Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”Uten mat og drikke…………..”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”Uten mat og drikke…………..”"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Uten mat og drikke…………..”
Hvem er jeg… Ern.fys. Arbeider i avd ernæring i SHdir – glad i mat og opptatt av matglede. Attføringsbedriftene (og NAV) er en utrolig viktig arena for Shdir å få til et samarbeide, derfor er jeg veldig fornøyd med å bli invitert her i dag. Hanne Kristin Larsen, rådgiver Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring

2 Min tid………. Hvorfor ernæring og andre levevaner i fokus? - Ernæring/kosthold og helse - Handlingsplan kosthold Kantinen – bedriftens hjerte…….. Hva tilbys av informasjon/hjelpemidler? - Verktøy, materiell Helt siden Eva spiste epler har maten vært viktig! Lord Byron | Røyketelefonen

3 Avdeling ernæring Mål: Bedre helsen i befolkningen gjennom et sunnere kosthold og minske sosiale helseforskjeller i relasjon til kosthold Delmål Gi vitenskapelig baserte anbefalinger Påvirke rammevilkår slik at sunne matvalg blir enkle Informere befolkning og beslutningstakere Arbeidsmetode Datainnsamling/dokumentasjon, tiltak, informasjon Samarbeid regionalt, sentralt og internasjonalt. Tverrfaglig! Vi skal iverksette den offisielle politikken på ernæringsområdet og det gjør vi gjennom vår arbeidsmetode | Røyketelefonen

4 Folkesykdommer – kosthold, fysisk aktivitet
For lite For mye Hjerteinfarkt frukt og grønt, fisk, fiskefett fysisk aktivitet hardt fett, kolesterol Høyt blodtrykk frukt og grønt, fisk hardt fett, natrium-salt Kreft frukt og grønt, kostfiber energi, alkohol, salt, rødt kjøtt Overvekt fysisk aktivitet, kostfiber energi, energitett mat, sukkerholdig drikke Diabetes type II energi, mettet fett Benskjørhet vitamin D, kalsium Hovedbudskap: Det er felles kostråd for å bedre svakheter ved kosten og å forebygge de vanligste folkesykdommene. For lite frukt og grønt, kostfiber og for mye hardt fett og salt er de viktigste kostfaktorene. Fysisk aktivitet har også en sentral rolle. Også i Norge øker overvekt i alle aldersklasser, 15% av 40-åringene er nå fete (= KMI >30). Overvekt øker risikoen for bla hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, diabetes type II, gallesten og muskel- og leddplager Kostholdets sammensetning kan påvirke flere viktige risikofaktorer for utvikling av hjerte- og karsykdommer som blodets kolesterolinnhold, evne til å danne blodpropp og blodtrykk. WHO-rapporten ”Diet, nutrition and The Prevention of Chronic Diseases (2003)” oppsummerer sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og forebygging av de kroniske sykdommene som hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, kreft, overvekt, diabetes og benskjørhet. Den baseres på gjennomgang av vitenskapelig dokumentasjon på verdensbasis, se: Det er uklart hvilken betydning kostholdet og spesielt vit D og kalsium har for utvikling av benskjørhet. Nok kalsium og vit D i ung alder er en forutsetning for normal skjelettutvikling (maks bentetthet i årene). Det er bla viktig å unngå undervekt og å være fysisk aktiv. | Røyketelefonen

5 Forebyggingspotensial
Kreft: 30 – 40 % kan forebygges ved sunt kosthold og fysisk aktivitet Rikelig med frukt og grønnsaker kan forebygge: - 15% av alle krefttilfeller og - 15% av hjerte- og karsykdommer I løpet av de siste 15 år er det kommet en rekke store oversiktartikler og rapporter hvor den vitenskapelige litteratur rundt temaet kosthold og kreft er gjennomgått. Den siste rapporten Food, nutrition and the prevention of cancer laget på oppdrag av de bristiske og amerikanske kreftforeninger, er utvilsomt den mest grundige og omfattende gjennomgang av temaet som noen gang er gjennomført. Rapporten ble publisert høsten Forfatterne har gjennomgått tilgengelig vitenskapelig litteratur som knytter mat, ernæring, kosthold og relaterte faktorer til kreftrisiko. Rapporten slår fast at de fleste kreftsykdommer kan forebygges. Mellom 30 og 40% av alle krefttilfeller kan forebygges ved riktig kosthold, fysisk aktivitet og riktig kroppsvekt. Av kostholdsfaktorene er frukt og grønnsaker de langt viktigste. Rikelig av disse varene kan forebygge 20% eller mer av alle krefttilfeller. Dette tilsvarer et forebyggingspotensiale på mellom 4000 og 6000 nye krefttilfeller hvert år i Norge. Kommentarer ikke oppdatert mht ny rapport publisert i London | Røyketelefonen

6 Ønsket endringer i inntak – gjennomsnitt Eks
Ønsket endringer i inntak – gjennomsnitt Eks. dgl energiinntak på 2400 kcal (10 MJ): Mål Endring Fett 90 g/d (34 E%) 80 g/d (30 E%)  10 g/dg Mettet fett 37 g/d (14 E%) 27 g/d (10 E%) Sukker 90 g/d (15 E%) 60 g/d (10 E%)  30 g/dg Kostfiber 18 g/d 30 g/d  12 g/dg Hva er det gjennomsnittsmennesket må endre i praksis? Kostens fettinnhold og fettsyresammensetning har forandret seg mye de siste 100 år. De siste 30: Mettet fett: fra 17 til 14E% Transfett: fra 4 til <1E% Endringene har hatt stor betydning for forekomsten av hjerteinfarkt. Mettet fett bør senkes 14 10 E%, ca 10 g/d Forbruket av fisk, særlig fet fisk bør øke 10g fett = alt innhold i en kuvertpakke 30 g sukker = 3 dl brus 12 g kostfiber = 1 middels eple gir ca 2 g 1 tykk grovbrødskive gir ca 4 g | Røyketelefonen

7 Anbefalinger 2 porsj frukt 3 porsj grønnsaker Mengde 750g Inntak
Sosial ulikhet i helse – frukt og grønt Ulikt bruksmønster for, grønnsaker, frukt og bær Anbefalinger 2 porsj frukt 3 porsj grønnsaker Mengde 750g Inntak Barn/unge: 250g Voksne: g Anbefalingene for barn/unge: noe mindre porsjonsstr enn 150g Unge menn med lav utdanning spiser < 2 porsjoner grønnsaker og frukt per dag, mens modne kvinner med høy utdanning spiser dobbelt så mye. men kun 10% av befolkningen når opp til anbefalingen 5 om dagen. NB: Bra å spise MER frukt og grønnsaker, uansett inntaksnivå! Det er store forskjeller i befolkningen når det gjelder kosthold. Grupper i befolkningen med lav inntekt og utdanning spiser mer energitett mat (mat med forholdsmessig mye fett og sukker og lite næringsstoffer) og mindre grønnsaker enn grupper med høy inntekt og utdanning. Dette ser vi også gjelder barn og ungdom. Modne kvinner Unge arbeidskarer | Røyketelefonen

8 Visjon og mål Visjon: Bedre helse i befolkningen gjennom et sunt kosthold Hovedmål: Endre kostholdet i tråd m/helsemyndighetenes anbefalinger Redusere sosiale forskjeller i kosthold I media – stadig nye kostholdsråd – bidrar til forvirring… Viktig at folk vet hva som er de offisielle kostrådene Planen legger myndighetenes anbefalinger til grunn | Røyketelefonen

9 Innsatsområder Kommunikasjon om mat og kosthold
Sunn mat i et mangfoldig marked God ernæring fra starten av Sunne måltider i barnehage og skole Mat og helse i arbeidslivet Ernæring i helse- og sosialtjenesten Fokus på kosthold i lokalt folkehelsearbeid Kompetanse om kosthold Forskning, overvåking og dokumentasjon Ernæring i internasjonalt perspektiv 10 innsatsområder i planen – dette viser bredden i ernæringsarbeidet. Planen inneholder 73 tiltak – Vanskelig å trekke fram ett eller noen få tiltak som skal løse alle utfordringer - det er summen av alle tiltak som vil gi resultater Jeg har valgt at trekke frem 2 tiltaksområder som er mest relevant for Attføriungsbedriftene; 5 og 8 | Røyketelefonen

10 Hovedutfordringer = kostråd/anbefalinger
grønnsaker, frukt og bær kornvarer, spesielt grove fisk spisefett, men bruk myk margarin og olje fete magre meieri- og kjøttprodukter sukker, salt (og alkohol) vann Hovedbudskap: Mer – Bytt – Mindre Folk anbefales å spise matvarer m/mer fiber, mindre mettet (hardt) fett og mindre sukker og salt. Dette er også matvarer som samtidig vil være rike på vitaminer og mineraler. Hverdagsmaten betyr mest Det er mange veier til et sunt kosthold basert på disse kostrådene. Kostholdets totale sammensetning over tid er viktig, ikke hva som spises til jubileum og fest. Andre levevaner spiller også inn. Helseeffektene av gode vaner – også for kosthold er nevnt tidligere. Våre offisielle kostanbefalinger gjelder også for kostholdstiltak i arbeidslivet, og på etterspørsel har vi utarbeidet mer konkrete, normgivende anbefalinger for kantiner/serveringssteder. Ledere, kantineansvarlige BHT mfl ønsket noe skreddersydd for kantiner/shh | Røyketelefonen

11 8. Kompetanse om kosthold
Kokebok for alle Nettbasert undervisningsopplegg til Mat og helse (Oppordre til å sette av ressurser til Mat og helse Kartlegging av kompetanse hos lærere i Mat og helse Etter- og videreutdanning av nøkkelgrupper Attføringsbedriftene + NAV- ansatte Sikre kompetanse i pleie- og omsorgssektoren Ernæring i relevante rammeplaner (bla kompetansekrav for NAV- ansatte) Kokebok. Bygger på erfaringer fra Boller til burritos, siden den har svært god evaluering. Brukes også i kommunene, eks introduksjonskurs for innvandrere, i boligsosialt arbeid med mer. Undervisningsopplegg : Mattilsynet, Shdir og Utdanningsdirektoratet: Førsteversjon på nett høsten 2007, må videreutvikles Høgskolene har en viktig rolle, og vi håper at etterspørselen etter kompetanseheving innen fagområdet kan bidra til å gjøre det attraktivt for høgskolene å tilby kompetanseheving for viktige målgrupper. | Røyketelefonen

12 5. Mat og helse i arbeidslivet
Hvordan ivareta kostholdshensyn i arbeidslivet? Dialog m/arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner Sunne kantiner i arbeidslivet Styrke kompetanse og tilgang på verktøy om kosthold og helse overfor personellgrupper Motivere attføringsbedrifter til å inkludere kosthold og fysisk aktivitet i omstilling i arbeidslivet Utvikle og utprøve lavterskeltilbud om kosthold for langtidssykmeldte Tilgang på sunn mat i arbeidstida viktig (frukt og grønt) Sunnere tilbud i kantiner på arbeidsplassene gjennom bl.a kurs og materiell for kantinepersonell. Dette har vært et tilbud fra Sosial- og helsedirektoratet og Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Det vil nå videreføres i samarbeid med fylkene. Etablere dialog med enkelte organisasjoner i arbeidslivet for å se på utfordringer og muligheter for samarbeid. Her må også serveringsnæringen trekkes inn. Sjåfører og andre mobile arbeidsplasser med få arbeidstakere er et sted å starte opp. Noen tar tak i dette selv. Eksempel fra planen: Friskbuss : bredt samarbeid innen transportbransjen med felles mål å utvikle bedre arbeidsmiljø for bussjåfører. Kosthold del av dette. Det gis enkle tips om måltider, handletips og anbefalinger som 5 om dagen og vann som tørstedrikk. Ledelsen oppfordres til god tilrettelegging bl.a. av hva som tilbys i kantiner. Attføringsbedriftene har vi et samarbeid med NAV skal inkluderes mye bedre, da dette er en god anledning til å nå frem til de vi ellers han vanskelig ved å nå frem til og om i følge den sosiale gradienten trenger en endring av levevaner mest. | Røyketelefonen

13 Legge inn tekst her | Røyketelefonen

14 Kantinen = bedriftens hjerte
markedsføring brukerønsker matglede produksjon fellesskap bedriftsprofil helse effektivitet service Attføringsbedriftene - Kompetanseheving - Egne kantiner + møteservering - Erfaringsoverføring – forum……. opplevelse kreativitet påvirke kjærlighet kvalitet teknologi måltid når mange Kantinefunksjonen i attføringsbedriftene er også viktig: Dekke ulike behov – og funksjoner Har makt v/å styre kosthold Har kompetanse og mulighet til gjennom tilbudet å vise at sunn mat er fristende, fargerik, spennende (og god!) Kan slik påvirke brukernes kosthold – også utenfor kantinen kultur kunnskap økonomi tradisjon kunst holdning smak lukt trender syn | Røyketelefonen

15 Anbefalinger - kantiner/serveringssteder
Bygger på direktoratets kostanbefalinger Angir anbefalt basistilbud i kantiner på høgskoler, universitet, i arbeidslivet, øvrige serveringssteder Varme/kalde måltider basert på: Frukt, grønnsaker og bær Kokte/bakte poteter Grove brød- og kornvarer Fisk, fjørfekjøtt og magert kjøtt Halvfet og mager ost Dressinger med lite fett eller olje Magre sauser Myk margarin/olje ved tilberedning Drikke Melk: skummet, lett og/eller ekstra lett Juice Kaldt vann Hovedbudskap: Selv om anbefalingene bare er normgivende og myndighetene ikke kan pålegge at de følges, så representerer de Norges offisielle ernæringspolitikk. Disse konkrete anbefalingene får dere med dere fra kurset i form av en A4-plakat (tosidig – nynorsk og bokmål på hver sin side). Heng den opp, godt synlig på kjøkkenet og sørg for at alle kollegaer og ledelsen også kjenner til anbefalingene. Anbefalingene danner grunnlag for planlegging av meny og innkjøp – og også for fastsetting av målsettinger for kantinedriften. | Røyketelefonen

16 Ikke ett fett hvilken melk som tilbys Mye mettet fett i feteste, næringsstoffer ellers likt
Melk er viktig kilde for bla kalsium. Retningslinjene for skolemåltidet i grunn- og videregående skole anbefaler tilbud om melketyper med lite fett. Det er ønskelig å redusere inntaket av mettet fett (hardt fett) i befolkningen. Over halvparten av dette fettet kommer i dag fra meieri- og kjøttprodukter. Det er derfor viktig å innarbeide gode vaner også på dette området i tidlig alder. 1l H-melk = 24 g mettet fett, 10g enumettet, 1l Lettmelk = 9 g mettet fett og 4g enumettet 1g 7g 15g 15g 39g | Røyketelefonen

17 Hverdagspålegget – valgfrihet……..
Fett (g) i pålegg til 1/1 skive (Sk) 1 sk (15g) kalkunbryst ,1 1 sk (15g) kokt skinke ,5 1 sk (40g) fiskepudding ,9 1 porsj (30g) cottage cheese + 20g frukt ,4 1 porsj (20g) sardin i tomatsaus ,0* 2 sk (15g) halvfet ost (H30) ,5 2 sk (15g) helfet ost (F45) ,2 2 sk (15g) salami ,3 2 tynne sk (20g) ridderost ,7 25 g italiensk salat (ekte majones) 11,0 * 60% umettet fett Hovedbudskap: Det pålegget som tilbys oftest og settes mest tilgjengelig – kan ha stor betydning for helsa til kantinegjestene på sikt – også ut fra fettmengde totalt og ikke minst type fett – ref. fet fisk, her vist ved sardin i tomatsaus. Spiser du 1 skive med helfet hvitost (F45) daglig (også i helgene), får du i deg 50g mer fett på en måned enn dersom du velger halvfet ost. Det vil derfor også slå mye ut på fettmengden i hverdagspålegget du selger – hvilken type som er lettest tilgjengelig. | Røyketelefonen

18 Ellers taler tallene for seg selv!
Hovedbudskap: selv i et lite mellommåltid (dog uten drikke) som dette, blir valg av matvarer og sammensetning av retten VELDIG utslagsgivende for måltidets ernæringsmessige kvalitet. Ellers taler tallene for seg selv! | Røyketelefonen

19 Mer frukt/grønt = lønnsomt (økonomi & helse)
En vanlig lunsjtallerken .... 475 g 1025 kcal 80g fett 1g fiber kr 40,- Mindre dyrt pålegg og mer frukt/grønt..... 435 g 400 kcal 19g fett 7g fiber kr. 25,- Hovedbudskap: Ernæring og økonomi spiller på lag! De fleste kantiner må tjene penger, og økonomi er derfor en viktig faktor i driften – vi kan vise at det er mulig å tjene penger på å tilby Frukt/grønt er stort sett rimeligere pr kg enn andre matvarer vi finner på en lunsjtallerken Tallerken 1 Frukt/grønt utgjør bare ca 1/10 av varemengden. Alternativet er dyrt (kr 40,- for en del år siden) og gir masse fett og har lite næringsstoffer. Tallerken 2 Frukt og grønnsaker utgjør her ca halve varemengden. Kunden får omtrent like mye mat (mengde) for pengene, men: - Fettmengden er redusert til 1/10 - Fiberinnholdet er 7-doblet - Energimengden er redusert med 60% Råvarekostnad for noen år tilbake: ca kr 25 – mye rimeligere enn alternativ 1. At vanlige sorter frukt og grønnsaker er vesentlig rimeligere pr kg enn pålegg/hovedrett, kommer tydelig frem i disse to eks. Det er viktig å følge med på sesong- og prisvariasjon for frukt og grønnsaker – og sette sammen menyen etter hva som til enhver tid er gunstigst økonomisk. | Røyketelefonen

20 Gode råvarer ikke nok…….
Kunnskap – teoretisk og praktisk Valgfrihet (type, porsjon, frekvens, næringsinnhold) Tilberedningsformer (kok/ovnsstek – type fett Oppbevaring: råvarer og ferdiglaget mat Tallerkenmodellen (mest potet/grønt) Mat = kultur, religion og medisin - | Røyketelefonen

21 Tilrettelegge for sunne mat- og drikkevalg
Alle Helsepolitikk: der kosthold/måltider = viktige for helse, miljø, trivsel Godt (kaldt) drikkevann lett tilgjengelig Tilbud om subsidiert/gratis frukt/grønt til arbeidstakerne Møtebevertning med frukt/grønt og mat med mindre fett og sukker Brosjyrer og materiell tilgjengelig i bedriften Kompetanseheving/foredrag/individuell rådgivning mht kosthold Matlagingskurs Bedrifter m/kantine Kantinetilbud m/utvalg, pris og markedsføring = enkelt å velge sunt Tilby berørte grupper kompetanseheving – teori og praksis | Røyketelefonen

22 Kompetanseheving Hjelpemidler/Internett – kantine
Kurslederkurs kantine – CD-verktøy Kurslederkurs BraMat – hjelpemidler Nettkurs: Kosthold – helse: se ernæring Det nye studiet på Hiak – senere Kokebok for alle – presentasjoner på nett startpakke, elektronisk nyhetsbrev Å snakke om endring; hefte og DVD Hjelpemidler/Internett – kantine - Koke- og ideboken Kantinens lille grønne = kursinnholdet Plakat (A4): Anbefalinger for mattilbudet Plakat: Dagens grønne – til å markedsføre kantinens egne tilbud Hovedbudskap: Det finnes materiell og verktøy. Utfordring til oss selv; bidra med mer stoff, eksempler og verktøy. Både Sverige og Danmark har erfaringer og opplegg vi skal se nærmere på igjen | Røyketelefonen

23 Planlagt studium: Kosthold, levevaner og helse
Bakgrunn: Handlingsplanen Samarbeid: SHdir, Attføringsbedriftene, Høgskolen i Akershus Målgruppe: Veiledere v/attføringsbedrifter, NAV-ansatte, andre m/relevant yrkeserfaring og spes interesse for kosthold m.v. Organisering: Deltidsstudium, ett semester, samlinger, oppgaver. 10 studiepoeng Innhold: Offisielle anbefalinger for kosthold, fysisk aktivitet, levevaner, sykdom og helse, endringsfokusert veiledning, kildekritikk, formidle/tilrettelegge informasjon…. Lansering: Planlagt på Attføringsmessen 10 studie poeng for kurset, på bakgrunn både av ønske fra Attføringsbedriftene men spesielt på baggrunn av noen av de punkter vi ser i handlingsplanen. Første kurs kommer våren-2008, men vil også inkludere fysisk aktivitet, litt om røykeslutt og eventuelt rus. Der vil også være opplæring i endringsfokusert veiledning. Hvert år får nesten personer bistand fra landets 100 attføringsbedrifter. Tanker er å også gi tilbudet til NAV.ansatte | Røyketelefonen

24 Kokebok for alle – Fra boller til burritos
Grunnleggende kokebok – fra kostråd til måltider skole_skolepersonell Lærerguide til boken Undervisningsmateriell Råd om kosthold Måltidene Merking og hygiene Tilberedning av kjøtt, fisk Alle foredragene i power-point og pdf | Røyketelefonen

25 Kokebok for alle – Bruksområder
Ungdom: gratis til ungdomsskoleelever og høgskole-studenter i ”Mat og helse” Folk flest: selges i bokhandel, noen dagligvare, kr. 99,- Kommunal virksomhet (kr 31,30 + porto, 20 el 50 stk) Beboere i institusjoner, hjemmeboende kronisk syke, funksjonshemmede, språkopplæring for innvandrere Attføringsbedrifter/BRA MAT kurs Bestilling før : Fristen satt slik i første omgang – regner med å åpne for bestilling igjen på nyåret. | Røyketelefonen

26 ”Produkter” – SHdir-Ernæring
Publikasjoner - Retningslinjer/anbefalinger - Rapporter/utredninger - Brosjyrer/foldere - tema Internett ernæring - Fagartikler, faktaark - Pressemeldinger/artikler - Nyhetsabonnement – shdir.no Hovedbudskap: Bruk nettsidene for å blir oppdatert – både ernæringsfaglig og mht materiell og verktøy Også Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (www.frukt.no) og andre av matvarebransjens øvrige opplysningskontor har oppskrifter og annen nyttig informasjon på sine nettsider. Se spesielt MER-satsingen til OFG. | Røyketelefonen

27 Ernæring i partnerskap for folkehelse Regionale ressursgrupper i ernæring
 Mål Styrke lokalt ernæringsarbeid mht forebygging, behandling og rehabilitering ved å skape et forum for samordning og faglig utvikling Deltakere Fagpersoner innen mat og ernæring (Høgskoler/Universitet, Helseforetak), representanter fra organisasjoner, etater og andre med interesse for ernæringsfremmende arbeid. Fylker 2007 17 fylker, to under etablering Hordaland (forebyggende tannhelse i Fylkeskommunen) Finnmark (folkehelsekoordinator i Fylkeskommunen) Sosial- og helsedirektoratet, til etablering av nettverk/nettverksgruppe i ernæring på regionalt nivå etter modell for ressursgrupper på tobakk. | Røyketelefonen

28 Ressursgrupper i ernæring
Forankring Faggruppe under Partnerskap for folkehelse Fylkeskommunens folkehelsekoordinator Fylkesmannens folkehelserådgiver Fylkesmannens helseavdeling Roller Rådgivere og utøvere Troms: mandat å gi faglige råd til Partnerskapet N-Trøndelag: Styringsgruppe for programmet ”Sunt og godt” Sosial- og helsedirektoratets rolle: faglig støtte, årlig folkehelsesamling folkehelsemidler til FM/Partnerskapet kan brukes til drift | Røyketelefonen


Laste ned ppt "”Uten mat og drikke…………..”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google