende deler ikke må være tilgjengelig for berøring og –at tilgjengelig ledende deler ikke må føre farlig spenning verken i normal drift eller ved en enkel feil (jordfeil)

32 Kjell Morten Halvorsen Utkoblingstider Kravet til utkoblinger er avhengig av om feilen er en: –Jordfeil (0,4 eller 5 s) –Kortslutning (det kabelen tåler)

33 Kjell Morten Halvorsen NEK Beskyttelse mot elektrisk sjokk Følgende beskyttelsestiltak er vanligvis tillatt: –411 Automatisk utkobling –412 Dobbel- eller forsterket isolasjon –413 Elektrisk adskillelse –414 Ekstra lav spenning SELV og PELV

34 Kjell Morten Halvorsen ”Andre beskyttelsestiltak” Disse kan bare benyttes om installasjonen drives eller er underlagt tilsyn av sakkyndig eller instruert person –Ikke ledende omgivelser –Ujordet lokal utjevningsforbindelse –Elektrisk atskillelse ved forsyning av flere utstyrsenheter

35 Kjell Morten Halvorsen 411 Beskyttelse ved automatisk utkobling av strømtilførselen Følgende beskyttelse må ivaretas: Grunnleggende beskyttelse (driftisolasjon) Beskyttelse ved feil ivaretatt med beskyttelsesleder og automatisk utkobling –Tilleggsbeskyttelse ved bruk av 30 mA jordfeilbryter kan være foreskrevet

36 Kjell Morten Halvorsen Utdrag av tabell 41A og U 0 mellom V Forbruker- kurs ≤ 32A Forbruker- kurs > 32A Hovedkurs TN-system0,455 IT-system0,40,4/55 TT-system0,211

37 Kjell Morten Halvorsen Beskyttelsesjording Utsatte ledende deler som kan berøres samtidig skal hver for seg, i grupper eller samlet være forbundet til det samme jordingssystemet –Dette innebærer at hver kurs må ha en beskyttelsesleder som er tilkoblet jordskinnen i tavla

38 Kjell Morten Halvorsen Etablering av tilleggsutjevningsforbindelse Dersom betingelsene for automatisk utkobling ikke kan oppfylles innen tiden skal det etableres en tilleggsutjevningsforbindelse

39 Kjell Morten Halvorsen Tilleggsbeskyttelse 30 mA jordfeilbryter skal benyttes for: –Stikkontakter til og med 20 A i boliger, fritidsboliger og barnehager (BA2-områder) –Stikkontakter til og med 20 A for allmenn bruk, i butikker, hoteller og lignende Unntak –I næring- og industrivirksomhet (ikke almenheten) –Stikkontakter for spesielt (stasjonært) utstyr

40 Kjell Morten Halvorsen Tilleggsbeskyttelse 30 mA jordfeilbryter skal benyttes for: –Flyttbart utstyr inntil 32 A for utendørs bruk –Spesielle installasjoner regulert i del 7 og 8

41 Kjell Morten Halvorsen IT systemer Det stilles fortsatt forskjellige krav til installasjoner som har egen trafo, og de som forsynes via allment forsyningsnett

42 Kjell Morten Halvorsen Forbrukerkurser IT-nett (allment) Normalt vil automatisk utkobling være den vanligste beskyttelsesmetoden –Dette innebærer bruk av jordfeilbryter på alle forbrukerkurser Utløsestrømmen kan være høyere enn 30mA for kurser over 20/32A

43 Kjell Morten Halvorsen 1. jordfeil i IT nett I dmaks = 2 mA pr. KVA trafo –Benyttes for beregning av krav til Rj på anlegg uten jordfeilvern I dmin = 0,5 mA pr. KVA trafo –Benyttes for å finne maks størrelse på jordfeilvern i IT nett for garantert utkobling ved 1. jordfeil

44 Kjell Morten Halvorsen 1. jordfeil i IT nett Overgangsmotstand på jordelektroden må være betydelig lavere enn om vi har jordfeilbryter R a ≤ 50/ I dmaks Dette kravet gjelder også installasjoner med jordfeilvern om inntakskabel og eller sikringsskap utføres i klasse 1

45 Kjell Morten Halvorsen Små allmenne IT-nett Første jordfeilstrøm i et IT- nett er så liten at 30 mA jordfeilbrytere ikke løser ut –Bruk av 30 mA jordfeilbryter aksepteres Årsaken til manglende utkobling må skyldes kapasitansene i nettet og ikke overgangsmotstanden på jordelektroden

46 Kjell Morten Halvorsen Forbrukerkurser IT-nett (allment) Dersom utkobling vil skape alvorlige driftsmessige problemer og alternative metoder ikke lar seg praktisk realisere kan sikkerheten ivaretas ved at: –Kursen er overvåket (varsling) –Omfattet av et internkontrollsystem –Utkobling ved jordfeil nr. 2 på trafoen

47 Kjell Morten Halvorsen Konsekvens flere abonnenter Foran hovedfordeling: Ingen krav Fordelinger: NEK EN serien Stigekabler: -Utkopling -Varsling, -Klasse II Forbrukerkurser: utkopling med jordfeilbryter For TT-nett skal kabelen foran hovedfordeling være klasse 2

48 Kjell Morten Halvorsen 30 ms mA I t % AV MERKEVERDI IEC/EN % 80% 85% NORMAL UTLØSERVERDI FOR JORDFEILBRYTERE UTLØSERVERDI FOR ”NORMALE” JFBR: VARSLINGSGRENSE, 28 mA Utløseverdier for jordfeilbrytere/jordfeilvarslere

49 Kjell Morten Halvorsen Jordfeilbryter

50 NEK :2010, Krav til strømstyrt jordfeilvern Allpolig utkobling (inkl. N-leder) Restriksjoner på bruk av spenningsavhengige jordfeilvern Type AC ikke tillatt Strømstyrte jordfeilvern med automatisk gjeninnkobling og uten sjekk av at feilen er borte før gjeninnkobling skal kun benyttes i installasjoner som kun betjenes av sakkyndige eller instruerte personer Føringer for valg mht selektivitet Tilgang til innstillinger på strømstyrt jordfeilvern skal kun være tilgjengelig for sakkyndige eller instruerte personer

51 Kjell Morten Halvorsen Kortfattet beskrivelse av hovedtypene, jordfeilbrytere

52 Kjell Morten Halvorsen Prinsipp jordfeilbryter (type A)

53 Kjell Morten Halvorsen Tidsforsinket (min 10ms) og støtstrømssikker opp til 3kA (8/20) for vekselstrømfeil. Den spesielle tidsforsinkelsen beskytter mot uønsket utkobling med feilstrømmer på rundt 30mA. Tidsforsinket (min 40ms), selektiv og støtstrømssikker opp til 5kA (8/20), for vekselstrøm og pulserende likestrøm. Anbefalt som hovedbryter i anlegg med flere etterkoblede jordfeilbrytere. Tidsforsinket (min 40ms) selektiv og støtstrømssikker opp til 5kA (8/20), Anbefalt i anlegg med frekvensomformere. Tidsforsinkede jordfeilbrytere U

54 Kjell Morten Halvorsen Testing på alle RCD-varianter Utløsertest med AC strøm: 2p:12x feilstrøm på hver fase (totalt 24 x hver 2p. RCD) 4p: 6 x feilstrøm på hver fase (totalt 24 x hver 4p. RCD) Måling av utløsertid: 2p. 3 x på hver fase (totalt 6 x hver 2p. RCD) 4p: 2 x på hver fase (totalt 8 x hver 4p. RCD) Tilleggstester på A-variant Utløsertest med pulserende DC strøm: 2p/4p: 3x positiv og negative halvperiode hver fase Testing av jordfeilbrytere

55 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010, Forenklet kravene til bruk av klasse II som eneste beskyttelsestiltak. Utstyr skal være: –Fast tilkoblet, eller –Tilkobles via stikkontakter som kun tillater europlugger

56 Kjell Morten Halvorsen Beskyttelse mot overstrøm

57 Kjell Morten Halvorsen Utløsekarakteristikker for elementautomater

58 Kjell Morten Halvorsen Utløsekarakteristikker for elementautomater I N merket strøm på elementautomaten I 1 den strømmen automaten garantert ikke løser ut på i løpet av 1 time I 2 den strømmen automaten garantert løser ut på i løpet av 1 time I 3 toleranseområde, kurven skal ligge innenfor disse verdiene I 4 den strømmen automaten garantert ikke løser ut på i det elektromagnetiske området I 5 den strømmen automaten garantert løser ut på i det elektromagnetiske området

59 Kjell Morten Halvorsen Utløsekurve elementautomater

60 Kjell Morten Halvorsen Forskjellige utløsekarakteristikker

61 Kjell Morten Halvorsen Forskjeller mellom normer NEK EN Effektbrytere NEK EN Automatsikringer Regulerer B,C,D karakteristikkerNeiJa Betjenes av usakkyndigeNeiJa Regulere innkoblingsvinkler ved Ik-testNeiJa Strenge krav etter testNeiJa Regulerer forholdet I cu og I cs 1/2Ja Testspenning ved I k Un+5%Un+10%

62 Kjell Morten Halvorsen 433 Beskyttelse mot overbelastningsstrøm Koordineringen mellom ledere og vern Bryterkarakteristikken til vern som skal beskytte en leder mot overbelastning skal tilfredsstille følgende to krav: 1. I B < I N < I Z 2. I 2 < 1,45 x I Z I B Belastningsstrøm I N Vernets merkestrøm I Z Strømføringsevne1,45·I Z I 2 Vernets øvre prøvestrøm

63 Kjell Morten Halvorsen Beskyttelse av ledningssystem mot overbelastning Vernets nominelle (eller innstilte) utløsestrøm skal velges i samsvar med NEK , avsnitt 433.1, og når vernet beskytter et PVC-isolert ledningssystem med ledertverrsnitt mindre eller likt med 4 mm 2, skal vernets merkestrøm være: –10 A eller mindre når ledningssystemets ledertverrsnitt er 1,5 mm 2 forlagt i samsvar med referanseinstallasjonsmetode A1 eller A2 gitt i NEK , tabell A.52-1; –13 A eller mindre når ledningssystemets ledertverrsnitt er 1,5 mm 2 forlagt i samsvar med referanseinstallasjonsmetode forskjellig fra A1 og A2 gitt i NEK , tabell A.52-1; –16 A eller mindre når ledningssystemets ledertverrsnitt er 2,5 mm 2 ; –20 A eller mindre når ledningssystemets ledertverrsnitt er 4 mm 2 forlagt i samsvar med referanseinstallasjonsmetode A1 eller A2 gitt i NEK , tabell A.52-1; –25 A eller mindre når ledningssystemets ledertverrsnitt er 4 mm 2 forlagt i samsvar med referanseinstallasjonsmetode forskjellig fra A1 og A2 gitt i NEK , tabell A.52-1;

64 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010, 533 Utstyr for beskyttelse mot overstrømmer Ved bruk av sikringspatroner skal det være tydelig merking slik at bruk av feil sikring reduseres –Kun for sakkyndige eller instruerte personer Tilgang til innstillinger på effektbrytere skal kun være tilgjengelig for sakkyndige eller instruerte personer Krav til funksjonsevne selv med stort innslag av harmoniske strømmer

65 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010, 536 Koordinering av vern Krav om å følge produsentens instuksjoner/anbefalinger ved selektivitet og backup betraktninger Krav til koordinering av overstrømsvern og koblingsapparater (motorstartere)

66 Kjell Morten Halvorsen 434 Beskyttelse mot kortslutningsstrøm Kurser skal være beskyttet av vern som skal kunne bryte enhver kortslutningsstrøm i ledere før strømmen i ledere og forbindelser gir farlige termiske og mekaniske virkninger.

67 Kjell Morten Halvorsen Kortslutningsvernets egenskaper Enhver strøm som er forårsaket av en kortslutning ett eller annet sted i kretsen skal brytes før tillatt grensetemperatur for vedkommende leder nås. Tiden dette tar, kan regnes ut etter følgende formel: t = varigheten i sekunder I = effektivverdien av kortslutningsstrømmen i Ampere k = konstant som avhenger av kabelens ledermateriale og isolasjon (Tabell 43A) S = ledertverrsnittet i mm 2

68 Kjell Morten Halvorsen Kortslutningsvernets egenskaper For svært kort varighet av kortslutningsstrømmen (t < 0,1s) må man sjekke den maksimale energien som vernet slipper gjennom (I 2 t) mot hvilke energi kabelen tåler (k 2 S 2 ).

69 Kjell Morten Halvorsen Vern for beskyttelse mot overspenning

70 Kjell Morten Halvorsen Registrerte lynnedslag 2003

71 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010, 443 Beskyttelse mot atmosfæriske overspenninger og koblingsoverspenninger – Endret beskrivelse av overspenningskategorier – Krav om overspenningsvern i alle installasjoner Risikobasert metode fungerer ikke som tenkt Mye forbrukerutstyr (spesielt elektronikk) krever installert overspenningsvern Vanskelig å finne informasjon om utstyr trenger installert overspenningsvern Den vanlige forbruker har ingen kunnskap Tordenvær påfører skader – installasjoner brenner

72 Kjell Morten Halvorsen Valg av utstyr i installasjonen Kategori I (redusert): Ment for utstyrsprodusenter. Kategori II (normal): Ment for produktkomiteer for utstyr som skal tilkobles nettet. Kategori III (høy): Ment for produktkomiteer for installasjonsmatriell og for noen spesielle produktkomiteer. Kategori IV (meget høy): Ment for eiere, planleggere og driftere av forsyningsanlegg.

73 Kjell Morten Halvorsen Overspenningskategori I Dersom det installeres et forbrukerutstyr med støtspenningsholdfasthet som tilsvarer overspenningskategori I, skal det monteres et forankoblet overspenningsvern som reduserer overspenningen til spesifisert nivå, ref. tabell 44C

74 Kjell Morten Halvorsen Valg av overspenningsvern I Norge, der installasjonen er galvanisk tilknyttet et allment IT-fordelingsnett, skal minste varige driftsspenning (U c ) for det primære overspenningsvernet være minimum 360 V.

75 Kjell Morten Halvorsen Koordinering av overspenningsvern Der det monteres overspenningsvern i serie skal de koordineres som følger: –Det primære overspenningsvernet skal minimum har en høyeste varig driftsspenning (U c ) på 360 V ( ). –Det sekundære overspenningsvernet skal plasseres så nær verneobjektet som mulig. I et 230 V IT-system skal overspenningsvernet ha en høyeste varig driftsspenning (U c ) mellom fase og jord på minimum 440 V. Tilsvarende verdi fase - fase skal være minimum 275 V.

76 Kjell Morten Halvorsen Konsekvenser ved havari På grunn av fare for brann ved havari av overspenningsvern tilknyttet et allment IT- eller TT- system uten distribuert felles beskyttelsesleder (luftstrekk) skal det primære overspenningsvernet i fordelingen beskyttes mot havari ved at: –plasseres i egen kapsling av ikke-brennbart materiale i fordelingen, eller; –beskyttes av et forankoblet støtspenningssikkert tidsforsinket strømstyrt jordfeilvern (S-type) med en merkeutløserstrøm ikke høyere enn 300 mA, eller; –konstruert på en slik måte at risikoen for havari og brann ved feil mellom høyspennings distribusjonsnett og jord i forsyningen, er redusert til et minimum

77 Kjell Morten Halvorsen L1 PE IEC a + b  0.5 m aa bb Tilkobling av overspenningsvern NEK 400: a + b  1.0 m

78 Kjell Morten Halvorsen Tilkobling av overspenningsvern Test

79 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Valg og montasje av elektrisk utstyr Revidert Detaljerte krav til anordning av ledere i kurser –Alle faser i samme flerlederkabel –Benytte felles N-leder for flere kurser begrenses Justering av krav til ledningssystemer pga mekaniske påkjenninger Isolerende skille mellom terminering av forskjellige kurser i samme boks Føringer for bruk av beveglige ledere/kabler Ny referanseinstallasjonsmetode –D2 – Kabler lagt direkte i marken Normative krav til dimensjonering av N-ledertverrsnitt med harmoniske strømmer > 15%

80 Kjell Morten Halvorsen Strømføringsevne ReferanseinstallasjonsmetodeForklaringIZIZ D1Kabler i rør i jorden86 A D2Kabler direkte i jorden92 A NEN 62.75Norsk norm for kabler i bakken130,1 A Eksempel: PFSP 4G25 Cu

81 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010, 537 Frakobling og utkobling Hovedbryter for ikke-sakkyndig betjening skal være allpolig Krav til forrigling dersom utstyr for frakobling er plassert fjernt fra utstyret det frakobler Anbefalinger om brannbryter (gitt i tillegg 53J)

82 Kjell Morten Halvorsen Verifikasjon

83 Standard boligdokumentasjon Rapport fra risikovurdering Kursfortegnelse Rapport fra sluttkontroll Utstyrsdokumentasjon Erklæring om samsvar

84 Kjell Morten Halvorsen Anlegg som må ettersees i sin helhet Utgått på dato

85 Kjell Morten Halvorsen Anlegg som må ettersees i sin helhet Utgått på dato

86 Kjell Morten Halvorsen Anlegg som må ettersees i sin helhet Utgått på dato

87 Kjell Morten Halvorsen Feilmontert downlight

88 Kjell Morten Halvorsen Utstyrsdokumentasjon Nødvendige brukerveiledninger Brukerveiledninger er det som følger utstyret som er nødvendig for å betjene utstyret ved for eksempel skifte av pærer og sikringer Ta alltid ut monteringsveiledninger og brukerveiledninger før emballasjen kastes Standard dokumentasjon finnes på nettet Tavledokumentasjon CE-merking av tavle med tilhørende utstyr

89 Kjell Morten Halvorsen Utstyrsdokumentasjon Innfelt belysning (lavvoltdokumentasjon) Monteringsanvisning Brukerveiledning Tegning over plassering av trafo hvis det er benyttet 89

90 Kjell Morten Halvorsen Utstyrsdokumentasjon Produsentens dokumentasjon, korrekt og fullstendig utfylt For all skjult varme må det dokumenteres type, antall og installert effekt med mer. Dette gjøres ved at skjemaet som følger varmesystemet fylles ut –I tillegg må det nøyaktig angis ved hjelp av bilder eller tegning, hvor varmekabel og folie ligger. –Det skal også informeres om regulering, monteringsdybde og eventuelle begrensninger til tildekking 90

91 Kjell Morten Halvorsen Kursfortegnelse Skal inneholde: Kortslutningsverdier Systemspenning Fordelingssystem Type jordelektrode Tilkoblingssted Tilførsel Kursnummer Lastbeskrivelse/utstyr Vern Type Merkestrøm Karakteristikk Kabel Tverrsnitt Lengde Referanse installasjonsmetode Jordfeilbryters utløsestrøm

92 Kjell Morten Halvorsen NEK Krav til spesielle installasjoner

93 Kjell Morten Halvorsen NEK 400-7:2010 Det er for hvert avsnitt angitt om kravene er et tillegg til, endring eller fjerning av kravene i refererte avsnitt i NEK 400 ‑ 1 til NEK 400 ‑ 6. – Introduksjonen – Legg til følgende krav: - innebærer at kravene kommer i tillegg til kravene i det refererte avsnitt i NEK 400 ‑ 1 til NEK 400 ‑ 6. – Introduksjonen – Endre kravene til følgende: - innebærer at kravene i avsnittet erstatter kravene i det refererte avsnittet i NEK 400 ‑ 1 til NEK 400 ‑ 6. – Introduksjonen – Dette avsnittet gjelder ikke. – innebærer at kravene i det refererte avsnittet i NEK 400 ‑ 1 til NEK 400 ‑ 6 ikke er relevant for den aktuelle delnorm. – Introduksjonen – Legg til følgende avsnitt: - innebærer at det for det refererte avsnittet i NEK 400 ‑ 1 til NEK 400 ‑ 6 er tilleggskrav spesifisert i nye underavsnitt.

94 Kjell Morten Halvorsen NEK Områder som inneholder badekar og/eller dusj

95 Kjell Morten Halvorsen NEK Områder som inneholder badekar og/eller dusj

96 Kjell Morten Halvorsen NEK Områder som inneholder badekar og/eller dusj

97 Kjell Morten Halvorsen Tilleggsutjevningsforbindelse Du trenger ikke legge tilleggsutjevningsforbindelse i badet dersom hovedutjevningsforbindelsene er etablert i bygget, og: –Alle kurser har 30 mA jordfeilvern og –Alle andre ledende deler i rommet har forbindelse til hovedutjevningsforbindelsen ( )

98 Kjell Morten Halvorsen Tilleggsutjevningsforbindelse Det må legges en tilleggsutjevningsforbindelse mellom beskyttelsesledere og tilgjengelige andre ledende deler i rommet når badet står i et bygg uten hovedutjevningsforbindelser –Gjelder en del eldre installasjoner (før 1991) –Baderom i mindre bygg uten hovedutjevning

99 Kjell Morten Halvorsen Tilleggsutjevningsforbindelse Det anbefales å legge utjevningsforbindelse til sluk/slukrist for å hindre opplading av kapasitive ladninger –Bruk av allpolig termostat kan ha samme virkning

100 Kjell Morten Halvorsen Elektriske gulvvarmesystemer Ledende skjerm og netting som er montert over varmeelementer i gulv skal fortsatt tilkobles beskyttelseslederen –Ikke krav til utjevning av netting som ligger under varmekablene

101 Kjell Morten Halvorsen Lyskilden skal kunne allpolig frakobles ved hjelp av betjeningsbrytere –Bryteren kan være enpolet, (stillingsindikator) om brytningen er allpolig –Lov med felles allpolig bryter foran flere enpolede –Allpolig frakobling er ikke nødvendig dersom lyskilden er forsynt med SELV

102 Kjell Morten Halvorsen Bad og annet utstyr I sone 1 er det bare tillatt med utstyr som er fast montert og fast tilkoblet som for eksempel: –Boblebadutstyr –Vifter –Håndkletørkere –Varmtvannsbereder –Lysarmatur –Varmeovner

103 Kjell Morten Halvorsen Bad og annet utstyr I sone 1 er det følgelig ikke tillatt å plassere vaskemaskin eller annet utstyr som er tilkoblet stikkontakt –Dersom tegning viser plassering av vaskemaskin i sone 1 må eier/bruker informeres om at den ikke kan benyttes der

104 Kjell Morten Halvorsen NEK Områder som inneholder badekar og/eller dusj Ikke tillatt med stikkontakter i sone 1 og 2 –Unntak for barbermaskinkontakter (EN )

105 Kjell Morten Halvorsen Boblebad og steamdusj Boblebad og steamdusj skal være fast tilkoblet –Må ha forankoblet allpolig utstyr for utkobling for mekanisk vedlikehold

106 Kjell Morten Halvorsen NEK Systemer for oppvarming av gulv og tak Utføres ihht montasjeanvisning fra leverandør 30 mA jordfeilbryter (også klasse 2 utstyr) –Unntak ved skilletrafo til en varmeenhet

107 Kjell Morten Halvorsen NEK Systemer for oppvarming av gulv og tak Installatøren skal utarbeide en beskrivelse av hvert oppvarmingssystem Beskrivelsen skal oppbevares inne i fordelingstavla for oppvarmingssystemet eller i dens umiddelbare nærhet Eier og bruker skal informeres i samsvar med normativt tillegg 753A

108 Kjell Morten Halvorsen NEK 400-8:2010 Krav til andre spesielle installasjoner Alle delnormer i del 8 har vært ute til høring Høringsfristen var 18. januar 2010

109 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Områder med ekstreme ytre påvirkninger Der kravene i del 1 til 7 ikke gir tilfredsstillende beskyttelse, feks. datasentraler, vegtuneller osv. Hvilke ytre påkjenninger som vil være mest relevante for vurdering i slike områder er angitt feks. mekaniske støt og slag, vibrasjon, lyn osv. Kravene vedr. tilfluktsrom fra FEB-91 er oppdatert og inkludert som Tillegg 805A. Tillegg 805A er tilgjengelig for å benyttes i andre områder med ekstreme ytre påvirkninger basert på en beslutning av eier/prosjekterende/utførende

110 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Valg og montasje av fordelingstavler Tavlenormen EN er under revisjon og blir erstattet av EN EN er gjelder for alle tavler og ser typetesting som en av flere metoder for verifikasjon av samsvar med sikkerhetskravene i normen. NEK implementerer alle normene i EN serien i normsamlingen NEK 439. Kravene i NEK :2010 er samkjørt med NEK 439. Alle tavler skal være i samsvar med NEK 439. Det er ingen endring av sikkerhetsnivå til fordelingstavler. Oppdatert mht nye tavlenorm NEK EN 61439, dvs. NEK 439:2009 Tavler skal merkes både med fordelingssystem og systemspenning.

111 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 I tavler for ikke-sakkyndig betjening skal, i samsvar med NEK EN eller NEK EN serien, merkestrøm for overstrømsvern være: – maks 125 A for utgående kurser; –maks 250 A for vern i inngående. Overstrømsvern i utgående kurser beregnet for ledningsbeskyttelse i bygninger skal være i samsvar med: – NEK EN serien; eller – NEK EN serien; eller – NEK EN ; eller – NEK EN såfremt de tilfredsstiller kravene i NEK EN serien eller NEK EN serien for alle andre prøver enn prøving av strøm-/tid-karakteristikkene B, C, og D spesifisert i hhv NEK EN :2001, avsnitt eller NEK EN ‑ 1:2006, avsnitt Andre overstrømsvern skal være egnet for ikke-sakkyndig betjening i samsvar med produsentens anvisninger.

112 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Elektriske installasjoner i boliger Tilleggskrav til installasjoner i boliger –Basert på en overordnet risikovurdering –Skal medføre installasjoner som er: Sikre Funksjonelle Fremtidsrettet

113 Kjell Morten Halvorsen Bolig Bygningsmessig enhet med bekvemmeligheter som gjør at mennesker kan bo der for eksempel: –Enebolig –Tomannsbolig –Leilighet –Hytte

114 Kjell Morten Halvorsen Uttak Fast punkt i den elektriske installasjonen som er beregnet for tilkobling av en plugg VEILEDNING – En dobbel stikkontakt representerer to uttak.

115 Kjell Morten Halvorsen

116

117

118 Installasjonen skal prosjekteres slik at den dekker alle normale behov i boligen på installasjonstidspunktet VELEDNING 1 ‑ Man bør ta hensyn til at installasjoner i boliger brukes av ikke- sakkyndige personer. Alder og funksjonsevne kan ha betydning for personers muligheter for betjening av installasjonen. VEILEDNING 2 ‑ Det anbefales at installasjoner utformes slik at den ikke er til hinder for en effektiv energibruk og/eller en omdisponering av rom til annet formål enn planlagt ved installasjonstidspunktet Prosjektering

119 Kjell Morten Halvorsen Der hvor elektrisk oppvarming er planlagt som reserve for andre oppvarmingssystemer, skal den elektriske installasjonen være planlagt og dimensjonert slik at elektrisk oppvarming ikke er forhindret Generelt

120 Kjell Morten Halvorsen Strømforsyningen til et rom i bolig skal være slik planlagt at alle vanlige funksjoner i rommet som krever strømforsyning samtidig, skal være ivaretatt. Strømforsyningen til et rom i en bolig skal være lagt til rette for at normalt forventet bruk er ivaretatt. Veiledning Det anbefales at røykvarslere og alarmsentaler i installasjonen tilkobles boligens strømforsyning NEK :2010 Funksjonskrav i ulike typer rom

121 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Krav Utstyr hvor utkobling kan medføre fare for liv og helse skal være forsynt med egen kurs fra fordelingstavlen. Her skal heller ikke beskyttelsestiltaket automatisk utkobling benyttes –Må benytte klasse 2 eller –Elektrisk adskillelse eller –SELV og PELV Hver forbrukerkurs skal være beskyttet av et eget strømstyrt jordfeilvern med merkeutløsestrøm som ikke overstiger 30 mA. Varmtvannsbereder med en effekt på 2000 W eller mer skal være fast tilkoblet.

122 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Krav For å redusere risiko for brann ved bruk av komfyr/platetopp, skal det anordnes beskyttelsestiltak som sørger for utkobling av strømtilførselen til komfyren/platetoppen dersom det oppstår fare for overoppheting. –VEILEDNING ‑ Beskyttelsestiltaket kan for eksempel anordnes ved at det installeres et separat overtemperaturovervåkningsutstyr (for eksempel rett over komfyr/platetopp) som medfører utkobling av utstyret og indikerer dette med et lyd- og lyssignal. Vanlig branndetektor/røykvarsler i tak vil normalt ikke fungere raskt nok. Utstyr som er tilgjengelig for utilsiktet berøring skal i normal drift ikke ha en overflatetemperatur på over 60ºC. Gjelder ikke de deler av et utstyr som med hensikt er varmet opp for at utstyret skal fungere, feks. platene på en komfyr, varmeelementer i en ovn, lyskilden i en lysarmatur.

123 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Krav til vern Brytekarakteristikken til vern som skal beskytte en leder mot overbelastning skal tilfredsstille følgende to krav: –I b ≤ I n –I 2 ≤ I z –Gjelder opp til og med 4 mm 2 –Gir åpning for å dekke røret med isolasjon –Kabler skal ikke overbelastes –Inviterer til bruk av vern med I 2 ≤ 1,45 I n

124 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Krav til vern Kabel 1,5 mm 2 /A1/to belastede ledere I B =10 A I N =10 A I Z =14,5 A1,45·I Z = 1,45·14,5 = 21,03 A I 2 = 1,45·I N = 1,45·10 = 14,5 A

125 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Krav til vern Kabel 2,5 mm 2 /A1/to belastede ledere I B =16 A I N =16 A I Z =19,5 A1,45·I Z = 1,45·19,5 = 28,28 A I 2 = 1,45·I N = 1,45·16 = 23,2 A I 2 = 1,45·I N = 1,45·13 = 18,85 A

126 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Krav til vern Kabel 4 mm 2 /A1/to belastede ledere I B =20 A I N =20 A I Z =26 A1,45·I Z = 1,45·26 = 37,7 A I 2 = 1,45·I N = 1,45·20 = 29 A I 2 = 1,45·I N = 1,45·16 = 23,2 A

127 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Overspenninger Det skal være plassert et overspenningsvern kl. II i hovedfordelingstavlen for boenheten.

128 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Stikkontakter Stue/soverom/arbeidsrom/oppholdsrom –Minst to uttak pr 4 m 2 gulvareal Kjøkken –Ett uttak for hvert faste elektriske utstyr (kjøl, frys, stekeovn, komfyrtopp, ventilator, kaffemaskin, mikrobølgeovn mv.); og –To uttak pr 2 m benk for tilkobling av kjøkkenmaskiner mv. ;og –4 uttak tilgjengelig ved spiseplass men ikke mindre enn to uttak pr. 2 m fri vegg Entre –Minst to uttakt pr 6 m 2 gulvareal

129 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Stikkontakter Andre rom/boder –Minst to uttak stikkontakt Hjemmekino/TV/musikkanlegg –Minst 6 uttak, hvorav minst 4 uttak med jord –Kommer i tillegg til minimumskrav i rommet Utvendig –Minst to uttak på en veranda/altan/balkong

130 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Belysning Belysningsutstyr som ikke er forsynt med ELV, skal enten: –være fast tilkoblet; eller –tilkoblingspunktet i den faste installasjonen skal være utstyrt med: stikkontakt i samsvar med NEK 502; eller en DCL i samsvar med NEK EN eller NEK EN

131 Kjell Morten Halvorsen NEK :2010 Belysning

132 Kjell Morten Halvorsen Lampeuttak Belastning : 6A

133 Kjell Morten Halvorsen Lampeuttak

134 ”Norsk lampeuttak” DCL

135 Kjell Morten Halvorsen Samsvarserklæring Risikovurdering Kursfortegnelse Rapport fra sluttkontroll Brukerveiledninger Plassering av SELV-strømkilder Plassering og utforming av gulv- og takvarme, inklusive følere Plassering av overspenningsvern ute i installasjonen Bruksanvisning for den elektriske installasjonen NEK :2010 Dokumentasjon

136 Kjell Morten Halvorsen Verifikasjon Rapport for periodisk verifikasjon bør gi en anbefaling om at neste periodiske verifikasjon foretas: –om maksimalt 10 år, basert på bruk; og –ved eiendomsoverdragelse

137 Kjell Morten Halvorsen Fordelingstavler Fordelingstavler skal være utformet for betjening av ikke- sakkyndig personer i samsvar med NEK Fordelingtavlers kapsling skal være utført i ikke brennbare materialer.

138 Kjell Morten Halvorsen 5 sikre for standard boligdokumentasjon

139 Kjell Morten Halvorsen Tanker i tiden!!!!! Branner som oppstår ved feil i det elektriske anlegget koster Norge store summer i året Ca. 60% av alle IT- fordelingssystemer har stående jordfeil Overspenninger kan føre til brann umiddelbart eller etter en viss tid Hva med feilprosenten i norske installasjoner, hvor galt er det?

140 Kjell Morten Halvorsen Feil på nye Elanlegg

141 Kjell Morten Halvorsen Feil på nye el-anlegg

142 Kjell Morten Halvorsen Feil på nye el-anlegg

143 Kjell Morten Halvorsen Feil på nye el-anlegg

144 Kjell Morten Halvorsen Feil på nye el-anlegg

145 Kjell Morten Halvorsen Standard boligdokumentasjon Rapport fra risikovurdering Kursfortegnelse Rapport fra sluttkontroll Utstyrsdokumentasjon Erklæring om samsvar

146 Kjell Morten Halvorsen Risikovurdering

147 § 16 Planlegging og vurdering av risiko Ikke medføre fare –Brann og berøring Egnet til forutsatt bruk –Eier/bruker må kjenne til ”kvaliteten” Ha alltid kunden i fokus Kommuniser med kunden Ta hensyn til sikkerheten Ikke velg minimumsløsninger

148 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet Skal oppdraget planlegges og utføres i henhold til NEK 400? Dersom anlegget prosjekteres etter NEK 400 er sikkerhetsnivået beskrevet i fel ivaretatt. Dersom du avviker fra NEK 400, er du selv ansvarlig for å dokumentere at sikkerhetsnivået tilfredsstiller kravet i fel. Installasjoner som ikke er planlagt utført i henhold til NEK 400 krever omfattende dokumentasjon. Det bør vurderes om dette er hensiktsmessig

149 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet Er de ytre påvirkningene for installasjonen normale? Snakk med eier/bruker. Bruk tabell 51A i NEK 400 for klassifisering av ytre påvirkninger og for å velge rett utstyr. Eksempelvis anbefales allpolig brudd i BC3 områder. Vær spesielt oppmerksom på tvilsområder (som for eksempel garasjer) hvor fukt/kondens kan være et problem. Kunden bør få mulighet til å vurdere om han ønsker bedre utstyr enn hva normens minimumskrav tilsier

150 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet Har du nødvendig informasjon om hva installasjonen skal brukes til? Innhent opplysninger fra eier/bruker om hvordan installasjonen skal brukes. Eksempelvis vil omsorgsboliger medføre spesielle krav (NS 3931). Påse at dokumentasjonen blir dekkende slik at sikker bruk oppnås. Eksempelvis frarådes løst utstyr i barnerom. Eier/bruker skal orienteres om hvilke forutsetninger/begrensninger du vil legge til grunn for prosjekteringen

151 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet Har du nødvendige opplysninger om nytt og evt. eksisterende utstyr? Innhent opplysninger om hvordan utstyret fungerer og hvordan det skal monteres. Eksempel Klimaanlegg/ventilator på loft eller i skap? Er varmvannsbereder og komfyr 1- eller 3 fase? Boblekar/steamdusj egen kurs? Nødvendige opplysninger må innhentes før oppdraget kan ferdigprosjekteres

152 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet Skal oppdraget gjennomføres uten installasjon av skjult varme? Dersom skjult varme Har du tatt hensyn til eier/brukers krav og forventninger til skjult varmeinstallasjon? Installasjoner av skjult varme krever spesielle tiltak og dokumentasjon. Se NEK 400. Del Snakk med eier/bruker for å avklare effektbehov, reguleringsløsning, møblering etc. Velg utstyr egnet til den aktuelle bruken.

153 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet Skal oppdraget gjennomføres uten installasjoner i våtrom eller badstue? Dersom ikke Har du tatt hensyn til spesielle krav til installasjoner i våtrom? (Jordfeilbryter, allpolig brud etc.) Installasjoner i våtrom eller badstue kan kreve spesielle tiltak Husk soneinndeling, tilleggsutjevningsforbindelse, forankoblet 30mA jordfeilvern og allpolig brudd.

154 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet Skal oppdraget gjennomføres uten installasjon av utstyr som medfører fare for høye temperaturer (innfelt belysning etc.)? Dersom ikke: Har du tatt hensyn til forhold som kan oppstå ved installasjon av innfelt belysning? Velg utstyr beregnet for montasje i det aktuelle miljø. Sjekk alle krav til avstander, ytre påvirkninger, lyskilder, omgivelsestemperatur etc. Vurder om innfelt belysning kan installeres uten å svekke diffusjonssperre, isolasjon, etc. I lavenergiboliger kan det bli stilt krav om måling av tetthet. Installasjonen må utføres uten at boligens tetthet blir svekket

155 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet Skal oppdraget gjennomføres uten utvendig kabelanlegg i luft og/eller jord? Ta hensyn til spesielle krav til kabelbeskyttelse, strekkavlastning, merking, kabelinnføringer etc. Evt. betjeningsutstyr skal ha allpolig brudd

156 Kjell Morten Halvorsen Personsikkerhet Kan oppdraget gjennomføres spenningsløst? Eier av anlegget skal legge til rette for at oppdraget skal kunne gjennomføres spenningsløst. Det skal uansett etableres to sikkerhetsbarrierer. AUS-arbeid krever ALLTID planlegging og særskilte tiltak.

157 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet 2 Skal arbeidet utføres uten inngrep i en eksisterende installasjon? Inngrep i en eksisterende installasjon kan kreve spesielle tiltak

158 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet 2 Har du klarlagt at eksisterende anlegg ikke har feil/mangler som er forskriftsstridig eller som kan ha innvirkning på nyinstallasjonen? Gjør en visuell befaring av anlegget, samt nødvendige målinger. Informer kunde og avtal evt. utbedring av feil og mangler på eksisterende anlegg. Dersom kunden ikke aksepterer nødvendig utbedring av eksisterende anlegg, kontakt ansvarlig leder. Se også skjema fra DSB

159 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet 2 Har du sikret at nyinstallasjoner ikke svekker sikkerhet og/eller funksjonalitet i eksisterende anlegg? Gjør vurderinger om nyinstallasjoner kan påvirke eksisterende anlegg. Eksempelvis ved bytte fra skrusikringer til automater, installasjon av jordfeilbryter, OV-vern etc.

160 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet 2 Er arbeidet koordinert tilstrekkelig med andre fag? Sørg for god kommunikasjon med andre faggrupper. Eksempelvis legging av varmekabel, nærhet til sluk, ødelegging av varmekabel ved gjenstøping, gjennomspikring etc.

161 Kjell Morten Halvorsen Anleggssikkerhet 2 Kan oppdraget utføres uten fare for å forringe kvaliteten på øvrig bygningsteknisk utførelse? Byggets energimessige yteevne skal ikke svekkes. Vær oppmerksom på fare for fuktskader ved perforering av diffusjonssperre ved veggbokser og downlightkasser, ødelegging av membran etc. I lavenergiboliger kan det bli stilt krav om måling av tetthet. Installasjonen må utføres uten at boligens tetthet blir svekket

162 Kjell Morten Halvorsen Kompetanse Har personale som skal utføre installasjonen riktig kompetanse? Vurder kompetansekrav iht. oppgavens art. Sjekk bedriftens internkontrollsystem, rutiner og kompetanseoversikt

163 Kjell Morten Halvorsen Eventuelt Har du vurdert alle forhold og har tilgang til alle opplysninger som har betydning for risikovurderingen? Fagarbeider tilføyer egne opplysninger

164 Kjell Morten Halvorsen Informasjon Har du informert eier/bruker om de valg du har lagt til grunn for prosjekteringen? Eier/bruker skal informeres om hvilke vurderinger som er lagt til grunn for prosjekteringen. Husk at den billigste løsningen ikke nødvendigvis er tilfredsstillende for eier/brukers krav/behov.

165 Kjell Morten Halvorsen Eksempel på vurdering av risiko Mindre anlegg Skifte UZ patroner til automater/jordfeilautomater Antall stikkontakter i et rom Antall kurser Mye støv eller spyling i et rom Plass/varmgang i sikringsskap Bruk av ny eller gammel norm Skjult varme (oppvarmet område++)

166 Kjell Morten Halvorsen Eksempel på vurdering av risiko Større bygg Brannseksjonering og føringsveier Områdeklassifisering Ytre påvirkninger Fordelingssystem Fra-, ut-, driftskobling og nødfunksjon Jording/utjevning Pålitelighet/selektivitet Nødstrøm og nødlys Verifikasjon/vedlikehold

167 Kjell Morten Halvorsen Verifikasjon

168 NEK Verifikasjon Verifikasjonen finner sted ved ferdigstillelse av den nye installasjonen eller ved ferdigstillelse av utvidelser eller endringer av den eksisterende installasjonen. Det må vises aktsomhet for å unngå fare for personer og for å unngå skader på eiendom og installert utstyr under inspeksjon og prøving

169 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er utstyret CE-merket og montert i henhold til monteringsanvisning? Stikkontakter og støpsler skal være typegodkjent. For maskiner skal det i tillegg til CE-merket foreligge en samsvarserklæring.

170 Kjell Morten Halvorsen CE-merket utstyr

171 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er kabler og utstyr betryggende festet? Kabler og utstyr skal være montert slik at de ikke blir utsatt for mekanisk påkjenning. Vær oppmerksom i områder hvor andre håndverkere kan ha påvirket din installasjon (over himlinger ol.)

172 Kjell Morten Halvorsen Kabelbro ble litt for lav!

173 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er alle spenningsførende deler beskyttet av IP 2X kapsling? Det må sjekkes at alle deksler til kontakter og annet utstyr er montert og ikke skadet. Kabler og ledninger skal være forskriftsmessig avsluttet. For tavler med usakkyndig betjening skal det være IP2XC eller IP3X.

174 Kjell Morten Halvorsen Kapsling på stikkontakt

175 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er jordelektroden tilkoblet, og har du sjekket at det ikke er blandet jordet og ujordet utstyr i samme ”rom”? Det må alltid sjekkes om hovedjord og utjevningsforbindelser er tilkoblet. Rom som tidligere var installert som ikke ledende omgivelser (ujordet utstyr og kontakter), kan ha endret karakter (installasjon av nye ventilasjonskanaler el.)

176 Kjell Morten Halvorsen Utjevning til vannledning

177 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er alle gjennomføringer i brannvegger tettet? Alle kabler som går gjennom brannvegger skal tettes med godkjent masse. Det bør tettes rundt hver kabel om det går flere kabler gjennom samme sted. Røranlegg med diameter over 30mm må tettes innvendig.

178 Kjell Morten Halvorsen Branntetting?

179 Visuell inspeksjon Er kabeltverrsnitt valgt riktig mhp. spenningsfall og strømføringsevne? For kabellengder under 40m vil ikke spenningsfall under normale forhold by på særlige problem. Ved lengder over dette må det alltid sjekkes at kabeltverrsnitt og lengde er i henhold til dokumentasjon/beregning. Strømføringsevnen til kabelen må tilpasses vernets merkeverdi. Husk forlegningsmåte, omgivelsestemperatur og antall parallelle kabler.

180 Kjell Morten Halvorsen Vurdering av spenningsfall §27: Spenningsfall i forbrukerens anlegg: Utstyr skal ha den spenning det er beregnet for Anbefalt maksimalt 4% totalt Enkelte kurser kan ha andre spenningsfall < 2 % på hovedkurser < 4-5 % totalt på lysanlegg og motorkurser < 5-6 % totalt for andre forbrukerkurser

181 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er effektbrytere/motorvernbrytere riktig justert? En effektbryter skal justeres termisk lavere eller lik kabelens strømføringsevne. Har den elektromagnetisk justering må denne justeres lavere enn minste kortslutningsstrøm på tamp av kabelen. Innstillingene må gjøres iht. dokumentasjon. Motorvernbrytere/bimetall må stilles på motorens belastningsstrøm

182 Kjell Morten Halvorsen Elektroniske vern Strøm/tid innstillingene på elektronisk vern

183 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Har du valgt riktig type og utløsestrøm på jordfeilbryteren? Automater med integrert jordfeilvern og andre jordfeilvern med utløsestrøm på 30 mA kan benyttes selv om kapasitansen på nettet er for liten til at de løser ut ved første jordfeil. Dersom det kommer en jordfeil til på trafoen, vil de koble ut. Ved bruk av jordfeilvern med utløsestrøm høyere enn 30 mA på IT nett skal ikke utløsestrømmen overstige 0,5 mA pr. KVA trafo for å sikre utkobling ved første jordfeil.

184 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Har du valgt nødvendig frakobling, sikkerhetsbryter, nødstopp og nullspenningsutløser? Det må sjekkes at disse er montert i henhold til krav og dokumentasjon. Allpolig bryter monteres der dette er et krav.

185 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er IP grad og utstyr tilpasset omgivelsene (støv/fukt etc.)? Alt utstyr skal tilpasses omgivelsene. I spesielle anlegg må beskyttelsen være i henhold til krav i NEK 400 (tabell 51A). Det kan være påvirkninger som vann, støv, kjemikalier, slag, temperatur med mer.

186 Kjell Morten Halvorsen

187 Visuell inspeksjon Er merking av PEN-, PE- og N-leder utført? Når PEN lederen ligger i kabelen fra netteieren er den merket gul/grønn. Etter avmantling må det tilleggsmerkes med blå i termineringspunktet slik at lederen blir gul/grønn og blå. N- leder skal alltid være blå, mens PE leder skal merkes gul/grønn. Inne i kontakter, koblingsbokser o.l kan PE lederen være umerket (blank). Dersom det er fare for at den blanke lederen kan komme i kontakt med spenningsførende deler, må den isoleres. I tavler må blanke PE-ledere ha gul/grønn strømpe.

188 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er nødvendig dokumentasjon/informasjon overlevert eier, og er advarselstekster montert ? Nødvendig koblingsskjemaer for installasjonen skal overleveres eier sammen med den øvrige dokumentasjon og nødvendige brukerveiledninger. Dokumentasjon i henhold til FEL §12 skal leveres til eier.

189 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er anlegget tilstrekkelig merket? I tillegg til kursfortegnelse skal alle komponenter i fordelingen merkes tydelig. På større anlegg bør kabler og utstyr merkes.

190 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er alle tilkoblinger riktig utført? Alle avganger i fordelingene bør tilkobles med riktig moment i henhold til leverandørens montasjeanvisning. Aluminiumstilkoblinger skal tilkobles med riktig moment i alle tilkoblinger. Tilkoblingene skal utføres med kalibrert momentnøkkel.

191 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er skjult varme dokumentert og eier informert? For all skjult varme må det dokumenteres type, antall og installert effekt med mer. Dette gjøres normalt ved at vi fyller ut skjemaet som følger varmesystemet. I tillegg må vi nøyaktig angi hvor varmekablene/varmefoliene ligger med bilder eller tegninger. Denne dokumentasjonen skal overleveres sammen med informasjon om regulering, monteringsdybde og eventuelle begrensninger til tildekking.

192 Kjell Morten Halvorsen

193 Visuell inspeksjon Er det nødvendig adgang for drift og vedlikehold? Alle tilkoblinger skal være tilgjengelig for kontroll og vedlikehold. Der hvor det er naturlig vil demontering av fastmontert utstyr/deksler være akseptabelt.

194 Kjell Morten Halvorsen Visuell inspeksjon Er selektiviteten i anlegget kontrollert (dersom dette er et krav)? I enkelte typer installasjoner skal selektiviteten ivaretas. Det gjelder ved spesielle installasjoner eller etter krav fra kunden. Eks. F1 F2 L1 I k 3 pol max 10kA I k 3 pol max 19kA

195 Kjell Morten Halvorsen Prøving og måling Har du målt kontinuitet i beskyttelsesledere og utjevningsforbindelser? Målingen skal utføres med et måleinstrument som benytter 200 mA målestrøm, og skal utføres på alle kurser, utjevninger og forbindelsesledere. Kontroller at måleresultatet er i henhold til tverrsnitt og lengde.

196 Kjell Morten Halvorsen Prøving og måling Har du utført isolasjonsmåling? (Måles mellom hver spenningsførende leder og jord). Skal utføres på alle jobber, selv om det kun er utført mindre endringer (ny kontakt etc.). Isolasjonsresistansen skal minst være 1 Mohm for hver kurs. Måleresultatet skal dokumenteres. For gamle anlegg gjelder kravene som gjaldt den gang anlegget ble bygget.

197 Kjell Morten Halvorsen PE L1 L2 L3 N Isolasjonsresistans

198 Kjell Morten Halvorsen Prøving og måling Er det målt eller beregnet overgangsmotstand på jordelektroden? Angi metode og verdi. Overgangsmotstanden på jordelektroden skal dokumenteres ved måling, beregning eller bruk av forenklede tabeller.

199 Kjell Morten Halvorsen Prøving og måling Har du kontrollert at kursene har automatisk utkobling? Automatisk utkobling skal dokumenteres for alle kurser ved en av følgende metoder: –Beregning: Det må kontrollmåles at lengden på kablene er i henhold til beregningene. –Forenklede tabeller: Det kan benyttes forenklede tabeller som finnes i håndbøker eller lignende. NB! Husk tabellenes begrensninger. –Måling av kortslutningsstrøm: Minste kortslutningsstrøm på tamp av kabelen kan måles, og det skal dokumenteres at denne er større enn vernets momentane utkobling.

200 Kjell Morten Halvorsen PE L 1 L 2 L 3 N = IT/TT nett Målt Ik 2pol maks : L1 +L2 = TN nett Målt Ik 1pol maks : L1 +N/PE IT-nett Ik 3pol maks = Ik 2pol maks 1,15 Ik 2pol min = Ik 2pol maks 0,76 TN-nett Ik 1pol min = Ik 1pol maks 0,76 Sløyfeimpedans, kortslutningsmåling

201 Kjell Morten Halvorsen Prøving og måling Er det målt atskillelse ved SELV- og PELV kretser? Målingen er kun relevant når det er fare for forveksling mellom aktuell SELV-/ PELV krets og andre kretser feks. ført i samme kabel. Isolasjonsresistansen skal minst være 0,5Mohm for hver kurs.

202 Kjell Morten Halvorsen Trafo 230 V 24 V Isolasjonsmåling, SELV/PELV

203 Kjell Morten Halvorsen Prøving og måling Har du kontrollert spenningsfall? Det er ikke nødvendig å måle spenningsfallet dersom vi har beregnet anlegget på forhånd, eller om kabellengden er valgt etter forenklede tabeller. Alt elektrisk utstyr skal ha den spenningen det er beregnet for.

204 Kjell Morten Halvorsen Prøving og måling Er anlegget funksjonstestet? Det skal måles at det er spenning i stikkontaktene og at utstyr fungerer (lampene, termostater, lysdempere og lignende). Alle motorer må gå riktig vei, og prosessen skal fungere. Sjekk at jordfeilvernet løser ut ved jordfeil i anlegget (tips: bruk egnet instrument).

205 Kjell Morten Halvorsen Prøving og måling Har du foretatt polaritetskontroll? I TN installasjoner må det kontrollmåles at vi ikke har forvekslet N-leder og faseleder. Dette utføres ved å måle at det ikke er spenning mellom N-leder og jord. Det må aldri være enpolet bryterutstyr i N-leder.

206 Kjell Morten Halvorsen Utstyrsdokumentasjon Nødvendige brukerveiledninger Brukerveiledninger er det som følger utstyret som er nødvendig for å betjene utstyret ved for eksempel skifte av pærer og sikringer Ta alltid ut monteringsveiledninger og brukerveiledninger før emballasjen kastes Standard dokumentasjon finnes på nettet Tavledokumentasjon CE-merking av tavle med tilhørende utstyr

207 Kjell Morten Halvorsen Utstyrsdokumentasjon Innfelt belysning (lavvoltdokumentasjon) Monteringsanvisning Brukerveiledning Tegning over plassering av trafo hvis det er benyttet 207

208 Kjell Morten Halvorsen Utstyrsdokumentasjon Produsentens dokumentasjon, korrekt og fullstendig utfylt For all skjult varme må det dokumenteres type, antall og installert effekt med mer. Dette gjøres ved at skjemaet som følger varmesystemet fylles ut 208

209 Kjell Morten Halvorsen Utstyrsdokumentasjon I tillegg må det nøyaktig angis ved hjelp av bilder eller tegning, hvor varmekabel og folie ligger. Det skal også informeres om regulering, monteringsdybde og eventuelle begrensninger til tildekking 209

210 Kjell Morten Halvorsen Kursfortegnelse Skal inneholde: Kortslutningsverdier Systemspenning Fordelingssystem Type jordelektrode Tilkoblingssted Tilførsel Kursnummer Lastbeskrivelse/utstyr

211 Kjell Morten Halvorsen Kursfortegnelse Skal inneholde: Vern Type Merkestrøm Karakteristikk Kabel Tverrsnitt Lengde Referanse installasjonsmetode Jordfeilbryters utløsestrøm

212 Kjell Morten Halvorsen 212 Forventninger til Installatøren/Elektrikeren Les montasjeanvisning ! Monter utstyr riktig ! Gjennomfør sluttkontroll på stedet! Foreta risikovurdering Gjør merkejobben før du går! Dette skal gi oss feilfrie anlegg

213 Kjell Morten Halvorsen Lykke til med ny norm NEK 400:2010


Laste ned ppt "Kjell Morten Halvorsen NEK 400:2010 Nyheter. Kjell Morten Halvorsen OpplæringProsjekteringTakst og kontroll."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google